Wanderlust

Altså, jeg syns det er galskap selv, ihvertfall når man drar det så langt. Greit, man kan tro på jordens undergang eller at en stor katastrofe skal skje, for hvorfor skal ikke det skje en gang i fremtiden? Det har skjedd før. Men å leve livet i total frykt kan jo ikke være verdt det? Det er jo ikke noe liv... Så hvorfor bruke det livet man har på å bekymre seg over noe du kanskje uansett ikke ville overlevd. (Og om det skjer noe, så tror jeg ikke det er noe vi kan forutse på den måten via en kalender, så nei, jeg tror ikke på noe den 21.des).

Åja, ellers i samme galleri? De er tatt rundt om i Mexico Tulum, valladolid, Chichen itza, playa del carmen, puerto morelos, cosumel, og hotellet vi lå på

Hvilke bilder?

Men de er jo ikke utryddet. Og var de forberedt på at spanjolene kom? For de forsvant fra stedene sine før de kom og "tok over". Og derfor fått ryktet "utryddet". Mayaindianere lever den dag i dag, men ikke på den måten de gjorde da kanskje? Møtte mange mayaindianere da vi var i Mexico, og de flyttet til byer for å kunne få jobber som alle andre, og måtte jobbe for å få det til. Siden sonen ikke samarbeider, så kan du se en ekte mayaindianer om du trykker deg inn på linken her: http://s1021.photobucket.com/albums/af337/monicaen/Mexico2012/?action=view&current=ChichenItza-005.jpg

Det som er er jo at mayakalenderen ender den 21.desmber 2012, og da mener noen at det betyr slutten, at det ikke vil være noe mer etter den 21, eller, hvertfall ikke slik vi kjenner jorden idag. Og da begynner folk å lage seg teorier om hva som vil skje, men ingen vet hva. Nok en dommedag som er meldt. Så om de skal være en kjempemeteorit som skal utslette alt liv, en kjempetsunami, osv osv. MEN, så er det jo slik at en mayakalender varer litt lenger enn vår kalender. Så dems kalender varer rundt 5126 år, og nå nærmer det seg slutten på denne kalenderen. Og det er jo egentlig bare slutten på et kalenderår (sånn som vi ser det), og en tidsalder skal begynne. Så det er rett og slett starten på noe nytt. Men man har de som mener at det ikke er slik, og at det nå er slutten på alt. Det finnes ikke noe mer etter kalenderslutten.

Det var en kveld her hvor jeg ikke fikk sove, så da tenkte jeg plutselig tilbake på da jeg var ung (og da hørtes jeg plutselig gammel ut) - på de minnene jeg sitter på. Jeg husker at jeg etter skolen gikk rett til bestemor, hvor jeg så på Gode og onde dager (og henger litt igjen den dag i dag, så selv om bestemor ikke lenger lever, så ser jeg på dette ), og vi spilte canasta og koste oss. Jeg husker kassetten, og vi (jeg og mine venninner) spilte inn "radioprogram" og bare fjasa. Hadde vi ikke opptakskassett var det jo bare å slenge på en teipbit, så vips, hadde man noe å ta opp på. Det samme gjaldt vhs'en. Før var ting "enklere", kanskje "vi" var mer naive? For å ha med lappn hjemmefra for å få kjøpe med noe på butikken eller leie film med høyere aldersgrense var aldri noe problem. Og i butikken kunne de voksne bare skrive opp hva de skyldte om de ikke hadde med seg nok kontanter. Jeg husker vi gikk julebukk, og på den gode gamle måten hvor vi sang, og ikke bare tigget etter godteri. Vi ble ofte bedt inn til juleselskaper for å synge en sang for gjestene, før vi tuslet videre fornøyde med det vi hadde fått. Og vi kjørte ofte rundt med spark! Spark er nesten umulig i dag, om man bor sentralt til, for alle veier strøs eller saltes så fort det blir litt snø på bakken. Vi koste oss med å bygge snøborger, og smuglet med oss dopapir og alt mulig ut for å lage bål (som kom til syne på våren ettersom det var store sorte flekker i gresset). Og vi sov i telt i hagen eller på verandaen, eller under åpen himmel, ofte! Også husker jeg i litt nyere tid, hvor dvd'en kom.. Ei venninne lurte på hvordan hun skulle spole tilbake før man leverte filmen man hadde leid (for det var jo vanlig at man gjorde etter å ha leid vhs). Eller da man ikke lenger slapp å høre på oppkoblingen til nettet.. Og der runder jeg av Så, hvilke barndomsminner sitter du med?

Mayakalenderen nærmer seg slutten, og det blir snakket om at det er verdens undergang... Bekymrer du deg? Tror du noe vil skje? Tror du på dommedag? Eller ser du på dette som bare tull?

Og en mest for gøy!

Bocca har flere dekken, men vi bruker hovedsakelig kun disse to: Jeg foretrekker dette, da det sitter veldig godt, og ikke minst er veldig fint! Chilli har ett dekken: Da bildet ble tatt hadde jeg ikke fått påbrodert navn, men dere kan se hvordan det er med Det er litt stort under magen, så lurer litt på om jeg skal sy på borrelås litt høyere opp så jeg kan stramme mer. Ellers er jeg veldig fornøyd med dekkenet!

Bocca: En sær, søt liten diva Chilli: Jeg kunne egentlig bare gjort sånn: Men så gjør jeg det mer sånn: En hund som vil gjøre deg tilfreds og prøver og prøver og prøver igjen. Hun er tolerant, full av glede, spontanitet og en smuuuule mongo med en litt bekymringsfull sjel. Så ett bilde måtte nok bare blitt dette:

Sikkert koselig å lage oppgaver (og krim) om folk skal sutre om det ene eller andre.. Om det er at oppgavene kan tolkes annerledes eller om man ikke er med nok i krimmen, eller blir fremstilt sånn eller sånn. Det er for moro, så ikke ta det så superseriøst Dagens fornuftige ord fra meg All creds til Soppeloppa som gidder å bruke fritiden sin til å skrive krim, og til de som evt sitter med oppgaver

Men da har du jo brukt opp det ene spm Kan ikke skjønne at folk vil bruke opp ett spm på et ja/nei-spørsmål.

Men hva om han hadde svart "Nei", da ville du visst hva som gjør han lykkelig! Da hadde du brukt opp et spm unødvendig!

Ville spurt Bocca om hva som kunne gjøres for at hun ikke måtte bjeffe så mye... Chilli ville jeg nok spurt noe som f.eks hva jeg kunne gjøre for at hun følte seg tryggere i konkurransesettinger.

Og gjør du noe du føler du gjorde feil, så gjør det ikke noe om du nevner det. Sensoren får med seg feil, så det er greit å gjøre h*n oppmerksom på at du er klar over det. Det gir et pluss i boka. Når jeg var ferdig så spurte han meg hvordan jeg syns det gikk, og jeg sa nok en gang at jeg var nervøs, og nevnte ting hvor jeg var litt usikker. Jeg klarte ikke svare skikkelig på spm jeg fikk i starten, og jeg kvelte motoren en gang, men ikke noe av det fikk noe å si for meg, for jeg stod med glans og fikk kjempegode tilbakemeldinger. Jeg gruet meg kjempemasse og var supernervøs fordi jeg følte meg ikke helt komfortabel med bil (gjør de til tider fortsatt ikke). Men hadde en kjempeålright sensor som jeg følte meg trygg på. Før vi begynte å ljøre spurte han om hvordan jeg ville ha de - om vi skulle prate eller om jeg ville ha helt stillhet. Da svarte jeg pent at vi godt kunne prate, men om jeg i noen tilfeller ikke svarte så var det ikke for å være frekk. Og når jeg kvelte motoren sa han bare at det skulle jeg ikke bry meg om. For man blir jo litt ekstra netvøs og tenker "søren, der strøyk jeg sikkert".

Var rundt da jeg fikk mitt første digitalkamera også - olympus mju mini!

Frem til u.skola? Jeg vet jeg brukte det gjennom hele u.skola hvertfall *føle seg gammel*

Jeg tror nissen står bak dette, jeg! Da slipper han dette julemaset, han slipper å lage kalender, får sonis til å gjøre noe istedetfor han. Og kanskje han satser på at en dum-snill sonis tar over jobben hans til jul!

Om jeg har et ønske om å bli best, så vil jeg være best... Og ikke blandt gruppen med de mindre gode...

Nr 1 var fin, men altfor detaljert. Jeg stemmer for å ta frem bullterrieren!

Ja, vøringsfossen. Men da kom dere fra vestlandet og over til østlandet? For da kan det stemme med sysenvatn som jeg tenker på. For vi var der og kjørte til fossen dagen etter på vei til Bergen

Er det ved Sysenvatn eller noe sånt? Hadde en stopp der for noen år siden og tok en natt i bobil der Likner hvertfall.

Tusen takk for det:) men syns det er no rart med bildene

Undereksponer.

Vi har prøvd å ta noen julebilder i dag, så her kommer det noen bilder fra oss Hvem får(vinner) julestrømpe til jul? Rudolf*kremt*Chilli kan flyyyy (nesten..) MongoChilli Miiin lue Resten av bildene ligger i bloggen!