Snøfrost

Mine hunder får ikke være i senga de stakkar. Ikke engang på soverommet... Kjæresten er ikke helt enig i at det skal være en vedvarende praksis om vi på et tidspunkt bor under samme tak, det er visst kos med hund i senga

Blir moro å følge valpene dine Meg, og jeg har alle planer om å også se de i virkeligheten før de flytter

Jeg satser på å bo øst/nord for Oslo innen den tid selv. Om det skulle bli ytterligere utsatt så har jeg heldigvis både kjæreste, søster og venner i området som kan være mitt "hotell" Om jeg har flyttet og har plass så kan sikkert min sofa også være til låns om noen skulle trenge det. Men litt tidlig å love noe da siden jeg pr idag bor 3 timer unna Lillestrøm ...

hahaha, var skummelt og farge det også, så måtte "lirke" meg inn i fargen med å stadig få det bitte litt rødere.

Alle valpene har gått opp i vekt første døgnet var litt småbekymret for minsten som også var sistemann ut. Men han har lagt på seg 19g han, så ingen fare. Han ser også en del rundere ut idag enn som helt nyfødt

Det varierer fra land til land. I Finland f.eks. er det ikke lov. En tysk dommer kan ikke handle en hund som enten er eid eller oppdrettet av vedkommende. I Norge kan du dømme hund fra eget oppdrett og så vidt jeg vet handle hvilken som helst hund (når du ikke dømmer selvsagt). Rett gjerne på meg om jeg var feil her.

Så tjukk og god han største var. Minsten ser heller ikke ut til å lide noen nød. Så bra!

@SandyEyeCandy du så helt feil ut med blondt hår @Kangerlussuaq moro å se noen glimt av deg, selv om jeg ikke akkurat hadde kjent deg igjen på grunnlag av de bildene mange flotte og fine mennesker her inne! moro å se dere

Jeg lar med glede oppdretter til to av mine stille disse hundene når det er mulig. Fordi han er kjent, fordi han er en flink handler, fordi det øker bittelitt sjansen for at mine hunder gjør det ekstra bra den dagen. Og dette skjer kun på utstillinger langt utenfor Norges grenser. Jeg kan fint stille for dommere jeg snakker med privat, fordi de har samme rase. Ellers så har jeg ingen mål om å bli "kompis" med dommere. Men siden det finnes dommere i rasemiljøet både her til lands og i utlandet så blir det litt vanskelig å unngå. Stiller ikke for oppdretter av mine hunder, men kan stille en annen hund som ikke er oppdrettet av vedkommende. Jeg velger å stole på dommers evne til å være objektiv i slike tilfeller. Om de ikke er det, så er det ikke jeg som har feilet, men de som dommere. Er absolutt ikke "venn" med dommer i ringen, uansett hvor godt jeg egentlig kjenner vedkommende. Forholder meg profesjonelt i situasjonen og det gjør også de få dommerne jeg kjenner. Ser ikke helt forskjellen mellom å stille for en dommer jeg har snakket "rase" med og en som bare kjenner meg igjen fordi jeg har stilt for vedkommende mange ganger før og er aktiv i hundemiljøet? Skandinavia er altfor lite til at ikke mange skandinaviske dommere som dømmer rasen min etterhvert vil kjenne meg igjen... Det trenger ikke bety at de liker hundene mine Jeg stiller HELST for dommere som har bevist i flere omganger at de klarer å tolke standarden på sin måte, ha egne meninger og ikke la seg styre altfor mye av politikken til utstillingen de dømmer der og da. Dommere så viser at de har forstått hva rasen skal være, og om de tolker litt annerledes en meg så er ikke det noe problem. Jeg vil alltid ha størst respekt for dommere som er i denne kategorien.

Ikke noe utpreget forskjell. Men det er jo slik at enkelte valpekjøpere kun er interessert i det ene kjønnet. Før dette kullet har jeg jo bare hatt tisper, men da har jeg også hatt folk som helst ville hatt en hann. Noen har byttet kjønn til det jeg hadde. Andre har valgt å gå et annet sted. Hvor godt disse canvas valpebingene fungerer kan jeg komme med en fyldigere rapport om når valpene begynner å bli mer bevegelige. Men så langt helt ypperlig. Og moren liker den også.

Hva er adressa? Kan pakke i bobleplast og sende jeg <ironi> Jepp, tenkte å prøve den denne gangen. Så langt fungerer den utmerket. Fortsettelse følger og takker for alle nye gratulasjoner også. Et ekstra bilde av kjæresten med to av de nyfødte, dette er valp 3 (den svarte) og valp 4 (den grå). Satser på at han ikke dreper meg for å legge ut dette bilde... (tror ikke han har noe imot det altså, da hadde jeg aldri gjort det)

Du kan jo også ta bunad fra der du er født og oppvokst. Det hadde føltes mest naturlig for meg. Bunaden min er jo fra den kommunen jeg er født og oppvokst, mamma og hennes morsside er fra, pappa og hans morsside er fra. Så slik sett lett valg for mitt vedkommende. Selv om jeg også kunne valgt en av de 3 andre bunadene/stakkene fra fylket. Mammas farsside er også fra samme fylke.

beklager glemte det i farta... Her er farge og kjønnsfordelingen: 1 grå/hvit jente (valp nr. 1) 2 grå/hvite gutter (valp nr. 4 og 6) 3 svart/hvite gutter (valp nr 2, 3 og 5) og takk for gratulasjoner!

Endelig bestemte Gaia seg for at det var på tide å få gjengen på utsiden! Fødselen gikk lett og fint. Ingen assistanse nødvendig. Første valpen surklet litt i starten, men hun er helt fin nå. Litt spredning i fødselsvektene fra 350g til 490g. Men alle er pigge og raske så langt så satser på at det fortsetter slik De 3 første er født 9. mai og de 3 siste 10. mai. Men de får vel få 10. som fødselsdato alle sammen. Stjeler et bilde som typen tok. Første gang han har sett så ferske valper. Dette er nr 3 rett etter at han kom ut, og fortsatt med blod i panna. Han er også den som er størst med sine 490g Så noen flere obligatoriske bilder som jeg tok i dagslyset i dag. Mamma Gaia var ikke fornøyd når dette bildet ble tatt, men litt vasking måtte til og hun måtte en tur på do. Hun roet seg heldigvis fort ned igjen når hun fikk valpene sine tilbake.

Heter Anita og er 37, slik ser jeg ut for tiden, her med Fjellbris og slik så jeg ut på påskemiddag på hytta med familien. Jeg pleier ikke ha på meg solbriller inne, men slik ble det når det var sol og solbrillene har styrke... Slik så jeg ut høsten 2010 med naturlig hårfarge, når Esky fortsatt levde. Savner den hunden. Den andre er Denali som jeg heldigvis fortsatt har.

Hvilken 30 day shred? Jeg har prøvd meg på level 1 som ligger på youTube til hun derre Jillian eller hva hun nå heter (jeg er eldendig med navn og har aldri sett programmet hun er kjent fra). Helt greit, men hver dag blir for mye for meg. Da blir kroppen min bare sliten. Jeg gjør denne innimellom, og så bruker jeg appen ease into 5K 3x i uka. Det er først og fremst kondisen min som er rævva (og enkelte armmuskler har jeg funnet ut). Så langt, etter ca 2 uker, så ser dette ut til å fungere på et greit plan for meg. Blir ikke for sliten (da blir jeg demotivert) samtidig som jeg merker at kroppen får kjørt seg litt. Etter 6 uker til skal jeg liksom klare å løpe 5 km. Vi får nå se på det da, men foreløpig går planen bra

Nå synes jeg snart det kan skje noe her altså! Like før jeg går inn å henter de ut selv

Gaia stresset litt i går, men i dag er hun roligheten selv. Så dette tar nok fortsatt ganske lang tid. Men jeg er jo utålmodig! Synes fint de kan komme nå umiddelbart!

Let the waiting game begin Klikk på bildet nedenfor for å se videoen

Mens jeg venter har jeg oppdatert bloggen med litt om hva som skjer med fostrenes utvikling under en drektighet. Har lagt inn bilder av Gaia og Fjellbris også selvsagt http://snofrost.blogspot.no/2014/05/drektighet.html

Dette høres jo lovende ut! Selvsagt er det mest ideelle å få tatt kurset, uten tvil! men når man ikke har funnet et enste weekenkurs sør for Trondheim som har passet i løpet av 2 år så begynner man å bli smålig fustrert har vært "en gang i uka kurs" men jeg jobber stort sett kveld og har ikke sjans i havet å komme meg til Drammen eller Oslo hver tirsdagskveld i flere uker. (2- 2,5t kjøring).

Artig tråd * Jeg har ingen fobier jeg vet om og typisk ekle ting gjør meg ikke noe. Kan godt snakke om blod, avføring, betennelser osv under middagen. * Hjernen min har diverse psykiske diller derimo. Jeg er blant annet helt sykt sjalu (jobber med saken, og agerer sjelden på det jeg vet er irrasjonell sjalusi), har vært klinisk depressiv og må fortsatt konstant jobbe med å holde hjernen ute av møkka. Feiler innimellom, men klarer stort sett å normalisere tilstanden igjen etter ca 3 dager. * Jeg er 37 år, har hatt 3 kjærester og sex med 2 stk. Var singel og i "sølibat" i 12år etter nr 2. * Jeg har begynt å trene litt siden jeg vil bli sprekere, og dermed nevner jeg det her og der i håp om at det skal være et ekstra dytt til at jeg gjennomfører

Så bra at Bliss kan hjelpe til! Selv om bare største gutten var interessert. Lykke til videre med de begge to. Har du noe håp om at Maja skal få melk? Eller ser du for deg at dette blir støttematingskull?

Jeg har skaffet meg en "lær og løpe" app. Om jeg klarer å følge denne dingsen skal jeg kunne løpe i 30min (5km) på 8 uker. Liker virkelig ikke å løpe, men vil bli sprekere så da må man vel gjøre noe da... Den heter Ease into 5K om noen andre skulle være interessert. Sier "pling" og "run" eller "walk" når man skal bytte. Så langt bare en tur gjennomført (i går) og den gikk veldig lett. Har et håp om at lett = jeg klarer å gjennomføre. 10kg igjen til jeg er fornøyd med den delen av tingenes tilstand... Har ikke gått ned et gram siste mnd, men det er jo ikke så merkelig. Påska kom i veien med et noe høyt inntak av sjokolade

Jeg var 17 når jeg kjøpte min første hund. Hadde ingen problemer med alderen. Har selv solgt hund til 19-åring. Helt fint det. Jeg er jo kresen på mine kjøpere, men alderen trenger absolutt ikke være en hindring. Har alltid vært andre grunner til at jeg har sagt nei.