ElZorro

Nope, dette er andre (og 3. er på vei) jentebarnebarn Når tråden ligger død i 2-3 dager, da vet dere hvor vi er!

Ingen fare Jeg mener jo ikke å være utakknemlig, som jeg skrev i innlegget først. Svigermor er snilleste på jord og spurte om vi ville være intr i om hun strikket en ullbukse, og så tok hun bare litt av og strikket hele settet i skikkelig sukker-babyrosa (Ble aldri spurt om farge, og farge i seg selv spiller veldig liten rolle. Rosa er helt greit det altså, menneh, hele settet fra topp til tå.. )

Whatever floats your boat Flere som har vordene bestemødre som strikker eller? Min mor kjenner meg heldigvis godt nok til at settet er i mørk lavendel og hvitt -litt røft med rillestrikk og lue det faktisk går an å bruke. Min svigermor derimot, det er så babyrosa det settet hun har gjort at man trenger insulin profylaktisk før man kler på ungen... Og med sokker med rooooosa satengsløyfe, krimskrams og hullemønster i jakke og bukse... Altså, jeg mener jo ikke å være utakknemlig (og vi kommer jo til å bruke det, hver for seg ), menneh..... (Jeg ser allerede for meg velsa i marshmallowdressen sammen med pappaen som er buskemann i forsvaret og skikkelig mannemann, hehe).

Hæ? wtf? Du kan jo ikke torturere deg selv med slike bilder som feilstillinger etc. Man kan jo krisemaksimere i det uendelige, men det har som regel lite for seg.

I alle dager, dette kan bli moro å følge med på! Jeg har vært veldig heldig med 2. og 3. trimester, ingen plager over hodet. Sover litt så som så, sliten rygg og halsbrann, men egentlig ingenting å klage over 1. trimester derimot var i forsterstilling på sofaen, kvalm og utslitt. (Og gratulerer (i den grad man kan si det ) med slimproppen Garmen! hihihi) Vedd i vei, (et hett tips oss i mellom, jeg kommer til å gå over) Kjennes ihvertfall slik ut. Noen ørsmå stikkinger innimellom, noen få kynnere, ellers ingenting enda.

Ingen aning, har selv veldig lav normaltemp og "aldri" feber, men har aldri målt etter jeg ble gravid. Hvordan ligger folk an i svangerskapet? Jeg er selv i uke 36, og det er under 4 uker til termin 18. feb. Magen begynner å bli drøy og armene for korte Jeg gleder meg litt til å bli ferdig med det her nå merker jeg

Pust med magen. Jeg hadde det veldig tøfft i samme periode du er i nå. Hormonene raser som bare det og man eier virkelig ikke rasjonell tankegang (noen av oss, dette gjelder jo ikke alle). Tøtta i magen her var planlagt, alt ligger til rette for at det passer å få barn nå (eller, passet, hehe, ting forandrer seg). Alikevel fikk jeg fullstending panikk når symptomene kicket inn, jeg følte meg over hodet ikke klar for å få barn og følte jeg hadde ødelagt livet mitt for evig og alltid. Jeg ville ha fosteret ut, helst i går. Nå forsøker jeg ikke undergrave at du har fødselsangst, men du har maaange uker på å forberede deg på ennå. Og hvem vet, når hormonene blir litt mer levelige, så kanskje tanken på fødsel ikke virker så skummel alikevel. Alikevel lønner det seg nok å ta kontakt med noen for å få hjelp og verktøy til å ta tak i dette, jeg ville bare si at selv om jeg ikke hadde fødselsangst så gjorde hormonene sitt til at jeg over hodet ikke ville ha barn. Så i uke 12 var det visst helt greit alikevel og jeg begynte å glede meg. Edit: La til litt

Jeg har flydd med hund til Ungarn mange ganger, flyturen er kort og grei (2,5 timer om jeg ikke husker feil, fløy alltid Norwegian -vær ute i god tid med å bestille billetter, de tar (tok) bare med to hunder pr flyvning før). Eneste jeg har å utsette på turene var at hunden kom på baggasjebåndet ved ankomst og ikke trillet inn som spesialbaggasje slik som Gardermoen, med en hund i 30 kgs klassen og stort bur fikk jeg fullstendig sjokk, brøytet meg fram med ei venninne og løftet han av før første sving og var rimelig forbanna. De lovet bot og bedring, men den gang ei, bikkja kom på baggasjebåndet neste gang også. Flyplassen er liten med bare ett eller to baggasjebånd, og de står på andre siden av veggen og lesser på baggasje som kommer igjennom ett hull i veggen og inn i ankomsthallen (mao ikke slik som feks på Gardermoen), så det høres jo værre ut enn det var for hunden, men hadde vi ikke fått han av før båndet begynte å svinge på seg hadde han nok ramlet ned. Så sørg for å stå rett innenfor ved hullet der baggasjen kommer inn i ankomsthallen, og spør noen om hjelp til å løfte av buret om det trengs. Taxi med hund er ikke noe problem i Ungarn, bare si ifra på forhånd og de som vil kjøre med hund stiller opp (si gjerne ifra om du har stor eller liten hund også). Ungarn er generelt mye mer hundevennlig enn Norge, men det skal jo ikke så mye til..

Æsj! Huff, kom deg i kantina og spis. Velg ut energirike matvarer og få i deg litt hele tiden... Kan ikke være moro det der Lukas har roet seg veldig siden du så han sist når vi trente på å ikke gjøre en dritt utenfor apoteket Jeg virkelig digger den hunden, living life in the fast lane og alt må oppleves!

Når du fortsatt har ketoner så får du ikke nok næring Men siden du begynner å holde på maten så begynner det sikkert å ta seg opp igjen nå, tar bare litt tid! Du er hjemme igjen om et par dager skal du se:) Alt er bare bra med Lukas, sjarmerende pubertal og begynner som smått bli voksen -helt utrolig Dog litt slitsomt at han tror han er guds gave til gud og hvermann hele tiden.. Hehe

Hei igjen! Etter en influensajul er endelig både jeg og mannen på beina igjen begge to, til bikkjas store glede Nyttårsaften foregår dog rolig hvor mannen spiller bilspill og jeg bestiller gratis babyboxer på nett -fikk litt noia igjen når en kompis og dama fikk sin førstefødte litt for tidlig for noen dager siden, vi har faktisk ingenting under kontroll her, på tide å sette igang nå. Til jul fikk tøtta en skarve pysjamas i aldeles nyydelig leopardvelur med tilhørende lue (fordi jeg er så glad i dyr ), så her må det handles inn selv. Så til uka blir det IKEA og Babyshop! Angående kvalme, jeg var også veldig veldig kvalm fra uke 6-7 til 12, jeg kastet heldigvis sjelden opp, men jeg klarte ikke sitte oppreist, var utslitt og jeg hadde fast plass i fosterstilling i sofaen. Jeg forsøkte spise før jeg sto opp, alltid ha noe i magen, sea-bands, sove mye, sove akkurat passe så blodsukkeret ikke sank, spise på natten, farris og juice etc men ingenting hjalp. Jeg følte meg nesten litt dum fordi jeg ikke klarte "ta meg sammen", for det var jo bare å gjøre ditt og datt i følge mange rundt meg. Jeg slo meg til slutt til ro med at jeg var kvalm, jeg kom mest sannsynelig til å være kvalm til uke 12+, om jeg ikke var av de som skulle være kvalme hele svangerskapet igjennom, og da skulle jeg jammen klare å puste meg igjennom og overleve det også. Alle svangerskap er forskjellige, like greit å akseptere det først som sist Også lurer jeg jammen meg på om jeg ikke vet hvem Raksha er IRL? For jeg bor litt sør for deg i Østerdalen nemlig, og vi (jeg og bikkja -Lukas) har vært innom deg på playdate og sykebesøk? Helt greit om du vil være anonym, jeg vil være det selv -men jeg er så skråsikker på at det er deg Og, glemmer meg helt, gratulerer med nurk i magen!!! (Og hvisker noe om at det er fordi du ikke får i deg nok næring at det fortsatt er ketoner i urinen, det hjelper ikke med all verdens væske IV om kroppen ikke slutter fordøye seg selv, så håper legene kommer med litt næring i pose snart!).

Hm, funket her?

Sorry, gikk litt fort i svingene. Altså, jeg mente annen konto (opprett en til mannen f.eks) og annen PC, så skal det gå.

Bestill fra en annen PC, kodene går på IP adresser :angel:

Tusen takk! Der gikk visa'n varm... Takk Vi må desverre ønske oss kjedelige ting i år (det er ikke videre praktisk med unge, barnevogn og stor hund om man i tillegg er over middels aktiv og har lyst til å gå på ski etc samtidig -stasjonsvogna trenger takboks...). Dessuten, tenk om vesla bestemmer seg for å komme nå med en gang også har ikke mamma'n en usel body en gang -det har jeg nå gjort noe med :angel:

Hei hei! Jeg må nesten slenge meg med på denne tråden her, har vært medlem lenge, men lite aktiv på innleggsfronten de siste årene. Vi venter vårt første barn i midten av februar, en liten jente (tror vi) -termin 18.02 Nå som jeg bikket uke 30 fikk jeg brått litt småpanikk, vi har jo knapt kjøpt inn noen ting! Lurer derfor på, er det noen som har gode erfaringer med nettbutikker (tenker først og fremst på klær)? Vi har ingen å arve fra, har også liten mulighet til å få tak i brukt her vi bor, så vi må igrunn kjøpe inn alt som er selv. Jeg er opptatt av at ting skal ha relativt god kvalitet, å kjøpe body til 49,90 som i første vask kommer ut fra vaskemaskinen i en udefinerbar form, gidder jeg ikke. Håper noen har erfaringer å dele