Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen her inne som har terapihund elleren hund som hjelper deg på noen måte?


meg123

Recommended Posts

Jeg har vært alvorlig psykisk syk fra jeg var 11 år(nå er jeg 22)er fortsatt ut og inn på instutisjoner, men den som har hjulpet meg til å kunne klare meg nesten helt selv er verken psykologer eller medisiner,det er nemlig Yaris,min herlige hund!

Yaris er ikke bare en "vanlig" hund for meg, han har nå i snart to år vært min terapihund.

Dvs at han er med meg absolutt overalt,i butikker(han er ikke offisielt godkjent som terapi/servicehund,så han har ikke lov å være med i alle butikker,da drar jeg sammen med noen mennesker i stedet),han er med på biblioteket,på resturant,på do(ja faktisk,men det velger han selv da :) ),han er med absolutt overalt hvor jeg går eller kjører.Han er min "krykke" i livet,og jeg kunne aldri klart meg så bra uten han. Yaris er grundig trent av meg, å fått masse hjelp av hundeinstruktøren min,for å lære han til å tolere alt,være med overalt osv,og kunne være rolig,og trygg.

Min andre hund Emma trenes nå opp til dette hun og, for å kunne avlaste Yaris litt.

Det er tøft å ha det vanskelig,men det hjelper utrolig når man har to hunder som kan hjelpe deg freover. Hunden er virkelig menneskets beste venn!

Er det noen andre der ute som har litt samme erfaringer som meg med hensyn til servicehund/terapihund,blindehund osv? hadde vært ålreit å få noen tips eller høre litt om hva dere har trent på for å få dem til å funke bra i nettopp det formålet.

Sliter spesielt med en ting med Yaris, som jeg håper kan komme på plass snart.

Han er så beskyttende mot meg hvilket er vel og bra, men hvordan lære han å roe seg på visse folk eks folk som bare vil hjelpe(personale osv)

Noen som har vært borti dette, og som har noen gode råd??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra da at du har funnet en hund som hjelper deg da :icon_redface: Hadde selv en dachs som hjalp meg når jeg var litt deppa osv han så faktisk når jeg var lei meg å trøsta meg. Han var med men ganske ofte rundt å stor trivdest med det... Nå har jeg jo Gizmo da som betyr mye for meg kunne ikke vært uten hund alså er så gøy å ha mye selskap der du kan stelle med de osv men er hverfall glad på dine vegne da:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra da at du har funnet en hund som hjelper deg da :D Hadde selv en dachs som hjalp meg når jeg var litt deppa osv han så faktisk når jeg var lei meg å trøsta meg. Han var med men ganske ofte rundt å stor trivdest med det... Nå har jeg jo Gizmo da som betyr mye for meg kunne ikke vært uten hund alså er så gøy å ha mye selskap der du kan stelle med de osv men er hverfall glad på dine vegne da:)

Ja hunder er rare sånn(eller kanskje best å si fantastiske? :) )Yaris merker alltid når jeg blir dårlig.

Lurer på hva han tenker inni hundehodet sitt noen ganger :rolleyes:

rare gutten min:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så tøft av deg å være så åpen om det du sliter med! Håper du får svar på det du lurer på av noen som har peiling! Jeg tror veldig på dyr som "medisin" for mennesker med psykiske problemer. Hundene har vært til fantstisk hjelp for meg og når livet har vært tøft. Det er ikke noe som er bedre enn enn lang tur i marka med niste, og en hund å dele nista med. Mange ting som faller på plass i skallen, da gitt! Gleder meg til å følge tråden din, og håper det er noen der ute som kan noe om dette. Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pito er ikke akkurat terapi hund men hun hjelper meg gjennom mørke slitsomme dager ja...

Hvis jeg f.eks kommer hjem fra skolen og er super trøtt og sliten, men går ut en tur og trener med henne og hun er SUPER flink så letter det VELDIG på dagen min :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min er også en terapi for meg å mangen gode venner og samboeren min... Godt å tenke på noe annet da, å hverfall ha en hund som du kan kose deg med enten på tur hjemme eller andre steder da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...