SFX

Åååh! Det var så utypiske ører - men mulig de bærer dem annerledes som valper, jeg har sett flest voksne, for det er jo også veldig store ører på den der Men fryktelig søt. Da har hun fått litt hund i hus, i hvert fall!

Næmmen hælledussen, en liten entlis! Hvor er den fra? God bedring! Rart å se at flere hunder "pakker" inn diareen sin. X'en mente alltid at hun skulle bæsje på filleryer eller håndklær eller andre ting som lå på gulvet om hun fikk diaré. Lettere å få det opp og inn i vaskemaskina, da... Sett ut en skål med eddik, det skal ta vond lukt. Hell litt i et eggeglass eller liten skål, og la det stå i det rommet en stund.

Tusen takk! Jeg er ikke kravstor, et normalt kull på fem valper hadde vært strålende! Tusen takk, jeg synes jeg har hatt en del uflaks i hundeholdet de siste to årene... Tusen takk! Gloria løper cirka en gang i året, så om hun går tom eller ikke blir inseminert så blir det leeeenge å vente til neste gang Tusen takk! Tusen takk! Søte sonen, altså Progesteronet er i dag på 18, og normalt sett ville Thomassen anbefalt inseminering i morgen og på onsdag - men fordi hannhunden er så gammel, så sikter vi oss inn på onsdag som nærmest mulig perfekt tidspunkt. Snakk om veloppdragen hund - på onsdag har jeg uansett fri fra jobben, og kan ordne dette. Nå må jeg bare finne ut om hannhundeier kan få fri fra jobben, eller om jeg skal hente ham. Thomassen virker litt skeptisk til hannens sædkvalitet, selv om en lokal veterinær testet den sist uke, så han spurte om jeg hadde en plan B klar. Det har jeg ikke - da står jeg over denne løpetiden og bruker den yngre backup'en neste gang. Det er en grunn til at backup'en bor 160 mil unna, det er ikke så fælt mange hannhunder her i distriktet som passer til Gloria og har det jeg ønsket meg i denne kombinasjonen. Glam kunne i og for seg passet, men jeg har fremdeles et håp om å kunne bruke ham på Foenix - og jeg ønsker ikke å bruke ham på begge to når jeg bare har to avlstisper. Hvis det viser seg at han gir noe drit, så låser jeg alt jeg har og må starte på nytt. Derfor ønsker jeg å avle Gloria og Foenix i hver sin retning per i dag. Glam passer bedre til Foenix enn Gloria, det er derfor ikke aktuelt å bytte hannhund på Foenix og bruke Glam på Gloria. Et alternativ er selvfølgelig at jeg får tilsendt en termos av backup'en, så jeg kan ha den for hånd - bokstavelig talt. Men det ser jeg for meg som mye unødvendig styr og unødvendige penger, Gloria er ikke for gammel til å være førstegangsfødende om et år. Det er ikke livsviktig at hun blir drektig NÅ. Men jeg skal gjøre det jeg kan for at hun blir drektig med den gamle gubben, ved at vi blant annet inseminerer hos ekspertisen. Men den tid, den sorg - først må vi se om Glorias utvalgte har sæd som går gjennom Ragnars nåløye Det ser til og med ut som om jeg kan få dra til London uten at hundevakta må steppe inn som bordelldame på det ene eller det andre viset - Glam venter på tispe som kan få løpetid når som helst, og da nå med Gloria så har jeg forberedt hundevakta på at hun kunne komme til å måtte assistere med både det ene og det andre Men nå tror jeg jaggu hun kan fokusere på bare mine to hunder. Ikke verst. Jeg er ikke akkurat noen flyfille som reiser mye og ofte, men du kan jo ta deg gift på at skjer det noe viktig så kræsjer det med noe hunderelatert. Jeg har vært hos folk på både påskedager og nyttårsaften for å pare tispe, jeg, og da pappas sekstiårsdag. Så rundt 6. februar blir eventuelt termin, hva for noe viktig kan det kræsje med da, mon tro? Samefolkets dag, selvfølgelig.

Tja, på pappas side har vi aldri utvekslet gaver fordi de er så maaaange - jeg fikk av besteforeldrene mine, men ikke av de 12 tanter og onkler eller 14 søskenbarn. Siden pappa er yngst i søskenflokken har jeg søskenbarn med barn på min alder, så der har det gått i julekort også diger familieselskap på leid lokale 1. juledag - etter at bestemor og bestefar havnet på gamlehjem og det ikke var aktuelt å møtes på gården deres lenger. På mammas side har jeg to tanter, hun ene sluttet da vi ble 18 mener jeg, og den andre tanta sluttet i år - så da er vel 35 et magisk tall, kanskje? Min eldste nevø er 16 i år, og jeg kan ikke se for meg at jeg slutter å gi ham gaver om to år, særlig ikke når han har småsøsken, det vil føles veldig urettferdig behandlet. Lillebroren er syv måneder, så i så måte blir det mange år til med tantegaver

Oh man, jeg husker jeg var i en ganske så påståelig diskusjon med en eller annen her inne, det var lagt inn et bilde av tre-fire aussievalper. En var tricolor, resten blue merle. Og vedkommende mente at den i midten måtte være bernervalp. Og jeg mente ikke det, det var i så fall en av de mest utypiske bernervalpene jeg noen gang hadde sett med sine høyt bårede ører og for en berner spinkle beinstamme og snute Men nope, tricolor er berner, vøtt. Den var ikke en korrekt tegnet berner-tricolor en gang.

Kålrot er viktig på julaften, det! Ja, jeg er glad vi ikke har sånn "bare de under 18 får gaver" i min familie - men vi er heller ikke så fælt mange, jeg klarer fint å kjøpe gaver til mine foreldre og søster også. Åh, det der er sånt som fort blir en gimmick, det årlige litermålet i plast til Symradamen! Er ikke det typisk på alle fora? Noen legger ut et hundebilde, spør hvilken rase det er, 20 svarer at det er en aussie, to svarer at det er en australian shepherd, tre svarer at de ikke vet - men den var fryktelig søt, en lurer på om det kan være en blanding fordi de i forrige årtusen kjente en blandingshund som lignet, og en mener at det er en miniature australian shepherd.

Så herlig bilde! Masse uttrykk og personlighet, det er det beste på julekort. Oooh, den er vanskelig - jeg kan jo like rosa på noen ting, og virkelig ikke på andre. Men, morsomt med overraskelser og hint og spenningen der - jeg er som et barn når det kommer til gaver, forventningene når jeg får de er nesten like morsomt som innholdet Vi er litt sånn i familien. Et år fikk nevøen en DVD i bursdagsgave, og det er så innmari avslørende når det pakkes inn. Så jeg pakket den inn, tapet med gaffertape til bunnen av en flyttekasse, som jeg fylte med ræl, og pakket inn eska. Hele familien lo så vi hikstet mens guttungen - like ivrig og begeistret - pakket opp og dro ut tom brusflaske, reklame fra Europris, et hundebein, masse avispapir, en oppblåst brødpose, en stor stein og masse annet tull. Jeg mener han ble 11 år da, og han tok humoren! Han snakker om det enda, faktisk, og nå er han 16.

Sikkert ei sånn Mossekråke...

Jeg trodde ikke jeg skulle lage kulltråd før noe var bekreftet, men så tenkte jeg at mange bruker sonen som et sted for å lære, og nå skal jeg selv gjøre ting på en ny og annerledes måte, så kanskje jeg vil like å ha denne tråden om noen år når jeg har glemt hva jeg gjorde. Så, prematurt og med en stor grad av nerver, lanserer jeg valpeplaner for 2018 - forhåpentligvis ikke så veldig langt ut i 2018 heller... Gloria - Latrudas Glorified Money Drain - er i dag med sin fôrvert for å måle progesteronet på veterinærhøyskolen. Hun er på dag 14 i løpetiden, og jeg var med henne i Oslo på fredag for å ta en første måling - da var tallet på 4. Gloria skal insemineres, og det er derfor ekstra viktig å måle progesteronet og finne helt optimalt tidspunkt. Hennes utkårede er snart ti år gammel, og det er derfor anbefalt kun én inseminering. Eldre hannhunder kan bruke lengre tid på å produsere ny sæd, og det er derfor åpenbart bedre å få inseminert én gang på mest mulig optimalt tidspunkt, framfor å inseminere flere ganger med halvgod sæd. At jeg velger å inseminere er utelukkende på grunn av hannhundens alder - han bor nærme nok til at vi kunne ha gjennomført paring, men jeg vil ikke risikere at han overbelaster seg. Han er i god form for alderen, men det er en stor fysisk påkjenning for en hannhund å gjennomføre en paring. Jeg skal kunne leve med meg selv om han dør om noen uker eller noen måneder - som statistisk sett jo er sannsynlig, han er en gammel berner. Jeg har ikke en gang turt å håpe på at han skulle leve lenge nok til at jeg kunne bruke ham nå, så jeg har hatt en meget mye yngre hannhund i beredskap som stand in. Jeg er takknemlig for hannhundeier som lot meg holde ham på standby som en backup, og som skjønte at jeg ikke nedprioriterte ham på grunn av kvalitet, men at jeg måtte prioritere alder når jeg skulle velge mellom disse to. Alternativ 2 blir tre år i januar, så jeg kan bruke ham på et senere kull. Det er et stort fokus på levealder i vår rase, og denne hannhundeieren hadde heldigvis også den samme forståelsen som meg - en prioriterer gamlisen på nesten ti i en slik situasjon. Men jeg ville ikke risikere å stå med høyløpsk tispe og steril gubbe Sæden kan også ha dårligere mobilitet når en har nådd denne alderen, så ved inseminering vil en hjelpe sæden nærmere mekka uten at den sliter seg ut på svømmeturen. Det er alltid en million faktorer en skal evaluere og bedømme når en gjør en kombinasjon, og evne til å pare selv er mye omtalt i flere raser. Dette er ikke en faktor jeg har gitt veldig stor betydning i denne sammenhengen, levealder og stor grad av utavl har fått forrang, men det kan jo legges til at hannhunden har paret tispe selv før. Glorias mamma er også superenkel å pare. Gloria er hjemmelaget, men bor hos fôrvert. Det er første gang jeg skal pare en tispe som ikke har bodd fast hos meg, så det gir jo også noen nye praktiske forskjeller. Jeg tok henne selv til veterinærhøyskolen for progesteronprøve om fredag. Hun bor i Bærum, og det er en grunn til at en ønsker å ha fôrtispene boende i nærheten. Men det er jeg som har flyttet lenger unna Gloria etter at hun kom til sitt hjem, så det endte med nesten 30 mils kjøring om fredag. Hun er en så utrolig trivelig, behagelig og enkel hund å ha med å gjøre. Hun er sååå lykkelig for å se meg igjen (hun bodde hos meg til hun var nesten fem måneder, da det tok tid å finne det rette fôrverthjemmet), og det er aldri noen klønete overgang eller "bli kjent"-fase. Hun spratt inn i bilen, og ble rolig med til Oslo. Dere som har vært hos Thomassen vet jo hvordan det ser ut der - du venter utendørs, og får komme inn på undersøkelsesrommet via en anonym dør i enden av bygningen. Han åpnet døra, og Gloria strenet rett inn, nysgjerrig og med et åpent sinn. Det er kvaliteter jeg liker i en berner; jeg vil heller at de buser litt på enn at de kryper bak meg og er litt Solan Gundersen - "det er kanskje faaaaaali' det her!" Inne ventet det seks veterinærstudenter og Thomassen, og etter at Gloria hadde hilst godt på alle, var det opp på undersøkelsesbordet. En student tok blodprøve, som hun måtte fumle litt med for å få til. En annen student tok vaginalutstryk, som hun også måtte fumle litt med. Full forståelse for det, en blir ikke praktisk ekspert av å lese bøker. Men jeg er imponert over Glorias tålmodighet og ro, hun er altså så håndterbar og ukomplisert, sto rolig mens syv personer diskuterte, pekte, kjente og omringet oss. Da de var ferdig måtte hun ta en ny hilserunde for å sjekke om de hadde godbiter. Det var ingen som hadde godbiter. Urutinert, syntes Gloria Svaret kom tre timer senere - 4. 30 er optimalt for paring, mens inseminering bør skje rundt 50-80. Det er vanskelig å si hvor fort stigningen vil skje når progesteronet enda er så lavt, derfor tok vi ny prøve i dag (svaret kommer rundt 14:00) - heller ta en prøve for mye, enn å ha for mye is i magen og komme for sent. Noen bøker skisserer med dobling annenhver dag, hvilket vil si 8 i går, 16 i morgen, 32 på torsdag og inseminering på lørdag. Noen bøker skisserer med dobling hver dag, og da skal hun i så fall være på 32 i dag og inseminering i morgen. Men dette kan gå mye fortere. Eller saktere, stigningen fram til 10 er den som har størst variasjon hos tispene, etter hva jeg har lært - regelen om dobling er anbefalt brukt først etter at tispa har passert progesteronnivå på 10. Uansett så har ikke tispene lest disse bøkene. Jeg reiser på tre dagers ferie tirsdag om en uke, så jeg er litt stresset med det. Da er Gloria på dag 22 og sent i løpetiden - men hennes mor var paret på dag 23-24-25 sist gang, så ingenting er umulig. Det er bare veldig typisk at tispene står når det passer dårligst. Gloria er unnfanget på min fars sekstiårsdag, i Danmark langt unna familieselskapet. Min herlige fôrvert tok Gloria til veterinærhøyskolen for meg i dag, siden det var en arbeidsdag for meg (jeg jobber deltid), og jeg vil heller stokke om på fridagene så jeg er der når hun blir inseminert. Det er veldig viktig for meg at ikke fôrvert skal bli belastet med mine valpeplaner - verken praktisk eller økonomisk. Men det løste seg så fint nå, og siden han bor en liten halvtime unna veterinærhøyskolen var det ikke store oppgaven, mente han. Han skal selvfølgelig bli økonomisk kompensert, han gjør meg en kjempetjeneste. Vi har hatt et suverent fint samarbeid så langt, og jeg er så takknemlig for at Gloria havnet der - selv om hun er "the one that got away", hjertet knuste litt da hun flyttet ut, jeg ville så veldig gjerne beholde henne, men kunne ikke på det tidspunktet. Jeg kunne selvfølgelig tatt Gloria hjem nå for å gjøre ting litt mer praktisk - enklere å ha henne hos meg enn å hente henne hos fôrvert hver gang. Men jeg har også hannhund hjemme, og jeg tenker det blir mer ro for alle involverte om Gloria ikke bor hos meg nå. Skulle hun pares, så hadde jeg kanskje tatt henne hjem for å bruke Glam som barometer for når jeg skal reise til hannhunden. Men i og med at hun skal insemineres og uansett må ta progesteronprøver av den grunn, så ble dette enklest. Hannhunden tok sædtest hos sin lokale veterinær tirsdag for en uke siden, og veterinær sa at den var helt utmerket, så da håper vi at det er nok. I og med at vi nå styrer oss inn mot én inseminering er det ikke lenger mulig å involvere backup'en på så kort varsel, da han bor altfor langt unna til at vi kan få inseminert med ham på samme dag. Han er en flyreise unna. Så om sæden ikke holder mål, betyr det med all sannsynlighet at jeg utsetter valpeplanene til neste løpetid. Gloria var tre år i november, så det er ingen hast. Jeg har bevisst ventet til nå, jeg synes tispa kan få bli voksen før hun pares. Litt fakta om Gloria: Hun er fra mitt G-kull, som faktisk også er mitt forrige kull, det har vært tre år med valpetørke. Noen husker kanskje påskedramaet 2016, hvor Foenix fødte to valper - en dødfødt og en som døde etter ei uke med hard kjemping for å få ham til. Det gjør at jeg kjenner meg både mer nervøs (det var ****** å gå gjennom det tapet i fjor; jeg verken ønsker eller trenger den opplevelsen igjen med det første) og mer avventende enn normalt. Jeg vet så inderlig vel at ting kan gå til *******, jeg tar ingenting for gitt. Men håpet er jo der; ellers hadde en ikke brukt tid og penger på dette. I så måte er det kanskje en fordel at Gloria ikke bor hos meg, så jeg kan legge alt til siden etter insemineringen, og "ignorere" fram til ultralyd, framfor å ha tispa rundt føttene og lete etter tegn. Gloria er fra et kull på tre, hvor alle er fri fram og bak. Hun er utstilt en eneste gang i offisielle klasser, med excellent. Hun har trengt tid på å utvikle seg eksteriørt, og ble derfor ikke prioritert utstilt som ung siden jeg hadde så mange andre - og penere - bernere å velge mellom Bittet hennes har også vært litt variabelt i oppveksten, men ser nå ut til å ha stabilisert seg og bestemt seg for hva det skal være - hun var overbitt ved åtte ukersalderen, men hjertet var for begeistret for hennes vesen til at jeg kunne selge henne, jeg måtte ha avlsrettighetene. Hun og kullsøsken har gått MH på samme dag, og både hun og broren gikk en knallfin løype, slik som hennes mor og mormor gjorde før henne. Jeg kan altså ikke få skamrost det vesenet og temperamentet hennes, hun er så happy og kul, så trygg og nysgjerrig, men også så avbalansert og fin. Jeg passet henne i en måneds tid i sommer, og hun skled rett inn i flokken hjemme og våre rutiner - det eneste er at fôrvert har lært henne at en går tur på venstre side på hans høyde, mens mine to trekker i lenka framover, så når vi skulle på trekktur var det vanskelig å få henne til å dra. Det er vel kanskje et større problem at mine ikke kan gå pent i bånd da, ja Hun ble også påmeldt ferdselsprøve mens hun bodde hos meg, som hun strøk på - hun er ikke trent i lydighet, hun har bare veldig god hverdagsdressur. Hun reiste seg fra den lange dekken etter nesten halvgått tid, men før det hadde hun gått et kjempefint lydighetsprogram, og første delen med vesenstest var selvfølgelig heller ikke noe problem for henne. Hun er lettlært, kvikk og oppmerksom, og hadde jeg hatt henne noen uker til hos meg så hadde hun lært seg den ti minutters-dekken. Men så viktig er ikke den tittelen, jeg var bare fristet til å prøve når jeg likevel skulle starte med Foenix. Utover en brukket klo har hun aldri vært syk, i den grad det sier så mye om en treåring. Det er kanskje ikke denne kombinasjonen jeg forventer de store utstillingsvinnerne fra, men hennes mentalitet og vesen er årsak nok for meg til å bruke henne. Hun er jo ikke et troll; hun er ei pen tispe, men ikke av CK-kvalitet i min bok. Faren er dansk og representerer nytt blod i landet som jeg ønsker å få ført videre, og partnerne jeg har valgt til Gloria representerer også linjer som det er lite av nå i landet kombinert med god levealder (både gamlisen og back up'en). Gloria har et par matadorer i sin stamtavle, så det er viktig for meg å matche henne med en så godt som ubeslektet hannhund for å "tynne ut" blodet hennes litt, og gjøre det enda enklere å finne partnere til de neste generasjonene. Mer informasjon om hannhunden kommer når inseminering er foretatt. Det jeg skriver kan ikke brukes som veterinærmedisinsk fasit, men er den kunnskapen, erfaringen og innsikten jeg har fått og får underveis i denne prosessen. Phuh, here goes nothing - som mye mulig kan bli et av navnene til valpene, da dette i så fall er et H-kull. Jeg har 47 potensielle navn på lista, noe må en jo gjøre i tre år mens en venter på neste kull...

Bare en liten heads up om at jeg ikke får til å sjekke meldinger på mobilen, så om det går litt tid før jeg svarer så er det fordi jeg må på jobb og sitte ved laptop for å se meldingene.

God bedring til Harly!

Så herlig at du har et slikt forhold til sjefen! ...har jeg svart på en kryptisk epost fra pappa. Jeg tror jeg akkurat plukket ut julegaven min Sånn type få flere alternativ og spørre om jeg har noen preferanser. I så fall blir jeg kjempeglad om det er det jeg tror det er. Men det kan jo være noe annet, så jeg tenker jeg bare glemmer den eposten

Pavlova er fantastisk!

Da får du leve med å bytte klær :-D Men jeg fikset soverommet først, smertene kom da. Jeg vet, jeg bare følte for en lat snarvei :-P Lekkert!

Men hvor smører jeg da? Blir ikke hele armen litt overkill? Du kan jo alltids dytte innpå masse marsipan, til den passer? Naproxen har jeg faktisk! Da blir det nok dop på meg :-P Jeg har pyntet stua ferdig til advent, primært med høyrearmen, og jeg droppet å skifte gardiner. Det står på vaskeanvisningen at de skal skylles lett i et badekar, og siden jeg ikke har badekar kan de få henge. Nå skal microen lage middag, og jeg skal tenne lys for første søndag i advent. Det vil si at jeg kommer til å tenne 21 lys :-D Også skal jeg lukke øynene for rotete og upyntet kjøkken. Jeg har i stedet vasket soverom, skiftet sengetøy og gardiner, og hengt opp stjerne der. Jeg skal ha noe å gjøre i morgen også.

Jeg har bare voltaren gel, tror jeg, men jeg skal sjekke medisinskapet. Jeg har igjen smertestillende fra Foenix sin operasjon! :-D Hurra og blæh?

Det er det jeg er redd for. Men jeg har ikke tid til sånt. Hva fungerer betennelsesdempende? @Pixie

Det skal ikke ile smerter fra håndledd til skulder når jeg bruker JIF-sprayen? Armen har kjentes støl ei ukes tid, og jeg trodde det var fordi jeg hadde en kjøretur i sterk sidevind. Men jeg sliter med å løfte tunge ting, for eksempel den tunge puta jeg skulle skifte putetrekk på.

Jeg elsker Modern Family. Hadde en dårlig dag i går og bodde i sofaen, så svusj var 12 episoder unna... Men de varer bare 20 minutter da. Dagen i dag virker bedre, jeg har allerede gjort mer enn jeg orket i går. Jeg har nemlig satt på ei vaskemaskin. Jeg hater å være så tom for energi, men jeg har i hvert fall begynt å lytte til meg selv og stoppe opp, framfor å rævkjøre meg selv til det går til *******. Håper det løser seg!

Kult! Jeg har ikke rukket å se Shadowhunters, men jeg må holde et øye etter Sherwood. Jeg begynte på sesong 1 i dag, så det er kanskje ikke helt enda :-P

Jeg koser meg med Modern Family. Jeg hadde tenkt til å strikke, men finner ikke igjen strikketøyet! Hvor kan det ha gått?

Jeg krever bildebevis :-D

Det er interessant! På den annen side, det popper ikke opp blåøyde valper i samojed, pyreneerhund og bichon frise heller, så det henger kanskje ikke sammen? Jeg har hele tiden sagt at jeg aldri har sett en mørkt tegnet berner med blått øye. Glam får en sønn med blått øye nå, og valpen er den mørkeste i kullet og laaangt unna å være overtegnet. Jeg er forvirret :-D Jaja, ingen dør av farger. Lykke til med å finne et godt hjem til sistemann!

Tusen takk for forslag! Nå ser jeg dagens episode av Skomakergata og spiser klementiner. Hundene skal få tur, men maten deres må synke litt først.

Jeg skal rydde og pynte til advent i dag, håper det gjør noe med humøret mitt. Jeg har vært så altfor sliten i det siste, som gjør at jeg blir fort sint og fort trist. Jeg vil bare senke skuldrene og slappe av. De tingene som stresser meg er for det meste utenfor kontroll også. Men først må jeg finne en eske til å pakke bort høstpynten. Ikke at det er så mye, men likevel greit å samle det på ett sted.