Gå til innhold
Hundesonen.no

GAl av vom og hundemat?


Ulvinne

Recommended Posts

ei veninne av meg tør ikke fore hunden sin på rått kjøtt,hun mener det oppmuntrer bite lyst og at hunden da lettere vil angripe mennesker og andre dyr.

Det hadde visstnok skjedd med en hund hun kjente.

Jeg mener dette er heeeelt feil,men,jeg kn ikke så mye om for så jeg har ingen virkelig gode argumenter. Jeg synes jo det er litt trist at hun føler det slik,jeg skal (forhåpentligvis) begynne og fore pådette etterhvert og hun sa da at hun ville bli skeptisk til hunden min. De har et fint forhold nå så dette synes jeg er trist.

Er det noen som kan hjelpe meg litt? Trenger og forklare henne skikkelig at det at hunder blir gale av råforing er en myte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den myten er faktisk gammel. Hunder som får rått kjøtt og lignende blir blodtørstige og agressive! Er ikke no annet enn en myte.

Will feeding raw meat make my dog become aggressive and vicious?

This idea is a myth. There is NO causative relationship between eating raw meat and wanting to kill animals. Whole, natural, raw food is what dogs ate before the invention of kibble in the 1930's. Other canines eat raw meat e.g., wolves, foxes, coyotes, and they have not gone vicious or mean.

If you are still not convinced think about what happens when a person eats raw meat e.g., steak tartar or sushi. Do we go wild or get aggressive? No, of course not. Feeding an animal the way nature intended, will only add to its overall health and well-being. Research does indicate though, however, that behavioral problems may result from feeding an inadequate diet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at hundene er blitt mye roligere, etterat vi startet med rått for. Tror det kommer av at de nyttiggjør seg foret på en mye bedre måte, enn de gjorde da vi foret med tørrfor. Er bare min mening da, har ikke noe vitenskap å vise til. :P

De er også mye bedre i hold,har en mye finere pels, virker gladere og mere fornøyd, og det beste av alt, ingen fising, og minimalt med møkk og plukke opp. Det har litt å si, når man er omgitt med store hunder. :P

Anbefaler v. og h. til alle jeg kjenner, og selvfølgelig til valpekjøperne.

Jeg tror du kommer til å bli veldig fornøyd om du bytter over, og du får i hvertfall ingen villhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hunden drept og spist et dyr før så tviler jeg på at den ser sammenhengen mellom rått kjøtt og levende dyr. Hunden vet ikke hvilket dyr den spiser når den bare får servert en del av det, den vet nok mest sannsynlig ikke at det er et dyr den spiser. Hadde hunden hatt slike egenskaper så burde den også kunnet sammenligne smaken av kylling i tørrforet med en levende kylling.

Vet ikke hva du kan si til venninnen din for å berolige henne, men får du ikke overbevist henne hadde jeg ikke fortalt henne om forbyttet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en gammel myte at når hunder får rått kjøtt og blodmat så blir de gale og vil tørste etter menneskeblod :rolleyes:

Jeg har hørt bakgrunnen for denne myten forklart slik: Det ble i sin tid forært det franske hoff noen staselige og vakre hunder som en gave fra et fjærnliggende asiatisk land. Disse hundene var så dyrebare og flotte at de måtte få det fineste av rått kjøtt og blodmat. Men siden hundene var oppvokst på en streng vegeteriansk diett fikk de store problemer med magen av brå overgang til ren kjøttdiett. Hundene var kraftige og massive (tibetanske mastiff?) manglet opdragelse og ble "ville" etter kjøtt og blod.

Personlig synes jeg mindre om pipeleker til hund, da jeg har sett et par foruroligende gira bikkjer som aldri blir ferdig med å drepe pipeleken sin. :P

Rått kjøtt vile jeg ikke vært redd for å gi hunden min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

ei veninne av meg tør ikke fore hunden sin på rått kjøtt,hun mener det oppmuntrer bite lyst og at hunden da lettere vil angripe mennesker og andre dyr.

Det hadde visstnok skjedd med en hund hun kjente.

Min forrige hund var en særdeles vaktsom sør-afrikansk mastiff. Min nåværende hund er en like vaktsom nord-afrikansk mynde. Begge to har vært råfôret siden dag én. Ingen av dem har vist noen tegn til overdrevet bitelyst eller vilje til å bite mennesker eller andre dyr.

Hvem ville du egentlig tro var mest blodtørstig: en hund som får blodig kjøttmat hver dag, eller en hund som aldri får det....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem ville du egentlig tro var mest blodtørstig: en hund som får blodig kjøttmat hver dag, eller en hund som aldri får det....?

Den der opphever seg selv.

Man kan ikke ha lyst på noe man ikke vet hva er.

Men dog. Mener jeg ikke at man blir blodlysten av å spise kjøtt.

Forøvrig, er det bare vås/oppspinn/tull/fanteri.

Historien hennes har ugler i mosen, det er ikke fare på fære om du benytter deg av kjøttmat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...