Gå til innhold
Hundesonen.no

Neseprøve hjelp...


Henriette

Recommended Posts

Skrevet

Hu som jeg bor med driver og skal trene inn nese prøve på sin aussie

men hunden skjønner ikke pointet med å plukke opp pinnen med hennes lukt på.

Hun bare tar en av de

Noen som har noen råd på hvordan lære inn?

Skrevet

Klin inn pinnen med en smak/lukt hun liker (antar dette er Chera).

F.eks. leverpostei, håndkrem (husker Ellinor sa hun brukte det) eller annet... SÅnn at den pinnen skiller seg ut. i klasse 3 har man med egen pinne, om ikke jeg husker feil, så da kan den ha litt lukt på seg :)

Skrevet

etter slik jeg forstod alt fra 2 til 6...

Okey :) Har hun frøset/eller kokt de etter hver gang? Jeg ville bare brukt 2 først, og når hunden forstår det, tar hun + en og en :)

Skrevet

Her er hvordan jeg lærte inn søk etter pinne med min lukt på, men da var det sommer og høyt gress altså:

Jeg begynte med en pinne. Denne gjemte jeg i høyt gress for å lære hunden å bruke nesen for å finne pinnen. Gjentok dette mange ganger til jeg så at hun tydelig brukte nesa. Når det var ok, så la jeg en hel haug med pinner i gress som ikke var så høyt, med "min" pinne litt bak og enten gjemt i litt høyere gress eller jeg la litt avrevet gress over "min" pinne slik at den var skjult. Hunden brukte nesa og fant riktig pinne. Gjentok dette også flere ganger.

Så er gangen videre at du legger riktig pinne litt nærmere haugen med pinner og litt forskjellige steder. Du lar den ligge åpenlys uten å skjule den, og etterhvert fjerner du flere pinner fra pinnehaugen slik at du tilslutt bare har igjen 6? (usikker på antallet). Og så må du trene på at riktig pinne ligger sammen med de andre pinnene og i forskjellige "mønstre" (på rekke, i runding).

Apportering av liten pinne må du lære inn for seg, og ikke sette det sammen før både apporteringen og søket fungerer.

Lykke til med treningen.

Marianne

Skrevet

Hu som jeg bor med driver og skal trene inn nese prøve på sin aussie

men hunden skjønner ikke pointet med å plukke opp pinnen med hennes lukt på.

Hun bare tar en av de

Noen som har noen råd på hvordan lære inn?

Amys råd syns jeg var fint. Prøv det. Egentlig trenger man ikke lære hunden å søke..den kan det av seg selv, men å gjøre det på kommando ja det må læres. Mange, ja ganske mange faktisk blir overrasket hvor lett dette egentlig er bare man ikke stresser det. Start med å kobble ordet "søk" med at hunden starter å søke. det får du til ved å kaste ut en neve små godbiter i gresset. Dette gjør du så ofte du kan og hunden vil knytte ord og handling. Prøv deretter dette: Legg på forhånd ut en pinne med litt godbitlukt på og legg andre like pinner uten lukt..rundt og over så de omtrent danner en pyramide og med godbitpinnen i bunnen. Si søk som vanlig og hunden finner som regel fram pinnen fra haugen. Du har fått til et vellykket søk. Etterhver legger du de andre nøytrale pinnene mer og mer spredt rundt omkring.

Du kan også trene luktdiskiminering. Få en person til å sitte på huk med en pinne i hver hånd. En med "din" lukt på. Når hunden "tilfeldig" eller kaskje litt målbevisst, slår på din pinne, så belønner du. Prøver den å ta feil, så er du bare passiv. To postitlapper på veggen er også lurt. Den ene har du tatt på og den andre ikke. Så belønner du hver gang hunden dytter på den rette. Dette tipset så jeg på Fannys video. Smart!

Skrevet

Har gjort som Amy beskrev og synes det funket bra.Hovedmomentet i denne øvelsen er jo selve søket, slik at det bør læres inn først. Lærte det på et LP kurs med Aina Lundquist.

Monica

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...