Gå til innhold
Hundesonen.no

GAl av vom og hundemat?


Ulvinne

Recommended Posts

ei veninne av meg tør ikke fore hunden sin på rått kjøtt,hun mener det oppmuntrer bite lyst og at hunden da lettere vil angripe mennesker og andre dyr.

Det hadde visstnok skjedd med en hund hun kjente.

Jeg mener dette er heeeelt feil,men,jeg kn ikke så mye om for så jeg har ingen virkelig gode argumenter. Jeg synes jo det er litt trist at hun føler det slik,jeg skal (forhåpentligvis) begynne og fore pådette etterhvert og hun sa da at hun ville bli skeptisk til hunden min. De har et fint forhold nå så dette synes jeg er trist.

Er det noen som kan hjelpe meg litt? Trenger og forklare henne skikkelig at det at hunder blir gale av råforing er en myte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den myten er faktisk gammel. Hunder som får rått kjøtt og lignende blir blodtørstige og agressive! Er ikke no annet enn en myte.

Will feeding raw meat make my dog become aggressive and vicious?

This idea is a myth. There is NO causative relationship between eating raw meat and wanting to kill animals. Whole, natural, raw food is what dogs ate before the invention of kibble in the 1930's. Other canines eat raw meat e.g., wolves, foxes, coyotes, and they have not gone vicious or mean.

If you are still not convinced think about what happens when a person eats raw meat e.g., steak tartar or sushi. Do we go wild or get aggressive? No, of course not. Feeding an animal the way nature intended, will only add to its overall health and well-being. Research does indicate though, however, that behavioral problems may result from feeding an inadequate diet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at hundene er blitt mye roligere, etterat vi startet med rått for. Tror det kommer av at de nyttiggjør seg foret på en mye bedre måte, enn de gjorde da vi foret med tørrfor. Er bare min mening da, har ikke noe vitenskap å vise til. :P

De er også mye bedre i hold,har en mye finere pels, virker gladere og mere fornøyd, og det beste av alt, ingen fising, og minimalt med møkk og plukke opp. Det har litt å si, når man er omgitt med store hunder. :P

Anbefaler v. og h. til alle jeg kjenner, og selvfølgelig til valpekjøperne.

Jeg tror du kommer til å bli veldig fornøyd om du bytter over, og du får i hvertfall ingen villhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hunden drept og spist et dyr før så tviler jeg på at den ser sammenhengen mellom rått kjøtt og levende dyr. Hunden vet ikke hvilket dyr den spiser når den bare får servert en del av det, den vet nok mest sannsynlig ikke at det er et dyr den spiser. Hadde hunden hatt slike egenskaper så burde den også kunnet sammenligne smaken av kylling i tørrforet med en levende kylling.

Vet ikke hva du kan si til venninnen din for å berolige henne, men får du ikke overbevist henne hadde jeg ikke fortalt henne om forbyttet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en gammel myte at når hunder får rått kjøtt og blodmat så blir de gale og vil tørste etter menneskeblod :rolleyes:

Jeg har hørt bakgrunnen for denne myten forklart slik: Det ble i sin tid forært det franske hoff noen staselige og vakre hunder som en gave fra et fjærnliggende asiatisk land. Disse hundene var så dyrebare og flotte at de måtte få det fineste av rått kjøtt og blodmat. Men siden hundene var oppvokst på en streng vegeteriansk diett fikk de store problemer med magen av brå overgang til ren kjøttdiett. Hundene var kraftige og massive (tibetanske mastiff?) manglet opdragelse og ble "ville" etter kjøtt og blod.

Personlig synes jeg mindre om pipeleker til hund, da jeg har sett et par foruroligende gira bikkjer som aldri blir ferdig med å drepe pipeleken sin. :P

Rått kjøtt vile jeg ikke vært redd for å gi hunden min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

ei veninne av meg tør ikke fore hunden sin på rått kjøtt,hun mener det oppmuntrer bite lyst og at hunden da lettere vil angripe mennesker og andre dyr.

Det hadde visstnok skjedd med en hund hun kjente.

Min forrige hund var en særdeles vaktsom sør-afrikansk mastiff. Min nåværende hund er en like vaktsom nord-afrikansk mynde. Begge to har vært råfôret siden dag én. Ingen av dem har vist noen tegn til overdrevet bitelyst eller vilje til å bite mennesker eller andre dyr.

Hvem ville du egentlig tro var mest blodtørstig: en hund som får blodig kjøttmat hver dag, eller en hund som aldri får det....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem ville du egentlig tro var mest blodtørstig: en hund som får blodig kjøttmat hver dag, eller en hund som aldri får det....?

Den der opphever seg selv.

Man kan ikke ha lyst på noe man ikke vet hva er.

Men dog. Mener jeg ikke at man blir blodlysten av å spise kjøtt.

Forøvrig, er det bare vås/oppspinn/tull/fanteri.

Historien hennes har ugler i mosen, det er ikke fare på fære om du benytter deg av kjøttmat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...