-
Innholdsteller
166 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av ElZorro
-
Skal vi se TERMIN: 18. februar UKER PÅ VEI: 38+6 IGJEN TIL TERMIN: 10 dager TRIMESTER: 3. HØYGRAVID I aller høyeste grad, slik plutselig.. KJØNN: Jente, tror vi NAVN: Ikke bestemt, men har ei lita liste vi er enige om. VEKTØKNING: 18 kg NESTE KONTROLL: 11. februar AKTIVITET: Masse SØVNMØNSTER: Våken når jeg er i ro, sover når jeg er i farta. (Noe sier meg vi må kjøpe bæretøy..) KYNNERE? Jepp, men ikke ofte. 3-4 ganger om dagen kanskje SULTEN? Holder med et par ekstra mellommåltider om dagen, ellers helt greit. MATKICK? Salat og grønnsaker (alt som knaser og er vannholdig). PLAGER? Kvalm og utslitt første trimester. Halsbrann fra der det aldri snør igjennom hele graviditeten. Nå de siste 2 ukene sover jeg dårlig, bekken- og hofteplager. HUMØR: Tror jeg er som normal Får spørre mannen. SØVN: Tidvis dårlig STEKKMERKER? Nopp! MELK I BRYSTENE? Ingen aning, tror ikke det? OPPEGÅENDE? Mer eller mindre vaggende, ja VANN I KROPPEN/HEVELSER? Jepp, spesielt siste to-tre ukene. Har nå også fødeansikt iflg jordmor og skal inn igjen på sjekk mandag pga økende blodtrykk i forhold til tidligere. SYKEHUSBAGGEN: Pakket, akkurat der stoler jeg ikke på mannen... TANKER OM FØDSELEN: Den blir som den blir. Hadde vært greit om den startet av seg selv og at den gikk av seg selv relativt fort UTÅLMODIG? Ikke egentlig TUNGT? Vel, jeg vasket hele leiligheten i går, det var litt vanskelig å komme til bak doen, men ellers gikk det greit UTSTYRSSTATUS: Har vel det vi trenger til oppstart (utenom bæretøy og vippestol, det får vi se om vi trenger slik med en gang). Regner med butikkene er åpne utover i mars også. Og i løpet av innlegget her har jordmor ringt meg to ganger. Var på kontroll i går og hadde 1+ på proteiner, varierende blodtrykk fra 118/75 til 125/85 (har tidligere hatt endel lavere) og økt vannmengde i kroppen. Hun har tenkt på meg i hele går kveld og ville ha meg inn til kontroll igjen på mandag. Og så ringte hun en gang til etterpå og spurte om jeg ikke kunne være så snill å komme inn med en gang så vi bare fikk det unnagjort og hun ei ok helg uten bekymringer. Så da stikker vi til jordmor og måler blodtrykk vi
-
Du, vet du hva, det er så godt å høre du sier akkurat dette! For det føles litt ut som om så fort man nevner man er litt lei etc så kommer det veldig fort kommentarer a la "Bare vent..." "Nyt tiden..." osv. For faktum er jo at det er litt vanskelig å nyte siste tiden som gravid. For det første skal man bli mor, noe som så godt som alle som har gått igjennom prosessen før sier er det aller største som kommer til å hende en. For det andre, man lurer jo litt på når det hele skal starte.. I teorien kan jo vannet gå neste gang jeg reiser meg for å gå over stuegulvet (ja, det hører jo til sjeldenhetene, men det KAN skje). Og at det største som kommer til å hende meg er SÅ himla uforutsigbart, ja, det er bittelitt nervepirrende... For det tredje, jeg går ikke under det selvutnevnte øknavnet Keiko for ingenting.... Jeg har som sagt tidligere hatt fint lite problemer i andre og tredje trimester, jeg har dratt på hundetrening som normalt, gått tur i skogen mer enn normalt, vasket hus og i det heletatt levd et veldig normalt liv uten noen som helst tilrettelegging i hverdagen "fordi jeg er gravid". Men den siste tiden får man automatisk litt problemer med bekkenet og korsrygg, man vagger, man er STOR, vann i bein og armer, tung baby som presser på i magen så man ikke klarer ligge på rygg, dårlig søvn, gulping bare man tenker på å plukke opp noe man har mistet på gulvet etc som gjør at jeg nå begynner bli veldig klar for å få tilbake meg selv. (Og da tør jeg ikke tenke på hvordan de som har hatt problematiske svangerskap har det, de som har hatt bekkenløsning fra der det aldri snør etc.) Så at man er lei synes jeg ikke er så veldig rart, og det er veldig godt å møte litt sympati i form av slike innlegg som Mari sitt ovenfor og ikke bare "Nyt alenetiden mens du kan"-kommentarene Jeg føler det blir litt det samme med tegn til fødsel som vi har snakket om endel her inne de siste sidene, for man vet jo aldri når fødselen kommer til å skje (med mindre man blir satt igang eller planlagt keisersnitt) og dette tror jeg nok de fleste gravide har fått med seg uten at man trenger bli påminnet til stadighet hvor lenge man kan gå med maserier eller hvor mange ganger og hvor lenge før slimproppen kan gå (jeg snakker generelt her nå altså, ikke hvordan jeg oppfatter innlegg her inne -her synes jeg vi bare har det koselig ). Når vi er såpass mange med termin omtrent samtidig så er det veldig spennende å høre om de andres erfaringer og "hvor de er i løypa", for dette er virkelig ikke noe man kan snakke med så veldig mange om annet enn gode venner og folk man aldri har møtt på forum . Jeg mente visst veldig masse i dag jeg Nei, tilbake til strikketøyet Det var vel det alle visste Gratulerer Nå senker du skuldrene og puster med magen litt
-
Oh my... Har vært på svangerskapskontroll hos jordmor.. Det kan være kleine greier altså. Hadde med mannen, han vil være med på slike ting, og jordmora utbryter 'Se der ja, nå har du fått fødeansikt!', mannen holdt på å gå i bakken i latterkrampe og nå får jeg ikke høre annet enn 'Kom hit så får jeg se på fødeansiktet ditt'/'Kom hit så jeg får kysse fødeansiktet ditt'.. Jotakk.. For ikke å glemme, om man har sex og mannen kommer ( ) 3 (!) ganger skal visst det ha tilsvarende effekt som de pillene de bruker for å sette igang fødsel kunne jordmor informere om i dag... Jeg bare 'Ehm, jah, da er det bare å get crackin! Høhøhø..' Jeg tenker vesla melder sin ankomst når hun selv har lyst jeg..
-
Navn? Trenger de det òg? Vi har ei bittelita liste, så får vi se hvem hun (eller han? kan jo komme en liten overraskelse der og..) er når hun kommer ut! Jo, nå begynner det å bli litt kjedelig.. Har hatt svangerskapsperm siden oktober siden jobben min ikke kan kombineres med å være gravid. Det har gått kjempefint sålangt, men nå, når jeg begynner bli litt mer vraltete, framtung og sliten har det blitt litt kjedelig etterhvert. Det går i å lære bikkja mer eller mindre brukbare triks på stuegulvet og strikking... Ntaw! Slike innlegg burde hatt sippealert eller no... Det er helt sikkert en Jaran!
-
VALP I said! (jeg nekter neste pubertet da de kommer med uten ører og MED frykt, skruller helle gjengen...). Noen har vel kommet seg litt lengre fra land i den vente-båten enn andre, men jeg jobber med saken!
-
Du snakker med ei som er utstyrt med over gjennomsnittlig konkurranseinstinkt, so you're on bitch!
-
I'm in! På en annen side, to timers tråkking i scooterspor i skogen har ikke gitt meg en ussel kynner engang.. Men du tar hunder i innbytte eller RTL? Sjarmerende 2 årig hanne går under navnet Hormonella (så sjarmerende skrullete det går an å bli altså...), jeg avleverer hos deg og plukker opp valp? Ja?
-
Kan ikke skjønne det... Jeg føler meg jo kjempeklar for å ikke være gravid lenger, men her om kvelden da jeg hadde hatt endel murringer igjennom dagen, og plutselig på kvelden kommer det noen regelmessige kynnere som tok skikkelig tak (mammas fødsel startet med det hun trodde var kynnere), da var jeg plutselig ikke like høy i hatten lengre og tenkte 'shit, hva gjør jeg NÅ!' for så tenke 'søren og' når de gikk over...
-
Vi har skremmende lik smak i navn, blir spennende å se hva vi ender opp med til slutt! Jeg har ikke klart å sette noe endelig navn på henne enda, må nesten få treffe henne først. Hittil blir hun bare kalt Minibug (svigerinnen min lurte forsiktig på om vi ikke var klar over at det betydde insekt ) Morgenkvalme er den mest misvisende betegnelsen ever!
-
Så spennende med maserier! Min bedre halvdel er klin rolig, akkurat som meg Han ble litt bekymret da jeg sa jeg hadde en litt heavy kynner ved middagsbordet her om dagen, men det var mest fordi han ikke visste helt hva det var, eller om det var farlig Søte mannen. Tipper Tuva (for et fint navn! står på listen hos oss og faktisk, vi har ikke klart å bestemme oss helt enda) får en finfin hjemmreise i de klærne der:) I kveld har vi hatt besøk av et vennepar med verdens søteste lille baby på 4 uker. Hun ble født 3 uker for tidlig og jeg husker jeg var grisemisunnelig da hun ble født. Vi fikk jo høre når de var på vei til sykehuset, fikk telefon av pappaen etter hun hadde kommet etc, og jeg husker jeg nesten begynte å grine for jeg var så klar for å møte vår egen lille (og ikke minst at fødselen skulle være over på null komma nix som de..). Tøtta i magen har vært helt sykt aktiv i dag, det har liksom ikke vært måte på hvor gladlaks hun har vært inni der og jobbet som bare det. Og det er jo veldig hyggelig, men det går an å slappe av innimellom liksom..
-
Åh, så deilig med sympatisk lege! Jeg fikk bare et litt overbærende blikk som sa "slik er det å være gravid, vennen min" da jeg var hos fastlegen min pga kvalme i uke 6-7.. Jeg følte meg superteit og som den pysa der jeg satt og forklarte, mens hun bare så på meg og sa det gikk over i uke 12 som regel...
-
Oioioi! Tuller du! Så moro! Nå lo jeg høyt for meg selv her jeg sitter Så stas Og litt av et sjokk kan jeg tenke meg!
-
Åh, jeg savner ringene mine! Jeg kan seriøst klubbe sel med hendene om dagen.. Har ikke hatt på ringer siden oktober/november.. Og til den neste som sier 'vær glad du ikke er gravid på sommeren du!' kommer jeg til å bruke overnevnte selklubbehender i bakhodet på. Det er ikke SÅ forbanna lett å kle på seg 4 lag klær i -30 blå 3 ganger om dagen fordi du må ut med bikkja. Det ser heller ikke så forbanna pent ut med ei boblejakke som når meg midt på magen (og det er heller ikke så veldig behagelig, man fryser jo på halve magen liksom..). Nå er det heldigvis litt varmere ute (typisk når mannen har flyttet hjem for fødselen), så jeg slipper tilte helt
-
Om du synes det er rett at Bonden skal være med, så skal Bonden få være med Jeg synes du sier noe viktig her, det merket jeg på mannen min også når vi var på ordinær UL, med ett ble alt mer virkelig for han. Ikke at han ikke hadde fått kjent på kroppen selv at jeg var gravid, jeg lå jo i fosterstilling fra uke 6 til 12 (og giftet meg i uke 13... flott planlegging..) og han malte huset selv, gikk alle turene med bikkja, lagde alt av mat og vasket huset. Men han fikk se barnet sitt for første gang, og han fikk se med egne øyne at han skulle bli pappa.
-
Tja, så tungt å svelge at jeg får full støtte fra NAV er det ikke akkurat. Stusset bare over at det ble litt upresist. (Når det er sagt kan ikke jeg lage slike spørreundersøkelser selv, blir altfor detaljert... ).
-
Sant så sant, men det ser fortsatt skrullete ut innimellom
-
Vil du ha besøk? Eller forresten, da faller kanskje poenget bort... Og det må være katter, det er selskap i de og de er underholdene, men de krever ikke skogsturer og underholdning i seg selv...
-
Hva med de som egentlig er i full jobb, men som er i permisjon og mottar penger fra NAV?
-
Akkurat nå rusler jeg inn hit fra den store babytråden! Jeg er seriøst så muggen i dag at jeg burde bodd for meg selv i et lite rødt hus i skogen og kun hatt selskap i en haug med katter... Rusle bort til fryseren og finner pistasjis..
-
Hehe, folk blir jo helt skrullete sammen med babyer. Nå er jeg blid igjen (slik nesten, noen ganger velger man sine kamper med omhu ). Ren leilighet, siste rest av barnetøy og mammatøy er i vask nå, så da skulle det meste være klart -butikker er vel åpne etter jeg har poppet også, (adapter mellom bag og understell på vogna venter vi fortsatt på, det haster jo strengt tatt ikke, men når vi har ventet på den i 2 mnd allerede begynner jeg å bli litt utolmodig..).
-
Siden jeg tar litt høyde for løpske hormoner blir dette postet her og ikke i Akkurat nå... Akkurat nå er putt mann og hormonell dritthannhund på joggetur og det skal de være sykt glad for at de er. Noen "så ikke" at drittbikkja inntok krypende tiger posisjon på morgenluftingen og hoppet på en gammel dame (med en 40 kg+ hund så ble jo ikke dette veldig godt mottatt kan du si). Dette har han fått sjangsen til EN gang hos meg, etter det har jeg hatt øyne i nakken og forhindret drittbikkja i å gjøre dette mer (og avtalt med mannen hvordan ståa er og hva vi gjør for å forhindre drittoppførselen). Puttemannen derimot var jo bare på morgenlufting (i ubrukelig drittkobbel, vi har liksom en liten avtale om å bruke grime om dagen, men neeida), og så i sidesynet at bikkja la seg ned... Hva trodde han at bikkja gjorde liksom? Tok seg en liten lur?? Og hva forventer mannen at jeg sier når han kommer hjem og forteller? Det hjelper ****** lite å si "pass på bedre neste gang" når han faktisk ikke gjør det (det er jo ikke første gangen dette her skjer når han er på tur med drittbikkja)! Så når keiko (les meg) klikker og sier at det må da kunne gå an å følge med selv om man må plukke opp bajs, så blir han sur? Jeg legger ned ufattelige treningstimer med drittbikkja, også skal han bare blåse i de avtalene vi har om å hanskes med problemene... Argh! Ikke legg no mer i det her enn det det er er dere snille, en real utblåsning. Nå skal jeg drikke opp teen min og ta frem støvsugeren, det er jo ikke akkurat slik at jeg kan ta meg den joggeturen selv for å roe ned den sorte tornadoen som hersker mellom ørene mine..
-
Omdiskutert i form av at leger gjerne vil gi jern om man er under 20 Hb, jordmødre er mer restriktive og jeg fikk det såvidt nevnt når jeg var på 10 (noe jeg forøvrig har vært hele tiden). Jeg har pest meg rundt på tur med bikkja fra dag 1 omtrent, først nå, i uke 35 da jeg begynte med jerntilskudd høres jeg ikke ut som en strandet hval lenger. Min jordmor er nok ikke den aller beste fra før av (har hatt litt ymse svar på ting og tang) så jeg undersøkte litt sjøl og kjøpte jerntilskudd. Fant ingenting på om det ikke skulle være greit (kjapt søk på Lommelegen, Mammanett etc)?
-
Jeg var til kontroll hos jordmor i dag, med samme symptomer som deg, og vi er begge enige om at fødsel er et stykke unna enda Jeg har lav blodprosent, og tar jern tabl med ganske god effekt. Altså, sliten er man jo uansett, men slipper ihvertfall være så veldig anpusten etc. Jordmoren min anbefalte 100 mg anhver dag, tas helst på tom mage sammen med noe c-vitaminholdig (jeg tok det på natta da jeg var oppe på tissetur uansett, hver natt klokken halv 5... ).
-
Holy crap on a cracker! Weeee så moro! I hear you, for første gang begynner jeg å kjenne tyngden her, kynnere og stikninger.. Men det kan jo vare i noen uker..