Artemis

Jeg gir alt, inkludert ribben og vektbærende ben. Super hundemat, og ikke minst for tennene også

Oi, da maa jeg jo faa farten opp med gjettingen min her. Jeg tipper to valper, begge tisper, og begge tricolour. Lykke til!

Det er ikke uvanlig at de vandrer litt, så jeg ville ikke bekymret meg. Veterinæren skal scanne over hele hunden, selv om chipen vanligvis sitter i nakken.

En jeg kjenner holder paa med et prosjekt om marsvin, og hadde blitt veldig takknemlig om noen vil svare paa en kort spoerreundersoekelse. Eventuelle kommentarer maa skrives paa engelsk. Hvis noen har mulighet til aa svare, saa er det bare aa trykke paa denne linken: http://www.surveymonkey.com/s/JJRLTLR

IreneN her inne studerer der, så hun kan sikkert fortelle deg mer. Alt jeg vet er at det er et treårig studium med 50 uker(?) undervisning til sammen, og du er der nede 10(?) uker om gangen. Den resterende tiden er du utplassert på en dyreklinikk. Akkurat hvordan det fungerer er jeg ikke helt sikker på, men jeg tror du må ordne deg praksisplass på selv. Jeg vet om flere som har praksis på dyreklinikker her i Norge, og så drar de periodevis ned til Kolding. En jeg kjenner begynte f.eks. på klinikk nå i sommer, men skal ikke ned til Danmark før etter jul. Som sagt, IreneN er rett person å kontakte. Jeg lurer på om det er noen andre her inne som studerer også/vurderer å studere der, men jeg er ikke helt sikker. Lykke til!

Heftige rynker er jo ikke akkurat et sunnhetstegn i seg selv, og er jo ofte forbundet med øyeproblemer som entropion, men som Benedicte nevner så finnes det jo hunder, som basenji, som har rynker men i mindre skala.

Et raskt søk gir dette, riktignok hentet fra wikipedia: "Health: Because of its fame after being introduced to North America in the 1970s, the breed suffered much inexperienced or rushed breeding. This resulted not only in a dramatically different look for the Shar-Pei (as its most distinctive features, including its wrinkles and rounded snout, were greatly exaggerated), but also in a large number of health problems. Allergy-induced skin infections can be a problem in this breed. Familial Shar Pei fever (FSF) is a serious congenital disease that causes short fevers lasting up to 24 hours, usually accompanied by accumulation of fluid around the ankles (called Swollen Hock Syndrome). These fevers may or may not recur at more frequent intervals and become more intense. Amyloidosis, a long-term condition, is most likely related to FSF, caused by unprocessed amyloid proteins depositing in the organs, most often in the kidneys or liver, leading eventually to renal failure. There is no early test for FSF, but as it is congenital, the dog is either born with it or without it, and if one attack occurs (usually brought on by excessive emotional or physical stress), the dog will always be susceptible to another. With proper care, a Shar-Pei with FSF can live a completely normal and long life. The disease is associated with the western type and it is estimated that 23% are affected.[4] The Australian breed standard was changed in 2009 to discourage breeding for heavy wrinkling.[5] A common problem is a painful eye condition, entropion, in which the eyelashes curl inward, irritating the eye. Untreated, it can cause blindness. This condition can be fixed by surgery ("tacking" the eyelids up so they will not roll onto the eyeball for puppies or surgically removing extra skin in adolescent and older Shar Pei).[6] In Australia, more than 8 in 10 Shar Peis requires surgery to correct eye problems.[7] The Shar Pei is also prone to chronic yeast infections in its ears. This is due to the tight "flap" that the ear creates over the canal, allowing a moist environment.[citation needed] Vitamin B12 deficiency is a common problem in the Shar Pei and is suspected to be hereditary.[1][2]" Ellers så har ikke de shar peiene jeg har truffet alltid vært av de mest trivelige hundene.

Mops røyter vel ganske mye i perioder. Men når det er sagt så røyter de fleste hunder, så det kommer jo an på hvor viktig dette med lite røyting er for deg.

Hvis man reiser bort er det veldig greit å spørre om pass til hønsene også synes jeg, for hønsepasseren får jo ferske egg som takk. Vi spør gjerne familiemedlemmer med barn, for de synes at det er ekstra stas å hente egg. Når det gjelder størrelse på hønsegården, så sier jeg jo større jo bedre. Ikke regn med at det forblir grønt særlig lenge heller, de spiser fort opp gresset. Takk, jeg er ganske glad i ham selv også.

Først: anbefaler fuglepraten.no Kjempebra forum hvor det er mange erfarne fuglefolk. hønsesafari: http://www.safari.ti...honsesafari.htm side med masse informasjon om ulike hønseraser http://www.rasekylling.no/ Disse selger kyllinger, men du finner litt nyttig informasjon på sidene deres. Hønsehold i hagen av Steen Larsen er en informativ bok om hønsehold. Høns er kjempekoselig! Mine er flinkere på innkalling enn hundene, hihi. Du behøver ikke å ha hane. Har fuglene plass nok, så skal ikke hakking være noe problem, selv uten hane.(til MaritaS) Størrelse på flokken spiller selvsagt inn. Hønseraser: Er fryktelig glad i plymouth rock(herlige høns med personlighet). Ellers så er sussex kjent for å være tamme høner som legger godt med egg. Dvergkochin er trivelige høner, men litt varierende eggleggere. Har hatt litt forskjellig: italiener, lohmann, sussex, plymouth rock, dvergkochin, dvergaustralorps, dvergsussex, minorka etc, men sussex og plymouth rock er nok favorittene når det gjelder gemytt, men de legger også bra med egg. Disse industrihønsene/produksjonshønsene som Djervekvinnen sikter til kalles lohmann, og er en mix"rase" avlet frem for eggproduksjon. Italienere(brun, hvit etc.) er rasehøns. Har selv brun italiener. Hanene er nydelige. Hun vi har nå er en trivelig dame som legger godt med egg, men ikke helt i indrustrihønsskalaen. Italienerne er fine høns, men de er litt mer flyktige og ikke så lette å få tamme som sussex etc. Høns er ikke noe glad i sne. De kan gjerne gå ute om vinteren, men er det sne på bakken holder de seg helst inne. Jeg strør halm i hønsegården hvis det er sne, og da går de på det istedenfor. Liker ikke å bli kald på føttene. Det er viktig at de har noe å gjøre på slik at de ikke kjeder seg. Hvis man sitter og følger med på en hønseflokk så ser man at de er i aktivitet nesten hele tiden. Halm er en ypperlig måte å holde dem aktivisert. De kan gå og sparke rundt på den samme halmen i timesvis på leting etter godbiter. Ellers såblir de glad for en sandhaug som de kan ta sandbad i. Ja, de liker seg på spa. Våren er nok den beste tiden å få seg høns på, rett og slett fordi det er mer på markedet. Det er litt mer styr med daggamle kyllinger, men det er veldig koselig, og jeg tenker at Sophia nok ville satt pris på det. Da er de også lettere å temme når man får dem som små kyllinger. I år ruget en av hønene våre ut egg selv, og det var også veldig kjekt: Sussexhøne med kyllinger av rasen dvergkochin. Fra venstre: lohmann, minorka, brun italiener, irsk setter, plymouth rock og sussex.

Skjønner ikke at folk hisser seg slik opp over dette. Det har jo vært foreslått å øke aldersgrensen på førerkort til 20 år hos menn også, ettersom det er flere (døds)ulykker hos unge menn enn hos unge kvinner. Det ville jo rammet de unge ansvarsfulle mennene, på samme måte som at dette rammer de effektive kvinnene. Vi er forskjellige på noen områder, selv om det er massevis av unntak. Ikke noe å skape ramaskrik for vel? Selv om det kanskje ikke er den beste ideen jeg har hørt om dette her. På Flesland har de forøvrig av og til en "fast lane" åpen, for folk med lite håndbagasje.

1. Lukk døren/sett opp en grind/legg noe i sengen som ikke er behagelig/umulig å ligge på. Da bryter dere (u)vanen hunden er i ferd med å skaffe seg. 2. Hvis dere skal trene på at det ikke er lov: pass på som en hauk frem til hunden prøver å legge seg i sengen, og fersk den akkurat når den klatrer opp i sengen for å legge seg. Når dere ikke trener, steng vekk sengen slik at hunden aldri får mulighet til å legge seg der uten at dere kan korrigere den med én gang. 3. Hvis dere fremdeles er engstelig, sett opp en ekstra grind slik at det er en ekstra grind som må forseres, slik at dere må glemme å lukke/stenge TO ting for at hunden skal komme frem til sengen. Regner med at dette går seg helt fint til når barnet kommer i hus. Kan godt hende at det ikke blir et problem i det hele tatt.

41 cm er visst grensen. Ser at trådstarter har endret startinnlegget så rådyrjakt er tydeligvis viktig, og da utgår jo en god del raser, samt at kortbenthet kan bli et issue hos de som er igjen.

Hva med å gå for en av de norske harehundene? Dunker, hygenhund eller haldenstøver? De trenger jo sårt at flere interesserer seg for disse rasene for å få opp registreringstallene.

Aldri i livet om jeg hadde ønsket å ha valp under eksamensperioden. Ja, alt går jo, men jeg vet med meg selv at valpen ikke hadde fått oppmerksomheten den fortjener, og det ville gått hardt ut over eksamenslesningen min om jeg skulle løpe ut med valpen hver halvtime.

Hypre hunder med fugl på hjernen? Fra spøk til alvor så tenker jeg at oppdragelse har mye å si, men det er også store individuelle forskjeller, og ikke nødvendigvis bare raseforskjeller. Jeg er jo veldig glad i setterne, og har hatt tre av rasene. Hundene mine har hatt mange likhetstrekk og mange forskjeller. De har alle hatt et stort fysisk aktivitetsbehov og ingen ting er så fantastisk som å løpe løs i timesvis på fjellet. Når det gjelder jaktinstinkt så har det vært der på alle sammen, men mer fremtredende på noen. Karen på bildet over "våkner" skikkelig når han får komme på fjellet og får rypelukt i nesen, mens katter, skjærer, høns og andre fugler er totalt uinteressant. Jeg kunne glatt låst ham inne i en hønsegård og kommet tilbake en time senere og vært sikker på at hønsene har alle fjærene i behold, men de andre hundene jeg har hatt/har ville jeg ikke stolt like mye på. Hunden på bildet er forøvrig halvbror til Benedictes mors hund. Kanskje den umkompliserte væremåten ligger til familien? Mine tre irske har alle hatt liten radius på tur(men alt er relativt, de henger ikke i hælene dine akkurat), mens gordonsetteren hadde langt større radius. Noe av det jeg setter pris på hos irsksetteren er at de, forutsett at de får bruke kroppen, er enkle hunder å ha i hus, og noe av det beste de vet er å sitte på fanget, selv om de egentlig ikke får plass. De vil være med deg. Helsemessig så synes jeg at det er mer dill på gordonsetteren, kloløsning etc., og det er slett ikke så uvanlig med separasjonsangst. Skal du ha setteren som aktiv turhund, kjøp en setter fra jaktlinjer, ikke showlinjer. Sistnevnte må du uansett lete mye mer for å finne, det er nesten bare settere fra jaktlinjer i Norge.

http://www.dagsavisen.no/samfunn/en-hund-for-handen/ SKOLEHUND: Der andre nøyer seg med en klassebamse, har Haugjordet ungdomsskole i Ski kommune en egen skolehund. Rottweileren Saga (3) er fin å kose med når man er deppa, mener elevene.

Vi fikk valp sendt med SAS cargo fra Aberdeen i Skottland for to år siden. Oppdretter leverte valpen på flyplassen. Dette kostet ca 2500 kr.

Jeg har en hund som har vært en surpomp når han sover. Fra han var ganske liten så har han "knurret" når noen har kommet borti ham når han sover. Jeg skriver "knurret" i hermetegn fordi jeg føler at det ikke egentlig er knurring, men mer en irritert klagende brummelyd. Helt typisk har vært at hvis noen kommer borti ham når han sover, han kommer med denne lyden sin, og fyker vekk fra plassen/ned fra sengen/ned fra sofaen etc. Det har aldri vært noe mer bak enn denne brummelignende lyden, og jeg har nå bare tenkt at greit nok, han vil sove i fred, og har ikke gjort noe videre med det. Jeg vet jo at jeg kan pirke borti ham så mye jeg bare vil uten at han ville gjort noe, så da kan han heller få lov til å ha denne sære vanen. Nå har han blitt mye mer tolerant, og lyden kommer sjeldent selv om vi kommer borti ham. Synes nå egentlig at det er litt sjarmerende og morsomt jeg. Her om dagen lå han ved føttene mine og sov da han brått begynte å lage denne lyden. Jeg skjønte ikke hvorfor før jeg så at jeg hadde satt foten min oppå de lange hårene fra halen hans. Det lugget sikkert. *Fnis*

Micro er helt topp. Jeg spiser aldri fjordland og slikt, men det er supert for å varme opp middagsrester fra dagen før og slikt.

Vi brukte en ullgenser til barn som hadde krympet i vask til gordonsettervalpen vår. Hun var født i desember og hadde ikke særlig med pels til å være ute på fjellet i februar. Kanskje kjenner du noen med barn som har en gammel ullgenser du kan få?

Bare som en kommentar til dette med overbehandling og hyppige veterinærbesøk etc. Jeg har selv sittet og tatt imot en hel del telefoner fra eiere som er bekymret for hunden sin og lurer på om de bør ta den med til veterinær eller ikke. Det har vært en del ganger jeg har tenkt at "det hadde ikke jeg giddet å ta hunden min med til veterinær for", men samtidig er det ikke alltid eieren gir en nøyaktig beskrivelse av problemet. Det har vært episoder hvor eier f.eks. har beskrevet et stort stygt sår som har vist seg å være et lite ufarlig skrubbsår, og samtidig har det forekommet at ting du i utgangspunktet tenker at er en bagatell, viser seg å være svært alvorlig. Derfor blir det ofte til at du sier at eier kan få en time til hunden sin hvis de er bekymret, for det kan jo være den ene gangen det faktisk er alvorlig, og ikke de ti andre tilfellene hvor eier er hønemor. Likefullt er det alltid opp til eier å vurdere hvorvidt de synes at det er nødvendig å komme inn.

Fine bilder! Selv om det var flest bilder av "feil" type setter. Du/familien din hadde ikke med hund selv da?

I all verden. Hvorfor ha hunden i bur i det hele tatt? Den har tydelig gitt beskjed om at den ikke liker det. Vi har aldri hatt bur inne, og det har fungert helt strålende.

Her er hundene forsikret i Agria. Betaler vel 900-1000 kr eller noe sånt i året tror jeg. Har bare fått bruk for forsikringen noen få ganger, men har ikke hatt problemer. Siste gangen var det i forbindelse med kastrering, og det tok ikke mange dagene etter skjemaene var sent inn til pengene var på konto.