Gå til innhold
Hundesonen.no

Pumi


suss
 Share

Recommended Posts

  • 2 years later...
  • 3 years later...

Har for øyeblikket 5pumier da Schenda har fått sitt første valpekull.

Her er mine nydelige pumier:

Schenda : 53u2vn.jpg

Tispe 1 : mtb604.jpg

3,5 uker gammel etter ormekuren. Man kan nesten høre hvordan det knaker oppi hodet hennes mens hun prøver å tenke ut en måte å bli kvitt den ekle smaken i munnen på ;)

Hann 2 : 2mxmt7r.jpg

3,5 uker. Det var tydelig at han ikke likte smaken, men han tok det som en mann ;) Han er veldig pen og har allerede annlegg for en helt utrolig pelskvalitet!

Tispe 4: 1kd8z.jpg

3,5 uker Slik satt hun i over 1 min! Kanskje den ekle smaken i munnen bare forsvinner av seg selv om jeg sitter stille som en mus?!

Hann 5: 1h5mzd.jpg

3,5 uker Han rett og slett brakk seg, dette smakte apsolutt ikke godt! Han er minst, men full av liv, valpekassens sjarmerende klovn :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

qq8mye.jpg

Pumi er en mellomstor hund av terriertype. Den er opprinnelig en ungarsk vakt og gjeterhund, trolig resultat av kryssning mellom Spets, Terrier, Puli og Briard.

Pumien er bokstavelig talt en stor hund i liten kropp. Den ble tidligere brukt til å gjete storfe og til å holde rotter og mus unna foret på gården.

Den er mest kjent i vårt naboland Sverige men ettersom flere og flere får øynene opp for denne fantastiske lydighets- og agillity-hunden så øker antallet også her i Norge, men med kun 80-100 individer her til lands så er det fremdeles "eksotisk" å eie en Pumi.

Det som kjennetegner en pumi er de glade livlige ørene som gir den sitt koalabjørn lignende utseende og dette sammen med dens klovnaktige vesen gjør pumien til en glede å ha som sin beste venn. Pumien er en tværs igjennom koselig rase som vil gjøre deg glad så lenge den lever. Og det kan være lenge, vet om 13 år gamle pumier som fremdeles nyter og går agillity, så pumier på14 -15 år er ikke uvanelig! Du får med deg alt det positive i en gjeterhund uten alt det gjeter stresset som du kan finne hos noen av de andre gjeter rasene. Men som de fleste andre rasene i gr. 1 så er det en rase som trenger mye mosjon og ikke minst hjernetrim. Om den ikke får dette så finner den på ting for å underholde seg selv, noe som sjeldent blir veldig koselig.

Pelsstellet på pumien er også noe spesielt, den skal aldri kjemmes våt eller med karde, kun med metallkam når den er tørr noe den skal bli på en naturlig måte. Akkurat som puddelen så skal den nappes i ørene og klippes men da kun med saks og ikke maskin.

Helse messig så er pumien veldig bra, det kan dukke opp noe HD og er en liten fare for noen øyesykdommer. Men dette holdes i sjakk ved HD røngting og gjevnlig øyelysning hos alle avlsdyr og valpene.

Pumien trenger en fast, kjærlig og ikke minst rettferdig oppdragelse og du kommer helt klart lengst med positive metoder.

Alt fra helt hvitt til helt sort er tillatt men fargen skal være ensfarget. Grå i forskjellige nyanser er også tillatt og mest vanlig.

Idealhøyden for en hannhund er 43-45 cm (tillatt: 41-47 cm). For en tispe er idealhøyden 40-42 cm (tillatt 38-44 cm).

Den kan være mistenksom og vaktsom mot fremmede, så sosialisering fra ung alder er viktig.

Det kan være mye lyd i en Pumi, men det går an å lære den når og hvor den får bjeffe.

Røyter ikke

Lettlært

Lojal

Familiekjær

God størrelse

Anbefaler alle som er interresert i denne fantastiske rasen å gå inn på : www.kur.no eller www.schendas.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 years later...
På 7/30/2020 at 2:51 AM, Torvald tåke skrev:

Jeg prøver meg på å dra opp denne tråden igjen. Jeg vurderer pumi som neste hund, men er litt usikker på dette med lyd. Hvor mye lyd er mye lyd? Er det på nivå med islandsk fårehund? Håper det er noen heldige pumi-eiere på forumet (eller noen som har vært litt borti rasen) som kan opplyse meg  ?️‍♀️

Ja det er mye lyd ? hilsen pumieier. 

De har veldig lett for å bjeffe og de har veldig høy lyd på bjeffinga si ? jeg kjenner ikke til Islandsk fårehund men bjeffer de også mye så er det sikkert ikke mindre lyd i pumien. herlige hunder men man må være klar over at mange individer har mye lyd i seg, selv om man jobber med det fra hunden er valp ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...