Gå til innhold
Hundesonen.no

Entlebucher Sennenhund


Lisbet

Recommended Posts

Hei!

Tenkte jeg ville fortelle litt om Entlebucher Sennenhund, som er en forholdsvis ny rase i Norge. Det er pt. 3 eksemplarer her, to tisper og en han.

Entlisen er en utrolig morsom hund, det blir aldri en kjedelig dag med en slik i hus :icon_redface: De har sans for humor, og det må eiere også ha om de ikke skal gå på veggen. De elsker å få oss til å le, og kan finne på det utroligste for å få det til i de fleste situasjoner. ;-) Den er opprinnelig en kveggjeter og vakthund.

En super familiehund, dersom den får den aktivitet den trenger.

Den er treningsvillig som få, og kan gjøre det veldig bra i alle former for hundesport; alle former for søksarbeid, agility, lydighet, flyball, freestyle, gjeting osv. Den kan også trekke og kløve, selv om størrelsen begrenser hvor mye de kan trekke/bære.

Den henter ned månen til deg om du bare forteller den hvordan... Er alltid klar til å trene eller leke, og er en skikkelig "borrelåshund" som er ved siden av deg overalt og hele tiden om den får lov. Den er vár på stemninger, og oppfatter det meste veldig raskt, går for å være en smart hund. De har høy gjenstandsinteresse ifht de andre sennenhundrasene, og elsker apportleker. Fordelen er at de kobler raskt av når de er ferdige, og vil sånn sett ikke lett bli en "sprø pinnoman".

Selv om de er energiske, er de rolige inne, men kan som sagt gjerne dilte etter deg overalt. Bjeffer skarpt når det kommer noen, og de kan være bjeffete i nye situasjoner, men dette kan trenes. Tispene er mer tilbakeholdne enn hannene som går for å være enklere å ha med å gjøre.

Et kull er planlagt i løpet av våren/sommeren, så vi håper at flere får øynene opp for denne kjempefine rasen etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For mer informasjon se:

www.nemda.org

www.entlebuchersennenhunde.ch

Det kommer også en artikkel i Hundesport om de fire sennenhundrasene ganske snart.

De er 40-50 cm høye og vekta kan nok variere fra 20-30 kg.

PRA er et vanlig problem hos rasen, og det er nå en DNA-test tilgjengelig som vi håper å få

anerkjent her. To av hundene i Norge er testet, en er frisk bærer (min), den andre har vi ikke fått

resultatet på ennå.

Carnavals i Sverige har alle fire sennenhundrasene, og har bra hunder.

Legger ved noen flere bilder.

mvh

Lisbet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flotte hunder, selv om jeg foretrekker berneren :icon_redface:

Fint og se flere med sennenhunder her.

Carnavals driver ikke oppdrett av berner sennen, merkelig nok :D Men de har ei tispe.

Har du hatt rasen lenge? Er det mye HD på de? Hva er forventet levealder?

Har lyst til prøve meg på flere av sennenhundene senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Mona!

Det har ikke vært valper av andre sennenhunder i kennel Carnavals pga helse, de har vært uheldige, berner med AA, entlis med katarakt osv. Men de har et av europas beste oppdrett på Appenzeller. Grosseren deres er ung ennå, så det blir kanskje kull der etterhvert. De har også en ny liten entlis, som ser bra ut. :-)

Har hatt grosser i 20 år, entlis bare i 1,5 år, men har fulgt litt med på rasen i en god del år, siden jeg først så den i Sverige sent på 80-tallet. Det er noe hd, har ikke noe statistikk. Men det er også mange frirøntgede, så den helt store bekymringen er det vel ikke. Man ser at det er mer på enkelte slekter, så da får man jo bare bruke vett og forstand... :-)

Forventet levealder er 12-14 år.

Det kommer en artikkel om alle sennenhundene i Hundesport (kanskje jeg allerede har sagt det?) med en del bilder av alle rasene, spennede å se hva slags mottagelse den får. ;-)

Lisbet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! :D

12-14 år? :) Nesten dobbelt så lenge som berneren det jo..

Har sendt inn betaling til Nkku nå så håper jeg blir registrert tidsnok til at jeg får neste nr. av hundesport! Det skal bli interessant å lese :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Mona!

Gjennomsnittlig levealder er vel lavere på berner enn noen av de andre sennenhundene, sist jeg hørte noe var den på 5,6 år. Nå er jo ikke det ensbetydende med forventet levealder, men allikevel...

I USA er arvelig livmorkreft hos berner et hett tema, mine to bleikke gamle, den første ble 6 år, var da så full av kreft at han falt i koma, han var antakelig syk allerede da jeg fikk han som 3-åring. Min neste fikk aseptisk meningitt, som også er vanlig hos berner, der er det immunforsvaret som går til angrep, og dette er ikke noe jeg unner noen å oppleve. Han hadde ikke noe fungerende immunforsvar, og fikk derfor alt som er mulig å få. Tre mislykkede kneoperasjoner (patellaluksasjon) var han også gjennom. Han ble bare ca 5 år, da fikk han en hurtigvoksende svulst i bihulen.

Er ikke sikker på levealderen til appisen, men det er nok omtrent som med entlis.

Gjennomsnittsalderen på grosser har i mange år ligget på rundt 9 år, og en forventet levealder er 10-11.

Min eldste er 12 og i knallform enda, er med på tur og lek og alt som er moro. :-) Vil gjerne trene litt freestyle også, men der får hun ikke helt med seg kroppen i vendingene, men noen enkle øvelser får hun være med på :-)

Hvis du ikke får Hundesport, får du ta en tur til Narvesen eller annen bladkiosk da vet du. :-)

mvh

Lisbet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du hatt bernere også? Fra hvilken kennel da?

Levealderen på en berner er betraktelig mindre ja, desverre. Alt over 7 år er en bonus, og over 90% dør av kreft. Tispa mi døde av lungekreft sist fredag, 7 år gammel :P

Men det er iallefall kjempefint å lære mer om de andre sennenhundene :huh: Har du hjemmeside?

Hadde helt glemt at jeg kan kjøpe hundesport:p Vet du når det kommer ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Mona!

Så trist å høre om berneren din...

Min første berner var en omplassering fra kennel Foursome, den neste var fra samme oppdretteren som hadde "forsøkskullet" om du har hørt om det - det var et forsøk i samarbeid med NVH for å finne ut mer om meningitt og arvegang. Berneren er en herlig rase, men med den erfaringen jeg har mht helse, blir det aldri mer berner hos meg. I tillegg synes jeg det er utrolig deilig å slippe all pelsen (og all reingjøringa), tror nok at en berner (i alle fall de jeg hadde) griser like mye som 5 grossere. :-)

Har ingen hjemmeside, dessverre, er ikke noe flink til sånt. Har et web-album:

http://community.webshots.com./user/bjerkhaug

der du i alle fall kan se flere bilder av mine "skjønnheter".

mvh

Lisbet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en ypperlig hund til både lydighet og agility, kjapp og lett på foten, og har en god presisjon, i alle fall har mindet når hun løper med lynets fart mellom trestammene her. Har prøvd litt agility også, og det ga oss begge mersmak, så det blir nok mer av det etterhvert. De er ganske så fryktløse, så bommen, mønet og vippa tok hun på første forsøk, skal jobbe litt med kontaktfelt/musematte før vi begynner med mer skikkelig agility trening, for de hopper langt forbi disse om det ikke trenes inn. I USA er det en populær Flyball hund også. Energiske, spretne og utholdende, og elsker å apportere...

En ekvipasje er også blandt de beste i Freestyle. :-) De har også godkjente søkshunder (SAR - Search and Rescue) "over there".

Lisbet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en ypperlig hund til både lydighet og agility, kjapp og lett på foten, og har en god presisjon, i alle fall har mindet når hun løper med lynets fart mellom trestammene her. Har prøvd litt agility også, og det ga oss begge mersmak, så det blir nok mer av det etterhvert. De er ganske så fryktløse, så bommen, mønet og vippa tok hun på første forsøk, skal jobbe litt med kontaktfelt/musematte før vi begynner med mer skikkelig agility trening, for de hopper langt forbi disse om det ikke trenes inn. I USA er det en populær Flyball hund også. Energiske, spretne og utholdende, og elsker å apportere...

En ekvipasje er også blandt de beste i Freestyle. :-) De har også godkjente søkshunder (SAR - Search and Rescue) "over there".

Lisbet.

Næ! Så kult! :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen!

For alle som har interesse for å jobbe med hunden og trene litt aktivt, er det en ypperlig rase. Min har i alle fall svart til forventningene og vel så det. Kunne kanskje vært noe mer "laid back" til tider, men jeg må jo le også da, når hun er helt klar bare vi finner fram noe spiselig. :-) For litt siden satt min samboer og spiste eple, da gjorde hun en hel haug med forskjellige triks for at hun kanskje kunne få en bit eller skrotten. :-) Hun begynte først "å vinke", løftet en labb høyt i været, så den andre (se bildet), så satt hun bamse, og når heller ikke det funka prøvde hun å gå fra å sitte bamse til opp på bakbena, stå der litt, hoppe fram, for så å spinne rundt, rygge og sette seg igjen. Ganske søt :-) Og så fikk hun ikke hans oppmerksomhet engang - det var dårlig gjort... ;-) Tror nok det er en fordel å ha en godt utviklet sans for humot med en sånn i hus. :-)

Min ene sønn på 5 år synes det er kjempegøy å trene med henne, så de gjør også noen triks sammen, men han er litt fortvilet fordi hun ikke vil gå 8 tall mellom beina hans - tror hun synes det blir litt trangt. Hun er jo ikke så vant til barn fra før, så selv om hun viser at hun liker dem, er det greit at det ikke blir for tett noen ganger. Men hun elsker å være i sentrum av alle slags begivenheter, og er utrolig lett å få fokusert i forhold til hva jeg er vant med.

Hun er ikke trygg på menn, og er det noen hun reagerer mer på enn andre (f.eks skallede eller gråhårede menn) kan vi bare trene litt, så får hun fokus på noe annet, et par freestyle-øvelser pleier å være greit å ty til da. Vet jo ikke helt hva hun har i bagasjen, men i minst en situasjon har hun tydelig blitt slått, heldigvis er det ikke en så kraftig reaksjon lenger nå, hun lærer fort, og jeg tror nok hun vet at jeg ikke kommer til å gjøre henne noe vondt, det virker i alle fall som hun stoler helt på meg nå etter et drøyt år. Det tok igrunnen ikke så lang tid før hun var mammadalt så det holder, hun gir meg enormt mye glede og moro, og jeg håper det blir mulig å ha et kull etterhvert også. Hune r utrolig fin med valper, og tar gjerne rollen som reservemor, fikk til og med melk sist vi hadde valper her, og var "helt klar" til å overta (noe mamman til valpen ikke satte like stor pris på...) ;-)

Nå blir det mye godord om "den lille loppa mi", men hun er et så utrolig positivt lite vesen, som går rett til hjertet. Hvordan noen kan behandle en som er så vár for signaler på en dårlig måte er utenfor min fatteevne.

Lisbet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Nå er det bare å krysse fingrene for at Entlebucher-bestanden i Norge øker i slutten av Juni...

Har vært i Tyskland og parret min lille plutt ;-) Hannen var kjempefin, er svært fornøyd med valget av hannhund og han var akkurat det jeg var på utkikk etter til min Becky. Det blir jo Norges første kull, så det blir spennende å se hvordan responsen blir. Jeg håper selvsagt å få dem til folk som virkelig vil bruke dem

- det fortjener de.

Legger ved et par bilder av de vordende foreldrene - ja for jeg håper jo selvsagt at hun tar seg, det kan virke sånn nå, hun er trøttere enn normalt og ikke like interessert i å leke på samme måte som før, heller ikke like utholdende som vanlig. Dette blir spennede!

mvh

Lisbet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss! Er det (forhåpentligvis) far og mor? Det var utrolig stor forskjell på dem i størrelse! Den ene (tispa regner jeg med) ser jo nesten ut som en unghund i forhold!

Men lykke til i alle fall! Håper dere har fått full klaff. Det er en flott rase. Har dere fått noen på valpeliste ennå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Lykke til med parringen. Krysser fingrene for at hun "tar seg" :D Og ar dere får mange bra valpekjøpere!

Leste om rasen i hundesport og den vekket min interesse, men foreløpig har jeg min rase :P kanskje om mange år kan jeg titte tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen på liste, ellers vet jeg ikke om jeg hadde tatt sjansen på å parre i det hele tatt...

Har også fått et par henvendelser etter artikkelen i Hundesport, og det er flott, men jeg vet ikke om det blir noe mer enn forespørsler utav det. Uansett er det en rase som flere burde få øynene opp for, jeg tror at mange ville trives godt med en entlis i hus.

Det er ganske stor forskjell på størrelsen, ja. :-) Becky er ei lita tispe, hun holder minstemål, men ikke så mye mer. Hannen er stor og kraftig. Vet ikke hvorfor det ene bildet la seg inn to ganger, men jeg får ikke redigert innlegget så jeg får det bort.

Men da får jo alle som er innom se to ganger på dem da ;-)

Legger ved et bilde av Becky og broren som valper. :-) Søte? ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Ja da, hun gjør da det, selv om den værste trøttheten er borte. Hun er mye roligere ute enn vanlig, og er ikke så "diltete" som hun pleier - hun er vanligvis etter meg overalt i huset, men nå kan hun godt legge seg til å vente på toppen av trappa i stedenfor å bli med ned.

Vi prøvde å trene freestyle forrige helg (kurs m/ Carolyn Scott), men hun har aldri vært så ukonsentrert som da. Og hun som jeg ikke behøver å gjøre noen forsøk på å motivere, eller jobbe med for å få kontakt - nå måtte jeg virkelig jobbe, og da ble det jo noe helt annet enn jeg hadde håpet når vi først skulle på kurs... Hun var mye mer interesert i å sjekke om noen hadde mistet en liten smule av en godbit, så nesa virker godt i alle fall, og matvrak er hun til tusen. Hun er også mer kosete, men orker ikke å ligge på fanget så lenge som før. Så det er helt klart flere ting som tyder på at det er noe som skjer her ;-)

Lisbet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Det er en utrolig morsom rase å jobbe med, så allsidig som den er... Men det er nok ingen rase for "alle", for man bør være aktiv og ha en viss interesse for å jobbe med hund, og la dem få utløp for det aktivitetsbehovet de har. Men de henter jo ned månen til deg, om du bare forteller dem hvordan... Utrolig lojale og noen skikkelige herlige personligheter - i alle fall de jeg har møtt til nå. det blir kjempespennende, og selv om jeg har hatt noen kull tidligere, blir det noe annet med en annen rase. Gleder meg i alle fall veldig. ;-) Takk for lykkeønskningene!

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...