Gå til innhold
Hundesonen.no

Pumi


suss
 Share

Recommended Posts

  • 2 years later...
  • 3 years later...

Har for øyeblikket 5pumier da Schenda har fått sitt første valpekull.

Her er mine nydelige pumier:

Schenda : 53u2vn.jpg

Tispe 1 : mtb604.jpg

3,5 uker gammel etter ormekuren. Man kan nesten høre hvordan det knaker oppi hodet hennes mens hun prøver å tenke ut en måte å bli kvitt den ekle smaken i munnen på ;)

Hann 2 : 2mxmt7r.jpg

3,5 uker. Det var tydelig at han ikke likte smaken, men han tok det som en mann ;) Han er veldig pen og har allerede annlegg for en helt utrolig pelskvalitet!

Tispe 4: 1kd8z.jpg

3,5 uker Slik satt hun i over 1 min! Kanskje den ekle smaken i munnen bare forsvinner av seg selv om jeg sitter stille som en mus?!

Hann 5: 1h5mzd.jpg

3,5 uker Han rett og slett brakk seg, dette smakte apsolutt ikke godt! Han er minst, men full av liv, valpekassens sjarmerende klovn :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

qq8mye.jpg

Pumi er en mellomstor hund av terriertype. Den er opprinnelig en ungarsk vakt og gjeterhund, trolig resultat av kryssning mellom Spets, Terrier, Puli og Briard.

Pumien er bokstavelig talt en stor hund i liten kropp. Den ble tidligere brukt til å gjete storfe og til å holde rotter og mus unna foret på gården.

Den er mest kjent i vårt naboland Sverige men ettersom flere og flere får øynene opp for denne fantastiske lydighets- og agillity-hunden så øker antallet også her i Norge, men med kun 80-100 individer her til lands så er det fremdeles "eksotisk" å eie en Pumi.

Det som kjennetegner en pumi er de glade livlige ørene som gir den sitt koalabjørn lignende utseende og dette sammen med dens klovnaktige vesen gjør pumien til en glede å ha som sin beste venn. Pumien er en tværs igjennom koselig rase som vil gjøre deg glad så lenge den lever. Og det kan være lenge, vet om 13 år gamle pumier som fremdeles nyter og går agillity, så pumier på14 -15 år er ikke uvanelig! Du får med deg alt det positive i en gjeterhund uten alt det gjeter stresset som du kan finne hos noen av de andre gjeter rasene. Men som de fleste andre rasene i gr. 1 så er det en rase som trenger mye mosjon og ikke minst hjernetrim. Om den ikke får dette så finner den på ting for å underholde seg selv, noe som sjeldent blir veldig koselig.

Pelsstellet på pumien er også noe spesielt, den skal aldri kjemmes våt eller med karde, kun med metallkam når den er tørr noe den skal bli på en naturlig måte. Akkurat som puddelen så skal den nappes i ørene og klippes men da kun med saks og ikke maskin.

Helse messig så er pumien veldig bra, det kan dukke opp noe HD og er en liten fare for noen øyesykdommer. Men dette holdes i sjakk ved HD røngting og gjevnlig øyelysning hos alle avlsdyr og valpene.

Pumien trenger en fast, kjærlig og ikke minst rettferdig oppdragelse og du kommer helt klart lengst med positive metoder.

Alt fra helt hvitt til helt sort er tillatt men fargen skal være ensfarget. Grå i forskjellige nyanser er også tillatt og mest vanlig.

Idealhøyden for en hannhund er 43-45 cm (tillatt: 41-47 cm). For en tispe er idealhøyden 40-42 cm (tillatt 38-44 cm).

Den kan være mistenksom og vaktsom mot fremmede, så sosialisering fra ung alder er viktig.

Det kan være mye lyd i en Pumi, men det går an å lære den når og hvor den får bjeffe.

Røyter ikke

Lettlært

Lojal

Familiekjær

God størrelse

Anbefaler alle som er interresert i denne fantastiske rasen å gå inn på : www.kur.no eller www.schendas.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 years later...
På 7/30/2020 at 2:51 AM, Torvald tåke skrev:

Jeg prøver meg på å dra opp denne tråden igjen. Jeg vurderer pumi som neste hund, men er litt usikker på dette med lyd. Hvor mye lyd er mye lyd? Er det på nivå med islandsk fårehund? Håper det er noen heldige pumi-eiere på forumet (eller noen som har vært litt borti rasen) som kan opplyse meg  ?️‍♀️

Ja det er mye lyd ? hilsen pumieier. 

De har veldig lett for å bjeffe og de har veldig høy lyd på bjeffinga si ? jeg kjenner ikke til Islandsk fårehund men bjeffer de også mye så er det sikkert ikke mindre lyd i pumien. herlige hunder men man må være klar over at mange individer har mye lyd i seg, selv om man jobber med det fra hunden er valp ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...