SFX

Jeg er heldigvis hjemme - men jeg opplevde det med ei bukse på vei til en utstilling hvor jeg skulle være ringsekretær. Det var ikke noe gøy, og jeg gikk minst mulig og med mest mulig samlede bein hele dagen De burde legge to lag med stoff der Hadde det enda spjæret i sømmen, men når det er på tvers er det ikke noe å sy heller. Og jeg er hyperallergisk mot klesshopping. Jimmy Fallon dukket opp på TV'en min... Jeg har bursdag om noen dager. Hva er sjansene for at jeg kan få ham i gave? Eller må jeg nøye meg med ei ny bukse?

Buksa spjæra Favorittbuksa var blitt så tynnslitt at stoffet på innsiden av lårene ga etter. Det er den vanligste dødsårsaken for mine bukser. Sukk... Den vil bli savnet. Etterfølgeren vil bli vanskelig å finne.

Vi har et veldig bra medlemsblad, og det kommer ut fire ganger i året. Det strømmer IKKE på, redaktøren er like mye torpedo som editor. Men noe kommer inn, det er egentlig det faste stoffet som er verst, som om deadline er uventet og det er like stor overraskelse hver gang at det skal sendes inn Jeg er skyldig i det samme selv, at oj, deadline ja, da må jeg få skrevet det styret skal levere Folk har nok også litt sjenansen, men om de får en liten nudge om å sende inn noe, så gjør de det. Mange er også stolt over å få se sin berner på trykk, så bilder er det som regel alltid mye av. *** VI HAR FÅTT ORGANIST! Og en sånn nyhet fortjener å ropes ut i store bokstaver! Brura snakket med henne i går, og hun gledet seg til å få spille for oss, og er forberedt på å hjelpe oss så dagen blir uforglemmelig for de rette årsakene selv om det blir hektisk. Så nå skal jeg ringe henne og få avtalt tidspunkt for øving. Jeg er så letta at jeg må ha gått ned 350 kilo. Tusen takk til alle som har tipset om organister/pianister og på andre måter hjulpet, trøstet og støttet!

Dag er ikke noe underholdende i dag. Dag gikk i sort. Dag gir meg bare trøbbel i dag. Jeg må hjem til Dag. Jeg har en heit date med Dag i kveld. Joda, funker det Den er ikke direkte stormfull likevel, denne sommerdagen, så da satser vi på at hun får dem ut uten heiagjeng fra Tor & co...

Gratulerer så mye med den søte andungen, @Annik! Hva skal barnet hete? Du har fått en stor anti-GPS i stua som spør hvor du er i stedet for å fortelle deg hvor du er? Jeg hører for øvrig i hodet mitt at den roper på deg med Dagfinn Lyngbø-stemmen sin; "@JeanetteH, flokken, kor e du henne?" Så vondt å lese! Håper smertelindring av ulike former kan gi han livskvalitet flere år framover med deg. Jeg har gjort mange ting uten å få noe gjort i dag... Jeg var hos legen i Oslo, så da stakk jeg innom Panduro samtidig for å kjøpe noe til min søsters bryllup - men det var tatt ut av sortimentet, selv om det var på hjemmesiden. Så nå må jeg finne noen andre som selger neverhjerter/hjerter med bjørkeutseende. Deretter dro jeg på Staples for å kjøpe noe til spesialen om 13 dager, som jeg også hadde sett på nettbutikken - men de hadde ikke det i butikken, så da skal jeg bestille på nett etterpå. Så dro jeg på IKEA, for det sto på huskelista mi - synd jeg glemte å skrive hva jeg skulle ha, utover pølse og brus til 12 kroner... Og i kveld hadde jeg tenkt til å beise trappa strøk to, men endelig regner det, og det kom et bittelite tordendrønn. Så kanskje hodepinen som presser i det minste kan gi seg. Glam har vært hjemme alene med jentene i fem timer, lenger enn jeg hadde sett for meg, men det ble sånn. Og han har ikke gjort noe ramp, flinke gutten. Tissing og bæsjing tells ikke når en bare er bitteliten guttebaby enda, det er å forvente. Han holder seg hele natta, men jeg fikk dårlig tid på morgenen i dag, så de fikk frokost rett før jeg dro, og sånt må jo ut igjen. Og nå tordner og lyner det, uten att Glam bryr seg. Jeg er pittelitte granne begeistret for ham!

Jeg hutrer av kulde fordi huden er solsvidd. Jeg gjesper så kjevene knaker fordi jeg sov fire timer i natt og sto opp fem. Jeg har høyrebeinet hevet høyt, fordi ankelbruddet ikke likte at jeg stilte tre hunder i dag. Jupp, det har vært utstilling. To typer piller, et glass saft, også senga. Jeg er helt oppbrukt. Men det er moro mens det står på, da, det er det.

To og en halv hund er tørr. Den minste er bare halvtørr, for han er ikke helt vant til blåseren, så da pusher jeg ham ikke mer enn nødvendig. Valpeshow er trening, og da er groomingen en del av treningen også. Han kan bli helt tørr utover i juniorklasse, lille vennen. Nå har jeg lyst på mat. Men jeg har ikke lyst til å lage noe. Hvorfor ligger det aldri en pizza i fryseren for slike kvelder?

Tre hunder badet. Nå må tre hunder tørkes...

Det er ikke helt etter eget ønske, akkurat. For tre uker siden fikk jeg tilbud om å overta en gratis, og det hørtes jo flott ut, men så var det litt vanskelig å finne et tidspunkt hvor både jeg og bærehjelpa kunne samtidig, så den kom ikke i hus før nå. Men nå er første vask i gang! Nå skal jeg kope litt i sofaen, før jeg går på bad og pelsstell av tre hunder som skal stilles i morgen. Jeg later som om beintyggingen deres er tannstell i mellomtiden...

Nå skal jeg til Sarpsborg og hente vaskemaskin jeg fikk gratis Det hjelper en konto med kloremerker OG det hjelper på bestanden av skittentøyskurver. Jeg har ikke hatt vaskemaskin siden jeg kom hjem fra ferie 5. juli. Har vasket klær litt her og der hos venner og familie, men har holdt det på et minimum. Nå kan jeg fråtse i skyllemiddel og rene klær

Jeg har fått tips om en i Horten, som er bare halvparten av den reiseveien, så jeg prøver der først etter testvielsen i morgen - men tusen takk for tips, jeg kommer tilbake! Sonen er bare verdens beste sted når en freaker ut med performance anxiety! Jaggu bra jeg aldri kommer til å ende i ekteskap

Jeg HAR mista skjørtet i ringen, jeg. NKK Drammen august 2008, blir fremdeles mobbet for det, så da kan jeg like godt dra det fram selv. 4 BTK og Cruftskvalifisering fikk jeg også, men det husker ingen Og jeg holdt på å gjenta det på pinsetreffet i år, da det viste seg at jeg hadde mistet for mange kilo siden sist jeg brukte det skjørtet. Så mens dommer bedømte de første i klassen (for jeg merket jo ikke hvor stort det var før vi begynte å løpe de første rundene i klassen), fikk jeg hjelp til å feste skjørtet med sikkerhetsnåler til singleten - falt noe av da, falt ALT av Så fra nå av prøver jeg klær før jeg reiser på utstillingsturer hvis jeg ikke drar i de klærne jeg skal stille i, selv om jeg har brukt de mange ganger før...

Store, skumle pusekatten! Det er andre gang at samme katt skremmer ham, men det er også det eneste han reagerer på. Under bryllupshelga til min søster skal Glam og jentene bo hos @Toril og hennes katter, så enten blir han traumatisert for livet eller godt vant - men når jeg tenker meg om, har han jo allerede hilst på de kattene. De er så snille, tålmodige og hundevante at han fikk snuse og dørte og sjekke ut så mye han ville. Pia nabopus stikker så snart jentene viser snuta si, så hun skjønner vel snart at Glam er av samme sort. Eller så blir han for alltid en tricolor Ferdinand som synes nabopus er schkummel Det er moro med fobier! Han er så god at jeg har ikke ord! Dumme Rak som ikke skjønte hva han ville med en gang!

Når jeg får fobiske anfall ikke bare ser jeg hoggormer overalt, men jeg KJENNER de kravler i dynetrekket og under lakenet. Apropos: Her om dagen kom Glam løpende inn fra hagen med ørene langt bak, sånn skremt valp-uttrykk. Min første innskytelse var at han hadde sett hoggorm i hagen (som var en naturlig konsekvens av at @JeanetteH rett før det tok og la ut bilde av en salamander i hagen - ekkel er ekkel, som kravler inn i hagene våre...), og jeg tittet forsiktig ut av verandadøra i fall hoggormen satt på trappa. Jupp, rasjonell fobi. Og det viste seg at det bare var nabokatta som hadde hvest til Glam og skremt den pittelille valpen min Jeg synes det var veldig deilig hver gang jeg fikk en diagnose i løpet av de siste årene - det var en lettelse at det var noe, og at det kanskje var noe som en kunne gjøre noe med, og hvis ikke kunne jeg uansett forholde meg til noe konkret og tilpasse meg. For eksempel da ubestemmelige smerter i foten over ti år endelig ble diagnostisert til beinbrudd som har grodd galt og fått forkalkninger. Det suger svett balle at jeg for alltid vil ha vondt i den foten - men nå vet jeg hva det er, vi kunne behandle det noe, og lære meg både øvelser og forholdsregler så det i det minste ikke blir verre.

Når jeg er sliten, kan jeg få rare syn - at jeg tror jeg ser noe, men når jeg blunker blir det borte igjen. På kveldsturen i går trodde jeg at jeg så en ulv (jeg vet enda ikke hva det var, om det var noe). På kveldsturen i dag trodde jeg at jeg så en løpsk UFO (det viste seg å være to tenåringer som kjørte radiostyrte biler i skogen, med sterke frontlys...) Da er det så deilig å komme hjem, og skravle på FB med ei venninne, hvor en kan diskutere helt seriøst hvorvidt en ringer psykologen eller viltnemda først den dagen en ser en rosa elefant

Tusen takk, folkens, jeg håper det løser seg. Det er jo over syv døgn igjen... Vielsen er i Varteig kirke i Østfold.

Jeg snakket akkurat med brura, og det er INGEN som får tak i organisten, utover at kirketjeneren har mottatt en beskjed om at han er syk. Så det er litt krisestemning nå, men brudeparet skal øve på å gifte seg til søndag, og håper presten har noe intel da. Ellers må vi på bygda og lete, siden dette var vikaren til ordinær organist - som er på ferie.

Sånn, vært i Oslo for å bestille varer til Effektkomiteen, så vi har mer å selge på spesialen EDS-helga. Så ringte jeg en av våre tillitsvalgte, siden vi desperat trengte et telefonmøte, men har slitt i to uker med å finne et tidspunkt begge kan ta telefonen. Nå traff jeg på henne i passkontrollen i Dublin. Så jada, dette går bra Men nå skal jeg formulere et høflig brev på engelsk, hvor vi gratulerer vår finske søsterklubb med femtiårsjubileet, og få sendt avgårde en pakke til dem som jeg håper kommer fram på en uke. Jeg hadde fått beskjed om at noen nordmenn skulle til Finland på jubileumsutstillingen og kunne ta med presangen fra klubben, men så skal de ikke dra likevel, så jeg skal fri hardt og godt til Posten. Deretter skal jeg oversette en pressemelding til engelsk, og sende til alle søsterklubber vi har kontaktinfo på, samt legge ut på vår hjemmeside og FB. Om under fem timer skal jeg være på cowboyfest, og jeg har seriøst ingenting å ha på meg, og har ikke fått handlet grillmat. Og siden vi skal danse, må jeg finne medisiner, tenker jeg. Sukk... Men i morgen skal jeg hente ei vaskemaskin jeg har fått gratis fra et dødsbo, jeg må bare hente den to timer unna. Så da skal lørdagskvelden gå til å vaske klær, ellers må jeg dra på søndagens utstilling i pysjamas. Eller ull. Jeg har mye rent ull Jeg fatter ikke hvordan NAV kan ha det for seg at jeg skal ha tid til å begynne i jobb igjen.

Åh, så fælt, si fra om jeg kan gjøre noe, okay?

De har gjort det før, det henger lapper på dørene om at en skal ha papirene klare, og det går frivillige blant køene for å minne folk på det - likevel er det alltid noen idioter som blir overrasket over at papirene skal sjekkes, og de har som regel syv bikkjer hver. Det er et internasjonalt dustefenomen jeg ser overalt. På EDS i Sveits sto jeg i en laaaang kø i over en halvtime, og det var opprop over høyttaler om å ha papirene klare, og likevel ble folk tatt på senga i døra. Men i Sveits hadde de et system jeg likte - de hadde to innganger, en for hunder og en for andre. Dermed kunne en gå inn med stoler, bur og grinder først, for å sikre seg en god plass, også kunne en ta hunden(e) gjennom papirsjekken etterpå - eller om en var flere personer kunne en dele seg. Det ble mer smidig, og køen med hunder tok mindre plass når mye av utstyret kunne taes direkte inn. @JeanetteH gikk inn med utstyret vårt tidlig den ene dagen for å sikre en god plass, siden det var to bernerringer å følge med på. Og så ble hun forsøkt jaget bort av noen russere som ville ha den plassen, og mente de hadde hevd på den fordi... Vel, de hadde vel forstørret ego, tenker jeg Det er alltid interessant når ulike nasjoners kulturer og egoer skal inn samme døra Vi kom forresten i prat med noen trivelige dansker, med helt annen rase, og om jeg ikke husker helt feil ble det til at vi hjalp hverandre å holde et øye med hverandres ting, selv om vi ikke kjente hverandre fra før av - nordisk solidaritet i det store utland. Den dag i dag nikker og smiler de når vi sees på D4A eller Herning. BFF <3

Tusen takk! Han vikarierer for den faste organisten, som er på ferie, men kanskje de har kontaktinfo lell - det tenkte jeg ikke på, tusen takk!

Tusen takk! Det er en del av bryllupsgaven, så det suger skikkelig om det faller i fisk. Jeg har til og med betalt for sangtimer for å få hjelp til å gjøre det best mulig... Men jeg er bare meg, ei som liker å synge og har minimal solisterfaring, så jeg vil ikke improvisere under vielsen fordi han ikke tar dette seriøst og møter meg på forhånd.

Jeg skal kontakte koret jeg synger i i morgen om han ikke svarer da, i håp om at en av dem spiller piano - men det er jo himla kort varsel og to timer unna, så jeg er ikke optimistisk. Vi lette lenge etter en pianist før vi fant denne fyren også.

Det er organisten i min søsters bryllup Han kom nettopp tilbake fra ferie, etter at vi forsøkte å nå ham i hele sommer, så jeg tviler. Jeg skal synge under vielsen, og skulle øve med organisten, men jeg får **** ikke avtalt et tidspunkt med ham. Og akkurat det stresser meg noe innmari, jeg vil være godt forberedt både for å kunne gjøre det fint for min søster og for å få roet nervene mine. Akkurat nå er jeg så stressa at jeg har mest lyst til å trekke meg, framfor å risikere at noe skjærer seg fordi organisten og jeg ikke er samkjørte i framførelsen. Det er ni dager til bryllupet...

Hva gjør en når en person ikke svarer telefonen eller meldinger? Jeg forsøker å få tak i en fagmann som skal gjøre noe for meg, og jeg får ikke tak i ham. Jeg har pepret ham med tekstmeldinger hele uka, og ringt flere ganger. Jeg har snakket og tekstet med ham på samme nummer før.