Rødhette&Ulven

Jupp, men tispa gikk dessverre tom og hun hadde ikke umiddelbare planer om å sette på nytt. Så da fikk de anbefalt kapplandet. Også skal det være et oppdrett i Harstadtraktene?

Det du sier her gjelder hunder som ikke blir puffet og tupert. Det blir ikke helt sånn i raser der en viss grad av faking faktisk er normen. Og jeg våger meg utpå med spørsmål om definisjon av korrekt pels? En korrekt pels er vel pels i hht standard? Det står ingenting i standarden om at pelsen skal være fønet og tupert. Men det er kutymet allikevel i feks raser som OES. Det er forskjell på å bade og tørke bikkja før utstilling for å vise hva den hunden har fått med seg fra naturens side, og å dolle og fake for å få hunden til å se mest mulig ekstrem ut. Da har utstillingen gått fra å serve sin funksjon som avlsverktøy til å bli et show. Og det er jo ingen hemmelighet for de fleste at det er sånn. Men jeg skjønner godt, og støtter, at det stilles spørsmålstegn ved det.

Dytter denne litt, jeg. Aaaaanyone? Send meg om så en PM

Joa, men under helhetsinntrykk nevnes passgang likestilt med trav. Men under fanen at HD vektlegges av klubben avlsmessig så er det nok et poeng å få vist hunden i rent trav, for det indikerer jo at det finnes en del grums på rasen som man ikke ønsker å premiere, kanskje..?

Hmm... Det forklarer jo pese-stresse utviklingen hos golden, hvis det samme gjelder der også...? Sjekka standarden, det står ikke noe om glad hale hos golden.

Ble litt utydelig kanskje, det med pelsen fremheves veldig på klubbens hjemmeside Og så sakset jeg fra standarden for å se om det sto noe som kunne forklare sveisen (sto ikke noe på hjemmesiden om den). Og da fant jeg vel egentlig bare det om at den skal være rikelig (og det forklarer oppbørstingen) og at hunden skal være høyere bak enn foran (noe som forklarer tuperingen over krysset). Men det som sto om halen skjønte jeg ikke? Hva mener de med "ubetydelig"? At det ikke har noen betydning, eller at den ikke skal være fremtredende? Historisk sett er det vel det sistnevnte som er mest sannsynlig (siden rasen har vært kuperingsrase), men..? Er ikke særlig dreven på å tolke standarder, skal jeg innrømme.

Herlig! *LOL* Fine småbisker du har.

leste litt på klubbens hjemmeside, og det står ikke noe om frisyren spesielt, men pelsen og pelskvaliteten fremheves hele tiden. Så det at det er en "pelsrase" er det vel ingen tvil om. Sakser litt fra standarden: Helhetsinntrykk Kraftig, kvadratisk, velbalanser og sund. Skal ikke gi inntrykk av å være høystillet. Rikelig pels over hele kroppen. Kraftig, meget muskuløs og funksjonell med intelligent uttrykk. Kroppens naturlige kontur må ikke endres ved klipping eller trimming. Stor utholdenhet. Karakteristisk er en svak stigning av overlinjen. Sett ovenfra pæreformet fasong. Bevegelsene er typisk rullende, både i passgang og trav. Kropp Overlinje: Manken lavere enn lenden. Kort og kompakt kropp. Lend: Kraftig, bred og mykt hvelvet. Bryst: Dypt og rommelig. Godt hvelvede ribben. Hale Tradisjonell kupert* eller naturlig medfødt stumphale. Kupert: Tradisjonelt totalt kupert. Ukupert: Ubetydelig når stående. Lavt ansatt. Aldri rullet eller båret inn over ryggen, ikke haleknekk. Godt behåret med rikelig grov pels. Bevegelser Sett bakfra en rullende bjørnelignende gange i skritt. Uanstrengt trav med god skrittlengde og kraftig fraspark, bena beveges rett frem i bevegelsesretningen. Meget spenstig i galopp. I sakte bevegelser har noen hunder tendens til passgang. Hodet bæres naturlig lavere under bevegelsene. Pels Hårlag: Rikelig, god stri struktur. Ikke rett, med raggete og hel uten krøller. Vannavstøtende underull. Hode og skalle godt dekket av hår, ørene middels bepelset, halsen godt dekket. Forbena godt dekket helt rundt, bakparten dekket med kraftigere pels enn resten av kroppen. Pelsens kvalitet, struktur og rikelighet er viktigere enn lengden. Så poenget med pelsfrisyren er altså å få det til å se så "rikelig" ut som mulig, samtidig som den ekstra høyden over krysset må beholdes (eller fremheves)? Synes det ser nokså rikelig ut sånn også jeg da, men...

I den andre tråden var det vel Mari som sa: "Utstilling har en funksjon innen avl. Den sier noe om hva din hunds foreldre er som avlsdyr." Da lurer jeg på: I raser med mye pels og mye pelsfluffing, tupering mv.; hvordan får man egentlig bedømt detaljer i eksteriøret? Eller er det primært pels som bedømmes kanskje? Leste videre i den andre tråden om at avlskravene i rasen primært knytter seg til pels og HD. Forståelig det da, hvis det er pelsen som er utstillingskriteriet og hvis det er gjengs innad i rasen å passe i stedet for å trave. Da blir det viktig å ha et ekstra fokus på at hoftene er friske, så rasen ikke passer for å skjule hoftesmerter. Er ikke det logisk da? Det er tydelig ut fra den andre tråden at dette stikker dypere enn spørsmålet om dill og dall på utstilling. TS har vel ikke helt skjønt greia med raseavl som konsept? Selve konseptet er annerledes enn med folk, vi er ikke så glade i sånne der avlsprogrammer, selv om det visselig har foregått i enkelte deler av historien... Men hos dyr er det stor sport. Og avlen er sammensatt. På utstilling får man evaluert eksteriøret (i realiteten skjønnheten) på hunden i forhold til en standard. Mentaliten på hunden evalueres gjennom en standardisert mentalitetsbedømming (for eksempel MH). Bruksegenskapene evalueres i mange raser, gjennom ulike brukstester (gjeterhundprøver, jaktprøver etc). Helsen avdekkes gjennom veterinærmedisinske undersøkelser (herunder røntgen av hofter, lysing av øyne, ulike blodprøver etc). Først når alt dette er ok, kan man begynne å se på "familiehundkvalitetene". Og ja, det er mange hunder som blir veid og funnet for lett. Alle hunder, selv om de er gode og snille familiehunder som lever vel og bra i familier, er ikke gode nok til å avles videre på. At du og din familie driter i HD og pelskvalitet, betyr ikke at dere bare kan se bort fra dette ved avl. Det dere skal skape er et kull nye valper som skal selges for masse penger til andre mennesker som har visse forventninger til hva de skal få når de velger nettopp en OES-valp, fremfor en hvilken som helst annen valp fra en hvilken som helst snill og koselig tispe. Det er det raseavl dreier seg om, i bunn og grunn. Å avle frem noenlunde standardiserte hunder med standardisert utseende og egenskaper. Lik det eller ikke. Men det er nå engang det som er raseavlens vesen. Men så kan man spørre: hvorfor manipulerer man med pelsen hos feks puddel og OES? Inni all tuperingen, friseringen og utgreiingen står jo selve hunden, med de feilene og manglene den har. Og inni all tuperingen kan man raskt feste på litt løshår der det mangler litt, man kan tupere løsere eller fastere ettersom man har behov osv. Og brått ble det ikke en eksteriørbedømmelse av hund lenger, men en frisørkonkurranse! Som gammel frisør skjønner jo moroa med det, men ikke på en hundeutstilling liksom! For da handler det jo plutselig om helt andre ting enn henging eller fristilling, trav eller passgang. Det er litt pussig at man har et system hvor man bedømmer handlerens frisørkunster vel så mye som hundens pelskvalitet uten manipulasjon. DET er unektelig fjasete, spør du meg.

Dette kan jeg skrive under på. Har bodd i byen like lenge som jeg har bodd på landet, og jeg kan nesten garantere at det ikke er noe sted her til lands hvor man finner flere løse (gordon) settere som i Oslomarka. Og du skal ikke lengre enn til andre siden av marka før du opplever stor forskjell. Lengre unna, og problemet er nesten ikke-eksisterende. Det kan nok også ha noe med at det er i Osloområdet hundetettheten er størst, så det er ikke sikkert folk jevnt over har mindre kontroll i Oslo enn andre steder, man går bare mer oppå hverandre. Men at det er større risiko for å møte en løs setter i Oslomarka kontra på fjellet i Nord-Norge, det er nok ren fakta Når det er sagt må jeg også skrive under på at jeg aldri har opplevd ubehageligheter med kollensettere i marka. De dukker opp som troll ut av eske, men de er aldri nærgående. Nå har jeg også en brølete dober med meg på tur, kan ha noe med saken å gjøre...

Fett, da er det bare å få et par stk billig inn fra østblokka og søke etter "seddeltellemaskin" på finn.no

Hei, en kompis er på utkikk etter golden retriever til familien. De er på utkikk etter en vaskeekte familiegolden, amerikansk familiefilm-style Med andre ord: en trygg og god hund som ikke er for virrete og pese-stressa som en del goldens har blitt, men en velskrudd kompis som kan både leke med ungene og holde familien i aktivitet. De skulle egentlig ha valp fra et annet kull, men så gikk tispa tom, så da fikk de i stedet anbefalt et kull fra Kapplandets kennel i Sverige. Jeg er ikke særlig inne på det med goldens, men mener jeg har hørt gode ting om Kapplandets kennel før? Jeg er jo personlig veldig glad i mentalevalueringer og bruksmeritter, så jeg er litt lost uten, men kanskje you guys har noe nyttig info..? Mor er: Gildas Butterfly kisses http://www.rasdata.nu/golden/hund/2007/s3353407.htm Far er en spansk stjerne: Murana Good Vibrations with Ria Vela http://riavela.com/cuerpo%20aker%20ingles%20n.htm Noen tanker?

Sikkert ikke, JeanetteH, men det ser ikke spesielt naturlig ut. Man kan også synes at det ikke ser spesielt pent ut. Hvis man er uinvidd (som meg). Og det er vel det TS prøver å poengtere? At det er veldig mye posering inne i bildet. Men så er det jo en missekonkurranse også da... Så hva kan man forvente liksom? Æ'kke "the girl next door" som går inn fra gata og vinner stortrofeet blant folk heller

Har du trent på hellerud? Ikke på lørdagene da, med treningsgruppa til lundqvist? (Er de jeg trener med nå) Kan ikke huske noen deilige corgier fra treningen altså..?

Kan du presisere: har du stilt ut denne hunden et par ganger allerede? Og ikke fått rødsløyfa? Vet ikke hvordan det er med pelshunden din, om det er ekstra mye styr med at pelsen skal friseres på en spesiell måte eller noe, men så fremt hunden ser noenlunde presentabel ut og klarer å trave rent, så er du i grunn fit for fight altså. Jeg har ingen ambisjoner i ringen whatsoever, og synes utstilling er omtrent det kjedeligste jeg kan bruke en helgedag på. Men jeg har nå klart å krøke meg til start et par ganger, og fått både rødt og rosa og rødgult og det hele. Uten så mye som et femminutt med trening i forkant (Ærlig talt, første gangen dukket jeg opp i ringen med sele på dyret! Fikk CK allikevel vi, altså *flir*) Så selv om jeg er helt enig med deg i at utstilling er mye fjas og lite stas, så må jeg si meg enig med de andre her i forhold til at det kanskje ikke er verdt å la det gå ut over "plikten" til å starte de tilstrekkelig mange gangene selv - hvis det er det som skal til for å få bikkja godkjent for avl. For meg personlig vil utstillingsresultater havne så langt ned på listen over prioriteringer når jeg ser etter valp at jeg ofte hopper videre hvis potensielle oppdrettere har for mange usch'er foran titlene på hundene sine... Det forteller for mye om hva de prioriterer å bruke tid på

Visste ikke om du var ferdig snakka om bil, men det finnes altså flere familiebuss-alternativer til chrystleren: Ford galaxy, Toyota previa, Renault espace, eller en sånn en: http://www.finn.no/f...nnkode=34243849 ? (Vi kjører fransk og er knallfornøyd!) Honda er for øvrig undervurdert: http://www.finn.no/finn/car/used/object?finnkode=34239479

Så stas! Jeg kan sjekke ut togtabell opp mot terreng og se om jeg finner et sted i nærheten av en av stasjonene. Så er det lett for andre fra byen å hive seg med også? Genialt om vi hadde fått til noe fast skogstrening! Hvis jeg skal komme meg til SPH-prøvene har jeg mange timer i skogen foran meg, og vil gjerne ha selskap!

Serr?? Kom kom! Vi har ikke så godt sporterreng ved toget da (Åneby), for der er det bratt og ******, men jeg har funnet mye godt terreng feks borte ved Rauerskauen og oppe ved Elnes, og ved Aas gård (golfbanen) så har du bil er det bare å drønne på - hvis ikke skal vi nok få løst den floka også (jeg har varebil) Og ja, Simira, maridalen er fint. Jeg må riktignok ned groruddalen og rundt for å komme opp igjen til Maridalen, men i luftlinje fra Nittedalen er det ikke så langt Maridalen er favorittstedet mitt, så om ca tolv millioner kroner blir jeg å finne i et koselig lite hus der! Schaferhundklubben har for øvrig verdens flotteste treningsbane her på Åneby, så hvis vi blir flere kan vi sikkert spøre lokallaget om lov til å trene på området deres. Diger gressbane, flombelysning og til og med en brakke

Er villig til å ta bomringen jeg, om flertallet bor innenfor. Vi har mye bra skogsterreng oppe hos oss da, men det er kanskje ingen på treningsgruppen deres som trener bruks? Rommen er jo ellers bra, geografimessig.

Men kommunen er jo helt koko. Forrige året gikk de jo ut med bud om at man ikke fikk kaste bæsj i kommunens søplekasser. Ikke en spes hundevennlig kommune det der

Fantastiske turområder fuillgådd av rein... Elsket myra mi på Gimle (øya) - helt supert slippområde

Jeg bor i Nittedal og skulle gjerne hatt noen å trene konkurranserettet sammen med (og da veldig gjerne noen som driver med bruks i en eller annen form, spor/rundering etc...) Vet det finnes en treningsgruppe som trener på Tøyen, er det på Ola Narr da eller? Kunne det vært mulig å tenke samlingssted litt lenger nord i dalen..? Eller er det flere i området Oslo nord/nedre romerike som kunne tenkt seg å bli med i en treningsgruppe?

Lager en egen tråd, jeg

Jeg trodde det var det allerede, jeg? Hah! Viser seg at jeg kanskje ikke har vært like så kriminell allikevel..?

Privat treningsgruppe på Fossum blir noe annet enn det jeg så for meg, da blir det ikke nærmere i hvert fall Men genialt tiltak da, skulle ønske jeg kjente noen på nordsida av byen som kunne tenkt seg treningsgruppe..?