Rødhette&Ulven

Har nå hatt kelpie på besøk en helg og må si at dette går heeeelt fint Det tok karen 30 timer å finne husets rytme, dermed var husfreden i boks. Robust, artig og langt fra så intens som jeg hadde trodd, hverken på trening eller i skogen. Et hyggelig bekjentskap, absolutt! Men nei, det blir ikke kelpie. Det er små greier altså knapt høyere enn shibaen, og rimelig spebygd

Tror jeg åpenbart må ha grunnleggende kommunikative utfordringer. Om forskjellen mellom bur og et rolig hjørne henviser jeg til de svarene jeg har gitt tidligere. Buret er en rekvisitt, som du lett kan ta ut av ligningen. I motsetning til det rolige hjørnet, som er en forutsetning. hvor mye eller lite erfaring jeg har med barn vet du fint lite om. Men det du nok kan ta for gitt er at våre innfallsvinkler til oppdragelse står ganske langt fra hverandre. Siden du ba om hjelp med uregjerlig unge tidligere i tråden: har du lagt merke til hva som meget ofte er første tiltak når "supernannyene" kommer på visitt? Du kan jo tenke litt på det. Men jeg kommer ikke til å kommentere mer om barneoppdragelse. Finnes en drøss egne forum for dette

Ojojoj, så fin kombo! Herlig at du kan vise til andre resultater enn bare fra showring, krysser fingre for valper med gode jaktegenskaper og over rasegjennomsnittlig førerorientering Heldige valpekjøpere!

Anbefaler: http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=BOK240 Etikk basert på vitenskap, godt skrevet!

Svaret mitt ble visst moderert vekk, så jeg får legge på et par ord til. Jeg kan forstå at du behøver å sette opp fysiske vegger rundt hunden hvis den må sove midt på lekeplassen til ungen. Men da faller samtidig flere brikker på plass i bildet. Og jeg ville fortsatt valgt, og velger, annerledes. Burbruk på den måten du skisserer er og blir latskap.

For å si det sånn, de hundene jeg har i dag sover eller slumrer stort sett alltid innendørs. Og hos oss er det forventet. De må være AV inne, men samtidig er det en forutsetning at de er nok PÅ ute Å legge opp til et hundehold hvor det er enten bur eller gehenna (subjektivt tolket), det er faktisk helt uaktuelt her hos oss. Som Poter sier: det er flest hverdager, og man må finne en hund som funker for seg i hverdagene også. (Hvilket jeg er helt enig i. Det jeg svarte henne på var at jeg ikke er enig i at en hund som er aktiv inne er en dårlig hund. Selv om det ikke er en sånn hund jeg orker å holde. Mer om det i neste avsnitt ) Som jeg startet tråden med, jeg er sivilist, og har hund som hobby. Det setter visse begrensninger ifht hva slags rase jeg med ren samvittighet kan ønske meg. Så selv om jeg personlig skulle ønske jeg kunne satse høyt og trene malle, så må jeg kompromisse av hensyn til både hunden pga jobbsituasjon, og ikke minst av hensyn til resten av familien, som ønsker en rolig hushund. Det er kanskje den schizofrenien som lyser litt gjennom tråden: ønsket om å kunne satse mer enn jeg faktisk kan... Og viten om at det ikke er automatikk i at hunder oppfører seg sånn inne som mine nåværende Og det er nok derfor det er vanskelig å falle ned på rase også. Fordi jeg må finne en som faktisk balanserer alle de egenskapene som er forutsetningene for å kunne kombinere hverdag/trening. Og da vil jeg heller se på oppavlede "underdogs", fremfor nedavlede "klassikere". Hvis noen skjønner den? Og jeg sier heller ikke at hunder "på toppen" ER umulige å holde i hus. Bare at noen er det, og at de ikke nødvendigvis er dårlige hunder av den grunn. Nå blir jeg jo etter hvert mer og mer klar over at hva folk legger i "av" er individuelt. For meg er "av" slik som våre hunder er: slumremodus. For andre vil det være helt ok at bikkjene leker litt, tråkker rundt, holder på. Hos oss ville det vært nok til at hybel ville blitt vurdert. Vi forventer hvilepuls mellom øktene (man blir ekstremt bortskjemt med shiba!), mens hos andre er terskelen helt sikkert mye høyere. Han vi har på besøk nå er i hvert fall mye mer våken! Og han regnes vel ikke som ekstrem i sin rase heller, svjv Det er vel også derfor jeg sier som jeg gjør, at det ikke nødvendigvis betegner hunden hvor den bor utenom trening, det kan meget godt være førerens terskel for aktivitet som er bestemmende. Og dermed kan man i hvert fall ikke si at en hund som bor i gård "automatisk" er en dårlig hund.

Njaaa.. Kommer vel an på hvordan man forvalter hunden, og hva den har i bagasjen? Kan ikke si at patruljehunder og andre tjenestehunder er dårlige selv om de blir for heite til å ha i stua, vel? Og noen hunder holdes jo for ren trening. De lærer vel bare aldri husmanerer kan jeg tenke meg? For de som har hund til ren tjeneste eller sport er det vel greit nok det. Men jeg har ikke så lyst på et sånt hundehold kjenner jeg, sivilist som jeg er (Nå skal det også sies at de lærde strides når det kommer til om hunden virkelig ikke kan bo inne, eller om det bare er forvaltningen det skorter på, jf det jeg sa over om stress og adrenalin og sånn. Fullt mulig å legge opp bruken av hunden sånn at den lander mellom hver gang. Men det kommer jo også an på hundens temperament, hvor lettent den er? Men nå er jeg ute på litt glatt is, så her får de som kan mer overta utredningen, tror jeg....)

Er du med?? Tenk så fett det hadde vært da?! Kenneltreff med MH testing! Goooooooooo heelers!

*slettet snusfornuftig svar* Ta en prat til, med de pedagogene du har rundt deg

*sender over sambo, som er fagutdannet*

Saaaaaandyyyy...? Hva skal du helgen uke 31/32...? :berner:

Trenger den baaaare en times tur om dagen, også er det behov for å ha den i bur..? Da trenger den kaaaaanskje noe mer enn den timen..? Jeg legger noe annet i førerorientering. Min dober er førerorientert - hun har fullt fokus på meg, men hun er ikke like følsom - var for signaler. (Det kan godt tenkes at det er et annet uttrykk som brukes for å beskrive det jeg kaller følsomhet altså!) Mange av de jeg kjenner til som konkurrerer på høyt nivå med høytempererte hunder har det sånn: hundegård, bur eller "hybel". Og noen få timer inne sammen med familien før bikkja blir for mye. Jeg orker ikke å ha det sånn. Jeg opplever det som en kombinasjon av naturlig høyt aktivitetsnivå og en mangel på evne til å lande (og med halveringstiden for adrenalinnivåer så er det vel faktum også, de går vel med forhøyede nivåer i kroppen stort sett konstant). Jeg skjønner at for folk/dere som satser høyt må dere ha hunder som kanskje ikke funker optimalt i vanlig familieliv, og det ligger på ingen måte kritikk i det jeg sier. Stresset er tvegget. Man trenger det for intensitet på jobben, men dermed må man ta noe av det med seg hjem også. Men det er altså ikke en sånn hund jeg vil ha! jeg vil konkurrere, ja, men ikke på et sånt nivå/sånn hund at jeg vil få slike bivirkninger av satsningen. Det å finne en rase/kombinasjon med naturlig bakkekontakt blir derfor ekstremt viktig, dersom jeg bestemmer meg for å gå for IPO; som er mentalt svært belastende, og stiller meget høye krav til hundens mentale konstruksjon om man i tillegg skal ha den gående i heimen etter "jobb"...

Så det er ok å stenge bikkja inne for at man ikke klarer å oppdra ungen? Det var noe med at hunden kunne flytte seg igjen, remember? Teppe i et hjørne? Og når ungen etter hvert går etter så heter det visst "nei" der du kommer fra? Et annet alternativ er å avlede oppmerksomheten bort fra hunden. For folk som er vant til å trene hund (eller, det vet jeg jo lite om!) er dere sannelig dårlige generalister? Læringslovene gjelder for alle, og "behold: de virker!" Skjønner ikke hvor du vil hen.

Herre... bur igjen! *stønn* Hvis den gnager og destruerer så tenker jeg at det er fordi den er tiltakslysten og ikke får nok stimuli. Igjen, bikkja ER lagt for å jobbe ute hele dagen. En hund som ligger inne vil kreve mer av eier i form av tilrettelegging. Bur er ikke svaret! Jeg har startet en tråd om dette, og svaret mitt - i hvert fall ifht ACD - må være å lette på rompa og gi hunden mer å gjøre! Jeg kan godt se for meg at ACD vil bli destruktiv om den får for lite aktivitet. Det er dette jeg må se nærmere på, hvis det blir aktuelt å ta inn en slik en før jeg får mitt etterlengtede småbruk. Vil et vanlig, aktivt hundeliv være tilstrekkelig?

I det første innlegget mitt langer jeg også ut mot de som bedriver såkalt "bindetrening", fordi jeg mener hensikten er det samme som med bur. Man tvangspassiviserer bikkja til den kapitulerer. Ei jeg kjenner til har fire (tror jeg) leonbergere som hun tjorer til ryggsekken sin på D4A. Der ligger de, alle sammen, og omså hvor lenge. Selv om de med letthet kunne befridd seg fra tjoret og vandra avgårde. Men de ligger nå der da. Helt uaffisert fra verdens ståk og larm. Fordi de har erfart fra de var 8 uker gamle, at i bindesituasjon er det ingenting som nytter, annet enn å legge seg passivt å vente. Tilhengerne av denne formen for trening ser fordelen med å kunne roe ned hunden hvor som helst og når som helst bare ved å ta frem et kobbel. Og jeg ser også den praktiske nytten med det, absolutt! Det blir det samme som gjør seg gjeldende med bur på D4A eller på trening. Hunden vet at det er et pausested. Topp. Men det er skremmende at det er det man tenker på FØRST: "Hvordan kan jeg "rydde unna" hunden?" Er ikke det et trist utgangspunkt? Skal man ikke legge ned tid på å knytte bånd, lære sameksistens, bli en sammenspleisa gjeng, som vet hva den enkelte tåler og ikke tåler, lære respekt for hverandres naturlige grenser? Jeg blir lei meg inni grunnvollene av at valpekjøpere kjøper passiviseringsremedier alt før valpen er kommet i hus. Jeg synes det er et elendig utgangspunkt for familieforøkning. Og jeg synes det er elendig at de tankene får lov til å befeste seg, slik at man ender opp med hunder som "alltid" blir ryddet vekk, eller som til sist rydder seg selv vekk. For meg er det en dysfunksjonell flokk. Phjui! Der fikk jeg sagt det!

Grunnen til at jeg hisser meg opp over det er fordi det er tendensiøst. Man setter inn bur og tror det er en magisk rekvisitt, når man like gjerne kan bruke et ullpledd, en kjegle, en musematte eller tusjstrek på gulvet eller hva som helst for å markere "fribit"-sonen. Det man lærer hund og omgivelse er at: når hunden (frivillig eller på kommando) oppsøker den rekvisitten, så er det ikke lov til å henvende seg til den. Man behøver ikke bur (eller et eget rom for den del) for å lære bort dette. Men tendensen går mot at folk visstnok tror det. At det er buret som gjør det, liksom. Hjernedødt.

Hva er det som er vanskelig? Mulig jeg har misforstått hva du diskuterer, men jeg diskuterer burbruk. Om hunden ønsker ro og fred og legger seg i et annet rom er det vel greit det? Hva har det med bur å gjøre? loke svarer at h*n bruker bur fordi h*n ikke har et eget rom hvor bikkja får ro og fred. Hvorfor det? I buret unngår ikke hunden STØYEN uansett - men den får altså ligge i fred. Så da svarer jeg at det trenger man ikke egne rom til. Våre hunder har altså sine hundesenger, som ikke ligger midt i ferdselsåren, men i et hjørne av rommet. Disse fungerer som bur uten vegger, tak og dør. Det er "fribit"-sonen til bikkjene. Og det er det jaggu ikke vanskelig å lære unger. edit: endret små, men essensielle detaljer Ja, nettopp. Det er flere i denne tråden som drar frem sitt helt naturlige og ukritiske forhold til sin/andres burbruk. Og det er skremmende. Hva lærer en hund om å tilpasse seg situasjoner av å bli preventivt puttet i bur? Ja, jeg kan skjønne at bur er praktisk i enkelte situasjoner, selvfølgelig kan jeg det. Men at folk ser ut til å helt ha mistet evnen til å tenke bevisst rundt bruken av det, det er det som plager meg. Hvorfor ser man ikke galskapen i at ungene skyver hundeburet frem til TVen i stedet for at bikkja er den første som ønsker familiemedlemmet sitt velkommen hjem?? Når ble man så redd for hund? Og hva slags dyrevett er det man overfører til kommende generasjoner? Hva lærer ungene om å ta signaler og oppføre seg skikkelig rundt dyr av at hunden bli plassert i bur? Og hvordan lærer hunden seg å omgås unger på en naturlig måte, når den ikke får anledning til det? edit: la til flere retoriske spørsmål

Basenji er nesten som en glatthåret shiba. Så er det pelsen som er hindring for shiba, ville jeg definitivt sett mer på basenji. Begge rasene har urhundpreg, og personligheter som gjør de til noe annet enn "en vanlig hund". Det er ikke mye golden retriever over noen av disse to. Jeg vet ikke hvordan det er med basenji ifht til jaktlyst, men shiba er egentlig en jakthund, og en meget selvstendig sådan (dvs, innkalling vil være et evig tema fra fødsel til grav) edit: Noen shiba varsler, andre er stille. Vår bjeffer aldri. Men lager mye andre lyder da Basnji kan vel ikke bjeffe, men det betyr ikke at den heller er stille. Den bare lager andre lyder enn VOFF VOFF

Nettopp, og bikkja kan flytte seg. Har man et minimum av oppdragelse på både hund og unge trenger man ikke bur

Grunnen til at jeg har vært avventende ifht ACD tidligere har ikke vært fordi jeg har vært redd for at den har hatt et for høyt treningsbehov (hadde den vært så ekstrem ville det vært mange flere av de på resultatlistene), snarere det at jeg har følt at den krever jevnt mye fysisk aktivitet, at den burde bo på gård/stall for å trives? Og vi bor tross alt i villastrøk, og har jobber som krever at hunden ligger inne og koper på dagtid (selv om jeg ser etter jobb der jeg kan ha med bikkja, vil det bli stillesittende greier). Så for min del er det mest der det ligger. Den ekstreme følsomheten til en BC eller belger er ikke noe for meg. Det ser kult ut, men jeg tror strengt tatt ikke jeg greier å henge med... Det går kjapt nok med doberen!

Hvorfor trenger hunden et eget rom? Våre hunder har sine hundesenger. Går de og legger seg der får man ikke plage de. Men sover de andre steder får de flytte seg om de blir forstyrret. Jeg forlanger da ikke at ungene må ta ensidig hensyn til bikkja. Men det jeg er nazi på er at ungene ikke får lov til å FØLGE ETTER bikkja om den går fra de. Også får de ikke lov til å "klatre på" de. Like lite som de får lov til å klatre på meg. Og nei, det var ikke familiens hund som beit meg i ansiktet. Det var slektningers, som jeg "lekte med" (les:plaget) i dens eget hjem uten å være under oppsikt av voksne. Omsorgssvikt, totalt *klaske panne*

Mye av svaret på hva jeg ser etter ligger vel der? Ei bikkje som skaller en ned i pur arbeidsglede, det er det jeg vil ha! Glemmer aldri dobergutten Tropp som rant rett inn i et tre fordi det var korteste vei til fig jeg liker de litt robuste, ja! I og med at det er skogshund jeg vil ha, at the end of the day (flyvehunder er lekkert, men skogen kaller!) får man jo mest gratis med en labbe eller springer kanskje, men gode gjetere tar sporet på arbeidsviljen. Og har den nok av det, ACDen, så holder det i massevis. ja, nettopp, da er dine preferanser litt mer mot det lette, og mine litt mer mot det uslepne men vi kan vel enes om at vi sikkert burde valgt labbe begge to

Nei, poenget må vel være sameksistens? Den typen resonnement som du viser til er det som leder til at unger ikke får klatre i trær og leke uten voksne tilstede, for at de ikke skal skade seg. Og til at hunder lever i bur sånn at den ikke skal skade seg eller at verden skal plage den. At dere gidder? (dere som i dere ute i verden som orker å ha det sånn, ikke dere som i familien din)

Cool! Yaaaay, Sandy og jeg skal få krokodille-dingoer!

Hei! Ikke vær drittal! Vi har en Sverigedate! Nå kan vi bli de gærne dingo-damene! JA! (spør hvem som har fått flyve-hund som bakgrunnbilde på dataen sin? *fjortisalarm*)