Mackenzie

Kom inn på førstevalget, ikke så veldig uforventet (ikke at jeg har spesielt gode karakterer, men er liten konkurranse på mitt studie) så leilighet og alt er jo i boks for mange måneder siden Misunner ikke de som har søkt studier med høye poengkrav og/eller få studieplasser, kjenner noen som har stressa i månedsvis og blitt superskuffet i dag. Har takket ja, søkt om lån og er i full gang med forberedelser til flytting (som skjer om mindre enn 3 uker! say what?!). Gleder meg!

OT, men jeg også og så for meg et merkelig palass av et hus som skulle ha en 15m lang vindusrute som skulle gjennom et par vegger

Dette innlegget hvor du forsvarer deg selv som hundeeier (til tross for at ingen har angrepet deg, vi har stilt spørsmål ved at du føler at en valp ikke er riktig fordi den har "feil" ører), stiller deg ikke i noe særlig bedre lys altså.. Ingen sier du ikke bør anskaffe deg hund, det vi derimot sier er at dersom du frykter du ikke kan elske hunden med mindre den har har "riktige" ører - for det var det du sa selv - så bør du kanskje tenke deg om en gang til, eller prioritere annerledes. Det høres kanskje dumt ut men å velge hund blir litt som å velge kjæreste/samboer, du skal bo sammen med dette individet så og si 24/7, da hjelper det ikke om ørene er pene hvis det er mye annet personlighetsmessig som ikke funker. Sånn for å ta en teit sammenligning. Og jo, det ER overfladisk å velge etter hvordan ørene står altså. Det kan du ærlig talt ikke nekte for. Det du sier om at blandingshunder er så mye friskere enn rasehunder er ekstremt diskutabelt. Hvor mange blandingshunder kjenner du som er helsesjekka opp og ned, røngta her og der, øyelyst, gentesta, ditten og datten? For det blir rasehunder. Det er så ekstremt mye lettere å vite hva slags sykdommer og skavanker rasehunder faktisk sitter på, og ja såklart virker det jo da som at blandingshunder er friskere - men det kan like gjerne være at sånt bare ikke kommer frem, fordi de ikke blir sjekket på samme måte. Det som er greia med blandingshunder er man ofte unngår å pare to individer som begge er bærere av en rasespesifikk sykdom. Sånn sett er oddsa større for å få en frisk hund. Men som sagt, de gjennomgår sjelden gode nok helsetester, og bare fordi eieren sier at den er frisk, betyr ikke at den er det. Det er f.eks ikke alltid man ser at en hund har HD, mens en annen hund med samme grad HD kan slite med vonde symptomer, særlig merker man dette etterhvert som hundene blir eldre. Akkurat dette om helsen til blandingshunder vs rasehunder har vi hatt flere diskusjoner om på dette forumet, så er du interessert kan du lese f.eks her. Uansett bør du, i motsetning til det du sier du har gjort, absolutt tenke deg om to ganger før du velger blandingshund (og spesielt på bakgrunn av ørestilling..). Uansett, hva du gjør er opp til deg selv, såklart.

Det som hvertfall ikke burde være vanlig er at folk velger valp kun basert på hvilke ører den får.. Sånn mer on-topic: Man har helt lov til å ombestemme seg dersom ting ikke føles rett. Men hvordan ørene står burde ikke være utslagsgivende altså. Det er hundre andre ting du heller burde tenke på, som f.eks om foreldredyrene har blitt helsesjekket og da eventuelt resultatene av dette. Gemytt er også arvelig så jeg ville absolutt tatt et besøk for å møte hundene og heller tatt avgjørelsen på bakgrunn av dette. Sent from my iPhone using Tapatalk

Hmm, jeg får vel vente og se litt da. Hadde vært greit om sånt ble sagt fra om litt tidlig så man slipper å være uten bøker for den tiden. Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg skal studere kommunikasjon og medieproduksjon Jeg så på pensumlistene istad og er skremt over hvor mange bøker jeg faktisk trenger. Alt som står oppført er listet som "obligatorisk pensumlitteratur", så da kan jeg vel faktisk ikke kutte ut noe av det heller.

Ny tråd nå kanskje? Jeg begynner å studere til høsten, og selv etter 3 år på vgs hvor jeg var alt for skolelei gleder jeg meg faktisk Sent from my iPhone using Tapatalk

På min dialekt er bikkje den naturlige tingen å si (hund er prippent og bymål), det er kjønnsnøytralt selv om vi sier "ei bikkje". Ikke noe "bikkjen" her i gården hvertfall, vi bruker a-ending. Sent from my iPhone using Tapatalk

Hva studerer du? Høres utrolig spennende ut

Kråkeslottet har jeg et veldig godt inntrykk av. Ellers skal @Rolfii her inne få kull på sin sheltie, det er hvertfall den herligste sheltien jeg vet om foruten min egen

Jeg er allerede godt i gang med sesong 2, og skjønner jeg virkelig har gått glipp av noe tidligere! Herregud, aldri vært så hekta på en serie før! Tørr ikke lese bakover i tråden pga spoilere, men er det sånn at hver sesong er basert på en bok? Følger isåfall serien bøkene veldig tett, eller er det endel forskjeller?

*scrolle fint forbi alt som er blitt skrevet* Akkurat begynt på første sesong og skjønner jeg henger litt etter i forhold til resten av verden

Litt vel hårsår kanskje? Jeg kom ikke med definisjonen av mange fordi du er svensk og jeg hinter til at du ikke forstår norsk, jeg presiserte bare at jeg skrev "mange" og ikke "alle", fordi du snakket som om om jeg mente at alle av britiske linjer er ubrukelige. Det var dette med å lese for mye mellom linjene da. Her skjønner jeg ikke helt hva du mener? Edit: og @Elita2005 - jeg er ikke på noen måte uenig med deg, selv om jeg ser at mitt aller første svar i tråden kanskje kunne blitt tolket annerledes. Men at det finnes hunder i begge ender av skalaen i begge leirer er det jeg har sagt i hvert eneste innlegg siden, så der er vi helt enige

Du får si fra om du plutselig flytter til Kristiansand da Kenzie går forresten fint sammen med katter

Jeg må tydeligvis analysere setningen min for deg ser jeg. Først av alt, jeg skrev "mange" sheltier er nervøse. Definisjonen av mange: en hel del. Det betyr altså IKKE "alle". Jeg skrev også amerikanske linjer. Linjer er stikkordet her, jeg skrev ikke type. Så fortsetter jeg å skrive at JEG har til gode å møte et nervøst individ etter amerikanske linjer. Det betyr ikke at de ikke finnes. Det betyr ganske enkelt at jeg ikke har møtt på noen. Jeg skriver heller ikke at det ikke finnes bra individer etter britiske linjer. Du leser ganske enkelt ting mellom linjene som i virkeligheten ikke eksisterer. Så, beklager at jeg ikke skrev i klartekst med en gang at jeg ikke mener at amerikanske linjer er the shit, mens de britiske er rævva, men saken er at innlegget mitt kom bare som et motsvar på en kommentar om at enkelte aldri har møtt en sheltie som ikke er stressa. Jeg ville påpeke at de finnes, sånn at dersom vedkommende som startet tråden i utgangspunktet kunne tenkt at en sheltie kunne passet henne, skulle hun få vite at det finnes trivelige individer og. Ikke bare blant de amerikanske linjene, men det var likevel mitt forslag å se dithen, fordi jeg har god erfaring med det. Igjen: det betyr IKKE at jeg mener det bare er drittbikkjer blant de britiske. Og det oppklarte jeg senere så fort det ble tolket dithen, så hvorfor du fremdeles hevder innleggene mine er så forferdelig unyanserte begriper jeg ikke. Så nei, å si at det finnes bra hunder i amerikanske linjer er ikke like unyansert og feilaktig som å si at de stabile sheltiene er tricolor. Hvilke linjer man foretrekker er en smakssak, og det har jeg også sagt. Til syvende og sist er det viktigste at man ikke stoler blindt på oppdrettere, og at man gjør seg opp sin egen mening basert på sine egne erfaringer og opplevelser. Edit: redigerte bort sarkasme som kanskje virket litt for skarp

Det blir feil å si til valpekjøpere at min erfaring er at det finnes trivelige hunder på noen amerikanske linjer? Hvorfor blir det feil å si det, når det er min opplevelse? Noen skrev en kommentar om at de aldri hadde møtt en sheltie som ikke var stressa, jeg svarte at de finnes, og at jeg har syns det har vært enklere å finne på de amerikanske linjene, fordi det ER faktisk sånn at jeg ikke har møtt en stressa hund etter amerikansk linjer enda. Skjønner at det hadde vært feil å si at man BARE kan finne trivelige sheltier i amerikanske linjer, men det er jo absolutt ikke det jeg sier. Du henger deg opp i en setning, og ser ikke hvilken kontekst det står i. Det er ikke unyansert når det er som et svar på at sheltier er stressa. Spesielt ikke når jeg senere presiserer at det er forskjell på både individ og linjer. Jeg sier til og med eksplisitt at man på ingen måte er garantert en bra sheltie kun fordi bikkja har amerikanske linjer. Hvordan er det unyansert? Hvorfor er det så forferdelig dårlig gjort mot valpekjøpere at jeg deler min erfaring som er, ja nettop det - min erfaring, når jeg i samme åndedrag forklarer at det er ikke bare bra hunder der heller? Andre sitter kanskje med en annen opplevelse enn jeg gjør, og fint at du deler din - men det er rimelig lite vits i å si det er feil av meg å fortelle om mine erfaringer med de ulike linjene, fordi du sitter med en annen. Du ser den, eller? Linjer er linjer, men enten du liker det eller ikke kan man faktisk se enkelte generelle forskjeller på de amerikanske og de britiske. Det er ikke bare min erfaring, men fleres, se for eksempel i denne tråden. Det er ikke uten grunn at flere og flere som ønsker å satse på agility velger hunder etter (riktige) amerikanske linjer, og at flesteparten av valpekjøperne til oppdretter som avler på amerikanske linjer er nettopp de som driver med agility. Veldig mange oppfatter hundene etter amerikanske linjer å være tøffere, ha mer motor og gutser mer på enn sheltiene etter britiske linjer. Selvsagt er det forskjeller her også (la meg med en gang minne deg på at igjen snakker jeg på generell basis), man kan finne en knakandes god agilityhund etter utelukkende britiske linjer også.

Jeg har sagt linjer hele veien jeg også @TrasselTrollet, les gjennom innleggene mine en gang til du Ikke en eneste gang har jeg påstått at alle sheltier fra engelske linjer har et ubrukelig gemytt, ei heller har jeg sagt at man er garantert en god sheltie hvis man kjøper fra amerikanske linjer. Jeg har jo hele tiden presisert at det man finner gode og dårlige hunder begge steder, men at MIN erfaring er at JEG syns det virker enklere å møte på trygge sheltier fra amerikanske linjer. Igjen: jeg snakker om linjer, det er ingen selvfølge at man får en trygg hund sålenge den er av amerikansk "type"- for det er ikke snakk om bare to typer her, men det burde strengt tatt være klart allerede fra mine tidligere innlegg. Hvordan i all verden gir jeg et feilaktig bilde av hva man skal se etter når det kommer til oppdrettere? Man må være påpasselig uansett. Jeg har aldri sagt noe annet. Det som går igjen i de fleste diskusjonene om sheltie er at de er nervøse og skeptiske. Hunder fra amerikanske linjer er helt klart i mindretall i Norge, fordi mange er så sterkt i mot at deres grovere utseende skal "skitne til" rasen. Jeg prøver bare å fortelle at mye av det oppdrettere av "true british type" sier om de amerikanske linjene er surmaga oppgulp som i mange tilfeller ikke stemmer. På samme måte som oppdrettere som avler på amerikanske linjer kan si ting som ikke stemmer. Man MÅ undersøke ting, og for tusende gang: jeg snakker også om linjer!! Om du enda får det til å virke "enkelt å mistolke" så foreslår jeg at du leser gjennom hva jeg har skrivd enda en gang, for det jeg skriver er ikke så unyansert som du vil ha det til. Til sist må jeg presisere at selv om jeg åpenbart foretrekker hunder fra amerikanske linjer har jeg absolutt ingen innvendinger mot å anbefale andre hunder fra oppdrettere som avler på britiske linjer. Som f.eks Catoma kennel. Det er ikke sånn at jeg er imot sheltier fra britiske linjer, ikke i det hele tatt, men alt handler om preferanser. Sent from my iPhone using Tapatalk

Dette blir jo å fortsette OT men du misforstår veldig hva jeg sier, tror jeg, for vi er ikke så veldig uenige egentlig. Jeg snakker ikke om amerikansk vs engelsk type, jeg skriver linjer fordi, ja, nettopp - man må være nøye med linjene! Det er ikke sånn at alle hundene som kommer fra amerikanske linjer har et bedre gemytt, det har jeg heller aldri påstått. Uansett hva man velger å gå for så må man undersøke ting nøye, fordi det finnes mange oppdrettere som pynter litt på sannheten, eller til og med direkte lyver om ting som helseresultater osv. Også må jeg bare si at jeg syns det er bra du har sluppet unna spydige kommentarer fordi du har sheltie fra amerikanske linjer - for av alle de jeg vet om, inkludert meg selv, så er du den eneste. Det er kjempesynd det er sånn, men særlig i utstillingsmiljøet er det ILLE. De som kjenner mest på det er vel oppdretterene, men også jeg har fått høre at hunden min ikke er en ordentlig sheltie, og at sånne tullinger som meg er med på å ødelegge rasen ved å kjøpe etter amerikanske linjer.

Jeg regner med at TS skjønner at når jeg snakker om "generelt sett", så er det nettopp generelt, og jeg påpekte da vitterlig at man har hunder i begge ender av skalaen okkesom. Altså, jeg kan da ikke begynne å legge ut om hvert eneste individ, så da må man snakke på generell basis. Akkurat som man sier at BCer generelt er lettere å ha løse enn AHer, selv om det selvfølgelig ikke gjelder alle. Poenget mitt er uansett at sheltier etter amerikanske linjer blir sett ned på av svært mange i det norske sheltiemiljøet, mange usannheter blir spredt og fæle kommentarer spydd ut. For noen som skal skaffe seg sin første hund så er det klart at det er vanskelig å vite hva som er sant og ikke (og også hva man selv foretrekker). Derfor sier jeg at det er verdt å titte på hunder fra amerikanske linjer, når noen her inne sier at de aldri har sett en sheltie som ikke er stressa og skeptisk. For det var også min erfaring, helt til jeg møtte hunder fra amerikanske linjer. Jeg sier ikke at man ikke kan finne en bra sheltie dersom den ikke har amerikanske linjer, jeg sier bare at fra erfaring virker det enklere å finne et individ uten dårlig nerver om man ser dithen. Det betyr selvsagt ikke at man skal være totalt ukritisk og velge det første og det "beste", for selvfølgelig blir det gjort dårlige kombinasjoner der også.

Selvsagt er det forskjeller og hunder i hver ende av skalaen på begge sider, men på generell basis har jeg ikke dårlig samvittighet for å si at det er enklere å finne et stødig individ med gode nerver blant de amerikanske linjene enn de britiske.

Joda, å ha henne hos foreldrene mine er back up-løsningen men vil helst slippe å mase på de, da da kommer til å være midt oppi jobbing med tomta. Det vil jo da også gjøre at de uansett vil ha mindre tid til Kenzie, så den løsninga er med andre ord ikke helt optimal. Sent from my iPhone using Tapatalk

Hei! Jeg flytter til Kristiansand i starten av august for å begynne på UiA. Skolestart er 10. august, og så vidt jeg vet begynner fadderuken da(?). Siden jeg vet det blir mye som skjer akkurat da som har mye å si for det sosiale, skulle jeg gjerne hatt noen som kunne tenke seg å passe Kenzie i rundt en uke fra da. Hun er litt over 7 måneder nå, akkurat fått sin første løpetid, så da er hvertfall ikke det en fare i august. Kan fint være hjemme alene en arbeidsdag, bjeffer svært sjeldent, og går godt overens med absolutt alt og alle. Oversosial liten krabat som kan finne på å hoppe når hun blir ivrig i møte med nye mennesker, og må gjerne roes ned litt. Går fint i bånd, med unntak av at hun kan finne på å gjete biler, sykler og andre ting med hjul om man ikke ligger litt i forkant og distraherer henne. Inne er hun kjemperolig, mens ute digger hun å løpe etter pinner og kongler, eller jage fugler på avstand Ellers er hun kjempesnill, og elsker å være med på alt som skjer. Største problemet er vel egentlig at hun blir veldig fort bilsyk, så bilturer kan være litt styrete. Hmm, nå er det sikkert noe vesentlig jeg har glemt, men dere får bare spørre om det er noe dere lurer på. Er det noen som kunne tenke seg å få besøk av henne for en uke?

Mange er dessverre det, ja. Mens dersom man ser mot sheltier av amerikanske linjer har jeg enda til gode å møte et utrivelig, nervøst individ, og nå har jeg møtt på endel. Er selvsagt ikke helt objektiv i saken da jeg har en selv, men det er en grunn til at jeg valgte som jeg gjorde, og det er jeg storfornøyd med så om alt annet føles riktig så ville jeg ikke latt meg skremme av at det finnes nervøse individer, for det er ikke så veldig vanskelig å ende opp med en trygg og stabil hund heller. Sent from my iPhone using Tapatalk

Takk for alle tips! Jeg frykter at bilsyken ligger mest i psyken, at det rett og slett har blitt en slags forventning om at bil = kvalme. Men dersom det er tilfellet, hva skal jeg gjøre for å fikse det, når det er så selvforsterkende? Kommer til å teste ut de reseptfrie tablettene. Bomullsbit i øret også, om jeg får henne til å la det være.

Det virker ikke som om hun har dårlige assosiasjoner til bilturer, for om vi åpner bildøra tar hun springfart og hopper inn, og er kjempeklar for tur! Sikkert fordi vi prøver å gjøre bilturene til positive opplevelser for henne, og hun veit at noe bra venter når vi er fremme. Hun virker ikke stressa i det hele tatt, roer seg fort og virker egentlig veldig komfortabel med hele bilturen, bortsett fra at hun alltid begynner å sikle. Hun får ikke mat på morgenen om vi skal kjøre bil, det resulterer alltid i spy. Og ja, vi har prøvd å ha buret tildekket, var det jeg mente med å ha teppe over men ser det ble litt uklart