Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og hest på stranden.


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

var på stranden med ask i dag jeg. etter at han hadde fått løpt av seg, kom han inn til meg, og holdt seg i nerheten. Etter noen minutter hører jeg stemmer, og der kommer jammen ikke 5 hester fra den lokale rideskolen! Jeg får nermere panikk, og roper på Ask, men glup som han er, hører han på stemmen min at noe ikke er som det skal være, og holder seg unna. Så får han øye på hestene, og løper som et olja lyn opp på land. Heldigvis løp han forbi hestene og opp til naboen for å jage kaniner. jeg treker ett lettet sukk, og løper etter.

men så løper den forbaskede hunden ned i fjæra igjenn, og skrekkbilder av steilende hester, fallende ryttere, viftende hover og selfølgelig bjeffingen hans fyller hode mitt. men neida, jeg løper ned i fjæra igjenn, og må konsentrere meg for å se hunden. en av rytterne (instruktøren, og min gamle venn hege) gallperer bortover stranda på den nydelige kullsorte hesten sin. men hvem løper ved siden av? jada, Ask. Det var et sykt vakkert bilde, og det at solen holdt på å gå ned i bakgrunnen gjorde ikke bilde mindre vakkert, men fotoapparatet var selfølgelig ikke med.

men jeg hadde jo ikke tid til og nyte synet, så jeg løper ned i fjæra igjenn, og saktner farten i det jeg nermer meg hestene, som nå står samlet. Ask gjeter rundt dem, og synns visst de er forbaska dumme som ikke løper sin vei. Takk og lov for stallens veloppdragne og stødige hester!! Tenker med gru på hva som kunne skjedd om hestene hadde løpt ut, og rytterne hadde falt av. :) fikk ettr om og men og horsemanship hunden inn til meg. :) han var strålende fornøyd. plutselig utbryter instruktøren: "oi, så synd vi må nesten dra vi" jeg holder på å dø av lettelse over at hun ikke er sur og svarer "så synnd, vel dette må vi gjøre oftere!" alle elevene ler og svarer at de kommer tilbake samme tid neste uke.

så jeg og adsk retunerte. ask ser ut som en sandet korallbolle og jeg med klissvåte og sandete bukser.

er så glad for at dette endte godt, det kunne virklig blitt fatalt!

Guest Christine
Skrevet

Oj...

Ser virkelig for meg bildet :)

Peeene Ask og den nydelige hesten til Hege..Savner å være hestepasseren hanes jeg :P

Hvem var de andre elevene da ?:)

Skrevet

Oj...

Ser virkelig for meg bildet :)

Peeene Ask og den nydelige hesten til Hege..Savner å være hestepasseren hanes jeg :P

Hvem var de andre elevene da ?:)

Har ikke peiling, men så veldig erfarne var de ikke, for da hege spurte om de visste hvordan og hva de skulle gjøre om hesten sprang ut, var det ingen som visste noe, det gjorde jo hele greia med ask bare værre :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...