Gå til innhold
Hundesonen.no

Kritikk av dårlige oppdrettere


Sirup

Recommended Posts

Jeg synes det er helt utrolig at oppdrettere skal være fredet for kritikk og negativ omtale om de er navngitt. Dette henger ikke på greip i det hele tatt! Jeg er selvfølgelig enig i at man i et offentlig forum og under pseudonym ikke skal henge ut en oppdretter - det blir kun meningsløs sladder. Men som valpekjøper vil man ønske seg mest mulig informasjon, og som det blir påpekt i tråden: Hvis man skal fysisk besøke 10-20 forskjellige oppdrettere kan det være snakk om reising for 100-300.000 kroner - og selv om man skal sette pris på valpen man skal kjøpe, så finnes det grenser for hvor mye penger man kan bruke på det.

Jeg ville ikke hørt med en oppdretter hva han/hun syntes om en annen oppdretter - såfremt jeg ikke kjente personen jeg spurte veldig godt, for det kan være bakenforliggende motiver man ikke vet om. Å høre med andre valpekjøpere om hvilke erfaringer de har med sin oppdretter derimot er kun fornuftig - og å betegne dette som sladder hvis det er negative erfaringer, er bare for dumt. Selvsagt skal man hente inn den informasjonen man kan, og så skal man vurdere informasjonen og kilden til informasjonen. At noen aktivt går inn for å få folk til å aldri omtale en navngitt oppdretter negativt, får meg til å lure på intensjonene folk har - hva er det man vil skjule?

Jeg synes sammenligningen med butikker er god egentlig - jeg vet om mange som har positive erfaringer med butikker jeg selv har negative erfaringer med. Hvis en kompis spørr meg før han kjøper seg ny sofa, vil jeg selvsagt navngi de butikkene jeg har hatt positive erfaringer med men også de jeg har hatt negative erfaringer med - så kanskje han slipper å få samme negative erfaring. Se for deg følgende: En venn av deg kjøper bruktbil av en selger. Et år går, og du kjøper bruktbil av samme selger., vennen din vet at du skal kjøpe fra samme selger som han gjorde. Du blir grundig svindlet, taper mye penger, og får kun trøbbel. Neste gang du møter denne vennen som har kjøpt fra samme plass, så nevner du det at du er blitt lurt, og får til svar at h*n også ble grundig lurt for et år siden av samme selger..... Hvem ville ikke da sagt "hvorfor advarte du ikke meg?"?? Jeg hadde blitt oppriktig forbannet på den vennen, som ikke advarte meg.

Med dyr blir dette bare enda viktigere - man kan ikke prøve seg frem til en god oppdretter, da kanskje man går igjennom 5 hundeliv før man finner gode oppdrettere. Det er ikke bare penger det er snakk om da heller. Og hva hvis man snur på flisa; Dere som argumenterer mot å si noe negativt om navngitte oppdrettere, hvis dere fikk informasjon om at den valpekjøperen dere har tenkt å selge neste "gullet" til, er kjent for å snakke oppdrettere rundt lillefingeren, men for så å ikke være i nærheten av den hundeeieren den gir seg ut for - kanskje personen bare er flink til å snakke for seg, men i virkeligheten har alle hundene hans gått for lut og kaldt vann. Hadde ikke dere satt pris på å få et tips om dette?

Ikke henge ut en oppdretter i et offentlig forum sier du. Siden alle forum er offentlige, så kan det jo da ikke bli i noe forum. Men er det noe bedre å henge ut en oppdretter noe annet sted? Slenge dritt om en oppdretter på utstilling fordi man ikke har lykkes slik som man ville med hunden?

Hvor viktig er egentlig et hundekjøp, hvis man må kontakte 10-20 oppdrettere? Og dessuten koster det ikke all verden å ringe til så mange oppdrettere, hvis man synes det er nødvendig. Man behøver da ikke reise til hver oppdretter, siden man kan få mange opplysninger pr. telefon. Så kan man jo heller reise til de man synes høres mest interessante ut, hvis dette føles nødvendig. Hvis man ikke skal drive med utstilling på meget høyt nivå eller med oppdrett, noe man som regel ikke kommer til ved første gangs kjøp av hund, så kan det da umulig være nødvendig å oppsøke/ringe til så mange oppdrettere. En oppdretter er faktisk en privatperson og kan ikke sammenliknes med en butikk. Dessuten finnes det ikke noe sted hvor det er mer misunnelse ute og går enn i hundemiljøet. Folk flest tåler jo ikke at noen gjør det bra, så jo mere dritt som blir slengt, jo bedre er som regel oppdrettet, i hvertfall i utstillings/konkurransesammenheng. Og som jeg skrev tidligere, noe som synes som et dårlig oppdrett for noen personer, kan fremstå som et meget seriøst oppdrett for andre personer.

Jeg kan huske da jeg ikke drev med oppdrett og skulle kjøpe hund, jeg gav da blaffen i å lete rundt etter den mest seriøse, i mine øyne, oppdretteren. Jeg skulle ha hund og ferdig med det. Jeg ringte på en annonse og kjøpte der, hvis de hadde valp igjen til meg. Og det var bestandig vellykket, rent bortsett fra at jeg var litt uheldig med mine første dobermenn rent helsemessig, men det hadde ingenting med oppdretteren å gjøre. Mandagshunder blir født hos alle oppdrettere.

Når man kjøper en valp, så er det faktisk mest opp til valpekjøperen hvor vellykket hundeholdet blir. Rent bortsett fra det helsemessige, som sjelden noen kan klandres for, så er det meste av andre ting vedr. hundholdet opp til valpekjøperen. Å skylde på en useriøs oppdretter hvis man ikke lykkes med valpen blir helt feil i mine øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

[---] Fjernet av Mod.

Men hvis folk ringer til meg og spør om dem, så sier jeg aldri noe negativt, jeg sier derimot, ring til dem, still noen enkle spørsmål, prøv å få relevant og informativt informasjon om rasen og dra gjerne på besøk og bedøm selv.

Da har ikke jeg slengt noe dritt, uansett om jeg kunne ha lyst, og den potensielle valpekjøper kan bruke sin egen vurderingsevne. Jeg vil i hvertfall ikke ha på meg at jeg slenger dritt om andre oppdrettere.

Jeg vet at den andre veien, så foregår det nok ikke slik. Men her hos meg er de fleste velkomne til å se hvordan hundene blir som voksne, og til å hilse på valpene.

Noen elsker å slenge dritt om andre, slik er det bare, og de som tydelig elsker å fraråde å kjøpe fra den og den, mener jeg at er den useriøse. Vi oppdrettere burde stå sammen og heller prøve å gi hverandre råd hvis det er påkrevet..

Jeg er klar over at det finnes mange oppdrettere der ute som jeg ikke ville anbefalt, men nå anbefaler jeg kun oppdrettere jeg kan stå inne for å anbefale. Jeg har brent meg på å gi anbefalinger før, dog i annen sammenheng enn i hunderelatert sak. Og etter mange år i utstllingsringen har jeg jo blitt kjent med en del oppdrettere både på godt og vondt.

Fremdeles mener jeg at en potensiell valpekjøper først og fremt bør stole på sin egen vurderingsevne og magefølelse. Hvis oppdretteren ikke kan gi skikkelig informasjon om rasen og svare på spørsmål, eller stiller inngående spørsmål om hundeholdet til den potensielle valpekjøperen, så ville jeg ikke anbefale å kjøpe valp derfra.

For meg er det ikke synonymt med et godt oppdrett at man reklamerer med et lite oppdrett i hjemmemiljø, der valpene vokser oppp inne. Det er jo så mangt å vokse opp inne. Jeg vet om opppdrettere som har sine avlsdyr stående i bur mellom hver gang de har valper, og at valpene lever i en liten valpekasse til de blir solgt. Så det å vokse opp inne kan være så mangt. Jeg ser ingen problemer med å la et kull vokse oppp i et uthus som er ominnredet til valpebokser med tilgang til en stor og god valpegård når valpene blir eldre.

Som de flreste av dere skjønner, så har temaet ang. dårlige og gode opppdrettere et vidt spekter.

men et minstekrav bør vel være at oppdretteren kan gi korrekt informasjon om rasen, svare på enkle spørsmål, og ikke minst, siler valpekjøpere skikkelig, ikke bare selger for å bli kvitt valpene.

Rett som det er får jeg høre om jeg virkelig er interessert i å selge valpene mine, siden jeg kan høres litt negativ ut, men det er jo kun fordi jeg vil det beste for valpene, og sier nei til de fleste som vil kjøpe valp av meg. Noen tror faktisk at det bare er å komme å si at jeg vil kjøpe valp av meg, hva har du til salgs og hvor mye koster de? Jeg kan ike si at slik fremgangsmåte imponerer meg.

Som oppdretter kommer man utfor utrolig mange typer potensielle valpekjøpere. men takkk og lov at gjennom erfaring og tidligere dårlige opplevelser med valpekjøpere, så blir det sjeldnere og sjeldnere at man selger til feil person.

Dette var bare noen ord og tanker i natten. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helix og Lotta, dere sa det meste som BØR sies. Det ER vanskelig når man skal inn i en ny rase. Og når man fra "gamle" raser vet at det finnes oppdrettere av både det seriøse og det useriøse slaget, og at det er UMULIG å finne det ut ved å snakke med dem, så synes jeg synd på dem som kommer borti det for første gang... iallfall hvis det er snakk om sykdom som kunne vært unngått, eller dårlig mentalitet på hundene, noe som kan skyldes både uheldig avl og dårlig oppvekstmiljø.

I gamlerasen hadde vi en useriøs oppdretter som virkelig VAR useriøs. Solgte syke valper, fulgte ikke opp med vaksiner, brukte tisper som hadde hatt keisersnitt OG magedreining, fem-seks kull på en tispe, ymse sykdommer fordi det ble avlet tidvis hinsides tett (ofte fordi det ikke var penger - eller vilje fra de seriøse - til hannhund utenom kennelen, så det var billigst å bruke slekta) etc. Men vedkommende hadde øye for hund, ja, og var flink til å presentere dem i tillegg - så de vant, de. Og det ble eksportert hunder også fra folk som så på resultatene og snakket med denne usedvanlige taleføre og trivelige OG useriøse oppdretteren... og dårlig gikk det; når de så hva de fikk.

Så vedkommende solgte til "alle" de nye i rasen. Triste greier. Og synd for rasen, fordi det "kurerte" endel entusiastiske nykommere fra å prøve seg mer enn en gang på rasen...

Men hvordan informere om slikt - uten at det fremstår som noe annet som OGSÅ florerer, nemlig rykter og styggedom? Der har også Aud gode poenger i siste innlegget sitt, for det er mye "kjerringprat" ute og går også - om det har rot i sannhet eller ikke.

Men det blir jo egentlig litt snakk om flaks - hvem man snakker først med? Treffer man den "gulltungede" som snakker deg rundt, er det ikke så lett når man da treffer en som sier ting rett ut og kanskje virker litt kritisk til valpekjøperne. Men kanskje er det sistnevnte som HAR de gode hundene og er den seriøse? Det er pikadø ikke lett...

En bekjent var og tittet på flere valpekull. Hos en oppdretter var det rotete og j...., og da ble det lett å velge den trivelige og tilsynelatende "ordentlige" oppdretteren. Vel, det viste seg at sistnevnte slet litt privat da, valpene var null sosialisert og hadde knapt sett folk - inklusive oppdretter. Mens ALLE hundene h*n senere møtte fra "snøfte smith"-oppdrettet var suverent trivelige og velfungerende hunder..

Å snakke med oppdretterne selv... da skal man være psykolog i blant, for noen av de ikke helt gode jeg har vært borti, har hatt det beste snakketøyet jeg har møtt på noen!

En kompis kjøpte hund usett, fra enormt hyggelige oppdrettere som snakket varmt om sine trivelige hunder. Vel, hannhunden der viste seg å måtte holdes unna valpene fordi han hadde filleristet flere av dem ved et par anledninger, moren var usikker på fremmede og gneldret og ville aldri hilse på valpekjøperen, og valpen var usikker fra første stund. Men det var seksti mils reise en vei, og ferskingen tok med seg valpen... og har nå en pakke med problemer på fire bein. Oppdretterne er genuint hyggelige og velmenende, men mangler nokså mye kunnskap om mentalitet.

Eneste "rådet" for den som skal kjøpe fra langt unna er egentlig å prøve å alliere seg med folk som er oppdrettere selv, eller har gode bekjente som er, selv om det er andre raser - om så i samme rasegruppe kanskje? Ta kontakt med norske dommere som kanskje har dømt rasen i utlandet, om deres erfaringer med de hundene de har sett etc. Mailinglister for rasen som finnes kan kanskje være interessant å følge med på. Sjekke dogweb/skks Hundweb/finske parallellen for å prøve å forske seg frem til kullresultater, slike ting. Og snakke med eiere av hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del har en litt annen erfaring enn trådstarter. Jeg har nesten uten unntak ikke snakket med en oppdretter som ikke slenger dritt om andre oppdrettere. Og jeg forstår ikke det helt heller.. Og slike kjøper ikke jeg av,det viser at det ikke er rasens beste de er ute etter men egent oppdretts velvære.

Det er kanskje avhengig av rase? Ikke vet jeg..

Jeg synes nå det mest logiske ville være om oppdrettere kommuniserte seg i mellom og eventuelt tok i mot råd fra hverandre..

Jeg synes det er snodig at man ikke skal tåle "kritikk" eller kommentarer om sitt hundehold eller oppdrett. Jeg driver ikke oppdrett men jeg har hund.

Og jeg mener at om noen sier noe negativt om mitt hundehold til mg så kan jeg gjøre ett av to: TA det til meg,enke over det og se selv om det stemmer. Gjør det det takker jeg denne personen for og ha fått meg til og tenke på noe jeg rett og slett ikke har tenkt på før.

Eller jeg kan rett og slett glemme hele rådet i det øyeblikket det er blitt sagt.

Jeg gjør stort sett alltid det første.

Hvis jeg prøver og gi råd til noen og de hyler opp og blir skikkelig sint,javel,så traff jeg spikern på hodet.

For hvis de hadde ment at min mening ikke har noe og si så hadde de ikke brydd seg stort.

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så fy-fy og gi noen kritikk i negativ retning,mens og si noe positivt er gull verdt. Det viser tvil om egent hundehold/oppdrett for meg ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del har en litt annen erfaring enn trådstarter. Jeg har nesten uten unntak ikke snakket med en oppdretter som ikke slenger dritt om andre oppdrettere. Og jeg forstår ikke det helt heller.. Og slike kjøper ikke jeg av,det viser at det ikke er rasens beste de er ute etter men egent oppdretts velvære.

Det er kanskje avhengig av rase? Ikke vet jeg..

Jeg synes nå det mest logiske ville være om oppdrettere kommuniserte seg i mellom og eventuelt tok i mot råd fra hverandre..

Jeg synes det er snodig at man ikke skal tåle "kritikk" eller kommentarer om sitt hundehold eller oppdrett. Jeg driver ikke oppdrett men jeg har hund.

Og jeg mener at om noen sier noe negativt om mitt hundehold til mg så kan jeg gjøre ett av to: TA det til meg,enke over det og se selv om det stemmer. Gjør det det takker jeg denne personen for og ha fått meg til og tenke på noe jeg rett og slett ikke har tenkt på før.

Eller jeg kan rett og slett glemme hele rådet i det øyeblikket det er blitt sagt.

Jeg gjør stort sett alltid det første.

Hvis jeg prøver og gi råd til noen og de hyler opp og blir skikkelig sint,javel,så traff jeg spikern på hodet.

For hvis de hadde ment at min mening ikke har noe og si så hadde de ikke brydd seg stort.

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så fy-fy og gi noen kritikk i negativ retning,mens og si noe positivt er gull verdt. Det viser tvil om egent hundehold/oppdrett for meg ihvertfall.

Det er ikke egentlig så vanskelig å skjønne hvorfor negativ kritikk er problematisk - særlig ikke i tallmessig små raser med få valpespekulanter på markedet... I slike raser vil man ofte gjerne ha en ledende oppdretter, i betydingen "mestvinnende", mest-titler, mest bereist (som gjerne også er den som har mest å tape om ting begynner å gå skeis...) - og man har de mindre, som gjerne er seriøse, et liv utenom (det synes jeg personlig er et stort pluss, da kan man kanskje sette seg inn i et vanlig hverdagsliv hos en vanlig valpekjøper)... Forteller man noe ufordelaktig om en annen oppdretter (eller avlsmaterialet hans) så står man for der med lua i den ene hånda og nei i neven i den andre neste gang man behøver å låne en hannhund, f eks...

Jeg har iblant gitt referanser til valpekjøpere, slik at interesserte kan snakke med dem vi har levert valp til, som kjenner oss og hundene våre på godt og vondt... De fleste valpekjøperne våre er også blitt kjent med hverandre, mailer og holder kontakt - og sånn sett har vi få hemmeligheter innad i familien. :icon_redface:

Imidlertid er det langt fra alle som kontakter oppdretter som har så mye "guts" og vilje til å sette seg inn i sakene at de vil snakke med så mange, og det er ikke alltid det føles naturlig å gi tilbud om referanser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg synes man burde få lov til advare andre om en oppdetter/valpekjøpre jeg.

De som diver med oppdrett driver på en måte en butikk. Har de ikke fonøyde kunder må de tåle å få krtikk. Bedre at de får det enn å tro at allt allt de gjør er bra. Hva med om mange av valpene i kullet ikke fiske? skal man ikke si fra pga de er oppdretter? Tror faktisk seriøse oppdretter hadde satt pris på å høre det. Hva med en useiøs oppdretter som ikke tar hensyn til hva han/hun avler på. Skal man ti still bare pga de er oppdetter? nei, vet du hva!

Synes folk kan si om useriøs til andre. nei, der var ikke vi så heldige, det er ikke bra valper der. Er ikke det å hjelpe andre`? Hvis du vet det ligger masse dårlig bak? Synes dere det er riktig å ikke si noe , når andre spør dere om et svar??? Det er det domeste jeg har hørt. Hva med de oppdetterne som gjør det virkelig bra som har bra rykte på seg. skal ikke de få mye ros å bli anbefalt. Å dessuten så er det mye rykter,men må finne ut selv-. men synes det er f... meg viktig å si sin mening om en oppdretter selv om det er ris eller ros.

Skal man ti still når man vet selv at en oppdretter er useriøs bare pga det er en oppdretter`? nei, vet du... eller man kan si, nei den oppdetter vet jeg ingenting om,men har hørt mye rart om den. men du får høre med noen andre å velge selv. Ta å ring med oppdretter se hva du selv får inntykka hva. Nei, folk må få lov til å advare hverandere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om en person som har hannhund og tispe av samme rase, denne personen har tenkt å avle på hundene sine.

Det er noe jeg ikke hadde hatt noe i mot hadde det ikke vært for at hannhunden ikke helt holder standarden og har fått påvist via blodprøver hos vetrinær at han er alergisk.

Synes dere det da er baksnakking fra min side om jeg advarer folk mot å kjøpe fra denne personen om h*n parrer disse hunden og det blir valper av det.

Allergi på den rasen har jeg aldri hørt om før for å være helt ærlig, og andre oppdrettere som har sett disse hundene h*n har siser at hannhunden ikke holder standarden utsende messig altså, tisper ser bedre ut en hannhunden, men siden den som regel har hatt mere konkuranse enn hannhunden(har alltid konkurert mot 3-4 andre like gammle tisper) så har hun ikke mye premier å vise til på den i forrhold til hannhunden som har hatt lite konkuranse(som regel alene i sin klasse) fra andre hunder frem til nå, men har fått mye gode kritikker på tispen.

Hva synes dere blir det baksnakking eller bare en vanlig advarsel om folk spør meg anngåendes det eventuelle kullet som måtte komme etter den hannhunden.

Personlig så ville jeg ikke kjøpt valp etter den hannhunden om den var frisk eller ikke for jeg liker den ikke, men kan ikke helt sette fingeren på hva det er som er gale med den bortsett fra øynene hans som er for store og runde(noe til og med min datter har reagert på, sist vi traff den så spurte eieren hun om øynene holdt på å dette ut :icon_redface: og hun er bare 8 år altså).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om en person som har hannhund og tispe av samme rase, denne personen har tenkt å avle på hundene sine.

Det er noe jeg ikke hadde hatt noe i mot hadde det ikke vært for at hannhunden ikke helt holder standarden og har fått påvist via blodprøver hos vetrinær at han er alergisk.

Synes dere det da er baksnakking fra min side om jeg advarer folk mot å kjøpe fra denne personen om h*n parrer disse hunden og det blir valper av det.

Allergi på den rasen har jeg aldri hørt om før for å være helt ærlig, og andre oppdrettere som har sett disse hundene h*n har siser at hannhunden ikke holder standarden utsende messig altså, tisper ser bedre ut en hannhunden, men siden den som regel har hatt mere konkuranse enn hannhunden(har alltid konkurert mot 3-4 andre like gammle tisper) så har hun ikke mye premier å vise til på den i forrhold til hannhunden som har hatt lite konkuranse(som regel alene i sin klasse) fra andre hunder frem til nå, men har fått mye gode kritikker på tispen.

Hva synes dere blir det baksnakking eller bare en vanlig advarsel om folk spør meg anngåendes det eventuelle kullet som måtte komme etter den hannhunden.

Personlig så ville jeg ikke kjøpt valp etter den hannhunden om den var frisk eller ikke for jeg liker den ikke, men kan ikke helt sette fingeren på hva det er som er gale med den bortsett fra øynene hans som er for store og runde(noe til og med min datter har reagert på, sist vi traff den så spurte eieren hun om øynene holdt på å dette ut :icon_redface: og hun er bare 8 år altså).

Har jeg forstått deg riktig? Du liker ikke hannen,og den 8 år gamle datteren din reagerer på at øynene hans holder på å dette ut..

Og er det bevist at det er en arvelig allergi? Min sønn er superallergisk. Mener du at han ikke skulle hatt barn? Datteren hans på 5 år er frisk hun.

Ærlig talt hva andre oppdrettere mener har da ingen betydning så lenge hannen oppfyller kravene som er for rasen til avl .Tror du at en dommer setter en dårlig hund til høy premiering fordi den er alene i klassen sin,eller alene hanne? Hvis hannen er brukt av flere,så regner jeg med at de som har brukt ham i avl er fornøyde. Eller har de fått syke avkom? Eller har de bare fått avkom som du og dine oppdrettervenner ikke liker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den siden er jeg enig med deg et godt stykke på vei, Aud. Jeg vil ha mine valper når de er åtte uker gamle senest, og så driver jeg sosialisering på min måte :-)

Jeg forutsetter jo at valpene har fått treffe folk, fått endel inntrykk, vært rundt litt flere folk og dyr, men ene oppdretteren min driver stort og de løser det ved å ha valper ute på tunet, der det alltid er endel trafikk, i innhegning, og ved at de går i en valpegård med tilknytning til kjøkken og gang der det også alltid er folk. Ofte slenger det jo innom unger også.

Og dette er jo lettere å se, særlig hvis man er en smule erfaren. Er man uerfaren, får man alliere seg med noen - som kan vurdere om valpene virker sky eller skvetne, for eksempel.

Den biten som er VERRE å vurdere, er ARVEN som ligger bak - og som er like viktig. Og der blir det vanskeligere å sortere, enten det gjelder helse eller mentalitet. Eksteriør er nå "kremen på kaken", jeg lever heller med en "stygg" hund som er bra mentalt og er frisk, enn jeg gjør med et vakkert vrak.

Og der kan det være vanskelig å finne ut ting - særlig på raser der det ikke er særlig utbredt med mentaltesting. Da må man stole på oppdretter, og at ikke oppdretter er bevisst eller ubeisst myrsnipe, som under- eller overdriver ting med sine hunder ("ja, hun er litt skvetten ja, men hun ble skremt da hun var ung", og så skal det forklare tidenes vrak av en valpemor etter linjer ikke kjent for stabilitet, viser det seg).

Så det er den vanskeligste biten for meg - å finne ut om "arven" stemmer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om en person som har hannhund og tispe av samme rase, denne personen har tenkt å avle på hundene sine.

Det er noe jeg ikke hadde hatt noe i mot hadde det ikke vært for at hannhunden ikke helt holder standarden og har fått påvist via blodprøver hos vetrinær at han er alergisk.

Synes dere det da er baksnakking fra min side om jeg advarer folk mot å kjøpe fra denne personen om h*n parrer disse hunden og det blir valper av det.

Det kommer jo an på hvordan hunden ikke holder standarden. Det er få hunder som oppfyller standarden på alle punkt, og du kan finne feil på alle hunder. Hensikten da må jo være å finne en partner som oppveier feilene. Det er ærligere å si at "ja, min tispe er litt løs i fronten - men hannhunden har en flott front. Noen av valpene vil også få dårlig front, men jeg håper likevel de vil bli bedre enn mor". Også håper vi at farens dårlige haleføring ikke arves dominant! :-)

Poenget er altså at det kommer an på hva slags feil. Jeg vet om et par tisper som har fått null på grunn av temperamentet, men som trolig skal parres. Jeg synes det er verre at det punktet i standarden ikke holdes, enn at begge to har litt dårlige hoder.

Så å advare folk mot å kjøpe kommer an på hva slags feil det er. Og allergi er et større problem enn eksteriøret, det har med livskvalitet å gjøre. Men vet du om det er arvelig? Er det et raseproblem? Det er mye man skal vurdere før man skal dømme noen, fordi ingen har perfekte hunder og kombinasjoner.

Det er mange faktorer som kan gjøre en oppdretter useriøs. Og de faktorene bør veie tyngre enn at vedkommende slo deg på forrige utstilling. Det er vanskelig å sette grensene, men jeg kunne aldri tilgi meg selv om jeg anbefalte noen å kjøpe valp et sted jeg ikke synes er seriøse - men så må jeg også begrunne hvorfor ikke. Og i min rase er det så mange oppdrettere at det er lett å anbefale noen man støtter enn å måtte trekke fram de man ikke støtter. Til syvende og sist vet jeg ikke alt om noen av dem, og kan ha misforstått ting. Men man tar jo med seg en del gjennom årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det snakkes så utrolig mye sykt om oppdrettere, mye p.g.a folk er sjalu.

Folk setter ut så utrolig mye falske rykter! IKKE hør på rykter, gjør dere opp en egen mening av oppdretterne. Om noen gjør det bra for de dritt siden folk klarer ikke være glad på andres veiene, de stter ut falske rykter mye av sjalusi og uenigeheter mellom folk..

Hei jeg er oppdretter på rasen whippet og Saluki. Vi har et kjempe godt miljø i Myndeklubben. Og det er ofte kjempe lurt å ringe for å få svar på de spørsmålene du lurer på. De som rakker ned på andre oppdrettere gjør det ofte for å fremheve seg selv, desverre. Trenger du råd og hjelp kan du bare kontakte meg privat om hva du bør se etter! Hjelper deg gjerne med råd og tips, Sirup:)

Klem

Kristin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke henge ut en oppdretter i et offentlig forum sier du. Siden alle forum er offentlige, så kan det jo da ikke bli i noe forum. Men er det noe bedre å henge ut en oppdretter noe annet sted? Slenge dritt om en oppdretter på utstilling fordi man ikke har lykkes slik som man ville med hunden?

Hvor viktig er egentlig et hundekjøp, hvis man må kontakte 10-20 oppdrettere? Og dessuten koster det ikke all verden å ringe til så mange oppdrettere, hvis man synes det er nødvendig. Man behøver da ikke reise til hver oppdretter, siden man kan få mange opplysninger pr. telefon. Så kan man jo heller reise til de man synes høres mest interessante ut, hvis dette føles nødvendig. Hvis man ikke skal drive med utstilling på meget høyt nivå eller med oppdrett, noe man som regel ikke kommer til ved første gangs kjøp av hund, så kan det da umulig være nødvendig å oppsøke/ringe til så mange oppdrettere. En oppdretter er faktisk en privatperson og kan ikke sammenliknes med en butikk. Dessuten finnes det ikke noe sted hvor det er mer misunnelse ute og går enn i hundemiljøet. Folk flest tåler jo ikke at noen gjør det bra, så jo mere dritt som blir slengt, jo bedre er som regel oppdrettet, i hvertfall i utstillings/konkurransesammenheng. Og som jeg skrev tidligere, noe som synes som et dårlig oppdrett for noen personer, kan fremstå som et meget seriøst oppdrett for andre personer.

Jeg kan huske da jeg ikke drev med oppdrett og skulle kjøpe hund, jeg gav da blaffen i å lete rundt etter den mest seriøse, i mine øyne, oppdretteren. Jeg skulle ha hund og ferdig med det. Jeg ringte på en annonse og kjøpte der, hvis de hadde valp igjen til meg. Og det var bestandig vellykket, rent bortsett fra at jeg var litt uheldig med mine første dobermenn rent helsemessig, men det hadde ingenting med oppdretteren å gjøre. Mandagshunder blir født hos alle oppdrettere.

Når man kjøper en valp, så er det faktisk mest opp til valpekjøperen hvor vellykket hundeholdet blir. Rent bortsett fra det helsemessige, som sjelden noen kan klandres for, så er det meste av andre ting vedr. hundholdet opp til valpekjøperen. Å skylde på en useriøs oppdretter hvis man ikke lykkes med valpen blir helt feil i mine øyne.

Når jeg sa at man ikke skulle henge ut en navngitt oppdretter i et offentlig forum, så trenger du ikke påpeke at alle forum er offentlige - jeg snakket om at man ikke skulle bruke slike forum til å henge ut noen, men at jeg synes det er bra at folk snakker sammen før de kjøper valp. Er man ny på en rase, eller ny på hund generelt, så er det masse man lurer på og masse man vil spørre noen som vet bedre enn man selv gjør. Jeg kjenner masse ressurspersoner innen flere av jakthundrasene, og selvsagt "utnytter" jeg det - jeg ville vært dum om jeg ikke pratet med de som vet bedre enn meg før jeg handlet.

Som Akela også påpeker, å ringe oppdretteren trenger ikke være til god hjelp hvis man er "fersk" i hundeverden og ikke helt vet hva man bør spørre om - en sluing kan prate en fersking rundt fortere enn svint. Ellers er jeg helt enig med deg i at mandagshunder blir født hos alle oppdrettere, men det finnes faktisk de oppdrettere som feks avler på linjer kjent for dårlig gemytt eller dårlig helse. Noen avler langt utenfor rasestandard, men skryter hundene opp i sky når de skjønner at kjøper er uerfaren. Noen hopper glatt over alt som koster penger, fra vaksiner til registrering - og ingen vil da kalle det et seriøst oppdrett.

Jeg er helt enig med deg i at det er mye missunnelse i hundeverden, og at man skal ikke ta alt man hører for "god fisk" - man skal selvsagt være kritisk til sine kilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg mener at du og mange andre kan slutte å lytte til rykter. Det som fremstår som et dårlig oppdrett for noen, er et godt oppdrett for andre og omvendt. Å diskutere navngitte oppdrettere synes jeg er usmakelig. Du får, som de fleste av oss andre, gjøre dine egne vurderinger, og slutte å høre på rykter, enten de er gode eller dårlige.

Du kan jo avtale med de det gjelder å komme til de oppdretterne du ønsker, så kan du vurdere selv.

HELT 100% enig! Er så lei av å høre folk slenge dritt om oppdrettere..... Tror det er et stort problem i oppdrettermiljøet. Og for hver gang dritten slenges blir det lagt på mer og mer. All slags drittslenging er unødvendig uansett hva det gjelder mener jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først, fint å se det har blitt en debatt av dette.

Deretter, det er forskjell på kritikk og drittslenging. Jeg har tatt selvkritikk for valg av ordet "sladre". Det har dårlige konnotasjoner - og det var derfor jeg har satt det i hermetegn. Så bytt det gjerne ut med: kritikk av dårlige oppdrettere. For det må da vel være lov - eller mener du seriøst at hundeverdenen er hever over kritikk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo an på hvordan hunden ikke holder standarden. Det er få hunder som oppfyller standarden på alle punkt, og du kan finne feil på alle hunder. Hensikten da må jo være å finne en partner som oppveier feilene. Det er ærligere å si at "ja, min tispe er litt løs i fronten - men hannhunden har en flott front. Noen av valpene vil også få dårlig front, men jeg håper likevel de vil bli bedre enn mor".

Gud bedre hvis oppdrett var så enkelt som det. Det ene oppveier da sannelig ikke det andre, slik som du beskriver det. Da hadde jo oppdrett vært enkelt da. Så hvis man har en liten hund og parer med en stor og kraftig en, så får man middels store avkom? Flott! :):D:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bytt det gjerne ut med: kritikk av dårlige oppdrettere. For det må da vel være lov - eller mener du seriøst at hundeverdenen er hever over kritikk?

Jeg spør igjen, hva er en dårlig oppdretter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gud bedre hvis oppdrett var så enkelt som det. Det ene oppveier da sannelig ikke det andre, slik som du beskriver det. Da hadde jo oppdrett vært enkelt da. Så hvis man har en liten hund og parer med en stor og kraftig en, så får man middels store avkom? Flott! :):D:P

Les hva Emma sier da. Hun sier verken at det er noen garantier for at en hund i en kombinasjon vil oppheve den andres feil, hun sier heller ikke at en feil hos en hund kan oppheves av den motsatte feilen hos avlspartneren.

Når det gjelder sladder, kritikk, vurdering, anbefaling osv. av oppdrettere har jeg ikke så mye å si. Man hører og ser selvsagt ett og annet, men man lærer seg vel etter hvert å også vurdere kilden for informasjonen man får, og man gjør eventuelt sine egne undersøkelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør igjen, hva er en dårlig oppdretter?

En dårlig oppdretter er etter min mening, en som:

- vegrer seg fra å gi ut opplysninger frivillig uten å henvise til andre instanser (dog web)

- vegrer seg fra å gi ut en liste over valpekjøpere slik at kjøpere kan ringe til dem.

- ikke svarer tlf når du har ringt og lagt igjen beskjed, eller svarer på mail

- ikke liker kritiske og slitsomme spørsmål

- ikke sørger for et et god oppvekstvilkår for valpen

- ikke gir valpen den sosialiseringen den trenger fra starten av (kan si hva dere vil, men de første ukene i valpens liv er viktige)

- ikke registrer valpene

- selger valper som man vet er etter syke foreldre (men veldig vakre med sløyfer i hytt og tryne)

- ikke er ærlig med tanke på gemytt

- følger ikke opp valpen når den har reist til sitt nye hjem, første uken.

- holder kontakt også med de som ikke som ikke er aktiv i noe miljø (må jo være av egeninteresse), jeg snakker høyst sporadisk.

- som slenger rundt seg med dr** om andre oppdrettere.

Jeg har opplevd oppdrettere både på godt og vond. Jeg har også vært borti oppdretter som har hatt en horn i siden på en annen oppdretter, men holder munnen lukket. Jeg har vært borti oppdrettere som ikke vegrer seg fra å snakke dritt om en annen oppdretter over kaffekoppen og wienerbrødet.

Mvh

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En dårlig oppdretter er etter min mening, en som:

- vegrer seg fra å gi ut opplysninger frivillig uten å henvise til andre instanser (dog web)

- vegrer seg fra å gi ut en liste over valpekjøpere slik at kjøpere kan ringe til dem.

- ikke svarer tlf når du har ringt og lagt igjen beskjed, eller svarer på mail

- ikke liker kritiske og slitsomme spørsmål

- ikke sørger for et et god oppvekstvilkår for valpen

- ikke gir valpen den sosialiseringen den trenger fra starten av (kan si hva dere vil, men de første ukene i valpens liv er viktige)

- ikke registrer valpene

- selger valper som man vet er etter syke foreldre (men veldig vakre med sløyfer i hytt og tryne)

- ikke er ærlig med tanke på gemytt

- følger ikke opp valpen når den har reist til sitt nye hjem, første uken.

- holder kontakt også med de som ikke som ikke er aktiv i noe miljø (må jo være av egeninteresse), jeg snakker høyst sporadisk.

- som slenger rundt seg med dr** om andre oppdrettere.

Jeg har opplevd oppdrettere både på godt og vond. Jeg har også vært borti oppdretter som har hatt en horn i siden på en annen oppdretter, men holder munnen lukket. Jeg har vært borti oppdrettere som ikke vegrer seg fra å snakke dritt om en annen oppdretter over kaffekoppen og wienerbrødet.

Mvh

Margrete

Jeg undres like mye hver gang jeg leser om "oppdrettere som slenger dritt om andre oppdrettere" - hva vil dere egentlig, skal man være ærlig å fortelle om problemstillinger innen rasen, eller skal man ikke? Hvis man er opptatt av sykdommer f eks, eller avlsprinsipper (innavl, resultater, standarden) så antar jeg at man forsøker å holde sin egen sti ren - og forteller man da hva andre gjør annerledes så blir det automatisk "drittslenging"... Eller?

En oppdretter kan ikke levere ut valpelister til alle han har solgt hund til - det er ikke alle valpekjøpere som vil bli "mangfoldiggjort" og få navnet sitt spredt i kreti og pleti, det er heller ikke alle som har lyst (eller kompetanse) til å stå til disposisjon for nye interessenter hele tiden, hva med respekten for deres opplevelser og ønsker? (Jeg gir referanser der det er aktuelt, men bare til valpekjøpere som har sagt seg villige til å bli forespurt...)

Hva er "ærlig mht gemytt"? Som utallige tråder på diverse debattfora viser har de fleste av oss (også oppdrettere) svært subjektive oppfatninger av temperament - det jeg mener er totalt uakseptabelt og aldri vil ha inn i våre stamtavler, synes en annen er helt OK og avler videre på...

Jeg får ofte henvendelser jeg ikke svarer på, gjerne på mail av typen: Hei jeg heter Siv, hva koster en valp? Har du flere igjen så vil jeg ha en på for. Hvilken farge er de?" Den siste jeg lot å svare på var av typen "Hi, my name is Aya, I am looking for a dog and live in Saudi Arabia..."... Fint, keep looking tenker jeg...

Og hvorfor skulle ikke oppdrettere vise til nøytrale, objektive og korrekte instanser som Dogweb - da slenger de ihvertfall ikke dritt - eller skryter for mye av eget oppdrett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jeg forstått deg riktig? Du liker ikke hannen,og den 8 år gamle datteren din reagerer på at øynene hans holder på å dette ut..

Og er det bevist at det er en arvelig allergi? Min sønn er superallergisk. Mener du at han ikke skulle hatt barn? Datteren hans på 5 år er frisk hun.

Ærlig talt hva andre oppdrettere mener har da ingen betydning så lenge hannen oppfyller kravene som er for rasen til avl .Tror du at en dommer setter en dårlig hund til høy premiering fordi den er alene i klassen sin,eller alene hanne? Hvis hannen er brukt av flere,så regner jeg med at de som har brukt ham i avl er fornøyde. Eller har de fått syke avkom? Eller har de bare fått avkom som du og dine oppdrettervenner ikke liker?

Vell nå forklarte jeg meg sikkert veldig dårlig da siden du ikke forstod hva jeg mente.

Andre oppdrettere som jeg vet om (som har drevet med rasene lengre en hva jeg har gjort) sier at den hannhunden ikke er noe særlig fin og ville ikke ha brukt den i avl.

Hannhunden har ikke vært brukt i avl nei, og en gang vi snakket med h*n så sa eieren at han bare skulle brukes på den tispen de selv har og ingen andre(noe jeg ikke brydde meg stort om for jeg ville ikke ha brukte han på mine da man skal fremme rasen ved avl og ikke omvendt).

At min datter reagerte på øynene til hunden er ikke rart for å være helt ærlig, for det ser virkelig ut som om de holder på å dette ut, hunden får på kritikker at den har store runde øyner rasestandarden sier at hundene skal ha mandelformete øyner(så ja det er i hvertfall en feil på hunden).

Hunden er godt premiert som valp og har ikke fått noe å skryte av når den gikk over til de voksnes klasser.

Ja om din Sønn er alergisk så kan jo ikke jeg gjøre mye med det, det blir jo det samme som at jeg skulle trukket frem at mine barn er begge født med feil på urinveier og yngste mann er nyreopperert(urinveis lidelser er arvelig men vi aner ikke fra hvilken side i familien det ligger) og ikke minst så minsten har fått astma noe ingen andre i familien vår har(det synes legene var rart for det er som regel arvelig).

Det kommer jo an på hvordan hunden ikke holder standarden. Det er få hunder som oppfyller standarden på alle punkt, og du kan finne feil på alle hunder. Hensikten da må jo være å finne en partner som oppveier feilene. Det er ærligere å si at "ja, min tispe er litt løs i fronten - men hannhunden har en flott front. Noen av valpene vil også få dårlig front, men jeg håper likevel de vil bli bedre enn mor". Også håper vi at farens dårlige haleføring ikke arves dominant! :-)

Poenget er altså at det kommer an på hva slags feil. Jeg vet om et par tisper som har fått null på grunn av temperamentet, men som trolig skal parres. Jeg synes det er verre at det punktet i standarden ikke holdes, enn at begge to har litt dårlige hoder.

Så å advare folk mot å kjøpe kommer an på hva slags feil det er. Og allergi er et større problem enn eksteriøret, det har med livskvalitet å gjøre. Men vet du om det er arvelig? Er det et raseproblem? Det er mye man skal vurdere før man skal dømme noen, fordi ingen har perfekte hunder og kombinasjoner.

Det er mange faktorer som kan gjøre en oppdretter useriøs. Og de faktorene bør veie tyngre enn at vedkommende slo deg på forrige utstilling. Det er vanskelig å sette grensene, men jeg kunne aldri tilgi meg selv om jeg anbefalte noen å kjøpe valp et sted jeg ikke synes er seriøse - men så må jeg også begrunne hvorfor ikke. Og i min rase er det så mange oppdrettere at det er lett å anbefale noen man støtter enn å måtte trekke fram de man ikke støtter. Til syvende og sist vet jeg ikke alt om noen av dem, og kan ha misforstått ting. Men man tar jo med seg en del gjennom årene.

Ja det var det må å finne en partner som oppveier feilene då, det er jo nemmelig det tispen ikke gjør, greit nokk tispen har normale øyner og slikt da, men oppveier for hannhunden tviler jeg på.

Har blitt spurt noen ganger av eier av hundene om hva jeg synes om hannhunden og det eneste jeg klarer å svare er at jo han har jo fin pels då, og liten (det kan jo være positivt at han er liten).

Når vi snakker om alergien så er dette noe vi ikke har i rasen fra før av så Nei det er ikke et raseproblem, det er den første hunden jeg vet om i rasen som har fått dette påvist.

Denne personen har aldri slått meg på utstillinger selv ikke når jeg har stilt hannhund som er nesten 2 cm for høy i forrhold til standard har ikke den hannhunden klart å slå oss ut.

Jeg har jo selv annbefalt oppdrettere til eieren når det gjelder valg av hvor en skal kjøpe hannhund fra uten å bli hørt men etter at hannhunden ble kjøpt(uten min hjelp for å finne de rette linjene med tanke på tispen) så har eier nå prøvd å få fatt i en til tispe. Noe som har blitt veldig vannskelig da andre oppdrettere har sett hannhunden på utstillinger og vet at eier har tenkt å bruke den i avl(og det uten at jeg har sagt noe til dem).

Det som kanskje er det mest irriterendes er vell at personen ikke har satt seg inn i avl og ikke helt vet hva en skal gjøre om tispen ikke vil parre seg med hannhunden(noe som skjedde ved forrige løpetid tispen hadde) og ringer da meg ned for å spørre og grave om alt mulig. Greit nokk det, men kanskje det hadde vært en fordel å sette seg inn i avl før en avler selv, i stedet for å spørre om hjelp når tispen er midt i løpetiden og ikke vil ha noe med hannhunden å gjøre(jeg bare sa at kanskje hun har en falsk løpetid, noe hun hadde).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg svarer selv om du ikke henvender dege til meg.

Hvorfor? Jo, fordi det egentlig er baksnakking det virker som du er ute etter, negativ baksnakking.

Hva er kritikkverdige forhold? Noe som synes som kritikkverdig oppdrett i dine øyne, kan være et meget seriøst oppdrett i andres øyne. Så det blir uansett bare synsing. Og det finnes ingen grunn til å sette ut noen ondsinnede rykter om noen oppdretter. De ondsinnede ryktene kommer av seg selv, uten at noen trenger å gå inn for å sette dem ut.

:huh: Vi oppdrettere må tåle å bli kritisk vurdert, og kunne svare for oss, og hvis da potensielle kjøpere velger å gå andre steder, så er det like greit. etter mitt syn. Jeg bruker å si til folk som ringer meg og spør etter valp når spørmålene kommer inn på sykdommer at sorry jeg er ingen "gud" det kan jeg ikke svare deg på da dette er levende vesener.Men det jeg kan fortelle dem om er de sykdommer vi kjenner til som kan ramme min rase. så for de info av meg , om de ønsker det, hvilken sykdommer dette gjelder.

Men det som jeg ofte undrer meg over, når man treffer igjen slike som stiller krav til oppdrettere selv ofte ikke gidder å rønke sine egne hunder fordi det er så dyrt <_< .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:huh: Vi oppdrettere må tåle å bli kritisk vurdert, og kunne svare for oss, og hvis da potensielle kjøpere velger å gå andre steder, så er det like greit. etter mitt syn. Jeg bruker å si til folk som ringer meg og spør etter valp når spørmålene kommer inn på sykdommer at sorry jeg er ingen "gud" det kan jeg ikke svare deg på da dette er levende vesener.Men det jeg kan fortelle dem om er de sykdommer vi kjenner til som kan ramme min rase. så for de info av meg , om de ønsker det, hvilken sykdommer dette gjelder.

Men det som jeg ofte undrer meg over, når man treffer igjen slike som stiller krav til oppdrettere selv ofte ikke gidder å rønke sine egne hunder fordi det er så dyrt <_< .

Klart vi må tåle å bli kritisk vurdert. Men det er da forskjell på det og å oppleve den baksnakkingen som enkelte bedriver, synes du ikke?

Og jeg er enig i det siste du skriver om at de ikke engang gidder å røntge sine egne hunder, selv om de stiller krav til oppdretterne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Lazita

:huh: Jeg mente bare at min sønns allergi ikke er arvelig. Det var ingen sammenligning.

Takk for utfyllende svar,da forsto jeg deg. Jeg missforsto nok det andre innlegget ditt litt ja.

Det er bra folk forstår dette dilemmaet, det jeg synes er værst er at tispen kommer i fra meg og det er ikke mye jeg kan gjøre for at eier ikke skal parre den med sin hannhund da jeg ikke eier tispen.

men det værste er vell egentlig at eier flere ganger sier at tispen tydlighvis ikke er noe tess for hun får jo aldri noe særlig bra på utstillinger og da har hun jo som sagt alltid hatt en del konkuranse fra andre tisper mens hannhunden som har litt bedre premier ike har hatt noe særlig konkuranse i sin klasse.

Har flere ganger satt igjen med det inntrykket at eier ikke liker tispen og det er så fristene å bare be om å få kjøpe hunde tilbake.

Problemet eier har med tispen på utstillinger er at tispen ikke liker seg og går som regele å snuser i bakken og går som et dass i ringen, og jeg prøver å forklare det at hvis en bare får vist den tispen ordentlig så er hun en bra hund som kan gjøre det bra(men føler at jeg snakker til en vegg og sier jeg et skeivt ord så er eier sur på meg i lang tid etter på).

Nå i det siste så har vi stilt hund på samme utstilling og jeg sier at min tispe som jeg stiller er litt tykk(veier 1 kg mere en normalt) og at jeg skal ha henne litt ned i vekt så bare ler eier dette bort, tispen til denne personen er litt mindre enn min og man må trykke for i det hele tatt å kjenne ribbeina og hunden veier like mye som min tispe(burde jo vært lettere i mitt syn). Å så klager personen sin store nød når hunden får en blå sløyfe og får på kritikken at hunden er tykk, jeg prøver jo liksom å hinte litt da om at hunden er en smule for tung i forrhold til vekten men å si det rett ut til eier blir som å trokke i et vepsebol for eier tåler ikke å bli motsagt i det hele tatt.

Har diskutert mangen ganger med samboer og han sier det samme som meg, det er fristende å bare si til eier neste gang klagen på tispen kommer at vi kan kjøpe den tilbake til oss.

for å si det sånn hvis hunden er så gale så burde vell eier strengt talt ikke avla på den heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...