Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen her inne som har terapihund elleren hund som hjelper deg på noen måte?


meg123

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har vært alvorlig psykisk syk fra jeg var 11 år(nå er jeg 22)er fortsatt ut og inn på instutisjoner, men den som har hjulpet meg til å kunne klare meg nesten helt selv er verken psykologer eller medisiner,det er nemlig Yaris,min herlige hund!

Yaris er ikke bare en "vanlig" hund for meg, han har nå i snart to år vært min terapihund.

Dvs at han er med meg absolutt overalt,i butikker(han er ikke offisielt godkjent som terapi/servicehund,så han har ikke lov å være med i alle butikker,da drar jeg sammen med noen mennesker i stedet),han er med på biblioteket,på resturant,på do(ja faktisk,men det velger han selv da :) ),han er med absolutt overalt hvor jeg går eller kjører.Han er min "krykke" i livet,og jeg kunne aldri klart meg så bra uten han. Yaris er grundig trent av meg, å fått masse hjelp av hundeinstruktøren min,for å lære han til å tolere alt,være med overalt osv,og kunne være rolig,og trygg.

Min andre hund Emma trenes nå opp til dette hun og, for å kunne avlaste Yaris litt.

Det er tøft å ha det vanskelig,men det hjelper utrolig når man har to hunder som kan hjelpe deg freover. Hunden er virkelig menneskets beste venn!

Er det noen andre der ute som har litt samme erfaringer som meg med hensyn til servicehund/terapihund,blindehund osv? hadde vært ålreit å få noen tips eller høre litt om hva dere har trent på for å få dem til å funke bra i nettopp det formålet.

Sliter spesielt med en ting med Yaris, som jeg håper kan komme på plass snart.

Han er så beskyttende mot meg hvilket er vel og bra, men hvordan lære han å roe seg på visse folk eks folk som bare vil hjelpe(personale osv)

Noen som har vært borti dette, og som har noen gode råd??

Skrevet

Så bra da at du har funnet en hund som hjelper deg da :icon_redface: Hadde selv en dachs som hjalp meg når jeg var litt deppa osv han så faktisk når jeg var lei meg å trøsta meg. Han var med men ganske ofte rundt å stor trivdest med det... Nå har jeg jo Gizmo da som betyr mye for meg kunne ikke vært uten hund alså er så gøy å ha mye selskap der du kan stelle med de osv men er hverfall glad på dine vegne da:)

Skrevet

Så bra da at du har funnet en hund som hjelper deg da :D Hadde selv en dachs som hjalp meg når jeg var litt deppa osv han så faktisk når jeg var lei meg å trøsta meg. Han var med men ganske ofte rundt å stor trivdest med det... Nå har jeg jo Gizmo da som betyr mye for meg kunne ikke vært uten hund alså er så gøy å ha mye selskap der du kan stelle med de osv men er hverfall glad på dine vegne da:)

Ja hunder er rare sånn(eller kanskje best å si fantastiske? :) )Yaris merker alltid når jeg blir dårlig.

Lurer på hva han tenker inni hundehodet sitt noen ganger :rolleyes:

rare gutten min:)

Skrevet

Så tøft av deg å være så åpen om det du sliter med! Håper du får svar på det du lurer på av noen som har peiling! Jeg tror veldig på dyr som "medisin" for mennesker med psykiske problemer. Hundene har vært til fantstisk hjelp for meg og når livet har vært tøft. Det er ikke noe som er bedre enn enn lang tur i marka med niste, og en hund å dele nista med. Mange ting som faller på plass i skallen, da gitt! Gleder meg til å følge tråden din, og håper det er noen der ute som kan noe om dette. Lykke til :)

Skrevet

Pito er ikke akkurat terapi hund men hun hjelper meg gjennom mørke slitsomme dager ja...

Hvis jeg f.eks kommer hjem fra skolen og er super trøtt og sliten, men går ut en tur og trener med henne og hun er SUPER flink så letter det VELDIG på dagen min :)

Skrevet

Hunden min er også en terapi for meg å mangen gode venner og samboeren min... Godt å tenke på noe annet da, å hverfall ha en hund som du kan kose deg med enten på tur hjemme eller andre steder da :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...