Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis hunden dør


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg dro omtrent rett på jobb etter at jeg avlivde Pan..tror jeg var litt i psykisk ubalanse for det første jeg gjorde når jeg kom på jobb var å ringe oppdretteren til Loke pga en annonse på Canis:P

Vips. 4 dager senere hadde jeg en ny hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående det med fravær så tror jeg ikke det blir gyldig, men på min skole feks så er jeg ganske sikker på at jeg ikke hadde fått fravær hvis jeg hadde forklart saken.

Faktisk så tror jeg at jeg hadde gått på skolen dagen etterpå fordi jeg ikke vil sitte hjemme å sutre for meg selv, da hadde jeg bare følt meg enda mer trist. Det hadde vært greit å komme meg på skolen å snakke med venner som kunne støttet meg og snakke med meg.

Jeg har en venninne som mistet lillesøsteren sin, og hun dro på skolen dagen etterpå fordi hun ikke orket all tristheten hjemme, så da kom hun å snakket med oss som var mer stabile og ikke knakk sammen i gråt med en gang de snakte om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg blir hjemme om noe skjer med noen av dyra her hvertfall. Lærerne mine synns det er greit, tok det opp med dem etter at jeg ble hjemme for å lete etter ask den gangen han stakk og ble borte.

hehe, har funnet ut at om noen av lærerne gir meg annmerkning for å være hjemme med skadet dyr etc, så skal jeg kjike de rett i øya og si: "si meg nå, om ungen din blir hardt skadet osv, drar du da på jobb?!" :D Når vennina mi var hjemme for å passe på den nyoppererte katten sin, var det første læreren spurte om da hun kom tilbake var om det gikk bra med katten :)

jeg synns at det er en like god grunn til å bli hjemme med et sykt/skadet dyr, som om når du selv er syk jeg da. og om dyret har død, er det iallefall grunn til å være hjemme en dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har fått avbestilte konfransetimer jeg på grunn av dødsfall av den firbeinte i familien.Da setter jeg uproblematisk opp ny time.Sånt er forståelig.

På jobb hadde jeg nok måttet gå uansett.Men hvor god og fattet og konsentrert jeg hadde vært bak kateteret, det er en annen historie..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min måtte sy foten og ble bandasjert og var temmelig redusert. Så jeg sa til læreren min da jeg gikk på skolen, at hvis ikke hunden hadde kommet seg bedre til neste dag, så ble jeg hjemme. Kunne ikke forlate en haltende hund på 3 bein som lett kunne falle ned trappen. Og så sendte jeg et bilde på mail av hunden min så lå der med bandasje og så lei seg ut, og jeg fikk svar tilbake: selvfølgelig skal du bli hjemme!! Stakkars lille voffs. hehe. :) Men så har hun hund selv så det blir nok litt annerledes da. Og så var vi litt fri på tøylene på den skolen.

Men jeg nøler ikke å være hjemme hvis det er noe. Enten om hunden er skikkelig syk, eller om den skulle dø. Men det blir jo selvfølgelig litt mer vrient å skal ta seg fri fra jobb enn skole, siden du må tenkte på egenmeldinger, lønnen, vikarer osv. (og det kommer veldig an på hvilken jobb du har også)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe helt annet hvis dyret ligger for døden eller er hardt skadet slik at det trenger stell. Jeg ville selfølgelig vært hjemme fra skolen hvis det var siste gangen jeg antageligvis fikk se henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte avlive hunden min på mandag.. Jeg valgte å vere hjemme fra skolen i går og i dag.. da jeg ikke orket å høre på folk som spurte hva det var og hvorfor.. for mange skjønner ikke hvorfor vi måtte gjøre det.. jeg syns at folk som trenger etpar fri dager bør få det.. Jeg trengte kanskje det ikke.. men andre kan trenge det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk god støtte fra jobben da en av våre hunder ble påkjørt og døde. Det skjedde en søndagskveld, og jeg dro ikke på jobb på mandag. Det var til og med en av lederne på jobben som kjørte meg og hunden dit den skulle begraves. Hun skjønte vel at jeg ikke var egnet til å kjøre selv...

Har aldri vært noe snakk om lønna for den dagen..

PS Da jeg avlivet en hund, gikk jeg på jobben dagen etter. Det var helt annerledes, siden jeg visste at han skulle avlives.. Og det var mitt valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...