Rødhette&Ulven

_{Har avventet litt for å se om det var flere som ville melde interesse, men ser ikke sånn ut..? Jeg er i hvert fall tilstede på Lahaugmoen ca kl 1630 på torsdager, så hvis noen har lyst til å trene sammen med meg fra tid til annen så er det bare å ta kontakt (send gjerne PM, for jeg følger ikke alltid like godt med i disse trådene). Velkommen skal dere være!}

_{Jeg betaler leie på stedet, så tar 50 kr per gang som tilskudd fra de som evt vil hive seg med}

Det er som regel kurs alle dager fra kl 18-21, så leietidene er enten før eller etter. 1630 er perfekt for min del men sjelden folk har anledning så tidlig. Torsdag funker fint for meg, jeg har lokalet begge dager :-)

Hovedlokalet er innendørs, men det er nokså romslig på parkeringen og området utenfor.

Som sagt, hvis det er interesse for det kan jeg godt holde en "visning" der oppe så kan de som vurderer det komme opp og sjekke det ut..? Jeg er ledig torsdag 9. jeg

Lahaugmoen er intet mindre enn glimrende

Dersom det er interesse for det kan jeg bidra med å holde åpent 1 g/uke, tirsdag eller torsdag kl 21:00-22:30. Hva med en prøvetrening der førstkommende tirsdag kl 21:00..?

Lahaugmoen så klart! Jeg leier allerede lokalet et par ganger i uka (alene), og der har vi mulighet til å trene både ute og inne alt etter været

Atte hæhhh? Så du antar da mao at han også ville satt opp en bælfeit whippet bare fordi han også dømmer bulldog? Så vidt jeg vet er han vel all-rounddommer og dømmer alle raser.

Den hunden var bælfeit, men den kan jo ha blitt satt opp PÅ TROSS AV fedmen? Hvordan var de andre hundene han dømte på den utstillingen? For å si noe om hvordan en dommer dømmer, så må man jo se på resten også. Jeg vet om flere bælfeite hunder som settes opp - men de vinner fordi de er BRA hunder, ikke fordi de er feite liksom.

Sorry... jeg blir bare litt oppgitt over sånne bastante uttalelser... og jeg aner forøvrig ingenting om hvordan han dømmer altså .

Den hannen føyer seg pent inn i rekken over hvordan en hel rekke dommere ønsker å se dobermann altså. Og jeg er ikke bastant, jeg er forutinntatt

*så ikke denne tråden, så den IKKE*

Hvorfor skulle han ikke det?

Njææ, hvis man er vant til å se på litt mer massive bikkjer blir jo disse sportsdoberne litt pinglete i sammenligning...

I 2007 gav han BIR til Ardens Ulitka i Sverige.

Han gav samme dag BIM til Ulisse delle Querce Nere

Dette gir kanskje et inntrykk av hvilken type dobermann han liker. Begge disse er dog helkuperte.

... og ja, den hannen var av type kjøttfe, akkurat som jeg forventet http://www.dobermann-review.com/db/details/13723

Jaja, det kan fortsatt bli dommerendringer! *lol*

Når er utsatt frist?

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Forlenget elektronisk påmelding: 13.05.2013

I et anfall av overmot meldte jeg den unge lovende til både junior og LP1 gitt... Noen som har hørt om Rafael Malo Alcrudo, Spania? Ser ikke helt for meg at en som dømmer bulldogger og andre dogger liker sportslige dobere, men. Pytt, pytt, godt for mamsen å jogge litt, vi får ta det for trimmens skyld om ikke annet *ler*

Evt må du trene ham til å bite skikkelig fast Men han kan vel bare begynne å melde i bringkobbelet nå, vel? Så slipper han bruke kraft på å holde, kan bare hekte fast bak hjørnetenna

O19ZCVLAEWVGAQF4YD.jpg

hva med pomeranian som er blue merle? er vanlig eller uvanlig? har ikke erfarer med pomerianian..

men synes de ser søt ut:-) vant se de bare rød eller svart med tan seg..:-)

Åh! Den der går rett inn på ønskelista! Jeg loooover å børste asså!

Eddard løper ved siden av i stram line, bruker brystsele. Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Og nå må jeg sitere deg tilbake, altså: Noen ganger forstår jeg ikke at vi har hatt samme rase! Joda, min yngste er følsom mens den eldste er som en førerhund, men de er jo ikke "skjøre" eller lette å ødelegge noen av dem. Min erfaring med shibaer (mine to og alle de til alle de andre jeg kjenner), er stort sett at dette er tilfredse, svært sjølgående hunder som tar inn livet på strak labb. Selvsagt kjenner jeg til de litt småskjøre også, men disse er da virkelig i mindretall. Det store problemet med shiba sånn jeg og mange med meg ser det, er ikke at de er så skrekkelig følsomme, men at de skal bestemme sjøl og ikke får nødvendig oppfølging eller veiledning når de er valper, sånn at de som voksne blir ganske krakilske mtp håndtering og situasjoner de ikke kan styre.

Når det kommer til følsomhet så har jeg altså flere erfarne instruktører med meg på den observasjonen (av den typen som har allskens valper og hverdagshunder på kurs). Sammenlignet med andre raser ser man at shiba er ekstremt førervar og krever "korrekt" håndtering for å fungere i team med eier. Behandler du en shiba uhøflig vil den si fra, og hører du ikke etter går det på aktelsen og/eller tilliten løs. Tabbekvoten er nærmest ikkeeksisterende, dersom du ikke først har etablert et solid fundament av tillit og aktelse. En shiba krever (og fortjener) en eier som ser på den slik som du ser på dine - DA vil man så absolutt kunne få flotte og velfungerende hunder. Og har man først bestemt seg for at shiba er rasen for en, så er det null stress. Men som "en av mange ulike raser man snuser på"..? Njææææ. Har du shiba bør du emm være "all in", som deg Ærligheten hos shiba, og det at de ser tvers gjennom deg, er en gudegitt gave. Men det at de samtidig stiller krav til deg (om forgudelse) for å opprettholde kjærligheten og aktelsen til deg, gjør de ærlig talt emosjonelt krevende. Og ønsker man seg en hund som gir en litt "slækk" og som derigjennom har en noenlunde høy terskel for hva de oppfatter som "krenkende", så anbefaler i hvert fall ikke jeg shiba

Har ikke sagt noe om veikhet. Men førervarhet og lave terskler for stress feks er emm en helt unødvendig komplisering. Å ha en mer robust og "tilgivende" bikkje gjør det hele mindre sårbart Selvfølgelig er det enklere med en hund med større "tabbekvote", spesielt som førstegangseier, men jeg kan ikke se at det å bo med fire unge menn og en del folk inn og ut i leiligheta skal være noe problem for en hund av gjeterrase.

De skal jo ikke være veike selv om de er førervare.

Har ikke sagt noe om veikhet. Men førervarhet og lave terskler for stress feks er emm en helt unødvendig komplisering. Å ha en mer robust og "tilgivende" bikkje gjør det hele mindre sårbart

(det er himla kjipt å skulle gå sporkonkurranse når bikkja gir seg etter 6-700 m liksom *ler*).

Ja, men du kom da til start i hvert fall! Prøv å være ivrig og motivert og bruke mange tusen kr på diverse kule kurs men være tvunget til å dukke opp med med ei bikkje som for eksempel nekter å søke utlagt spor hele helga (selv om alle triks og knep forsøkes), men som plutselig får det for seg å gå dypt og konsentrert i et eller annet uidentifisert spor på en transportetappe søndag ettermiddag! Sånn bare for å understreke hvor mye hun viser meg fingeren liksom?! True story. *ler og takker overmaktene for dobermannen*

Men du har et poeng, likevel. For jeg er førstegangsforsørger, og kommer til å feile. Da er det greit med en hund som ikke blir helt skakkjørt om en liten ting går galt.

Og dermed ville jeg sett helt vekk fra sensitive gjetere og følsomme urhunder som feks shiba, og gått for noe robust (da jeg var "på din alder" (Ghud, nå følte jeg meg gammel!) hadde jeg bull terrier, beste valget av bikkje ever, i den situasjonen jeg var i da!) Så igjen; labrador

Labrador? Lettstelt, robust og brukervennlig samtidig som masse krutt og fart.

Jeg hadde også en sånn briard en gang - som faktisk ble mye lykkeligere da jeg droppet all alvorlig trening med henne, droppet konkurranser og sånt - og bare gikk på turer og trente når jeg fikk ånden over meg .

Tja... Jeg har en lykkepille her i hus, han er lett å motivere for ALT - og med alt - han, og er gladelig med på to timers lp-trening, eller går lange spor etc - men JEG er jo ikke motivert til å gi ham alt dette, dessverre. JEG synes det er mer behagelig for min egen del å bare gi ham fysisk trening, og nå som han har blitt 5 år gammel ser det ut til at han også synes det er helt ok (han hadde neppe takket nei takk til lp- og brukstrening heller, men han virker tilfreds slik det er nå også liksom ).

Det er klart, hvis man ikke har iboende lyst/ork til å trene, så er det jo ikke noe å snakke om. Men hvis man eeeegentlig har litt lyst, men møter motbakke hos pelsen, SÅ er det min erfaring at den grunnleggende motivasjonen er lettere å opprettholde og forsterke når treningskompisen er like ivrig på greia som deg selv. Og det at man ikke orker legge inn timene det tar å få noe brukbart ut av en tungtrent variant betyr ikke nødvendigvis at man ikke har den nødvendige motivasjonen. Godt utstyr er halve jobben, lizzm Men, som SEC helt korrekt er inne på, det er jo en pakke som følger med. Like stor entusiasme på alle felt er jo litt... krevende... til tider *ler*

Ja, det er nettopp det - selskap og glede er liksom det viktigste, og ja - jeg skulle gjerne prestert masse, men jeg gidder ikke å gjøre de forberedelsene som skal til *ler*. Jeg har blitt lat på mine eldre dager . Iallefall lat i hodet *ler*. Jeg trur Aiko er veldig glad jeg har kommet fram til at det virkelig ikke spiller noen rolle hvorvidt vi får noe opprykk noengang eller ikke. Aldri har hun vært så glad, gøyal og lykkelig som nå, og aldri har hun blitt mentaltrent så lite heller. Det er også grunnen til at jeg innser at det neppe blir noen "brukshund" på meg med det første, for om jeg ikke gidder å trene med de jeg har nå (som jo tross alt kan, bare de får varme vafler, det er den rette dagen eller hjortedyret er stort nok ), så tviler jeg sterkt på at det å kjøpe en valp for å "stramme meg opp" med treninga er veien å gå.

Acd eller jaktlabbe hvis jeg skulle fortsatt med treningshund. I neste omgang veier jeg frem og tilbake om det skal være huskies eller hest... Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Dobermann:

For det første trenger de masse aktivisering. Både fysisk og psykisk. Du kan ikke bare tilby en av tingene. En understimulert dobermann er en forferdelig drittbikkje, så skal du ha dober må du ha engasjement og mulighet til å prioritere hundeholdet. Og når vi sier at de er "nære" overdriver vi ikke. Dobermann sitter ikke ved siden av, den sitter OPPÅ deg. Hele tiden. Hele livet. I.kid.you.not. En kvadrat stor og noenogførti kg tung skygge (med lyd!) tar oppmerksomhet. Så hvis du har lyst eller behov for å ha noe annet i livet enn bikkja, dropp doberen.

Hun kan øyekontakt når hun sitter foran/ligger foran osv. Når hun er på siden å går fvf ser hun på låret mitt (lærte henne det igjennom post it lapp i hånda som etterhvert festa på låret. Men jeg merker at de gangene hun setter seg feil ser hun på meg, så jeg har begynt å "kikke i taket" for at hun kommer på hvor hun skal se, det har tildels fungert med hvor hun ser, men ikke helt med hvor stumpet skal.

Hun har en veldig søt bakpartskontroll og bruker den Så hun snurrer alltid inn, bare ikke langt nok.

Vi har fra venstre. Har prøvd rundt på kurs, men da satt hun seg bare langt bak. Jeg vet ikke om jeg vil gå over til den igjen da jeg føler det begynner å løsne på den venstre, vi bare trenger en siste "dytt i stumpen".

For min del så er det ganske nøye da jeg vil gå LP med henne

Nei det har jeg ikke prøvd, jeg forsto ikke helt hvordan jeg skulle gjøre dette, Skal hun sitte på matten? også skal jeg sette matten ved siden av meg også skal hun sitte på den? Det kan kanskje fungere, men ser for meg at hun bare setter seg skeift da, som er litt av problemet vi har nå.

Jeg prøvde en liten økt idag tidlig, og det virker som hun forstår det bedre, hun gjør hvertfall mer riktig enn feil, vanskeligst for henne er innsitt fra inkalling, men det var akkurat som det løsna litt med hvor hun skal sitte. Det hjelper vist å skrive problemstillingen på sonen, det må ha noe med at jeg da selv tenker litt annerledes før jeg setter igag. I mål er vi langt ifra, og jeg kikker på helgekurs til sommern

Jeg må også bli mer strukturert under trening om det skal bli noe som helst av oss.

Men tilbake til problemet.

I dag tidlig så ventet jeg henne ut, gjorde hun andre ting hun kan snudde jeg meg uten å si noe. Da kom hun gjerne på riktig plass (jeg belønner ved å kaste godbiten vekk). Så står jeg bare å venter uten å si noe, hun kommer og setter seg feil, jeg ser ikke på henne men flytter meg helt rundt, hun setter seg helt riktig. Repeterte det noen ganger, og da løsna det for frøkna! I stedet for å sette seg feil og jeg måtte bevege meg, så prøvde hun bare igjen av seg selv. Tidligere har hun da lagt seg ned, rulla rundt og gjort slikt. Men nå tenkte hun ut helt selv Jeg tror jeg kanskje har hjulpet henne for mye tidligere, og ikke bare totalignorert feil?

Vi klarte hvertfall utgagsstilling uten håndsignal og inkalling med innsitt (jeg står med ryggen til slik at det er lettere for henne å komme riktig) og det fungerte *danse dans*

I tillegg vil det kunne hjelpe å belønne med strategisk plassering Ikke kast godbiten vekk, men server den på utsiden (venstresiden av hunden) og litt bak, sånn at hun må vri seg med rompa inn mot deg for å få tak i den.

Jeg har rotet litt med å la Eddard forsøke flere ganger (når han setter seg skjeivt så har jeg ikke brutt, men latt ham rette seg opp selv) - det er ikke helt heldig, jeg vil jo at han skal gjøre rett på første forsøk. Så når du får 60-80% stabil suksess på rett plassering, anbefaler jeg å bryte og prøve på ny i stedet for å tillate oppretting.

Har du prøvd med target forresten? Bruke en musematte eller annen markør og få inn sitt på den, før du legger den ved siden av deg? Blir en avart av kassemetoden, men kan kanskje vinkles litt annerledes?

hihi, akkurat det tipset skule jeg komme med også

Skal nok ikke ha nok en dobermann, selv om det er en fantastisk rase som jeg kan bruke til alt jeg vil og som passer meg veldig godt på de aller fleste vis. Mest fordi den er så krevende mtp nærhet at den er utfordrende å kombinere med ikke-hundeaktiviteter.