Jeg gleder meg så til det nye livet vårt skal starte selvom alt blir nytt og ingen ting som før. Men vi er så klare, begge 2. Og er så koselig å se på samboer som steller og styrer med rommet hennes og er så engasjert i dette, og tydelig gleder seg. Fine tiden vi har sammen nå hvor kvelden blir brukt til å ligge med hendene på magen min å kjenne på sparkene og bevegelsene, og se gleden i øynene hans når hun turner når han holder på magen
Det som er litt morsomt er at jeg som vanligvis har alt klart i lang tid ikke har noe klart til henne enda, er jo lenge til, men er så ulikt meg å ikke ha gått bananas alt nå
Edit: ja, jeg kjenner mer og mer til hormonene om dagen, mye mer emosjonell ut av det blå, og plutselig kan man bli fryktelig sint fordi samboer bruker så mye tid på å male rommet til frøkna