Sprettballen

Send meg en PM, så fikser jeg

Tja, det er varierende hvor mye jaktinstinkt det er i whippeten, men de fleste med whippet har sine hunder løse. Men klart, løper det et rådyr foran nesa på de, så vil de sannsynligvis løpe etter. Utfordringen blir ofte om du har flere, da kan de finne på å stikke ut og jakte selv. Sjeldent like stort problem om du bare har en. Når det kommer til å være førerorientert så er jeg litt delt. Mine er ti ganger mer førerorientert enn harehunden til foreldrene mine, men på den andre siden på langt nær så førerorientert som schäferen min var, så det kommer jo an på hva du sammenligner med. Jeg har ikke inntrykk av whippet har så stor radius og bruker du milde metoder, så kan du bestikke de til å jobbe med deg. Jeg synes mine har vært mye mer interessert i trening og vært mye mer obs på meg enn jeg forventa før jeg fikk rasen selv. ___________________________________________ Med det sagt, så sier jeg ikke nødvendigvis at whippet er rasen TS bør velge. Spesielt ikke om du har lyst til mer enn kosetrening i de sportene du nevner. Mine er gjerne med på trening og elsker å lære nye ting, men det er ikke til å stikke under en stol at de er litt vàr på underlag og værforhold. Jeg jobber enda med utholdenheten til min eldste i fellesdekk på asfalt. Hun ligger bra på teppe, men rett på asfalten synes hun blir for hardt(og kaldt). Den yngste jeg har vil ikke ligge i det hele tatt, med mindre det er i sofaen eller i en seng Jeg er også rimelig sikker på at de ville meldt seg ut på en konkurranse i pøsregn . Men vil du trene bare for gøy, og ha en hund du kan gjøre en del feil med uten at det setter seg, så kan man godt kjøpe whippet. Det er nok en del individuelle forskjeller på treningsvilligheten i rasen også(det er jo ikke akkurat noe som selekteres på i avlen). Den eldste min har jeg trent mest med, men hun er litt tung å motivere til tider. Hun synes drakamp bare er teit. Ball er ganske kult og hun jobber godt for mat. Den yngste elsker å henge i kampleken og knurrer og dreper og er virkelig engasjert. Så det er litt opp og ned. Så som sagt, til kosetrening fungerer de fint

Ja, det er nok et litt sosial press på at man skal fortsette omtrent til bikkja faller om selv, men jeg tenker at vår oppgave som hundeeier er å vurdere hundens og egen livskvalitet og ta en avgjørelse ut fra dette. Man må prøve å ikke legge andres meninger og synsinger til grunn i avgjørelsen(så sant det ikke er saklige/faglig gode argumenter). Det er definitivt ikke noe bedre å angre på at man dro det for langt. Det har jeg gjort en gang, og det føltes ikke noe bra. For snart et år siden avlivet jeg en hund pga. sykdom. Da var jeg bestemt på at jeg skulle la henne gå før hun ble så dårlig at hun mista livsgnisten og gleden over livet. Vi hadde også prøvd "alt"(det er jo alltid _noe_ man kan forsøke). Som med deg var det flere faktorer som spilte inn på avgjørelsen. Vår livskvalitet, økonomi og hvilke begrensninger sykdommen hadde for både hunden og meg, samt andre hunder i husholdningen.

Det er ingen skam i å avlive en hund som skader andre hunder så de må til dyrlegen og som biter mennesker i gitte situasjoner. Det er hvert fall en hund jeg aldri hadde kommet til å stole på igjen, selv om hun skulle blitt bedre. Hunder som er veldig fryktaggressive mot andre hunder blir sjeldent helt bra. Det vil ta mye tid og dedikering å få en slik hund på riktig spor slik at det er levelig, og det er ikke sikkert du kommer i mål i det hele tatt. I mellomtiden, før du bestemmer deg for hva du skal gjøre, så ville jeg hatt på henne en god munnkurv på tur, som hun kan pese, drikke og spise godbiter fra, men ikke har mulighet til å skade flere hunder. Det er umulig å ha 100% kontroll hele tiden, så det er en ekstra sikring. Kanskje holder folk og hunder seg lengre unna også, da munnkurv ser skummelt ut En konsultasjon med en flink atferdsterapeut kan nok hjelpe litt på å sortere tankene i det minste og gi deg en objektiv vurdering av hunden.

Det er fryktelig individuelt er min erfaring. Jeg har begynt med alle mine valper i sengen, og 2 av 3 har måttet ut flere ganger om natten en stund. Begge to tisset også i senga mi om natta, uten å si i fra før etterpå Begge måtte sove et annet sted til de ble tørre natta gjennom, og da sov jeg sammen med de på en madrass(en hadde et rom med kompostgrind i åpningen, den andre lå i stort bur). Ved siste valp skulle jeg virkelig forberede meg, så jeg kjøpte vanntett laken til senga før valpen kom i hus. Hun måtte ut en gang de 2-3 første nettene, før hun sov rundt Og har aldri tisset i senga Alarm kan du jo ha på, men min erfaring er at når de er trygge på stedet de sover og greier å holde seg natta gjennom, så gjør det det når de er klar for det. Uavhengig om du har på alarm eller du våkner når valpen våkner. Alle mine har vist tydelig tegn på å ville gå på do ute når de har blitt gamle nok til å holde seg.

Holder med Krutsi. Jeg er også av den oppfatning av at når man begynner å tenke i retning avliving, så er det som regel et riktig valg. Det er jo ikke en tanke som kommer ut av det blå, og kanskje har underbevisstheten din lagt i sammen alt det negative og sendt deg på disse tanker, selv om bevisstheten (og hjertet) kanskje ikke har kommet helt dit enda. Jeg tenker at sykdomssymptomene og hva det har å si for din hverdag og hundehold, bør legges til grunn begge deler når du vurderer om du skal avlive eller ikke.

Hvis du vil, så kan jeg redigere bildene dine litt, slik at de svarte valpene kommer litt bedre fram? Send meg en PM om det er aktuelt

Jeg tenker at når jeg greier å kalle inn schäferen min fra jakt på vilt, der hun gjerne har vært rett i hælene på dyret, så snakker vi ikke reelt jaktinstinkt. Det er kult å løpe etter, men jeg ville blitt overrasket om hun faktisk fullførte jakta om hun skulle fått tak i det hun løp etter. Dette "jaktinstinktet" handler nok i stor grad om at det er spennende å løpe etter og det utnyttes jo i stor grad i lek i trening. En hund med reelt jaktinstinkt er ikke nødvendigvis så keen på jaktlek, selv om den glatt kunne løpt etter og knerta en kanin eller katt. Bikkja til foreldrene mine er harehund, og når hun har rådyr eller hare i nesa, så hører hun i praksis ingenting. Slipper du henne løs da, så ser du ikke den bikkja igjen før den er ferdig med jakta, og det tar fort noen timer. Da snakker man reelt jaktinstinkt, om enn bare en sekvens av det.

Men om han står i grind, så kommer han seg vel ikke inn på soverommet selv om døren er åpen? Alternativt kan dere jo prøve å sove sammen med han noen netter, slik man gjør med valper som skal tilvennes å sove på eget sted. Altså en madrass utenfor grinden f.eks.

Er det mulig å sette grinden nærmere soverommet og ha åpen dør? Jeg tenker det nok kan ha litt med alder å gjøre, og det vil nok antagelig gå over, men inntil da er det jo greit å få sove så det er kanskje verdt et forsøk?

Eldste whippeten min hopper glatt opp og gir meg smellkyss på truten, og jeg er relativt høy, 186,5 cm for å være nøyaktig

Ehm...valpen er 13 uker og må tisse om morgenen? Det er vel ca, det en kan forvente av en så liten valp. Det må hvert fall mine. Jeg tenker at hun sover lenger på soverommet fordi hun sover bedre og tyngre. Jo mer uro og evt. aktivitet, jo oftere må de tisse. Ingen av mine valper har kunnet kommanderes til å gå å legge seg eller ventes ut i den alderen, da må de faktisk på do når de våkner. På med alarm sånn at du kan være i forkant, ellers er det jo faktisk ingen krise om valpen får tisse i dusjen om morgenen, om du ikke vil stå opp før. Det vil sannsynligvis gå over når hun blir eldre og fysisk er i stand til å holde seg lenger. RED: Jeg har lest for fort, my bad! Trodde det sto 13 uker og ikke 13 mnd. Da blir jo saken en annen En hund på 13 mnd. burde definitivt holde seg til du står opp om den er husren på dagtid ja

Nei, det var jo det da. Det håper jeg aldri jeg får svar på

Jeg vet om noen som har/hadde en blanding mellom rottweiler og dachs, den så snodig ut Selv har jeg hatt blanding mellom boston terrier og border collie. Hun så ikke rar ut da, så ut som en BC-valp.

Whippet også Jeg har blitt skikkelig hønemor etter at jeg fikk whipsene. De er bøllehundmagneter. Som unge så ser jeg den. Da løper de masse og det trigger jakt i de aller fleste hunder. I tillegg er de duster, som også løper om de synes en hund blir litt innpåsliten eller ekkel = ekkel hund løper etter. Men selv min voksne er bøllehundmagnet, selv om hun i utgangspunktet gjør lite utav seg. Hun har blitt løpt ned flere ganger av større hunder, fått labber deisende i hodet og hunder som leke/jaktbiter over nakken på henne. Jeg skjønner ikke hva som er greia. Schäferen min på den annen side, var omtrent usynlig for andre hunder. Hun gjorde også lite utav seg på tur og gjorde sin egen greie, og en og annen hilste kjapt på henne ellers var det som om hun var luft.

Jeg er bare fascinert over folk som kan ha tissepads/aviser på gulvet i stua o.l. Alle mine valper har hatt det som sin livs oppgave å makulere alt sånt som er lagt fram Sånt er nemlig mye kulere enn alle lekene og alt annet

Jeg skjønner godt hva du mener. Vi har tre her hjemme som er alt annet enn rolige ved besøk. De er er ikke mer enn mellom 9 og 12 kg da så det gjør ikke like mye. Men jeg har vurdert om vi ikke må i gang med litt hilsemanerer i gangen der også. Besøk blir overfalt Du får være streng med besøkende og si at de får hilse på hunden når den har fått roet seg ned. Akkurat er han ung og dum, med fluer i hjernen, så han må lære seg å oppføre seg. Heng gjerne en lapp på ytterdøra med "Ikke hils på hunden, han er i trening" eller noe i den dur, så slipper du å måtte si det når de kommer inn og kanskje har begynt å hilse. Man har jo som regel besøk av folk man liker, så vil tro det er enklere å få besøkende til å respektere reglene enn random forbipasserende(derfor hopper mine på folk som vil hilse, jeg gav opp å få slutt på det )

Jobb med kontakttrening når dere er i en hilsesituasjon. Det roer forhåpentligvis noe ned, samt endrer hundens fokus. Når det kommer folk/dere er hos veterinæren, så jobber du med kontakt og belønner han for å holde kontakt med deg. Når folk kommer på besøk, så skal han ha alle 4 labber i bakken og holde seg nær deg. Med en ung, og ivrig hund må du nok belønne ofte i situasjoner han ellers ville "overfalt". Du kan gjerne ha bånd på han i tillegg, for å være sikker på at han ikke får selvbelønnet seg ved å stikke og hilse likevel. Du skal belønne så ofte at han ikke rekker å hilse. Med tid og stunder vil han forstå konsepter og du kan trappe betydning ned på belønninger Har du ikke jobbet så mye ren kontakttrening før, så ville jeg jobbet med det i enklere miljø først. Jobb med å ta kontakt, holde kontakt, kontakt med forstyrrelser og følge etter med kontakt.

Vi har tre hunder, og alle er trent på passering hver for seg og passerer stort sett fint. Jeg greier også å trene på passering når jeg bare har to, men når de blir tre så har jeg gitt opp Min løsning er å kaste et godbitsøk i grøfta når andre hunder skal passeres. Det er jo ikke _trening_, men det blir ikke utagering hvert fall. Generelt er de ganske greie alle tre da, det er helst den ene som kan gi litt lyd fra seg. Hun er grei å trene. Problemet er egentlig ungloppa som for alt i verden vil hilse, og som flyr rundt som en sprettball og som surrer inn seg selv, de to andre og meg om jeg ikke får avledet henne i en passering

Jeg tror kanskje min eldste whippet kunne vært truendes til å drepe en katt om hun fikk sjansen og ikke var tilvent katten skikkelig først. Hun har hilst på flere katter, men det er med skrekkblandet fryd hos henne at hun gjør det. Foreldrene mine har en gammel katt som nesten bare ligger på trappa og som er sånn tålig vant med hund. Den gidder sjeldent å gå vekk når vi kommer, og begge mine pleier å lukte på den når vi går forbi. Den ene dagen tok min eldste tak i ryggskinnet til pus med tennene, ganske forsiktig da, men likevel. Stoppet henne med en gang. Er dog ikke fremmed for at hun kunne har gjort mer i en faktisk jaktsituasjon, kontra denne gangen når pus sitter i ro på trappa.

Vel, har man ikke råd til å ha hund, så bør man kanskje revurdere hund og om man kan gi hundene det de trenger? Hvis hundene er syke og trenger veterinærhjelp, så kan man jo sende en bekymringsmelding til mattilsynet, selv om det nok ikke er veldig kult å melde sin egen samboer. Jeg vet ikke helt hva annet jeg skal foreslå, om dere har så dårlig økonomi som du sier. Nav er vel sjeldent behjelpelig med midler til veterinær. Alternativet er jo at samboeren din får seg mer jobb sånn at han får tjent mer penger.

Da jeg hadde schäfer og whippetvalp gikk det veldig fint for seg. Valpen var vàr for signalene til schäferen og schäferen trengte aldri å si i fra. Der var det nok å trekke seg unna eller dempe valpen med rolig kroppspråk, evt. ignorere. De gikk løse sammen og det gikk kjempefint. Så mista jeg schäferen og whippeten min på da nesten 2 år skulle få lillesøster. En terrorwhippetvalp, som hadde lekt veldig røft med sine søsken. Det var hard biting, masse lyd og risting. Min voksne ble helt satt ut av dette og ba meg om hjelp til å få bort det monsteret som bet seg fast i kinn og nakke. Der var jeg helt nødt til å skille, for hun sa aldri i fra, selv om valpen bet henne til blods. Valpen leste på ingen måte de forsiktige signalene som min voksne ga. Så hadde jeg med terrorwhippetvalpen hjem til mamma og deres tispe. De lekte sammen en stund, men så ble den voksne lei. Hun knurra dypt en gang til valpen, valpen trakk seg, prøvde seg deretter en gang til, bare sånn i tilfelle den voksne ikke mente det. Ble knurra til enda en gang og fikk et skarpt blikk. Valpen gav seg og holdt seg unna. Det var gjentagende med alle hunder vi traff. De som sa i fra med et knurr eller et glefs fikk gå i fred, de som ikke sa i fra fikk aldri fred. Bottom line, hunder er veldig forskjellige og noen valper må faktisk skilles bort fra voksne hunder når de ikke respekterer de. Og for å svare TS, et avgrenset innegjerdet område var redningen for min del. Da min yngste var liten måtte hun følges med med haukblikk hele tiden hun var våken, for hun fant på så utrolig mye ugagn Veldig greit å kunne dusje, lage mat, spise, gå på do osv. uten å måtte passe på valpen hele tiden.

Enig! Jeg kjenner ei som har en labradorhannhund som ble kastrert pga. hormonell atferd. Selv som kastrat har han som sin livs oppgave å voldta min eldste tispe, som "alltid lukter godt"(hun gjør det for de fleste hanner, men kastrater pleier ikke bry seg), og nå når hun har løpetid er han helt ekstrem. Han må alltid være i bånd når vi går tur sammen, for tispa mi får aldri fred, uansett hvor mye hun kjefter. På den andre siden gikk jeg tur med ei venninne med en malle hann, og da gikk han løs sammen med min tispe(hadde henne i langline) og var borte å lukta og slikka litt, før han gikk videre og gjorde sitt. Han var interessert, men på en langt mer behagelig måte og tispa mi ble ikke sur.

Det kan godt være, var ikke noe problem med mine hvert fall. Ingen av de hadde problemer med å gå på do når de ble tatt ut heller. Tok de jo ut mange ganger til dagen, selv om de fikk tisse av og til i dusjen også. Minsten henta jeg i midten av februar og det var ganske surt og kaldt. Likevel ikke noe problem å få husren på normal tid. Dette har vært, bare for å nevne det, whippeter, som satte særdeles lite pris på kaldt og surt vestlandsvær Mine hadde ikke tisseunderlag i stua da, kun i dusjen. Brukte slike tisseunderlag man får kjøpt på apoteket til folk. Kastet de når valpen hadde tisset etpar ganger på samme. Begge to viste tegn til å ikke ville tisse i dusjen mer når de ble eldre.

Det trenger ikke være noe problem med valp i blokk, selv om det helt klart er mer arbeid. Jeg har oppdratt to valper i blokk, og når det er en rase som ikke er så veldig stor, går det fint. Mine valper har blitt lært opp til å tisse i dusjen om natten og noen ganger om dagen. Har da tisseunderlag i dusjen som jeg setter valpen på når den må på do. Lett å holde renslig i dusjen også, bare bytte matte ofte, og etter en stund så tisser de uten matte, da er det bare å spyle ned. Ellers gikk jeg jo også ut mange ganger selvfølgelig. Da hadde jeg valpen på armen mens jeg kledde på meg og gikk ned/tok heis. Hadde valpen på armen helt til jeg kunne sette den ned et egnet sted å tisse, da slipper du uhell på vei ut. Begge to slutta å tisse i dusjen når de var store nok til å holde seg til vi gikk ut og ble husrene inne normal tid.