Trulte70

De jeg kjenner har ikke hatt NOEN helseproblemer, men har hørt at det er noe HD og noe allergi...mer enn det vet jeg ikke...

Hører stadig oftere at hundene til andre ikke går sammen med hunder av samme kjønn - er dette regnet som normalt? Og er det noe som har tiltatt med tiden?? Da jeg begynte med hund (på slutten av 70-tallet) var det regnet som normalen at alle hunder kunne gå sammen, og jeg har alltid sett på dette som vanlig (dog hadde vi settere, og de var vel egentlig for enkle i hodet til å finne på noe tull ) Er det bare rasebetinget? (vet at enkelte raser har mer av det enn andre) For å ta mine egne, så gikk den ene tispen jeg har hatt (dalmatiner) sammen med ALT av andre hunder, og hannhundene stort sett greit med alle hannhunder...Det vil si; om de ble angrepet, så forsvarte de seg, men de har aldri begynt en krangel (har stort sett vært veldig selvsikre, og regelen var at de skygget unna bråk). Dennis ble angrepet stygt av 3 voksne boxerhanner (helvetes dritteiere) da han var 4-5 mnd gammel, og som voksen, så går han IKKE greit med alt av andre hunder; han skiller ikke så mye mellom kjønn og alder, men om eierne har kontroll eller ikke - dvs hunder som f.eks. utagerer mot ham, får virkelig SVAR på tiltale...men om han får litt tid på seg til å se at de andre er greie, så går han fint med dem også... Emil på 4 måneder går foreløpig fint sammen med alt... Hva er deres erfaringer??? Edit; skriveleif...

Hva råder veterinæren til da?? Å holde en whippet nok i ro til at en prolaps leges av seg selv, tror jeg blir en utfordring...og "faren" med smertestillende, er jo at hunden beveger seg mer enn den bør (man kan liksom ikke si til den at den ikke kan bevege seg)... Om operasjon gir hunden smertefrihet, hadde jeg gjort det... Om det så bare hjelper for en viss periode, så mener jeg at livskvalitet går foran kvantitet...men tror jeg ville diskutert det godt med veterinæren først... Lykke til

Dennis MED (vinter)pels: Og "UTEN" pels (sommer): :D

Bullterriere pleier å gå bra sammen med hunder av samme kjønn hvis de er oppvokst sammen eller er mye sammen ellers. Fremmede hunder pleier ikke å bli like godt mottatt 3 gode stikkord er sosialisering, sosialisering og sosialisering!

Hvis hunden løper bort til en annen hund, og ikke hører på et "nei", så har han antagelig ikke lært nei'et godt nok...men jeg synes vel det er et underordnet problem hvis det er så at en annen hund er sterkere forsterkning enn eier!?

Det er vel endel som mener at hunden aldri skal i noen kravfase... (nei, vi snakker ikke om meg )

Hvis hun løper med en saluki, er hun antagelig i bedre fysisk form enn mine Det mine blir mest rolig og sliten av, er spor...etter 2-3 spor er de godt mentalt sliten... Og etter en helg med c-arbeid er Dennis også FYSISK sliten Angående det siste du sier, så tror jeg at du absolutt er inne på noe, men jeg ser også små forskjeller på bruks- og utstillingslinjer - det er ikke BARE treningen som gjør det, tror jeg... De boxerne jeg har truffet fra rene utstillingslinjer, er like bra på trenbarhet og øvelser, men det virker som de går fortere "tom"... Dennis er like giret på å jobbe etter 2 timer, og sånn er moren hans også Men lykke til med videre trening! Håper du kommer deg ut for å konkurrere etter hvert - vi trenger flere sånne

Alle mine boxere har vært så intense som du beskriver din...og jeg tar i mot inteniteten med glede - den må bare kontrolleres litt Nå kommer mine fra brukslinjer da, så kan være en liten forskjell der... Jeg synes ikke hun nødvendigvis får for lite mosjon (kommer jo litt an på om hun løper eller tusler den timen i skogen ), men du kan med fordel trappe opp treningene...mine er aldri skikkelig trøtte etter tur (selv om de herjer MYE i terrenget!), men etter trening snorker de fornøyd! Vi trener lydighet mandag og onsdag i hundeklubben, går spor tirsdag og torsdag. Fredag får de ekstra lang tur i skogen, og helgene er det enten kurs/treninger eller annen trening (lydighet/spor/"biting")....og jeg merker veldig godt på eldstemann (2 år) om vi har trent mindre en uke

Sitat: Han har blitt svært slitsom, jokker på alt og alle. Han blir selvfølgelig irettesatt, men gir aldri opp. Mens dette skjer er tissen hovnet opp til dobbel størrelse og den "kulen" bakerst på tissen er på størrelse med en tennisball. Det er altså en direkte link mellom dårlig oppførsel og når tissen er hovnet opp Dette høres ikke ut som vanlig stress-jokking - det høres mer seksuelt betinget ut... Men trådstarter spør om råd; dere sier at dere ikke ville kastrert, jeg sier at jeg ville...så vi er vel egentlig bare uenige

Hehe, den saken har gått som en farsott på FB, og spesielt i Sverige...hørte noen svenske venner beklage seg i forrige uke

Da er vi uenig, men det er helt greit

Vi snakker om en STOR hannhund som jokker på alt og alle...tror ikke det er mange veterinærer som ikke hadde forsvart å kastrere en sånn hund utfra hensynet til hunden (OG eier!) Jeg tar meg i å lure på hvilke hannhunder dere har, siden dere synes dette er normal adferd...INGEN av mine hannhunder har noensinne oppført seg sånn, og jeg har hatt min andel av hannhunder... Det "morsomme" er at ifølge en annen tråd her på forumet, så er folk positive til å kastrere en tispe som er plaget med innbilt svangerskap, men å kastrere en hannhund for et problem som også er mye hormonelt betinget, er tydeligvis helt forkastelig...

Jeg hadde glatt kastrert om det var min hund! Sålenge man ikke har noe fryktaggresjon, ser jeg ingen problemer med å kastrere...

Jeg er SÅ enig! Tenk så mye lettere det er å belønne for korrekt oppførsel, om hunden også vet hva den IKKE skal gjøre!

Velkommen som boxer-eier Ikke meningen å være flåsete, men det er sånn de ER! Et tips er å lage deg en arbeidsplan, og jobbe etter denne hver gang; f.eks. fellesdekk, lineføring og dekk under marsj (tilfeldig valgt). Ikke bland for mange øvelser inn i løpet av èn trening, tren mange repetisjoner så treningen blir forutsigbar og be henne slutte å tulle! Intensiteten hennes er super å ha, men du må være i stand til å kontrollere den...

Jeg antar at Hundevennen har vurdert å melde seg på kurs med deg...og at h*n droppet det etter forrige innlegget ditt!?

Låner normalt ikke bort hundene mine Min fetter har fått låne Dennis noen ganger på fjelltur, og en venninne passet ham en uke i sommer når vi var i Syden...men ellers er de med meg hele døgnet

Da skal jeg være kjerringa mot strømmen Jeg synes ikke dere skal gjøre så mye ut av det...hunden skremte henne, og dere ba om unnskyldning...case closed. Om det var meg, hadde jeg begynt å lure på om hunden virkelig VAR farlig, om eier kom på døren med blomster og enda flere unnskyldninger

Her får de det som de vil ha det Dennis vil helst ha maten servert fra gulvet, mens Emil foretrekker stativ (kan være pga lammelsene i bakparten, at det er lettere for ham å holde balansen når han slipper å bøye seg så mye!?) Begge mine kooooooser seg med maten og spiser rolig...tror hastigheten har mer å bety enn høyden...

Tror at om flere hadde valgt rase utfra bruk og hva de kan tilby hunden, istedet for kun utseende, så hadde det vært mindre "problemhunder" rundt omkring...

Litt mer OT, men fellesdekken er hovedgrunnen til at jeg har ventet så lenge med å starte lydighet som jeg har gjort... Dennis har ALDRI reist seg fra en fellesdekk, han ligger 1 meter fra høyløpske tisper på trening og tåler fint at det løper unger i sikksakk mellom dem i fellesdekken... MEN: Han er - som flere andre over her har nevnt også - svært nøye på at når man arbeider, så arbeider man - og da er toleransen lavere overfor andre hunder...så jeg ser ikke bort ifra at han kunne blitt irritert på en hund som sto over ham i fellesdekken... Sist vi startet, var det èn hund som reiste seg og gikk bort til hunden ved siden av...denne ble redd og utagerte, og begge to ramlet over hund nr 3 som i befippelsen også reiste seg...den første hunden fikk underkjent på øvelsen, den andre ble også trukket (fordi hun lå og bjeffet/hylte hele øvelsen), men hund nr 3 ble ikke trukket noe... Selvsagt kan uhell skje, men når folk velger å starte med hunder som ikke engang i trening har lagt en eneste fellesdekk i ro, så grenser det til dumhet!

USA kastrerer både valper og kattunger i ned til 5 ukers alder...var nettopp et program om det på Animal Planet... Spesielt gjaldt dette dyr fra omplasseringsplasser; der ble dyrene levert ved 8-10 ukers alder og det var da en fordel at sårene hadde grodd før de kom til nye eiere...

Vet dessverre ikke så mye mer...men tror det går relativt bra med hunden etter operasjonen og at hun har mindre smerter enn før hun ble operert...

Har du vurdert operasjon? Hunden til en venninne ble akkurat operert for prolaps...tror de går inn og stiver av det aktuelle leddet, men er ikke helt sikker...den skulle bli bedre etterpå, men blir aldri brukshund igjen...