Gå til innhold
Hundesonen.no

Neseprøve hjelp...


Henriette

Recommended Posts

Skrevet

Hu som jeg bor med driver og skal trene inn nese prøve på sin aussie

men hunden skjønner ikke pointet med å plukke opp pinnen med hennes lukt på.

Hun bare tar en av de

Noen som har noen råd på hvordan lære inn?

Skrevet

Klin inn pinnen med en smak/lukt hun liker (antar dette er Chera).

F.eks. leverpostei, håndkrem (husker Ellinor sa hun brukte det) eller annet... SÅnn at den pinnen skiller seg ut. i klasse 3 har man med egen pinne, om ikke jeg husker feil, så da kan den ha litt lukt på seg :)

Skrevet

etter slik jeg forstod alt fra 2 til 6...

Okey :) Har hun frøset/eller kokt de etter hver gang? Jeg ville bare brukt 2 først, og når hunden forstår det, tar hun + en og en :)

Skrevet

Her er hvordan jeg lærte inn søk etter pinne med min lukt på, men da var det sommer og høyt gress altså:

Jeg begynte med en pinne. Denne gjemte jeg i høyt gress for å lære hunden å bruke nesen for å finne pinnen. Gjentok dette mange ganger til jeg så at hun tydelig brukte nesa. Når det var ok, så la jeg en hel haug med pinner i gress som ikke var så høyt, med "min" pinne litt bak og enten gjemt i litt høyere gress eller jeg la litt avrevet gress over "min" pinne slik at den var skjult. Hunden brukte nesa og fant riktig pinne. Gjentok dette også flere ganger.

Så er gangen videre at du legger riktig pinne litt nærmere haugen med pinner og litt forskjellige steder. Du lar den ligge åpenlys uten å skjule den, og etterhvert fjerner du flere pinner fra pinnehaugen slik at du tilslutt bare har igjen 6? (usikker på antallet). Og så må du trene på at riktig pinne ligger sammen med de andre pinnene og i forskjellige "mønstre" (på rekke, i runding).

Apportering av liten pinne må du lære inn for seg, og ikke sette det sammen før både apporteringen og søket fungerer.

Lykke til med treningen.

Marianne

Skrevet

Hu som jeg bor med driver og skal trene inn nese prøve på sin aussie

men hunden skjønner ikke pointet med å plukke opp pinnen med hennes lukt på.

Hun bare tar en av de

Noen som har noen råd på hvordan lære inn?

Amys råd syns jeg var fint. Prøv det. Egentlig trenger man ikke lære hunden å søke..den kan det av seg selv, men å gjøre det på kommando ja det må læres. Mange, ja ganske mange faktisk blir overrasket hvor lett dette egentlig er bare man ikke stresser det. Start med å kobble ordet "søk" med at hunden starter å søke. det får du til ved å kaste ut en neve små godbiter i gresset. Dette gjør du så ofte du kan og hunden vil knytte ord og handling. Prøv deretter dette: Legg på forhånd ut en pinne med litt godbitlukt på og legg andre like pinner uten lukt..rundt og over så de omtrent danner en pyramide og med godbitpinnen i bunnen. Si søk som vanlig og hunden finner som regel fram pinnen fra haugen. Du har fått til et vellykket søk. Etterhver legger du de andre nøytrale pinnene mer og mer spredt rundt omkring.

Du kan også trene luktdiskiminering. Få en person til å sitte på huk med en pinne i hver hånd. En med "din" lukt på. Når hunden "tilfeldig" eller kaskje litt målbevisst, slår på din pinne, så belønner du. Prøver den å ta feil, så er du bare passiv. To postitlapper på veggen er også lurt. Den ene har du tatt på og den andre ikke. Så belønner du hver gang hunden dytter på den rette. Dette tipset så jeg på Fannys video. Smart!

Skrevet

Har gjort som Amy beskrev og synes det funket bra.Hovedmomentet i denne øvelsen er jo selve søket, slik at det bør læres inn først. Lærte det på et LP kurs med Aina Lundquist.

Monica

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...