Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen her inne som har terapihund elleren hund som hjelper deg på noen måte?


meg123

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har vært alvorlig psykisk syk fra jeg var 11 år(nå er jeg 22)er fortsatt ut og inn på instutisjoner, men den som har hjulpet meg til å kunne klare meg nesten helt selv er verken psykologer eller medisiner,det er nemlig Yaris,min herlige hund!

Yaris er ikke bare en "vanlig" hund for meg, han har nå i snart to år vært min terapihund.

Dvs at han er med meg absolutt overalt,i butikker(han er ikke offisielt godkjent som terapi/servicehund,så han har ikke lov å være med i alle butikker,da drar jeg sammen med noen mennesker i stedet),han er med på biblioteket,på resturant,på do(ja faktisk,men det velger han selv da :) ),han er med absolutt overalt hvor jeg går eller kjører.Han er min "krykke" i livet,og jeg kunne aldri klart meg så bra uten han. Yaris er grundig trent av meg, å fått masse hjelp av hundeinstruktøren min,for å lære han til å tolere alt,være med overalt osv,og kunne være rolig,og trygg.

Min andre hund Emma trenes nå opp til dette hun og, for å kunne avlaste Yaris litt.

Det er tøft å ha det vanskelig,men det hjelper utrolig når man har to hunder som kan hjelpe deg freover. Hunden er virkelig menneskets beste venn!

Er det noen andre der ute som har litt samme erfaringer som meg med hensyn til servicehund/terapihund,blindehund osv? hadde vært ålreit å få noen tips eller høre litt om hva dere har trent på for å få dem til å funke bra i nettopp det formålet.

Sliter spesielt med en ting med Yaris, som jeg håper kan komme på plass snart.

Han er så beskyttende mot meg hvilket er vel og bra, men hvordan lære han å roe seg på visse folk eks folk som bare vil hjelpe(personale osv)

Noen som har vært borti dette, og som har noen gode råd??

Skrevet

Så bra da at du har funnet en hund som hjelper deg da :icon_redface: Hadde selv en dachs som hjalp meg når jeg var litt deppa osv han så faktisk når jeg var lei meg å trøsta meg. Han var med men ganske ofte rundt å stor trivdest med det... Nå har jeg jo Gizmo da som betyr mye for meg kunne ikke vært uten hund alså er så gøy å ha mye selskap der du kan stelle med de osv men er hverfall glad på dine vegne da:)

Skrevet

Så bra da at du har funnet en hund som hjelper deg da :D Hadde selv en dachs som hjalp meg når jeg var litt deppa osv han så faktisk når jeg var lei meg å trøsta meg. Han var med men ganske ofte rundt å stor trivdest med det... Nå har jeg jo Gizmo da som betyr mye for meg kunne ikke vært uten hund alså er så gøy å ha mye selskap der du kan stelle med de osv men er hverfall glad på dine vegne da:)

Ja hunder er rare sånn(eller kanskje best å si fantastiske? :) )Yaris merker alltid når jeg blir dårlig.

Lurer på hva han tenker inni hundehodet sitt noen ganger :rolleyes:

rare gutten min:)

Skrevet

Så tøft av deg å være så åpen om det du sliter med! Håper du får svar på det du lurer på av noen som har peiling! Jeg tror veldig på dyr som "medisin" for mennesker med psykiske problemer. Hundene har vært til fantstisk hjelp for meg og når livet har vært tøft. Det er ikke noe som er bedre enn enn lang tur i marka med niste, og en hund å dele nista med. Mange ting som faller på plass i skallen, da gitt! Gleder meg til å følge tråden din, og håper det er noen der ute som kan noe om dette. Lykke til :)

Skrevet

Pito er ikke akkurat terapi hund men hun hjelper meg gjennom mørke slitsomme dager ja...

Hvis jeg f.eks kommer hjem fra skolen og er super trøtt og sliten, men går ut en tur og trener med henne og hun er SUPER flink så letter det VELDIG på dagen min :)

Skrevet

Hunden min er også en terapi for meg å mangen gode venner og samboeren min... Godt å tenke på noe annet da, å hverfall ha en hund som du kan kose deg med enten på tur hjemme eller andre steder da :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...