Frustrert og lei

[Mirai]

Ja, jeg skal innrømme at jeg er dritt lei for tiden. Det virker som om alt går på trynet, og det er utrolig demotiverende.

Jeg anskaffet meg ulvehund fordi den var beskrevet som en rolig rase som ikke gadd å finne på så mye sprell. Men det virker som om jeg har klart å få den ene som ikke stemmer med den beskrivelsen. Jeg har tenkt at det er alderen, for hun er jo ett år nå, og vil vel ikke roe seg før om ett år eller noe (GRØSS og GRU bare jeg tenker på det). Så jeg forventer ikke all verdens av henne, hverken på det ene eller det andre området.

På utstillingen i Bø var hun jo dødsstresset. Det var ei anna tispe der på ca samme alder, og han som eide henne fortalte at han bare dro på 4-5 utstillinger i året - dvs. at den hunden har ikke vært stort mer på utstilling enn det Mona har (kanskje stilt mer, men ikke opplevd noe mer enn min har). Forskjellen var bare at den hunden la seg ned og slappet av med en gang, ble klødd på ryggen og tok det helt kuli. Mens Mona fremdeles stresset rundt. I løpet av 5 timer la hun seg ned èn gang. Hun fant rett og slett ikke roen.

Er det alderen, eller kan det være noe annet?

Så er det dette med andre hunder. Hun har aldri gjort noen annen hund noe, eneste er en krangel mellom henne og en OES en gang, de var trangt inne og begynte å krangle, så min kjeftet den andre ned i bakken og dett var dett. De er omtrent på samme alder, så jeg ser ikke på det som noen big deal. Problemet er at nesten alle vi møter går i forsvar med en gang, og da blir Mona sånn ´ok, du knurrer til meg ja, da skal jeg F ikke gi meg!´ Hun begynner hun også.

Hun er også veldig intens med andre hunder, og til tider voldsom, veldig PÅ dem hele tiden. Jeg er nokså sikker på at det kommer av manglende sosialisering pga. det beinbruddet da hun var ni uker, vi mista jo omtrent alt som var. Jeg har prøvd å rette på det senere, men det viser seg vanskelig pga. størrelsen og oppførselen hennes. Jeg blir jo også nervøs for å slippe henne sammen med andre fordi jeg er redd for at det skal skje noe, hun er stor og dersom hun får det for seg at hun skal ta igjen kan det jo gå gærent. Jeg vil ikke få dårlig forhold til noen andre pga. at hundene begynner å bråke. Samtidig er det dårlig gjort ovenfor henne (syns jeg) at hun skal isoleres, det går jo rett og slett ikke an.

Hvordan kan jeg løse dette? Skal jeg rett og slett finne noen som har voksne, stabile hunder som kan dempe henne i stedet for å gå på henne og være hissige? Unghunder på hennes egen alder er nesten bare å glemme, det blir vel problemer av ingenting der.

Så er det dette med at hun er redd for biler. Det har hun vært en stund, og jeg merker at det smitter over på meg. Det har blitt sånn at jeg står og kikker og ser om kysten er klar før jeg forter meg avgårde langs veien for å rekke bort til dit vi skal før det kommer noen biler. Det er forsåvidt kun på veier uten fortau at det er et problem, hun går greit ellers.. Da bryr hun seg ikke så veldig. Det er når bilene kommer tett på at hun blir veldig heit, og hun hopper gjerne UT i veien etter bilene. Hun blir veldig på styr.

Så det jeg har gjort er å gi henne en sitt-kommando, og proppe munnen hennes med pølsebiter og ´miste´ noen på bakken slik at hun blir opptatt med det, og forbikjøringen blir en positiv opplevelse. Jeg er også klar over at JEG faktisk bidrar til å øke hennes redsel, for jeg er redd for at hun skal dra meg ut i veien/hoppe ut og bli påkjørt. Jeg har en grime som jeg kjøpte i Hamar, har kun brukt den 4-5 ganger, men er løsningen å ta på den nå mens hun er som verst, slik at jeg hvertfall er sikker på at hun ikke hopper ut i veien? Dette er ikke et problem jeg kan la henne bli klok av skade av (f.eks ta nesa på strømgjerde, brenne seg på lyset). Med grime så har hun hvertfall ikke makten til å dra meg bortover på den glatte veien.

Lydighetstreningen er vel det eneste som funker om dagen, men.. Det hjelper liksom ikke å kunne få henne til å gjøre ting i en treningssituasjon når alt det andre ikke klaffer.

Min eneste drøm med henne er at hun skal bli en voksen og rolig tispe som takler alle situasjoner, og som kan være en god hund sammen med andre.

Alle tips mottas med takk. Jeg er bare frustrert og oppgitt over disse tingene, og prøver å ikke gi opp.

Vær så snill og ikke kom med en masse angrep på meg nå, jeg trenger egentlig bare å få luftet tankene og kanskje få noen råd i samme slengen. Jeg trenger ikke å få høre hvor dårlig hundeeier eller noe sånt jeg er akkurat nå

PS: Har lagt dette innlegget på flere andre forumer og luftet flere tanker, men kom gjerne med innspill!

[Djervekvinnen]

*klapper deg på skulderen* Ja jeg føler med deg. Jeg har vært utrolig lei og fustrert opp gjennom valpe og unghund tiden. Det var det ene og det andre problemet, og jeg ville jo bare ha en rolig grei moden hund! Det tipset jeg har er: hold ut. Plutselig så faller ting på plass, og hunden bli etterhvert bedre og bedre. Problemene du tenkte så sårt på, ble plutselig bare borte.. Hunden roer seg ned. Jeg syns Hera har roet seg betraktelig nå det siste halve året. Andre sier også det. At hun har blitt mer voksen. Mona er enda så ung.. Og ikke sammenlign henne med andre hunder. Alle hunder er jo så forskjellige uansett. Det er så lett å tenke: "åh se hun der med den rolige hunden der.... jeg føler meg som en dårlig hundeeier... " Men du er deg og hunden er kun du som kjenner best. Du må bare gjøre det beste du kan. Jeg syns du gjør mye. Du er ikke redd for å spørre om råd, eller dra på kurs. Det er flott! bare fortsett med det. Det er ikke rart Mona blir stresset på utstilling. Mange hunder blir det. Blir det mye for henne, så ta det med ro og ikke stress med å dra rundt på så mange utstillinger. La henne få være unghund, ha tålmodighet og så skal du se at plutselig en dag går alt veldig mye bedre. Problemene faller på plass (eller bort) og du vil få en harmonisk hund. Slik som det høres ut nå så er Mona bare puberts vill og litt vrien. Det er fustrerende, jeg vet.. Du får ta tiden til hjelp. Lykke til videre da!

[Mud]

Det er ikke sikkert dette er så mye til trøst men...det er faktisk en veldig stor sannsynlighet for at du om et års tid kikker tilbake til denne tiden med et smil..

Det er en tøff periode dere er inni nå og jeg tror det lureste du gjør er å bare trene videre og holde ut.

Ang andre hunder så ville jeg ha gått tur med henne og noen ande utvalgte hunder i bånd så ofte som mulig.Da lærer de andre seg å slappe av med røkna i nærheten og hun trenger ikke gå i forsvar..Jeg lar ikke Loke herje så mye for tiden for han blir fullstendig atal veldig fort (eller hva Marianne?) så han må nå lære seg å gå tur med andre i bånd.I dag var første dagen han gikk tur med min vennines dvergdachs uten å gneldre på henne

Håper du får noen gode svar for jeg vet akkurat hvor håpløst du føler det nå. Men jeg er i hvertfall fullstendig overbevist om at du får henne til

[Renate A]

Det er ikke sikkert dette er så mye til trøst men...det er faktisk en veldig stor sannsynlighet for at du om et års tid kikker tilbake til denne tiden med et smil..

Er veldig enig i dette, selvom det sikkert ikke er noe trøst.

Hvorfor er hun redd biler, ble hun påkjørt når hun knakk benet?

Jeg syntes egentlig Mona høres ut som en unghund med litt mye duracell i seg.

Hva med å ta hun med på rolige turer i skogen?? Hvordan reagerer hun på det?

Det er ikke for å få hun sliten, men mentalt i ro, hun trenger vel også å bygge musklene bak etter bruddet?

Ved å gå i skogen bygger du musklene og får de smidige samtidig.

Når det gjelder sosialisering så ville jeg nok kun latt hun møte voksne trygge hunder som vet å dempe hun og evt si i fra når det blir for mye.

Du er ingen dårlig hundeeier, som jeg kjenner deg så bryr du deg om Mona og hadde du ikke brydd deg så hadde du ikke skrevet dette.

[Casper]

Hei Julie

Føler jeg kjenner meg litt igjen i det du sier,var der for et år siden selv.Det går over skal du se .Om du vil kan du jo ta deg en tur ned hit så kan vi lufte sammen med hundene i bånd.Eldstemann i huset er veldig grei sånn.Trenger du hjelp er det bare å si ifra...er jo ikke så langt unna.Bare å sende meg en mail vet du

[Guest Jonna]

Det høres ut som du har en helt normal unghund. Og som dem andre sier: Hold ut! Det vil ordne seg.

Fortsett å miljøtrene henne ettersom dere ligger litt på "etterskudd" der pga skade. Unngå konflikter med andre hunder og la dem heller gå rolige turer i bånd sammen. Om du skal slippe henne sammen med andre så finn en trygg voksen (stor) hund.

Om jeg var deg så ville jeg brukt grimen(og halsbånd). Om den gir deg trygghet så vil dette muligens smitte over på henne. Bare ikke glem å fortsette å trene henne på disse sitvasjonene. (og riktig bruk av grimen!!!)

Jeg syns det høres ut som du har mye pågangsmot! Fortsett å jobb med hunden din, hold ut og gled deg over det herlige resultatet du vil ha om 7-12 mnd

STÅ PÅ

[Guest Belgerpia]

Hmmm........ at du mista mye pga beinbruddet er jo helt klart - men spør du meg så virker det litt som om hun i ettertid har fått for mye. D.v.s. at du har vært for opptatt av at ting skal blir riktig og dermed har du fyllt på maksimalt og dermed fått en hund som aldri har fått tid til å roe seg i forskjellige settinger.

Jeg har jo selv nettopp hatt valp som knakk beinet - rett nok var han 15 uker når det skjedde - men han flytta jo hit når han var 12 uker og pga jul osv. så var vi aldri kommet igang med noe sosialisering. Jeg har heller ikke gjort noe i etterkant for å veie opp for flere uker i ro med skinne osv. - og tross rasen er han allikevel en utrolig veltilpasset valp helt uten fobier av noe slag. Han er sosial til folk og dyr - og selv i utstillingssetting så legger han seg ned å sover.

Vi har en kar her på drøye året som kanskje er den mest miljøtrente/sosialiserte hunden jeg vet om. Han var med sin eier 24 timer i døgnet - fikk oppleve masse og i det hele tatt "gjort alt riktig med" - den hunden høres akkurat ut som din ettåring i adferden - helt på styr i de fleste settinger og fullstendig frenetisk sammen med andre hunder............ Hva som gikk galt i oppveksten vet hverken jeg eller eieren, men nå har han vært her i fire måneder, til å begynne med så fortsatte jeg innputten og bikkja forble "gal" - den siste halvannen måneden har han ikke fått noe input i det hele tatt - han har bare fått koseturer i skogen og hatt faste rutiner og vips så har vi en helt annen hund - slik skal han få ha det til han skal tilbake til eier utpå sommeren engang så får vi se om det funker.............

Så altså - jeg tror du stresser for mye - og jeg kan jo i grunnen ikke for mitt bare liv forstå hvorfor det er så viktig at den leker med andre hunder - mine hunder har aldri fått lov til det - rett nok så har jeg alltid hatt minst to hunder - men dog, fremmede hunder har aldri vært noe tema - resultatet er jo at de ikke bryr seg om andre hunder - hvilket utvilsomt er en fordel når man har med seg både to og tre på tur samtidig.

Mitt råd til deg er som følger, slutt å stress, slutt å pøs på med inntrykk, slutt å oppsøk plasser der masse hunder leker hele tiden, ta livet med ro, slutt med lydighetstreningen også - slutt med alt unntatt rolige skogsturer og bittelitt hjernetrim for moro skyld i heimen.

Det eneste jeg synes du skal gjøre er at du skal ta med deg en stol - sette deg i veikanten med bikkja og lese en bok....... jeg skjønner jo ikke hvordan du kan si hun er redd biler om hun kaster seg etter dem - her hos meg kalles det jaktlyst og handler om stress mer enn redsel, men jeg har jo ikke sett bikkja - men er hun redd og kaster seg etter bilene så ville jeg blitt alvorlig bekymret for tenk deg da en annen setting om hun plutselig blir redd ett barn eller en barnevogn og plutselig kaster seg etter dem liksom?

Holder en knapp på jaktlyst teorien jeg (ref. også måten hun leker på) det høres langt hyggeligere ut og er litt mindre farlig for omgivelsene enn redsel som utløser angrep........

Uansett, slutt å unngå biler (din reaksjon og handlemåte gjør jo ikke bikkja bedre) - sett deg i veikanten ett sted hvor du har mulighet til å sikre hunden i ett tre eller noe i tillegg til at du holder den i bånd - les en bok og kos deg - drit i bikkja - det mest geniale ville vært om du fikk en bil til å stoppe rett ved dere akkurat idet hunden reagerer - for da vil hun få en innputt på at det ikke nytter å jage dem, de blir ikke borte av den grunn liksom.............

Har brukt det siste på en del hunder som har hatt samme modus på sykler når vi har hatt kurser - har alliert oss med sykkelglade barn og fått de til å sykle mot hunden for så å stoppe ved siden av idet hunden kaster seg mot - hundene har blitt like overrasket hver gang og som regel så har eiere rapportert at de ikke lenger jager sykler etter bare ett par sånne opplevelser........

Uansett så har du en tenåring i huset - og det foregår mye i hjernen på en tenåring - trøsten er at det blir bedre, men du må lære deg å slappe av og ha is i magen. Lykke til.

[Flash]

Mona høres veldig ut som Molly var da hun var mellom 11 og 14 måneder.

Totalt blåst i skallen, et stressmonster uten like - hun gikk i barndommen og var akkurat som hun var da hun var 3-4 måneder - bare med tre ganger så mange kilo og krefter. Hadde til og med "tulltak" i stua og sprang veggimellom - noe hun ikke hadde gjort på 7-8 måneder.

Ei trasig tid, ingen tvil om det, og det var lett å tenke at dette aldri går bra. Men plutselig slo det om, og hun ble mer voksen enn hun noengang hadde vært - sånn omtrent over natta rundt sin andre løpetid. Så hold ut!

[janne&kenny]

jeg er helt enig! ikke gi opp! det er bedre tider i vente!!!! du kommer til å få en rolig hund etter hvert! nyt valpe stadiet mens du kan:)

når du går på utstilling, stiller du henne ut da? blir du også stressa?

du kan ta deg en rolig tur på utstilling.. bare for å se.. sette deg ned på en stol å bare slappe av.. det er ikke så rart at hun blir stressa av alle hundene som går forbi!

jeg leser ei bok om Dempende signal! noen hunder bruker det mer enn andre.. prøv å bruk signala selv, det kan dempe hunden... kan ikke så mye om det enda, men jeg lærer meg:)

lykke til! ikke gi opp!

[Lazita]

det du skriver her minner veldig om Immhi en irsk ulvehund jeg kjenner.

hun også er en sånn som ikke har ro i ræven for å si det på godt norsk.

for at den hundene skulle slappe av hjemme så måtte eieren putte henne i bur(hun var da på samme alder som Mona er no) for hvis ikke så fikk ikke de andre hundene fred og heller ikke fikk gulvbelegget ligge på gulvet(det ble slitt i stykker av hennes ivrige tender) men for å være ærlig jeg vet ikke om hun har roet seg nå for nå er det snart 1 år siden jeg har hilst på henne.

Så du kan vell trøste deg med det at du er ikke den eneste med ulvehund som går igjennom noe slikt da

[akela]

Du har fått litt mye hund mellom hendene - nettopp størrelsen gjør, som du selv sier, at alle problemene som kan sies å være relativt "normale", forsterkes. Slike ting er det som gjør at jeg personlig synes det er greit når nye eiere begynner i det små... i tilfelle ting ikke blir bare solskinn.

Jeg hadde, helt ærlig, tatt noen telefoner rundt i ulvehundmiljøet og sjekket rundt om noen hadde hørt om lignende unghunder - eventuelt fra de linjene du har hund fra. Synes det høres ut som endel litt pussige adferder for rasen, uten at jeg kjenner selve rasen veldig godt? Er det VANLIG på ulvehunder i den alderen, eller er det noe du bør være på vakt overfor - altså at dette er en særhet, som du bør ta på alvor?

Myndene er såpass sære, at få trenere med erfaring fra "vanlige" hunder skjønner seg helt på dem - ja, de er hunder, men de er også noen raringer :-) Pluss på med det at du har en stoooor hund, som andre hunder og deres eiere vil reagere på, og så vil andre hunders reaksjoner kanskje forsterke usikkerheten. Har kjent flere hunder som har reagert med usikkerhet og utagering på så store raser som din - ulvehund og GD, men som faktisk ikke reagerer slik for eksempel på mastiffer og dogger, omtrent som om adferd og den ekstra lille størrelsen gjør utslaget.

Det krever sitt av de store hundene, som nærmest må være litt ekstra selvsikre for å takle slik adferd fra andre. Og det krever sitt av deg... Er din hund usikker nå, som mange unghunder er, så vil hun risikere å svare - og dermed få dårlige vaner og erfaringer nå. Heller tur i bånd med andre hunder, det er bedre.

Jaktlyst på bil? Har jeg ikke vært borti på mynder... Heller redsel og usikkerhet og utagering. Jo mer ansvar du viser at du er istand til å ta, og ikke LA henne gjøre disse tingene, jo bedre. Samtidig som du trener på at "biler er greie". Men du må lære deg om hun er usikker eller om hun er "heit" - er ikke helt "overbevist" om hva du beskriver, så få noen som kan hunder og også kjenner litt til mynder, få vurdere. Kanskje hun prøver å jage dem BORT - ikke bare JAGE dem, da er det ikke jaktlyst - det er da usikkerhet, ikke sant.

Kanskje er det mer en usikkerhet og at hun på en måte ikke helt "tør" eller klarer å slappe av som er greia, heller enn at hun er overstimulert? Hunder som er bygd for å være fysisk aktive TRENGER å få det ut også, så du må bare finne rette måten. Og skill også mellom det som er "aktiviteter" - ren moro - og det som er helt fullstendig nødvendig trening av lydighet som virkelig er påkrevd når du har så stor hund.

Jo lydigere hun blir, jo bedre kontroll du har, jo mer spillerom har du. Det er ikke din vekt og styrke som avgjør hvis du får lydigheten til å sitte - jeg møter folk som sliter med én hund som er mindre enn din, samtidig som jeg har kjent folk som helt greit går tur med både to og tre og fire av de største myndene for eksempel.

Skjønner at du er frustrert, men samtidig er det bra at du er villig til å stå på. Få ting "går over av seg selv", så da må egentlig rådet være å søke hjelp hos dyktige folk. Høre om du kan få en konsultasjon der du kan snakke litt om dette, de kan se hunden i aksjon etc - og ta det derfra. Gry Eskeland i Moss er veterinær og adferdskonsulent, Runar Næss tar kanskje imot private kunder, etc.

Ja, ting blir bedre med alderen - men stygge (u)vaner kan OGSÅ befeste seg fullstendig og forårsake problemer. Dette med biler og andre hunder er det jeg tenker på da. Nei, søk hjelp hvis du ikke er HELT sikker på at du forstår det. Dette er første egne hund, første ulvehund etc.

[Mirai]

Takk for svar alle sammen. Mange sier tingjeg ikke hadde tenkt over i det hele tatt, har postet dette innlegget på flere forskjellige forumer.

Jeg skal ta livet med ro, droppe utstillinger og happeninger fremover. Eneste blir treningskveld èn kveld i uken for lydigheten, vi går jo på kurs.

Ang. bilene så trente jeg langs veien i kveld og det gikk fint. Hadde grima på, men brukte halsbåndet. Hun gikk pent hele veien, vi møtte kun tre biler og det var i enden av innkjørselen vår. Jeg vet ikke om hun er redd, heit, jager eller hva hun driver med. Kanskje feil å skrive at hun er redd.

Skal også få sendt avgårde en mail eller ringe oppdretter og høre om dette er noe jeg skal bekymre meg enda mer for, eller om det er nykker de kjenner til fra tidligere.

Jeg skal også prøve å få tak i noen som har en stor, voksen og stabil hund som vi kan gå tur med, i første omgangene i bånd slik at hun venner seg til at andre hunder ikke bestandig betyr herjing.

Ang. det med å kaste seg etter barnevogner, folk og lignende så er hun ikke interessert i slike ting.

[Red Merle]

Urk, har samme bilproblem med Misty.. men hu er jo yngre, så det blir jo forskjell sånn sett...

Men hvis det er ønskelig, kan vi sikkert gå noen turer sammen. Kan ha med geisha, hu liker store hunder bedre enn små. Jeg er ikke 100% sikker på om ho blir redd for Mona eller ikke. Hu har jo bare sett en så stor hun en gang før, og det var jo på sonentreffet. Men hun har aldri sloss eller laget bråk.. Så jeg tviler strekt på at hu reagrerer aggressivt om Mona blir for iverig. Geisha har vært med på å dempe atferden til yngre hunder før, (siden hu er så rolig og lat) .. Så det værste som kan skje er at hu reiser bust og knurrer, deretter går hun sin vei og ignorerer problemet til det har roet seg

Men men, du får si i fra på msn, hvis det virker interssangt B)

[Taran]

Tro meg, du er ikke alene.

Er sikker på at jeg snart kommer til å gi opp med min, ikke vil hun trene noe særlig og blir helt hyper og i tilegg driver hun å bjeffer når det kommer folk hit. Spesielt på 2 stykker som kommer hit bjeffer hun forferdelig mye på og vil ikke ta kontakt i det hele tatt..!

Men som sakt, det blir vel bedre. Men skjønner deg godt, mange ganger jeg er i nærheten av å gi opp..