Gå til innhold
Hundesonen.no

Orca

Medlemmer
  • Innholdsteller

    999
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    12

Innlegg skrevet av Orca

  1. 15 timer siden, tillien skrev:

    Det er vel ingen som påstår at det MÅ være slik for alle, men heller at det har blitt slik eller kanskje til og med må bli slik for akkurat dem. Og da blir det en del av vurderingen. Folk er forskjellige. Det kan skyldes alt fra kontaktnett (egnede/villige hundepassere), sær/vanskelig hund eller rett og slett at man ikke klarer tanken på å forlate hunden over lengre tid. For min del er det nok en blanding av det første og det siste. Kan det gjøres noe med? Mulig, men det blir jo også en del av kabalen - om det er realistisk at man faktisk kommer til å gjøre noe med det.

    Jo, den ser jeg. Men jeg føler dette ofte dukker opp i diskusjoner, feks om hvorvidt man skal skaffe seg hund eller ikke, at mange kanskje tror at man må velge det ene eller det andre om man skal ha hund. Synes det er dumt å skremme bort potensielle hundeeiere som kanskje tror de må gi opp hele sitt sosiale liv om de får seg hund :) Som regel krever det bare litt mer planlegging og litt mindre fleksibilitet, men det går om man vil. 

    • Like 1
    • Thanks 1
  2. På 9/14/2020 at 1:18 PM, Lapras skrev:

    Jeg er veldig ung, og forpliktet meg veldig tidlig til at nå er det du og hunden, slutt på fest og utenlandsturer. Jeg har aldri vært et festmenneske, og utenlandsturer hadde vi hele barndommen så jeg er litt ferdig med det. Men han jeg kanskje skal leve livet mitt med har nå, etter fire år, bestemt seg for at nå vil han ut å reise. Derfor tenker jeg at en ny hund kan komme etter noen år der vi har gjort litt ting vi vil. Hund vil jeg ha hele livet. Lapras får meg opp hver dag og han gir meg glede. Han er en drittsekk til unghund, men han er likevel full av glede og verdens beste. Også har jeg så mange andre raser jeg også har lyst på. Andre dyr. Slik at jeg må bare se hvor livet går. 

    I tillegg går det jo på økonomi og jobb/studier. 

    Men hallo. Jeg skjønner ikke hvorfor folk mener at med en gang man skaffer seg hund er det slutt på fest og utenlandsturer? Greit det blir mindre av det, og noen ganger får man det ikke til å gå opp, men jeg mener da absolutt at man kan fortsette å være et sosialt menneske og like å reise selv om man skaffer seg hund. Jeg elsker å være sosial og treffe venner, gå ut og spise og på fest, nesten like mye som jeg elsker hundene. Og jeg ser ikke hvorfor jeg ikke kan ha begge deler. Jeg fester på ingen måte hver helg, langt i fra, nærmere annenhver mnd kanskje - men om jeg er invitert til noe, går jeg enten en god tur med hundene og bruker resten av dagen på dem, ellers så finner jeg pass. Med litt hundenettverk er det sjelden et problem - hvis det er det, så kan foreldrene mine passe. Blir litt kjøring hit og dit og mindre fleksibilitet, men jeg hadde aldri gitt opp mitt sosiale liv selv om jeg har skaffet meg to hunder. Heldigvis liker ca alle vennene mine og familie hund, så de er som regel alltid med på besøk, men en sjelden gang det er fest eller å gå ut, er de hjemme. :) Null problem om man har hunder som takler å være alene hjemme. Klart man ikke kan feste hele tiden og gå ut på ting hver dag etter jobb, men å si at det er SLUTT på alt av fest og reiser, blir overdrevet synes jeg. 

    Reise gjør man jo i ferier, men det er jo flest hverdager. Jeg ser ikke problemet med å la familie eller venner passe ved reising, eller til og med en god kennel kunne jeg fint vurdert. Økonomi blir jo en annen ting såklart, koster jo å ha hund og reise, så kan se om det er der prioriteringene ligger. 

     

    • Like 4
  3. Om du bor i leilighet eller ei har ikke særlig mye å si så lenge hunden får nok tur og stimuli i løpet av dagen :) De skal jo ikke mosjonere og herje inne, så liten leilighet går helt fint. Jeg har to hunder på 38 kvm, funker helt fint :)

    Jeg har ikke særlig kjennskap til shiba eller samojed, men jeg har inntrykk av at de høres passende ut til det du beskriver. God pels, og veldig fine turhunder. Shiba har såvidt jeg har skjønt en ganske sær personlighet, så man må like den typen hund - de kan være veldig katteaktige i væremåte. Det er noe man må like. En bruker her inne har skrevet veldig fint innlegg om shiba: https://hoderynkekrem.blog/shiba-noe-for-deg/

    Ellers virker samojed som trivelige hunder og. En ting å tenke på når det gjelder begge rasene er om det er viktig for deg å kunne ha hunden løs. Jeg tror ikke noen av disse to er noe man kan garantere går fint å ha løse, ikke veldig førerorienterte. 

    Å ikke ule eller bråke inne er noe man venner de til fra valp, det å være komfortabel med å være alene. Det kan kreve litt tid den første tiden, men de aller fleste hunder lærer seg å være rolige alene. 

  4. 1 time siden, Gazithesaluki skrev:

    Jeg vil mene at det å ta ta ut 10 uker ferie bare virker mot sin hensikt. Vær hjemme med valpen til den blir trygg på dere og omgivelsene, men deretter må dere dra på jobb. Hvordan skal valpen lære seg å være hjemme alene hvis matmor (eller far) er hjemme i 10 uker? Tipper 3 uker er tilstrekkelig, så kan dere begynne treningen med 30 minutter alene, 1 time, 1 time og 30 minutter osv. Men sørg for at valpen har gjort fra seg og fått utløp for både fysisk og mental energi før dere drar. I tillegg er det viktig å "valpesikre" det området valpen skal være på.  Valpen kommer nesten garantert til å sove mye i løpet av dagen, slik at det i de fleste tilfeller er uproblematisk å la valpen være hjemme alene f.eks. 3-4 timer etter 3-4 uker.

    Dette er min mening da, vet det er mye forskjellige råd og meninger knyttet til dette temaet. Og også mange forskjellige valper som sikkert har forskjellige behov :)

    Men hele poenget er jo å ta ut mest mulig ferie så man nettopp får tid til å trene den gradvis til å være alene. At man bruker tiden på å dra bort i korte intervaller og øke gradvis til man kan være borte flere timer. Det er jo ikke snakk om å være hjemme 24/7 i 10 uker og så plutselig dra på jobb. Alenetrening kan ta lang tid, og da bør man sette av mest mulig tid så man er oppe i lang nok tid den dagen man må tilbake på jobb. 3 uker er aaltfor lite for de fleste valper. 

    Og man begynner ikke første økt med å dra bort i 30 minutter! Det er faktisk ganske lenge for en valp som aldri har vært alene. Man begynner med så små steg at det er snakk om sekunder og minutter i begynnelsen. Dette varierer selvsagt med rase og individ, men det er ganske brått å plutselig gå en halvtime. 

    • Like 5
  5. Men altså, er dere sikker på at det ikke bare har med hvor ofte hunden vaskes å gjøre da? Husker da jeg jobbet i dyrebutikken kom ofte to store utstillingsgolden innom. De var store og stinkende, og fete i pelsen. De luktet mye. Mens min venninnes jaktgolden lukter ingenting. Og han bor jeg jo ikke med - så kan vel ikke være at jeg er bare er vant til han, selv om jeg treffer han ofte? Han er ren og myk i pelsen, aldri fet. Lukter ikke. Mens hunder med fet pels lukter. Da tenker jeg at de i grunnen bare trenger et bad? 

  6. 21 timer siden, Grønn skrev:

    Støvsugeren må selvsagt frem oftere :) Men jeg tror det er stor forskjell på en springer spaniel og f.eks en korthåret vorsteh (som jeg har hatt tidligere) i hvor våt den er når den kommer inn etter tur. Vorsteh-hunden pleide jeg å tørke av med et håndkle hvis den skulle rett inn i stua, evt spyle litt først også tørke den etterpå. Jeg ser for meg at en springer spaniel vil bruke lengre tid på å tørke og sånn sett drar med seg mer inn. Evt at den må være i gangen og tørke der.

    Er nok definitivt mindre jobb med korthår enn langhår når det kommer til skitt og sånn som de drar inn. Om våren når det er skikkelig søleføre  etter snøsmelting blir jeg litt gal når jeg må hive mine i dusjen for å spyle labber etter nesten hver eneste tur :P Men de er så søte og myke at det virkelig er verdt det da. Men jeg kan forstå din motvilje mot det. Det er litt styr. Men det er mest bare på begynnelsen av våren at det er så ille da. Resten av året er det ikke noe veldig stort problem med skitne hunder med mindre det har regnet mye og vi har gått sølete steder.

    Jeg har field spaniel, og de og bruker en stund på å tørke, så er det skikkelig høljevær tar jeg på dem regndekken, det funker veldig greit. Da tørker jeg bare labber med et håndkle når jeg kommer inn, med mindre de har vært i søla. Fielden tror jeg har noe mindre pels enn springerne, sånn jeg oppfatter det. Men de må likevel klippes under poter og rundt ører. Det gjør jeg ca 1 gang i måneden, og synes det er veldig overkommelig, og jeg synes ikke de drar med seg mye kvist og sånn ute overhodet. Børsting gjør jeg vel også kanskje månedlig. Men det hjelper virkelig å holde ørene kortklippet rundt ørefestet, hvis man ikke gjør det kommer det fort floker der. Skal jeg si én ting som er ganske håpløst med spanielpels, er det på kladdeføre om vinteren i snøen. Der opplever jeg at klipping bare hjelper et lite stykke, og man MÅ på med potesekker og kondomdress om man skal gå i kram snø. 

    Ellers vil jeg absolutt si meg enig i forslaget om labrador her. Eventuelt jaktlabrador, en tispe er ikke særlig mye større enn en springer. De er muligens kanskje mer aktive og krevende enn en springer da. Men et godt alternativ synes jeg om dette med pels er en dealbreaker for deg.

  7. Velkommen, så søt! :) Så interessant med showlinjet border collie, tror ikke jeg har sett det før. Han blir nok vakker!  Jeg bor og i Oslo, synes det er et ganske godt hundemiljø her. Jeg bor og i en liten leilighet ganske sentralt, med to hunder, går veldig greit. Og synes det er fint at de får så mye gratis miljøtrening ved å bo i byen. 

    Jeg trener lydighet i OODK i Maridalen, kanskje det hadde vært noe for deg og? De har andre sporter de trener der og, som rally, agility og bruks.

  8. Hva med buhund? De har pels som tåler all slags vær, grei størrelse, og helt herlig temperament, sosiale og vennlige. Ulempene slik jeg ser det er at de kan bjeffe en del, og at de ikke nødvendigvis kan gå løse. En venninne har en som aldri kan være løs pga ekstremt jaktinstinkt, men ellers er hun en fantastisk herlig hund. Hun sliter med utagering på sykler og andre hunder, men vet vet ikke om det er rasetypisk, jeg tror egentlig ikke det. Hun er eller verdens søteste og mest kosete hunden. Veldig snill med andre hunder. Det er også et par i hudneklubben jeg trener i, en dame som har to stykker hun trener både lydigeht og rallylydighet med, og de virker morsomme og trenbare! Tenker siden du nevnte shiba. De er ganske like i størrelse som shiba, bare overhodet ikke så sære som shibaer er. Ville i allefall sjekket ut rasen :) Aner ikke hvordan de er med katt, men det går det sikkert an å spørre eierne om.

    • Like 1
  9. I hodet mitt har jeg noen urealistiske drømmeblandinger som jeg tror kunne sett utrolig vakre og interessante ut. Dette er da altså kun utseendemessig. Ekte varianter av noen fantasihunder jeg har tegnet masse opp gjennom årene. Inspirert av mynder, men ikke helt mynde heller. Ene jeg pleide tegne er som en forvokst hvit rev i myndeaktig kropp. Se tegningen. Som en blanding av ulv og mynde egentlig. Jeg innbiller meg at en blanding mellom hvit gjeterhund og borzoi hadde vært det nærmeste å komme denne fantasihunden, og ønsker i all hemmelighet at noen der ute produserer en slik blanding så jeg kan se bilde av den :P Den andre fantasihunden er litt lignende, bare med lange, godt pelsede hengeører. Og den også hvit, eller huskyfarger, som saluki kan ha. Så her ser jeg for meg en blanding av field spaniel og saluki ville vært helt smashing. 
    Har prøvd å google slike blandinger for å se om de finnes, men har ikke fått noen treff foreløpig :P Men dette var kanskje utafor tema, eller noe for en annen tråd kanskje :P 

    Sånn mer realistisk, Så er det egentlig ikke så mange raser jeg drømmer om lenger, enn field. Kanskje hvit gjeterhund. De får jeg innimellom lyst på, men jeg tror ikke de passer meg sånn egentlig. Spanielgemyttet har virkelig bergtatt meg. Kunne kanskje hatt en moderat pelset vanlig cocker. Eller en jaktcocker av god størrelse som fremdeles har godt spanielpreg (dvs ikke de som ser ut som random blandinger og har retrieverører uten beheng og er knøttsmå).

    109523442_274503093977999_2345443309095181364_n.jpg?_nc_cat=105&_nc_sid=b96e70&_nc_ohc=YoYaB3N1pnYAX80gEX2&_nc_ht=scontent-arn2-2.xx&_nc_tp=7&oh=dc101a625fb9e4768f156acf0bcd3c28&oe=5F367B6D

  10. 10 timer siden, martineol skrev:

    Takk for svar! Har sett litt på field spaniel og det du og andre har skrevet om de her inne, og de er ordentlig fine! Blir nok vanskeligere å finne en field valp til et tidspunkt som passer oss, men har absolutt fått øynene opp for denne rasen etter å ha lest litt. Stemmer det at de er litt mer reserverte enn den engelske? Vi vil gjerne ha en hund som hilser på de som kommer på besøk. 

    Det kan være vanskeligere ja, man må være tidlig ute med kontakt med oppdretter, gjerne før valpene er født.  

    Ja, de kan være mer reserverte enn de andre spanielene, så om det er veldig viktig for dere, er det nok tryggere å gå for en springer :) Det er veldig varierende hvordan fieldene er mot andre folk. Mine hilser alltid med stor iver på alle som kommer på besøk. Ute hilser yngste mann med stor iver på alle, mens hun eldste hilser på de aller fleste men kan holde seg på avstand om det er noen hun synes er litt rare. Skal sies at Lotta er en veldig forsiktig type, mens Nora er mye tøffere og mer utadvendt. Men som sagt, det er store sprik og man vet ikke helt hva man får. Er man riktig uheldig så kan det dukke opp fielder som er usikre på fremmede og. Så springer nok et tryggere valg her. 

    • Thanks 1
  11. Synes spaniel høres ut som midt i blinken for dere. Jeg har hørt at welsh kan slite med separasjonsangst, så jeg ville passet på litt der. Men ellers har du jo engelsk springer spaniel som er et ganske trygt valg vil jeg si. Ellers har du field spaniel, de er ganske sjeldne da, og man må være nøye på mentalitet der, er en del rusk der og, men jeg er storfornøyd med mine. Ang pelsstell så børster jeg, og klipper poter og ører ca en gang i måneden, børster ganske sjelden ellers. 

  12. På 7/11/2020 at 5:09 PM, Kaja skrev:

    Disse to er begge godt kjente personer i hundemiljøet, med et veldig godt rykte og de har blitt anbefalt i det vide og det brede. 

    Min hund har vært der... og det var ikke en "møter noen på nettet" situasjon for å si det sånn. Jeg har kjent de i flere år nå, og hadde aldri i min villeste fantasi trodd noe slikt. Vi er mange som har hatt hund der, og alle er nå rimelig målløse kan du si. 

    Det er forøvrig nå 9 siktede i saken. Mennene er sluppet ut av varetekt. 

    Det finnes ogaå en spleis for en av hundene. 

    https://spleis.no/115663

     

    Hvem er det?? Kan du sende på PM? Det er jo helt vanvittig.

  13. 39 minutter siden, QUEST skrev:

    Mulig jeg oppfatter dette feil men..jeg tror ikke man skal tenke på hva en hund minimum skal kunne ‘klare seg med’ men prøve å tenke på at hunden skal få det optimale så ofte som mulig. Hvis man selv tenker at dette er i grenseland/ for lite, tror jeg nok man er inne på noe..

    Enig når det gjelder generelt i hundens liv, men innimellom går det helt fint for de med en dag med mindre fysisk aktivitet. De lider ingen nød av det, for dem kan det være vel så interessant å få være på besøk hos familie og venner og få masse kos og oppmerksomhet der, eller sitte og observere livet fra en utekafé innimellom. En gang iblant går det helt fint. Det går an å balansere livet og samtidig inkludere hundene uten at det MÅ bety at de skal ha lang tur :) Dette varierer sikkert mellom raser, og det er en grunn til at jeg har valgt rase som ikke krever flere timer hver eneste dag for å ikke gå på veggene. De får tur generelt hver dag, men nå og da er det andre aktiviteter de er med på som ikke nødvendigvis er fysisk lang tur. Jeg tror variasjonen gir dem mye stimuli jeg. 

  14. Mine får som regel ikke noe mer enn små tisseturer de dagene vi er på kurs/trening, besøk eller kafé/byturer. Tenker de får stimuli av å være med, så om det skjer et par ganger i uka at de ikke får ordentlig fysisk tur, synes jeg ikke gjør noe. Jeg tenker det gir dem litt variasjon i hverdagen å få være med på det som skjer :) Nå er ikke mine verdens mest krevende heller da. De klarer seg godt sånn. kan bli litt herjing inne, men det får de lov til littegrann :) Ellers får de rase fra seg i hagen om de har energi som bobler og må ut. :) 

    • Like 2
  15. Enig i at det er raser som går bedre overens enn andre, og noe å ta med i beregningen når man velger raser. Min eldste field spaniel liker ikke andre raser som leker røft og voldsomt, og går dermed veldig dårlig sammen med terriere, spesielt staff, og store hunder. Dette kan såklart være individavhengig, men jeg ser at med hennes "egne", er det sjelden noe problem. Andre spaniels går det helt supert med. Vi deltar iblant på field spanieltreff, og til tross for at min eldste er ganske forsiktig av seg, er det aldri noe problem blant andre fielder.  Jeg kjøpte men en til av samme rase, og det er en fryd å se hvor godt de leker sammen. De har samme lekemåten, ca samme størrelse og fart, så det blir aldri urettferdig eller for voldsomt for noen av de. Jeg har lagt veldig godt merke til det at de leker best med andre spaniels.

  16. Var i samme situasjon som det for 1,5 år siden, med min bestevenn som jeg hadde fra jeg var barn (13) til jeg var voksen (28). Visste i flere måneder at dagen ville komme, og det var helt forferdelig. Men jeg vil si det var tyngst tiden før. Man vet man må igjen den fæle dagen, og at hver minutt sammen betyr alt i hele verden. Men som andre har påpekt, her har du ikke noe alternativ. Og du kommer til å være takknemlig over å ha fått så mange år med hunden din. Den har hatt et langt og godt liv, og å bli så gammel er ikke en selvfølge. Det blir trist, og selve dagen er ubeskrivelig vond. Men jeg kjente noe lettelse i etterkant. For jeg visste det var det riktige, og det var godt å bli fri fra den tyngende følelsen. Jeg visste det var riktig, og det gikk fint og fredfullt for seg.

    Jeg vil også anbefale å få veterinær hjem til dere. Min hund var livredd veterinæren, og jeg var helt helt sikker på at hennes siste minutter ikke skulle være frykt og panikk. Så en fantastisk veterinær kom hjem til oss og gjorde alt så skånsomt som det gikk an. Hun sovnet helt stille inn. Før veterinæren dro av gårde med kroppen hennes, sa han "det er mye kjærlighet i dette rommet", og det vil jeg aldri glemme, det gjorde veldig godt. 

     

    Lykke til. Det blir bedre etterhvert. Prøv å hold deg opptatt med andre ting. Når det har gått litt tid vil du sitte igjen og klare å glede deg over de gode minnene. Man glemmer de aldri. I familien vår snakker vi innimellom Dixie, og så ler vi litt, fordi hun var så sær og rar. Og jeg kjenner så ofte på den takknemligheten over den tiden vi fikk sammen. 

    • Like 3
  17. På 6/3/2020 at 6:56 PM, Thomasen skrev:

    For noen nydelige hunder! 

    Jeg planlegger å få meg en hund i løpet av de neste årene og har alltid hatt lyst på en spaniel. Det har liksom alltid stått mellom en Cocker spaniel eller en Springer spaniel.

    Jeg var heldig som fant denne tråden og fikk lest meg litt opp på denne rasen.

    Jeg blir en førstegangshundeeier og lurer litt på om denne rasen kunne ha passet meg? Jeg er veldig glad i tur- og friluftsliv og går en del tur med og uten telt. Jeg bor i leilighet, men har kort vei til veldig mange turområder og kommer til gi hunden daglige turer på 1-2 timer. Det vil også bli lengre turer i helgene og da gjerne i fjellheimen.

    I og med jeg bor i leilighet er jeg litt nysgjerrig på om den bjeffer mye? Er det hund som tåler å være alene en arbeidsdag? Jeg har en mor som er pensjonist og bor i nærheten av meg. Hun kommer til å ta hunden med seg på en times tur på dagtid slik at den får luftet seg mens jeg er på jobb.

    Jeg er singel, men er ofte med familien og kommer til å ta den med meg en del på hytta. Har et par nevøer/nieser som er i skolealder, så det er viktig at den tåler andre mennesker og kan omgås barn.

    Pelsstell har jeg ingenting i mot. Er forberedt på pelsstellet til en Cocker spaniel og da er gjerne en Field litt mindre arbeid?

    Hei! Så hyggelig at du liker fielden! For meg høres det ut som field kan passe for deg. Fielden har definitivt mye enklere pelsstell enn cocker, og kanskje noe enklere enn springer også. Jeg klipper mine kanskje 1 gang i måneden, og da er det hovedsaklig rundt ører og under og rundt potene jeg klipper. Holder man det kort der, blir det lite floking. Børster ganske sjelden ellers. Eldste har ganske kraftige faner på frambena som kan floke litt av og til, men det er ikke mye, nok til at det holder å gå gjennom med børsten kanskje annenhver uke. Holder du ørene kortklipt rundt hele toppen ved øreinngangen blir det lite floker her også. 

    Eneste ulempen med pelsen sånn jeg ser det, er på vinteren i snø. Spanielpels kladder noe helt vanvittig, så på turer i snø er man nødt til å bruke potesokker. Dette gjelder alle spaniels. Det hjelper noe å passe på at pelsen er helt kort under og mellom tredepoter og tær, men min erfaring er at det danner seg isklumper uansett, så sokker er et must. Denne vinteren i Oslo var veldig fin, da vi slapp det :P Potesokker er litt styrete. Skal du gå i dypsnø er det kondomdress som er det eneste som virkelig hjelper. Men de hjelper godt da, selv om de ser megateite ut. :P Ellers vil jeg si de er supre friluftshunder! En venninne av meg og typen er ute på tur så og si hele tida, i telt og hengekøye og kano, og de er storfornøyd med sin field. I telt på vinteren sover han med ulldekken i telt på underlag av reinskinn. Funker helt supert. 

     

    Jeg bor også i leilighet - de bjeffer IKKE mye :) Faktisk de minst bjeffete hundene jeg har møtt. De kan bjeffe om de er veldig giret opp for å leke og herje, men ellers er det aldri en lyd. Ingen varsling, null vaktinstinkt på mine to i allefall. Er sikkert individuelle forskjeller her. 

    Jeg har ikke inntrykk av at de generelt har problemer med å være alene, det er i allefall ikke noe som er utpreget på rasen. Mange sier at spaniels generelt blir veldig knyttet til familien sin og kan trenge noe lenger tid på alenetrening - hva som legges i det vet jeg ikke, da jeg ikke har hatt andre raser. Men 3 uker ferie og så rett på jobb vil jeg ikke tro er en god idé. Min eldste var en drøm å alenetrene, men jeg veldig god tid siden jeg fikk henne mens jeg skrev masteroppgave, og kunne være hjemme mye. hun var vel ferdig alenetrening ved 5 måneders alder. Yngste har jeg slitt litt med, men etter litt filming av henne alene tror jeg mest det er hun som har snurret meg rundt lillefingeren. Jeg trente henne opp til å være alene i rundt 4 timer helt uten problemer da hun var 4-5 mnd gammel, til hun plutselig fant ut at hun skulle begynne å bråke, så jeg tok en pause med det og har hatt henne med på jobb og overalt siden da. Det jeg har sett på video av henne alene hjemme nylig derimot viser mest en liten diva som blir frustrert, ikke redd, når jeg går fra hjemme, så jeg tror det vil gå seg til så snart hun skjønner at uling ikke hjelper. Jeg tror egentlig at om jeg hadde hatt litt mer is i magen og ventet henne ut den dagen hun begynte tulle alene hjemme, så hadde det gått seg til fortere. Men jeg ser forbedring nå som jeg har begynt å gå fra henne litt lengre perioder på 1-2 timer. Men jeg er egentlig ikke den rette å snakke med når det kommer til alene hjemme-trening, min første hund hadde alvorlig separasjonsangst (dette var en cockerblanding), og det har preget meg mye i og med at jeg sikkert styrer mer med denne delen enn folk flest, og kanskje dermed lager problemer for meg selv. De fleste takler godt å være alene med trening. :)

    Så lenge valpen blir godt sosialisert med barn, skal det ikke være noe problem å ha den med til nevøer og nieser. Men jeg tror det er viktig at valpen ofte for treffe barn og bli kjent med dem. Lotta, min eldste, ble ikke veldig godt sosialisert med barn, og det har ført til at hun er usikker på dem. Hun viser ingen aggresjon, men trekker seg unna om de blir for brå. Hun fikk kun sporadiske møter med barn ute på tur da hun var valp og unghund (jeg kjente ingen som hadde barn), og det var ikke nok. Jeg tror det beste er å tilbringe litt mer tid med barn. Her kan det hende fielden skiller seg litt fra feks en retriever, som ofte omtrent automatisk elsker både barn og voksne uten at man legger så voldsomt mye jobb ned i det, mens fielden trenger litt grundigere sosialisering. Nora har regelmessig vært sammen med noen barn i nabolaget, og hun har blitt veldig glad i barn :) 

    vil anbefale deg å melde deg inn i Facebookgruppa Field Spaniels in Norway :) 

    • Like 1
  18. På 5/10/2020 at 11:32 PM, Miloficent skrev:

     

    Alt i alt er hundeholdet ganske bra om dagen! Jeg stresser fortsatt med å ha to bånd, den ene som vil til høyre og andre til venstre og det å få plukke opp bæsj uten å bli dratt over ende. Ønsker også en magisk kur for passeringer og gå fint i bånd, men den vet jeg ikke finnes? Burde nok være flinkere til å ta de med på separate turer å trene på slikt! Gleder meg til litt bedre tid og den slags etter bacheloren er levert?

     

    Kjenner meg så igjen!! :P Jeg sliter med at begge mine driver og bytter side HELE tiden og omtrent konsekvent BAK meg, blir helt gal av å bytte hånd på hvilken som holder båndene bak ryggen min heeele tiden... Hver gang de stopper for å snuse på meg , kommer de over i en bue på andre siden bak meg når de kommer fram igjen... Holder på å klikke! 

    Så sykt fin Atlas har blitt :D 

×
×
  • Opprett ny...