Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen her inne som har terapihund elleren hund som hjelper deg på noen måte?


meg123

Recommended Posts

Jeg har vært alvorlig psykisk syk fra jeg var 11 år(nå er jeg 22)er fortsatt ut og inn på instutisjoner, men den som har hjulpet meg til å kunne klare meg nesten helt selv er verken psykologer eller medisiner,det er nemlig Yaris,min herlige hund!

Yaris er ikke bare en "vanlig" hund for meg, han har nå i snart to år vært min terapihund.

Dvs at han er med meg absolutt overalt,i butikker(han er ikke offisielt godkjent som terapi/servicehund,så han har ikke lov å være med i alle butikker,da drar jeg sammen med noen mennesker i stedet),han er med på biblioteket,på resturant,på do(ja faktisk,men det velger han selv da :) ),han er med absolutt overalt hvor jeg går eller kjører.Han er min "krykke" i livet,og jeg kunne aldri klart meg så bra uten han. Yaris er grundig trent av meg, å fått masse hjelp av hundeinstruktøren min,for å lære han til å tolere alt,være med overalt osv,og kunne være rolig,og trygg.

Min andre hund Emma trenes nå opp til dette hun og, for å kunne avlaste Yaris litt.

Det er tøft å ha det vanskelig,men det hjelper utrolig når man har to hunder som kan hjelpe deg freover. Hunden er virkelig menneskets beste venn!

Er det noen andre der ute som har litt samme erfaringer som meg med hensyn til servicehund/terapihund,blindehund osv? hadde vært ålreit å få noen tips eller høre litt om hva dere har trent på for å få dem til å funke bra i nettopp det formålet.

Sliter spesielt med en ting med Yaris, som jeg håper kan komme på plass snart.

Han er så beskyttende mot meg hvilket er vel og bra, men hvordan lære han å roe seg på visse folk eks folk som bare vil hjelpe(personale osv)

Noen som har vært borti dette, og som har noen gode råd??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra da at du har funnet en hund som hjelper deg da :icon_redface: Hadde selv en dachs som hjalp meg når jeg var litt deppa osv han så faktisk når jeg var lei meg å trøsta meg. Han var med men ganske ofte rundt å stor trivdest med det... Nå har jeg jo Gizmo da som betyr mye for meg kunne ikke vært uten hund alså er så gøy å ha mye selskap der du kan stelle med de osv men er hverfall glad på dine vegne da:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra da at du har funnet en hund som hjelper deg da :D Hadde selv en dachs som hjalp meg når jeg var litt deppa osv han så faktisk når jeg var lei meg å trøsta meg. Han var med men ganske ofte rundt å stor trivdest med det... Nå har jeg jo Gizmo da som betyr mye for meg kunne ikke vært uten hund alså er så gøy å ha mye selskap der du kan stelle med de osv men er hverfall glad på dine vegne da:)

Ja hunder er rare sånn(eller kanskje best å si fantastiske? :) )Yaris merker alltid når jeg blir dårlig.

Lurer på hva han tenker inni hundehodet sitt noen ganger :rolleyes:

rare gutten min:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så tøft av deg å være så åpen om det du sliter med! Håper du får svar på det du lurer på av noen som har peiling! Jeg tror veldig på dyr som "medisin" for mennesker med psykiske problemer. Hundene har vært til fantstisk hjelp for meg og når livet har vært tøft. Det er ikke noe som er bedre enn enn lang tur i marka med niste, og en hund å dele nista med. Mange ting som faller på plass i skallen, da gitt! Gleder meg til å følge tråden din, og håper det er noen der ute som kan noe om dette. Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pito er ikke akkurat terapi hund men hun hjelper meg gjennom mørke slitsomme dager ja...

Hvis jeg f.eks kommer hjem fra skolen og er super trøtt og sliten, men går ut en tur og trener med henne og hun er SUPER flink så letter det VELDIG på dagen min :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min er også en terapi for meg å mangen gode venner og samboeren min... Godt å tenke på noe annet da, å hverfall ha en hund som du kan kose deg med enten på tur hjemme eller andre steder da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...