Gå til innhold
Hundesonen.no

Neseprøve hjelp...


Henriette

Recommended Posts

Hu som jeg bor med driver og skal trene inn nese prøve på sin aussie

men hunden skjønner ikke pointet med å plukke opp pinnen med hennes lukt på.

Hun bare tar en av de

Noen som har noen råd på hvordan lære inn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klin inn pinnen med en smak/lukt hun liker (antar dette er Chera).

F.eks. leverpostei, håndkrem (husker Ellinor sa hun brukte det) eller annet... SÅnn at den pinnen skiller seg ut. i klasse 3 har man med egen pinne, om ikke jeg husker feil, så da kan den ha litt lukt på seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er hvordan jeg lærte inn søk etter pinne med min lukt på, men da var det sommer og høyt gress altså:

Jeg begynte med en pinne. Denne gjemte jeg i høyt gress for å lære hunden å bruke nesen for å finne pinnen. Gjentok dette mange ganger til jeg så at hun tydelig brukte nesa. Når det var ok, så la jeg en hel haug med pinner i gress som ikke var så høyt, med "min" pinne litt bak og enten gjemt i litt høyere gress eller jeg la litt avrevet gress over "min" pinne slik at den var skjult. Hunden brukte nesa og fant riktig pinne. Gjentok dette også flere ganger.

Så er gangen videre at du legger riktig pinne litt nærmere haugen med pinner og litt forskjellige steder. Du lar den ligge åpenlys uten å skjule den, og etterhvert fjerner du flere pinner fra pinnehaugen slik at du tilslutt bare har igjen 6? (usikker på antallet). Og så må du trene på at riktig pinne ligger sammen med de andre pinnene og i forskjellige "mønstre" (på rekke, i runding).

Apportering av liten pinne må du lære inn for seg, og ikke sette det sammen før både apporteringen og søket fungerer.

Lykke til med treningen.

Marianne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hu som jeg bor med driver og skal trene inn nese prøve på sin aussie

men hunden skjønner ikke pointet med å plukke opp pinnen med hennes lukt på.

Hun bare tar en av de

Noen som har noen råd på hvordan lære inn?

Amys råd syns jeg var fint. Prøv det. Egentlig trenger man ikke lære hunden å søke..den kan det av seg selv, men å gjøre det på kommando ja det må læres. Mange, ja ganske mange faktisk blir overrasket hvor lett dette egentlig er bare man ikke stresser det. Start med å kobble ordet "søk" med at hunden starter å søke. det får du til ved å kaste ut en neve små godbiter i gresset. Dette gjør du så ofte du kan og hunden vil knytte ord og handling. Prøv deretter dette: Legg på forhånd ut en pinne med litt godbitlukt på og legg andre like pinner uten lukt..rundt og over så de omtrent danner en pyramide og med godbitpinnen i bunnen. Si søk som vanlig og hunden finner som regel fram pinnen fra haugen. Du har fått til et vellykket søk. Etterhver legger du de andre nøytrale pinnene mer og mer spredt rundt omkring.

Du kan også trene luktdiskiminering. Få en person til å sitte på huk med en pinne i hver hånd. En med "din" lukt på. Når hunden "tilfeldig" eller kaskje litt målbevisst, slår på din pinne, så belønner du. Prøver den å ta feil, så er du bare passiv. To postitlapper på veggen er også lurt. Den ene har du tatt på og den andre ikke. Så belønner du hver gang hunden dytter på den rette. Dette tipset så jeg på Fannys video. Smart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...