Sprettballen

Vel, da sier man vel bare takk da kanskje? Jeg er utrolig kresen på hvilke bilder jeg synes jeg ser OK ut på, og hvor jeg bare ikke ser ut. De jeg har lagt ut her er under "ok-kategorien", hehe

Jeg heter Monica og er 20 år. Jeg har to hunder. Bråkebøtta(les Tuva) og Sprettballen(les Nemi). Tuva, BCmix, er 4,5 år og Nemi, schäfer, er 19,5 mnd. Jeg er ikke veldig fotogen, liker meg best bak kameraet. Sjeldent du ser bilder av meg uten et dyr på 'flire* Meg for et år siden eller så. Da var Nemi bare valpisen!

Noen flere bilder av trollungen! Nå har hun rukket å bli 19, 5 mnd. gammel og begynner å legge seg ut litt i bredden. Fortsatt liten og lett, men litt mer muskler på kroppen. Hun er en sann drøm å jobbe med, stort sett veldig på nett. Vi har litt utfordringer med vokterinstinktet hennes om dagene, det blir tatt fram litt sånn når hun selv vil, og det er ikke greit. Men det jobber vi med, og det er jo ikke store greiene. Hun er generelt en veldig enkel hund å ha med å gjøre. Veldig happy go lucky! Med på alt, alltid klar for action men har de siste månedene blitt betraktelig roligere. Ikke så rastløs og masete lengre. Hun kan nå ha flere dager på rappen med ro uten å løpe på veggene, herlig! Og så har hun en evig facinasjon med små hunder: Vi går også for tiden Canis sin klikkertrenerutdannelse, og har i den forbindelse i lekse om å trene inn tre triks som kan være til fordel i lydigheten. Et ved bruk av shaping, et med targeting og et med fanging av atferd. Jeg har valgt å lære henne "sitte bamse" ved bruk av targeting. Her er en treningvideo av treningen, vi er rimelig i startfasen enda

Nemi er en ganske liten schäfer Hun er 56 i manken og bare 25 kg. Jeg har ikke truffet schäfere som er like små som henne utenom noen av de i hennes egen slekt. Så Ozu er en litt stor japaner, og Nemi er en noe liten schäfer, hehe

Tror ikke Nemi sier nei-takk til en privat lekefigurant! Hun har jo tidligere vært ca null interessert i å leke med andre mennesker, så dette er bare positivt på flere måter for oss

Jeg ville bare dele en erfaring jeg har gjort meg ang. hunder som blir veldig heit i toppen når det kommer til lek. Jeg har en schäfer som jeg har jobbet mye med lekeutvikling fra hun var valp. Derfor er lek i hennes øyne den beste belønningen i hele verden. Jo heftigere lek, jo større verdi for henne. Hun har høy byttedrift og jaktlyst og blir fort kokt i toppen på lek som jaktlek og kamplek. Dette har ført til at bruk av lek i treningen har gjort den svært lite effektiv. Hun har blitt høyt i stress og evner ikke å tenke klart eller utføre øvelser hun kan. Hun har gjort øvelsene sånn halvveis samtidig som det har kommet MYE lyd. Schäfer og lyd er jo ingen hemmelighet, men jo høyere hunden er i stress, jo mer lyd kommer det. Hun blir også fortere frustrert når hun er så høyt oppe. Treningene har derfor vært veldig av og på ift. om vi faktisk har fått jobbet noe skikkelig og at hun har hatt framgang. Det har vært veldig frustrerende for meg, fordi hun er en så smart hund. Det er kjedelig at noe så bra som en belønning av høy verdi skal ødelegge for treningen. Det har i stor grad ført til at jeg har lagt lek som belønning litt på hylla og bare brukt godbiter. Siden hunden min har allergi, har dette ført til at hun KUN kan få tørrfôr som godbiter. Selv om hun er et matvrak av dimensjoner, så blir det fort kjedelig for henne når vi trener på vanskelige ting eller utholdenhet. Selv om jeg kunne ha brukt godbiter av bedre kvalitet på henne, ville det fortsatt være trist å legge bort lekingen, da det i flere øvelser er mer praktisk å bruke lek som belønning. Jeg tok dette opp med instruktøren, for hun har jo sett hvordan vi har slitt med denne balansen med å holde et jevnt og bra stressnivå gjennom treningen. Hun gav meg noen tips som kanskje kunne hjelpe, og de vil jeg dele med dere. Det er kanskje flere her inne som har samme problemet som oss. Jeg bestemte meg for at jeg ville trene fri ved fot med Nemi. I det hun kommer ut av bilen, er hun allerede begynt å bli litt heit, fordi hun har store forventninger til treningsplassen. Så vi starta med et minigodbitsøk. Type 5-6 tørrfôrkuler på bakken. Bare av å bruke nesa litt, så ser jeg fort at hun blir roligere i kroppspråket. Vi tar noen repetisjoner med fvf og leker på de beste repetisjonene. Rett etter lek, gir jeg henne et minigodbitsøk. Hiver på flere godbiter om jeg ikke ser at hun roer seg. Som regel trenger jeg ikke mer enn 5-6 godbiter. Det tar ikke mange sekundene før hun har funnet dem. Så venter jeg på at hun skal ta kontakt igjen, og vi starter treningen. Helt i begynnelsen har jeg leke av relativt lav verdi for henne og gir ikke alt. Jeg oppfører meg relativt kjedelig i kampleken, det er fortsatt nok til at hun tenner på leken. Godbitsøk etter hver lekeøkt, samt før og etter hun skal i bilen. Dette har gjort underverker for oss! Hun holder et jevnt stressnivå hele økta og har god framgang og konsentrasjon. I tillegg er det ikke en lyd i henne i det hele tatt! Jeg er så glad for at det ikke skulle mer til enn små tiltak for å kunne bruke lek som belønning uten at det gikk ut over resten av treningen. I går prøvde jeg med doggie-zen(noe hun eeeeeelsker) med en figurant som fikk leke med henne. Hun som lekte med Nemi, gav alt, og Nemi ble tydelig ganske heit av den leken. I og med at vi senere tenker å prøve oss i IPO, prøvde jeg å kommandere slipp og kom på 6-7 meters avstand mens hun var i full lek med figuranten. Hun slipper og kommer som ei pil bort til meg. Jeg gir henne et lite godbitsøk og tar opp igjen treningen. Normalt sett er det nok at hun VET at en person er doggie-zen med leke, for at hun da blir ukonsentrert og stressnivået stiger. Men hun jobba knallbra. De små gobitsøkene har gjort underverker for oss. Såpass bra at jeg føler jeg må dele det med andre. For det er utrolig frustrerende når du vet at du har en ferrari av en hund, men som bare kan bli litt heit. Hun trenger bare litt hjelp for å avreagere. Hun er normalt sett flink til det i hverdagen og er på ingen måter en stressa hund. Men treningssituasjonen bygger veldig mye forventninger for henne. Så ja, flere som har eller har hatt slike problemer? Hvordan har dere evt. løst dette?

Schäfertispa mi er veldig liten, Kennel Tøllemoen avler små schäfere. Jeg har ikke truffet andre schäfere som er mindre eller like liten som min tispe. Hun er 26kg og 56cm i manken. Det stå-bildet av Nemi og Aska som Sophie la ut, lyver litt, for der var faktisk Nemi ganske feit! Rundt 30 kg. Nå er hun nede i normal-vekt igjen, og ser enda mer spinkel og atletisk ut enn på Sophies bildet. Jeg trener LP med henne og har trent litt AG. Hun er vanvittig kjapp i vendingene og har null problem med å holde følge med BCmixen min som veier 12 kg. og er svært rask og atletisk. Jeg trenger ikke ta spesielt hensyn ift. fart i vendingene under fvf, da hun ikke har noe problem med å henge med uten at det ser stygt ut når vi går. RED: Hun er også fra veldig fine sportslinjer. OK jaktinstinkt, hun har ikke vist den store interessen på vilt, men katter skal JAGES! Hun er ikke særlig skarp og ikke mye alvor i henne. Hun varsler lite faktisk. Så sånn sett er det ikke mye lyd i henne. Litt lyd i LP banen, men nå er peanøtta bare 18 mnd. så litt hormoner og småstress ift. fører til mer lyd i treningen om jeg girer henne veldig opp. Hun blir litt fort kokt på lek, men det er noe vi skal trene på Ved tilpasset lek og mye bruk av godbiter, så er det ikke særlig lyd i henne under trening heller.

Tror jeg ingenting på. Min forklaring var mye mer troverdig. Ah, så d e SÅINN d e?

Fordi det er kjedeligere å plukke blåbær enn andre bær? Siden de er så små. Eller noe sånt. Eller så kan det være at bærplukkerne også liker blåbær best, derfor tar det lengre tid å plukke blåbær, fordi plukkerne spiser opp halvparten av blåbæra de plukker?

Jeg vet ikke om det enda sitter noe opprørsk-tenåring-som-nettopp-har-flyttet-hjemmefra-og-ikke-MÅ-rydde-eller-vaske-fordi-mamma-sier-det. Eller om det rett og slett er faktumet at en halvtime etter støvsuging føles det som man finner like mye sand og hundehår på gulvet som før man støvsugde. Så her er det ikke støv på hjernen, men mer vaskefobi *ler*. Vasking er gørr kjedelig, selv om det er litt deilig når man er ferdig. Dog er det aldri kjekt å rydde når det er så mye ting på liten plass at uansett hvor mye man rydder, så ser det fortsatt rotete ut. Derfor tar jeg et skippertak i leiligheten før vi får besøk. Av folk vi ikke kjenner SÅÅ godt. Hilsen skylapper-foran-øynene-jente (20).

Hvorfor sier folk sterilisering til tisper og kastrering til hannhunder, når man faktisk kastrerer begge kjønn? Til og med veterinærer sier feil. Det irriterer meg.

Så det burde være forbudt for overvektige å få seg hund da altså? Bevares.

Jeg bor sammen med ei venninne. Hun har en hund og jeg har to. Eldste tispa mi har vært alenehund hele livet, fram til hun var 3 år, da kom det et schäferkrapyl på 8 uker inn i heimen. De første dagene var hun litt sånn "Hva ER det du har dratt inn i huset da mor? Skal den ikke reise snart??" men etter de dagene har de vært bestevenner. Eldste tispa er ikke veldig glad i nærkontakt med andre hunder(eller kontakt med hunder generelt), så hun vil ikke sove sammen med noen av de hun bor med. Men ellers så leker de sammen og har det mye morro sammen. De har røket i tottene på hverandre etpar ganger etter at minsten ble skikkelig unghund, gjerne litt rang-kamp dem i mellom osv. men de har alltid funnet ut av det selv, og det er ikke ofte de ryker sammen. Stort sett er det schäferen som legger BCmixen i bakken og brøler "Sjerp deg for svarte!" når BCmixen er teit. Hunden til venninna mi bor bare under samme tak og er ikke "med" i flokken til mine to. Det som var litt artig, var at venninna mi hadde en DPvalp en periode, og den var i flokk med schäferen min, men ikke med eldste tispa mi. Gamlingen til venninna mi hadde også mer tålmodighet med DPvalpen enn han hadde med schäfertrollet. Som han ikke tålte trynet på de første mndene. Det virker litt som om hundene vet litt hvem som er mine og dine. Nemi og Tuva er liksom mine hunder, og fungerer bra sammen fordi jeg eier begge to. Dino, gamlingen er roomie sin, og er da "alene". Det hjelper vel ikke akkurat at han ikke liker å leke med andre hunder, da mye av relasjonen mellom mine hunder bygges gjennom lek på forskjellige måter. Så det blir spennende da, når kjæresten skal få seg hund og vi en gang flytter sammen. Om den blir innvidd i "min" flokk, eller om den blir utenforstående. Det kommer nok veldig an på om den er valp eller voksen og personlighet vil jeg tro. Tuva er sær på hvilke hunder hun liker, Nemi er også litt sær, men ikke på samme måte som Tuva.

majones på pom fri er godt! Ketchup på speilegg skal jeg prøve en gang! Jeg spiser ketchup på det meste, elsker den smaken. Jeg kan ikke spise ris/pomfri/kjøttdeig-middager uten ketchup. Da smaker det feil. Til og med mat laget med tomatsaus, pastasaus, kjøttdeigsaus osv. må jeg ha ketchup på. Broren min ble dritfornærma på meg(han er sær!) når jeg ville ha ketchup på maten han lagde. Det var visst en fornærmelse for hans matlaging at jeg måtte ha ketchup på. Men igjen, han ville ikke gå med på å ha pepperoni på halve pizzaen når jeg ikke likte det. Jeg kunne bare plukke det av, for tenk. Men ikke snakk om at vi kunne ha tomat oppå pizzaen på min halvdel, for han likte ikke tomat på pizza. Forresten, jeg spiser IKKE ketchup på pizza. Med mindre det er tacopizzaen til grandiosa.

Jeg er veldig kresen. Av kjøtt spiser jeg kun kylling(fillet, ikke lår og sånt) og av fisk spiser jeg bare laks kan til nøds spise selvfanget makrell, da stekt. Oksekjøtt kan gå ned, for høffelighetens skyld, men lam og svin klarer jeg bare ikke. Kjøttdeig, kjøttkaker og andre sånne ting går greit, så lenge det ikke er basert på svin eller lam. Foretrekker kyllingkjøttdeig eller til nøds storfekjøttdeig. Noe av det verste du kan tilby meg er bacon. Får frysninger bare av å tenke på det. Ellers er ananas helt grusomt. Pizzaen er ødelagt om det kommer ananasbiter på min halvdel. Jeg er ikke veldig begeistra for mais, men plukker det ikke vekk. Oliven og bønner osv er ekkelt. Bønner og erter mest pga. konsistens mer enn smak. Sukkererter er derimot godt. Etter mange år med tvangsspising av ting jeg ikke liker hjemme i fra, så har det vært deilig å flytte ut og kunne bestemme akkurat hva jeg vil spise. Det var litt sånn at jeg ikke fikk gå i fra bordet før jeg hadde spist opp kjøttet eller fisken som mamma hadde tatt opp på tallerkenen min. Husker jeg på trass tok så store biter jeg turte, og skylte ned med vann eller saft, sånn som man gjør med tabletter. Jeg har blitt litt flinkere til å spise annet kjøtt enn kylling, men kommer det den minste lille fettslingse i munnen min, så nekter jeg å spise mer. Det er det ekleste av alt, og i hovedsak derfor jeg ikke spiser særlig kjøtt. Banan er godt, men kun alene. Banan i mat eller smoothie osv. er bare feil.

Jeg har ruffwear sine, som Showmaster vel har kopiert. Jeg er ikke noe fornøyd med de. De faller fort av og bikkja liker de ikke.

Mamma sine komper er de beste i hele verden. SÅ DET SÅ! Selv om de er enda bedre dagen etterpå på steikepanna. Man spiser jo ketchup på pom fri og andre potet-ting, så hvorfor ikke komper? Potet=ketchup. Sånn ca. Med mindre det er snakk om mamma-middag med andre grønnsaker og saus til. Da spiser man ikke ketchup på.

Er jeg og min familie de eneste som spiser ketchup på komper(komler, raspeballer eller hva dere nå kaller det)? Fikk helt sjokk på skolekjøkkenet på barneskolen når noen ville ha meg til å spise sukker eller sirup på komper, og alle så rart på meg da jeg spurte etter ketchup. Hadde jo spist ketchup på i alle år jeg

En schäfer er ikke en schäfer. Du finner alt fra sedate sofaslitere(heldigvis ikke så mange av de) til høyaktive tjenestehunder. Hovedforskjellene på bruks og utstillingslinjer er gjerne pelstype(bruksen har gjerne korte pels og mindre underull), litt mer variasjon i farger(men utstillingslinjer begynner også å komme i grå og helsvart), rettere i ryggen og ofte litt mer driftige. Dog finner du gode, driftige brukshunder i utstillinglinjene også. Skal du ha schäfer, må du har klart for deg hva dine ambisjoner er. Schäferen er og blir en brukshund og trenger noe å holde på med for å være fornøyd. For min del har jeg valgt brukslinjer fordi jeg synes de er penere i eksteriøret enn showvarianten. Jeg trener konkurranselydighet med min. Hun har passe skarphet, jakt, vakt, byttedrift, kamplyst, førerforsvar og alvor. Hun går i forsvar når hun føler det trengs, men det skal en hel del til før hun blir sint. Driftene hennes er veldig kontrollerbare, samtidig som jeg har gjort mye for å ikke dra fram drifter jeg ikke vil ha. Jeg trenger ikke en skarp hund med mye alvor og vokt, så det har jeg ikke tatt fram i henne. Hun er veldig førerorientert og er en akkurat passe myk hund. Hun tåler mye før hun sier i fra. Når vi trener er hun 110% på og hjemme har hun en fin avknapp. Hun er mye hund å håndtere, men på ingen måte umulig. Nøkkelen for min del har vært å gi henne en konsekvent oppdragelse med klare regler å forholde seg til. Hun tester mye grenser, setter du ikke tydelige regler, så overkjører hun deg og gjør som hun vil. Jeg er utrolig glad for at denne viljesterke frøkna ikke er min første hund. Mange "førstegangseiere"-feil kunne blitt veldig utfordrende å håndtere hos henne når hun vokser til. Så en schäfer etter brukslinjer ville jeg i stor grad ikke anbefalt til noen som ikke har hatt hund før, med mindre vedkommende har sett seg veldig veldig godt inn i hund og hundehold. BC blandingen min er som en 7 seters familiebil mot schäferens ferrari. Schäferen er en helt annen type hund i forhold til de jeg har vært borti før. Hun er smart, viljesterk og lærer utrolig fort(spesielt uvaner *ler*).

Er dette kullbroren til Athena tro? Hun er hvert fall fra samme kennel

Så utrolig mye vakre hunder! For min del er det lite som slår en flott schäfer etter brukslinjer. Nå er tispa mi fortsatt ganske spinkel siden hun er så ung, men jeg elsker fargene hennes! Grå schäfere som også er mørkere er også utrolig pene.

Haha, ja, jeg tenkte å skrive "så lenge det ikke er ubehagelig", men glemte bort ikke'en! Så det etterpå når jeg leste igjennom innlegget. Best å rette på det før noen ser det *ler*

Klart jeg duller med hundene mine! Innen rimelighetens grenser. Den eldste hunden min fryser fort, så hun har jeg både gensere, dresser og dekken til i alle slags materialer og fasonger. Hurtta er min bestevenn og hun har mest sannsynlig bedre uteklær enn det jeg selv har. Når hun først trenger klær, ser jeg ikke problemet med å kjøpe en søt rosa hettegenser med princess på, i stedet for et praktisk, svart dekken som garantert hadde gjort samme nytten. Schäferen har et regndekken, fordi jeg synes våt og sandete hund er bånn. Hun TRENGER det ikke, men jeg synes det er greit. Ellers har hun ikke noen klær, for hun holder varmen på egenhånd. Jeg har også ørtenogførti halsbånd, bånd og seler til mine. I alle slags typer. Alt fra biltema sine 30,- halsbånd til etpar Kifani halsbånd sydd på mål til 400-500. Jeg får skikkelig god-følelse av å handle utstyr til hundene mine. Bikkjene bryr seg ikke hva de har på, så lenge det er behagelig. Så jeg vet ikke om det kalles dulling når det kun er for min egen del? Og siden jeg har to, så må de jo så klart matche, ikke sant? Så da må jeg ha to av hvert. Det er jo helt logisk.

En stund siden sist oppdatering, så her kommer noen bilder av vidunderet Nå 17 mnd. gammel. Målet for i år er å debutere i LP klasse 1 og klare opprykk til klasse 2. Det er ikke hunden det står på, men heller eieren. Dette er ei kruttønne av en hund, så det kan være en utfordring å få kanalisert energien riktig til tider Gjørmehunden

Jeg vet ikke hvor du holder til, men jeg har bonzo-bur til mine og er veldig fornøyd! Kjøpte det brukt og de jeg kjøpte det av hadde brukt det til rottweiler hann og tispe(dobbeltbur). De lager på mål. De holder til i Sandnes mener jeg på. Veldig fornøyd med mitt!