SFX

Er det ikke litt konservativt å bare gjøre det i senga da? Da slipper du jo den problemstillingen.

Det er ikke alltid det holder å se en enkeltvideo av den ene hunden, fordi showing ser jo ulikt ut på ulike raser. En engelsk bulldog kan showe, men det ser neppe likt ut som en flat, greyhound eller kelpie. Om du derimot sitter ringside og følger med på en rase, vil du se hvem som skiller seg ut og forlanger oppmerksomheten. Eller om du sitter og ser på en gruppe, så ser du hvem som blir med handleren - og hvem som egentlig bare trenger handleren så noen kan holde startnummeret.

Med passe butt alvespiss øverst, eller?

Jupp, deg om det. Det er egentlig et veldig enkelt regelverk å forholde seg til og følge, etter min mening. Og min fornuft tilsier at finnes det et regelverk, følger en det i respekt av både regelverket, arrangør, utstillere, hunden, og andre valpeeiere som også gjerne ville stilt men ikke har valp i rett alder.

Jeg vet om et par norske bernere som er påmeldt, og antar et par andre norske bernere er påmeldt. Og en bekjent stiller sin tervtott. Så søndag blir vel den store Cruftsdagen for meg. Jeg stilte i 2009, og jeg synes vel ikke at det var så himla mye mer strul enn da jeg stilte i Salzburg i fjor - det er langt og dyrt, men en tar det jo som en ferietur, både økonomisk og tidsmessig. Nå har jo britiske myndigheter lempet litt på reglene også, så det er lettere å komme inn med hund nå enn det var i 2009 - da måtte blodprøva være minst seks måneder gammel, så det var ikke bare å spontandra til England.

Jovisst har dyrene sjel I, historier for dyrevenner samlet av Margit Sandemo. 100 kroner. Jovisst har dyrene sjel II, historier for dyrevenner samlet av Margit Sandemo. 100 kroner. Hardback, lest en gang hver, selges samlet for 150 kroner. Kjøper betaler porto og forsendelse. *** Dyr som helbreder, av Susan McElroy. Sanne historier om dyr som læremestere for et bedre liv og helbredere. 100 kroner. Hardback, lest en gang. Kjøper betaler porto og forsendelse. *** Hundenes skjulte liv, av Elizabeth Marshall Thomas. 100 kroner. Hardback, aldri lest. Kjøper betaler porto og forsendelse. *** Din hundebok, utgitt av Eukanuba. Bok med tips og råd for valpetiden, og med plass til å lime inn bilder og skrive litt om valpens første leveår. 30 kroner. Kjøper betaler porto og forsendelse. *** Min hundefortelling, redigert av Arne Ulvsund. En samling av norske hundefortellinger. Lest en håndfull ganger og ser ikke helt som ny ut, men ingen skader eller ødeleggelser. 100 kroner. Kjøper betaler porto og forsendelse. *** Hundesport gies bort - 6-11/12 2003, 1-5 2004, 11/12 2004, 2 2005, 3 2005. Kjøper betaler porto og forsendelse. *** Bøker og blader kan eventuelt overleveres på et passende sted - jeg skal blant annet til NKK Kristiansand, og bor rett ved Letohallen.

Det er uoffisielt, men det har fremdeles et regelverk, og det er klart stadfestet at valpen må være seks måneder for å kunne delta på NKKs valpeshow. Det er også mulig å melde på importer i offisielle klasser, og late som om de er eid av utenlandsk eier, selv om det tydelig står i regelverket at de må være omregistrert til NKK før de får delta på offisielle arrangement. Og jeg vet om hunder hvor resultatene har blitt strøket fordi eier har unnlatt omregistrering etter påminnelse fra NKK. Så ditt argument holder således ikke. I min rase vil det for øvrig kunne være en fordel å være fem og en halv måned, fordi de er mer jevne, kompakte og tiltalende - mens en på ni måneder kan være mer ulenkelig, høy og smal, bakhøy og uten vinkler, og rett og slett i en awkward teenager-phase. Vi ser ofte at yngste valp slår eldste valp, med mindre det er snakk om unntakene som også kan hevde seg i rasen fra junior (og de er det få av). En bruker ikke magefølelsen når det er snakk om regelverk. En bruker sunn fornuft.

Flyplassen ligger ute på Vigra, som er en øy forbundet til fastlandet med to undervannstunneler - og jeg kan ikke huske noen gang å ha sett hotell der ute. Det er en campingplass i gangavstand til stadioen og utstillingshallen - men Ålesund sentrum er ingen stor by, jeg er alltid til fots når jeg beveger meg i sentrum, og de fleste hotell i sentrum vil være en kort taxitur unna. Det går også buss, om en foretrekker det.

Jeg har vært hos pappa et par dager, og hatt etegilde. Mandag ble det pannekaker av noe melk jeg måtte bruke før jeg dro hjemmefra, i går ble det fiskepudding i terteskjell med hvit saus, grønnsaker og crabsticks laget av pappa, og i dag ble det kjøttkaker, poteter, kålstuing, bretagnesaus - og karamellpudding til dessert, laget av pappa. Mmm, deilig mat jeg aldri gidder lage selv.

Det hadde ikke jeg gjort. Hvis noen oppdager det, vil jeg forvente at det kan bli sanksjoner tilsvarende brudd på utstillingsreglene.

27 engelske bulldog må da være et vanvittig høyt påmeldingstall?

Det er selv opp til dommer om denne vil godkjenne attesten eller ei, det er ingenting som tilsier at de MÅ se bort fra tannmangelen. Det kommer også an på rase - på tyske raser er det for eksempel mer kritisk med tannmangel enn på britiske raser. Men husk at det i attesten må oppgis ID-nummer, så en kan kvalitetssikre at attesten hører til den hunden ved tvil - og be om å få den skrevet på norsk og engelsk. Få dommere leser norsk. Om det gjelder Amigo, er jo han også veteran, og flere dommere er mer forståelsesfulle for tannproblem på eldre hunder.

Gratulerer så mye!

Jeg har reist på ferie alene tre-fire ganger, og det har vært fint - det gir en viss frihets- og mestringsfølelse. Nå har alle de ferieturene vært kombinert med utstilling, så jeg har jo truffet kjentfolk en dag eller to - men jeg har føket rundt på museer, gjort sightseeing, spist og ellers feriert på egenhånd resten av uka. Det er noe jeg godt kan gjøre igjen, bare jeg har ei bok å lese i når jeg sitter alene og spiser. På den ene ferieturen, i fjor, hadde jeg forresten med Foenix, jeg vet ikke om det regnes som å reise alene eller ei?

Og det er faktisk min ferie i år også, i setet ved siden av. Vi må sette oss ned en dag og lage ønskeliste over alt vi vil få til underveis Med mindre X'en slår til med et fantasmatisk stort kull, har jeg ikke budsjettert inn annen ferie i år. Men om jeg snubler over rektale gullhår, er førsteprioritet gjerde rundt hagen, så jeg kan utnytte den mer i sommer. Grilling og jordbær i hammocken, jeg kan leve med det.

Han har vel blitt over to år nå? Så da stemmer åpen klasse, inntil han blir champion eller veteran. Åpen klasse er fra 15 måneder og oppover (junior er fra ni til 18 måneder, unghund er fra 15 til 24 måneder).

NKKs utstillinger er for alle raser. Om du logger deg inn på Min Side, velger Påmelding til utstilling, så kommer NKKs utstillinger i den øverste rullemenyen - velg der, legg inn Laffen, dytt visakortet inn i kasettstasjonen, og vent på startnummer. Det er også en utstilling motsatt dag arrangert av den lokale newfoundlandshundklubben, som pleier å være for berner og nuffe, om dere vil ha to utstillinger på ei helg. To knallfine dommere på berner den helga, men jeg har rett og slett ikke råd, når jeg har lovet å dra til familien i Ålesund måneden etter

Xoloitzcuintli.

Er det både underull og dekkhår de har der, eller?

Neida, ikke alle er raseentusiaster - men når en nå har klart å falle for en rase som ikke finnes i landet, så kreves det jo en viss innsats å få tak i en slik valp og få den til landet. Og da anser jeg de for å være mer enn gjennomsnittlig interessert i hund - ellers er det jo nok av valper til salgs i Norge for hvermansen; appenzelleren - eller caananhunden - er ikke så eksklusive og sære at ingenting kan erstatte de. Gøy om du finner ut av hvem det er!

Jeg bærer mine valper en stund (så lenge jeg klarer, de blir fort tunge) i trapper, fordi de simpelthen mangler kroppskontroll, koordinasjon og beherskelse - en bernervalp er betydelig mer klønete i samme alder enn en del andre raser, og jeg foretrekker at de utvikler motorikk i skogen enn ved å stupe ned trappa fra andre etasje. Harde støt på fronten for hvert eneste trappetrinn er neppe sunt for en løs og uferdig front/skuldre, og er heller ikke et naturlig bevegelsesmønster sammenlignet med å bevege seg utendørs i terreng. Mine valper lærer derfor at når vi går ned trapper skal de gå BAK meg - for da kan de ikke løpe ned, snuble ned, stupe, falle eller skli - og ødelegge seg på det viset. Opp trappene bærer jeg en stund, inntil beina faktisk er lange nok til at de kan klare høye trinn. De er jo ganske stuttjukke som små Men jeg er altså strengere på bevegelser nedover enn oppover. Dette handler ikke om hofter, men om framparten til hunden. De får ellers bevege seg - men de får ikke leke. Sofaen er ikke en trampoline de kan hoppe opp og ned fra som det passer dem. Jeg løfter de også ned høye høyder en god stund (som ut fra bilen og ned fra sofaen) for å unngå harde landinger på fronten. Da lærer de samtidig også at det er JEG som bestemmer når de får komme ut fra bilen, og at de ikke kan stupe ut og ha moro med en gang burdøra åpnes.

Ja, de er fra de to kullene som har vært i landet - men åpenbart med utenlandske foreldre, siden rasen ikke fantes her før. Foreldrene var HD-fri. Da er de her "inkognito" - for vi er noen sennenhundentusiaster som forsøker å ha en oversikt, og disse har i så fall ikke blitt observert eller kommet inn i noen offentlige registre (omregistrert til NKK, røntgenfotografert, utstilt, whatever). Be de kontakte KGFH Offisielt finnes ikke appenzeller i landet, men det utelukker selvfølgelig ikke at noen har rasen uten å gjøre noe mer enn det (men hvorfor skal folk skaffe seg valp av en rase som ikke finnes i landet, uten å deretter gjøre noe offisielt med den? Hvorfor kjøpe seg en sjelden familiehund, og ikke ta ansvar for å få synliggjort rasen?)

Tja, etter min mening er ikke HD et problem på berner - vi har andre utfordringer i vårt avlsarbeid Jeg ville i hvert fall ikke definert HD som et stort problem, og det er betydelig mye mer HD på sammenlignbare raser. Vi har knappe 80 prosent fritt, og av de som har HD, har cirka halvparten kun svak grad - som kun utelukker dem fra avl, men ikke fra livskvalitet. Derimot er kreft og nyresvikt utfordringer på berneren, men det finner en jo ikke på stamtavla eller DogWeb, og dukker gjerne opp først etter at dyrene har vært brukt i avl. For entlebucher, er seks dyr røntget de siste ti årene. Én er fri for HD, tre har svak grad og to har middels grad (fem er røntget på albuene og alle er fri). Seks dyr gir ingen statistikk, men det viser i hvert fall at HD forekommer på rasen.

Takk for input! De jeg har møtt og de som har fortalt meg om rasen beskriver de som mer aktive enn berneren, men det er jo individforskjeller også. Hvor gammel har deres entlebucher blitt? Tja, med tanke på at det finnes maks 20 i landet er det jo vanskelig å få en like korrekt og omfattende statistikk som vi har på berneren. Men jeg vet også at hun som har hatt kull i Norge samarbeider tett med oppdrettere i andre land, så det finnes sikkert informasjon tilgjengelig som kan si mer om rasen enn de få som er i Norge. Jeg vet at de røntger foran og bak, og øyelyser - og på det norske kullet ble det tatt en DNA-prøve før levering, kan det ha vært for en øyesykdom også? Også lurer jeg på om de røntger ryggen for spondylose? Det er jo en relativt rektangulær hund. Men noe statistikk for rasens helse og levealder kjenner jeg dessverre ikke til, utover det en kan se på DogWeb. Jeg skrev vel lenger opp at det bare var født et kull i landet, og jeg skrev feil - det er født to kull, men hos samme oppdretter.

Ja og nei - berner og grosser er nok relativt like, ingen markante raseforskjeller - det er såpass stort spekter innenfor rasene at det er vel så mye individ som rase når en opplever forskjeller. Entlebucheren er en mer aktiv variant, krever nok litt mer, men skal også være mer lettlært og arbeidsvillig. Ikke at berneren og grosseren ikke er arbeidsvillige, men de er jo 15-20 kilo tyngre. Entlebucheren er nok litt mer hund mentalt sånn sett. Appenzelleren har jeg ingen personlig erfaring med, men de som kjenner rasen mener at den er en enmannshund - den fungerer best når den får bo alene, og knytter seg mest til en person. Det er altså ingen flokkhund. Den kan være litt sær, den kan være gneldrete, og er litt mer spisshundaktig enn tradisjonell selskapshund. Den er tøffere mentalt, uredd, og nok en håndfull. Ikke anbefalt som førstegangshund. Det finnes for eksempel bilder av en liten appenzeller i møte med en vill fjellbukk i Sveits - de er tøffe nok til å utfordre og forsøksvis gjete et slikt dyr. Etter hva jeg vet er det også den rasen av de fire sennenhundene som i mest ustrakt grad fremdeles brukes til sine opprinnelige arbeidsoppgaver - gjeting av bufe og vokting av gården. I England og USA er de fire sennenhundrasene fordelt på to grupper, mens de jo i FCI går i den samme. I USA/England er entlebucher og appenzeller satt i samme gruppe som gjeterhunder, mens berner og grosser går i working.