Bård

Jeg er ikke rett person for å si hvor terskelen går for kastrering, men i min mening hadde du en skjellig grunn. Men å oppfordre TS til å (iallefall vurdere å) kastrere en hund uten medisinske eller adferdsrelaterte (så vidt vi vet) problemer er ikke helt heldig.

Hva legger du i "lyst"? For meg er det en uting å kastrere hunder, han-hunder eller tisper, "bare" for slippe løpetidsstress og uønskede parringer. Det stiller jeg på samme linje som kupering av hale/øre for utseendes skyld. Det er en grunn til at det er ulovlig å operere på friske dyr. Har du medisinke eller adferdsrelaterte grunner til å kastrere så er det selvfølgelig OK.

I teorien er det egentlig veldig enkelt å spare. Vær gjerrig, ikke kjøp snop, slutt å røyk, kjøp salgsvarer, kjøp coop/first price varer og så videre. Det vansklige er å følge det opp. Alle sparetipsene i verden hjelper deg lite dersom man ikke klarer å følge det opp. Det er litt som å slanke seg: Man vet hvilken jobb man må gjøre, men det er ikke så lett å faktisk gjøre det.

http://www.allergyfriendlyhotels.com/ kan kanskje være noe å undersøke? Astmatikere og allergikere har jo litt overlappende kriterier hva det angår boforhold.

Det er bare å bruke hotels.com og lignende sider og følge instruksene der. Å finne hoteller, generelt sett, som ikke har tepper tror jeg er vanskelig, men da er det desto viktigere at det er rent.

Det er fult mulig å finne dobbeltrom for under 500 kroner natten. Da får man ikke super beliggenhet og boblebad, men så er det ikke nødvendigvis bare positivt å bo alt for sentralt. En del av de billigste hotellene med sentral beliggenhet har så og si null støyisolering og det kan være irriterende til nattestid. Og så er det null stress med ta "the tube" eller en buss. Det er billig og kjapt og litt morsomt for oss bygdetullingene fra det kalde nord. Et tips er å se hva de litt større "billig"-hotellkjedene har tilgjenlig. Som oftes så har de en viss standard selv om de kanskje bare har to stjerner. Det viktigste i mine øyner er at det er rent, og det er i min erfaring sånne hoteller - selv om de er billige.

Hadde det vært en regel som ble fulgt opp på hundesonen, så hadde de aller fleste trådene blitt stengt. Litt avsporing må man tåle så lenge man har noe fornuftig å komme med. (Så var det dette med fornuftig og ikke da.)

Haha! Busted! Jeg har brent meg så mange ganger når jeg har begitt meg utpå grammatiske diskusjoner, at jeg ikke tørr å kritisere andre som gjør feil. (Med mindre det er en lærer da, selvfølgelig .)

Gjør det det? Det kan jo være grader av sannsynlighet også

Min søster las en gang, da hun var en 13-14 år gammel, personifisering som person-fise-ring. Jeg får litt pepper av en viss person for å si "mest sannsynlig vis". Jeg ser fortsatt ikke hva som er feilen med det.

Hvor har jeg gitt inntrykk av at jeg synest det er "greit"? Jeg kan også klippe og lime ting fra internett for å få frem et poeng. Det betyr ikke at jeg har rett. Og folk som kjøper sånne hunder har til syvende og sist seg selv å takke for at de sitter med en "ubruklig" hund. Skal dette endre seg så må myndighetene inn å sette krav til valpekjøpere/førstegangseiere og oppdrettere, men det kan vi (desverre) se langt etter. Og før du angriper meg for å være kynisk så sitter jeg trygt plassert i et glasshus med en "ubruklig" hund med helse - og mentalproblemer i varierende grad, men det er min egen feil. Ja, og likevell velger mange den ene og alene som familiehund. Dette skjer med de fleste populære raser. Etterspørselen stiger, useriøse aktører kommer på markede og avler i blinde. Cavalieren er i samme båt sammen med flere andre mindre og "søte" raser. Schæferen har vært populær såpass lenge at det er vanskelig å snu den trenden over natta, men at den ser ut til å bli mindre populær kan bare være positivt på lang sikt. Det har selvfølgelig med at folk finner seg i mye mer dritt fra mindre bikkjer. En Schæfer med som hopper og glefser er mye mer "synlig" enn en Cavalier som gjør det samme. Ellers så er det naturlig at den ligger på omplasseringstoppen da det er den rasen det er flest individer av i Norge, og den tredje mest populære rasen i Norge i 2010. Det blir som med bitt-statistikken: Det er logisk at det registreres flest bitt av de mest populære, litt større, rasene.

Det eneste jeg kommer på hos myndene i farten er den italienske mynden som, iallefall som valp/unghund, har lett for å brekke bein når de ska f.eks hoppe ned fra sofaen. Nå vet jeg ikke hvor vanlig dette er, og det er nok store individforskjeller, men det er jo noe man hører om fra tid til annen. Jeg er helt enig i det du skriver: At oppdretter og raseklubb er åpen og ærlig om rasens feil/mangler er jo meget, meget viktig. Det kan kanskje være det det skorter litt på hos Schæferen. Eller er de ærlige om det, men folk bryr seg ikke?

Dersom det kreves at Schæferen skal ha bruksegenskaper, hvorfor blir ikke dette da fulgt opp av oppdretterne og hvis ikke det blir det: Hvorfor er dette relevant? Ikke ta alt så personlig da. Om du var useriøs? Det vet jeg ikke, men du burde helt klart satt deg mer inn i rasen før du valgte den ja dersom du føler ikke fikk det du forventet. Det er jo slik at veldig mange kjøper seg Schæfer som selskapshund i dag - det er realiteten.Jeg prøver bare å belyse at så lenge folk fortsetter å kjøpe Schæferen slik den er i dag, så kommer den ikke til å endre seg med mindre noen andre sier i fra (ref min forrige post). Og dersom dagens utgave av Schæferen er så håpløs som du sier den er mht å bruke den til noe, så får folk som vil ha en brukshund velge seg en annen rase da, eller eventuelt bruksschæferen. Først da vil oppdrettere/raseklubb få opp øynene - når folk slutter å velge Schæfer.

Lykke til! Sånne hengete valpeører altså! B-e-a-utiful!

Ølglass er gull! Ellers er det vansklig å komme med tips uten å vite interesser, alder etc.

Joda, men denne diskusjonen går vell mest på disse utstillingslinjene? En bruksschæfer ser jo ikke sånn ut som mange av de eksemplene som har kommet frem her. Politihundene vi har i Norge, for eksempel, kan umulig komme fra utstillingslinjer (uten at jeg sitter med kilder annet enn hva jeg observerer). Seriøse valpekjøpere vil vell neppe velge en Schæfer fra utstillingslinjer dersom de skal "bruke den" til noe utover vanlige aktiviteter. Til syvende og sist er det markede som bestemmer, og det har talt, og konklusjonen er at Schæferen slik vi kjenner den i dag er mer en god nok da dette er Norges desidert mest populære hund. Så er det opp til oppdrettere, dommere og raseklubben å bestemme kriteriene for avl på denne hunden.

Tja. Det ble veldig svart/hvitt synest jeg. Godbitsøk bør ikke være den eneste mentale aktiviteten til en hund som har behov for mental stimuli, men det kan være et finfint supplement til annen mental trening. Så finnes det forskellige grader av godbitsøk: Å slenge noen godbiter ute på plenen, å gjemme en godbit inne i et rom, å gjemme noen godbiter ute i en skog og så videre.

Er det ikke "noe" med de aller fleste populære raser, i en eller annen grad?

Ja, la oss adoptere alt de gjør i USA. Da blir det sikkert bra!

Det er sånn raser blir når man har standardfikserte oppdrettere/dommere som ser på rasestandaren som en checkliste for en "riktig" hund.

Så er det sikkert ikke alle som vil jobbe på et legekontor heller da, og selv om det er bioingeniørstillinger der så betyr ikke det at det er noen ledig. Og det kommer helt ann på type bygd og hvilken ingeniør du er, men generelt sett er det lettere for ikke-bioingeniører.

Men der har du ikke like mye valgfrihet i hvor man skal jobbe. Mye jobber i de største byene, og på sykehus, men ikke mye på "landsbygda".

Jeg husker ikke helt hvem det var, men iallefall en av de større organisasjonene hadde en kampanje der man kunne sende en sms så gav du 20 kroner til en "god sak". Min samboer syntes at dette var en god idè og sendte tekstmeldingen. Men da de hadde fått nummeret hennes inn i systemet, så tok ikke det lange tiden før hun ble oppringt av en som lurte på hun ville bli fadder eller noe sånt. Hun sa nei, mest av irritasjon og et prinsipp som går ut på at hun ikke gir til slike "telefonselgere". Nå er ikke 20 kroner en stor sum, men de ble gitt. Og de tjue kronene brukte de opp og vell så det på å ringe henne opp, prøve å overtale til å gi noe, før de fikk et kontant NEI.

Jeg har bachlorgrad i "Automatiseringsteknikk" som er en ingeniørtittel. Og for at dette ikke skal fremstå som selvskryt så vil jeg påstå at denne utdanningen er relativ enkel og har en liten arbeidsmengde. Ingeniørtitler generelt sett er veldig oppskrytt. Jeg har aldri vært et skolelys, men jeg klarte tre år på høyskole uten å stryke et eneste fag, og uten å på noen som helst måte jobbe meg i hjel, og i tillegg få helt greie karakterer og etterhvert en god og trygg jobb. Fordelen med de aller fleste ingeniørutdanninger (kanskje med unntak av Bioingeniør) er at du er nærmest garantert jobb i dagens marked. Lønnen er også god, og startlønnen for en høyskoleingeniør med bachlorgrad er rundt 380 000 - 400 000 brutto. Som ingeniør får man også variert arbeid, iallefall i mitt tilfelle. Jeg jobber som prosjektingeniør for et større norsk firma som bl.a leverer "IAS" (Integrated Alarm System) til skip verden over. Arbeidsoppgavne er varierte - jeg jobber sjelden med det samme i mer enn to-tre uker om gangen. I tillegg så får jeg reise en del, og i år har jeg vært til sammen ca 6 uker i Singapore. Over nyttår skal jeg sannsynligvis til Kina og Dubai. Det er ikke til å stikke under en stol at på sånne turer så turer så jobber man mye - ca 10-12 timer om dagen 6-7 dager i uken, men det å komme seg ut av kontoret et par månder i året er gull verdt. Iallefall for rastløse meg. Og på disse turene så er det fort gjort å doble eller tredoble månedslønnen også, og det er slettes ikke dumt.

Hvordan har du klart å få 240 000 i studiegjeld, uten å ha fått en utdannelse? En kollega av meg tar Bachlor i automasjon nå, samtidig som han jobber to-tre dager i uken samt hele sommerferien og tjener dermed langt over 80 000 - 90 000 eller hva årssatsen er for tiden. Nå vet jeg ikke hvordan det er med arbeidsmengden i sosionom/vernearbeider, men de ferreste studiene krever at man jobber 38 timer i uken med faget for at man skal sitte igjen med greie karakterer. Får å få dette til å gå opp og rundt trenger du selvsagt knallhard selvdisiplin, og du som har hund i tillegg får en enda tøffere hverdag. Jeg tror, dersom du klarer å komme deg inn på et studie, jobbe hardt og få en utdanning etter tre år, så kommer du til å være glad for at du gjorde det - selv om det var tøft i de tre årene. Å ha en høyere utdanning åpner opp veldig mange dører i det yrkesfaglige livet. Man kan så klart ha et like bra liv ved å ha jobber som ikke krever utdanning, men den valgfriheten man får ved å ha en eller annen grad/fagbrev gjør iallefall at jeg ikke angrer et sekund på at jeg valgte veien jeg gjorde. Men dersom du ikke er motivert for det så er det selvsakt ikke vits i å begi seg utpå noe slikt. Du må nesten gå noen runder med deg selv, og finne ut hva du vil gjøre resten av livet ditt og hvor mye du vil ofre for å få det til.