Gå til innhold
Hundesonen.no

LinL

Medlemmer
  • Innholdsteller

    2,266
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    20

Innlegg skrevet av LinL

  1. Hva regner dere som et hundebitt? Hvor alvorlig skal hundebittet være før det er avlivningsgrunn?

    Noen tenkte scenarioer:

    Familiehunden på agbanen. Psyker på de som trener, bjeffer innimellom og vil tydelig gjete og være med. Eier finner brått en flått på hodet på hunden og grabber tak i den for å ta bort flåtten. Hunden kjekser og biter eiern til blods i hendene et par ganger. Grunne sår, men tydelige bitt.

    Avlivningsgrunn?

    Familiehunden, som er redd folk, blir presset - et barn skal absolutt klappe det på hodet, hunden trekker seg det den kan men kommer ikke unna - biter barnet i hånden. Blir ett hjørnetannhull.

    Avlivningsgrunn?

    Familiehunden jager en syklist, når den igjen, syklisten sparker etter hunden og hunden biter den i beinet. Fire tydelige hjørnetannhull.

    Avlivningsgrunn?

    Familiehunden står på sofaen og galbjeffer og girer på en katt i et tre utafor. Familiefar har snakket til hunden ørten ganger uten respons, går bort og tar tak i den og drar den med seg, hunden snur seg og biter i protest. Blåmerker men ikke hull.

    Avlivningsgrunn?

    Familiehunden skal ha kloklipp. Vil ikke, protesterer det den kan og biter eiern til blods.

    Avlivningsgrunn?

    Familiehunden står bundet utenfor butikken, en person går bort, ignorerer bjeffingen og knurringen til hunden og går bort for å klappe. Biter overfladisk i hånden, merke men ikke hull.

    Avlivningsgrunn?

    Hva er grensene for dere?

    "Skyt eiern, omplasser hunden " er ikke godkjente svar. :lol:

    Edit: :lol: nei er ikke lov å avlive mennesker som biter hunder, så har endret det scenarioet.

    Synes det er kjempe vanskelig. Sitter selv med den følelsen som sier at en hund som biter, er en hund som biter, og den vil sikkert bite igjen, og sånne bikkjer trenger vi ikke. Men så står man der da, med en hund som f.eks. i disse situasjonene biter, hvor det jo er hunden som biter, men det kunne sikkert vært avverget. Det er så mye følelser inn i bildet, men sånn i utgangspunktet så er jeg her;

    - Nei

    - Ja

    - Ja

    - Nei

    - Nei

    - Nei - Herregud, driit i å ta med bikkja på butikken.

    Neiene synes jeg ikke ene og alene betyr at bikkja må bøte med livet, er litt usikker på den andre JAen min, men tenker stakkar familiebikkja som er redd for folk, kanskje like greit for den og egentlig. Neiene er ganske prega av at en hund som kun har bitt meg av ymse grunner, er lettere å unnskylde på en måte da, for det er jo bare meg den har bitt liksom. Så får man heller se an helheten.

  2. Mye gneldring og nervøsitet på rasen hvertfall. Men herlige arbeidsjern! Kan være vanskelig å lekmotivere men mat slår sjelden feil. Kua repererer til hun dør om det er mat til stede. Hun sporer, lett å trene i ag og lp (bortsett fra apport..) hun trekker kjetting til den store gullmedalje og er med på alt av turer. Har til nå ikke sett henne skikkelig sliten. Det er ikke en rase jeg kommer til å ha igjen. Litt liten og mye lyd for min smak. Lyd er en treningssak men det skal mye trening til for å få en stille dp! :lol:

    Enig i alt egentlig. Rotta kan også repetere lenge. Takler helt fint fellestrening i en time uten å bli uinteressert.

    Så lenge man bygger opp en god lek fra de er små, så er min erfaring at lek er gull å belønne med. Men man må jobbe aktivt med det fra de er små, man får det som regel ikke gratis. Rasen er supermorsom å trene i agility, de er kjempe kvikke og raske, og de liker å jobbe.

    Jeg mener rasen passer til samtlige av punktene du har listet opp. Min erfaring er at selv de dårlige individene er miljøsterke. Det er altså ikke her problemet til rasen ligger. Det er heller nervøsitet overnfor folk og hunder (og da bjeffing og gjerne "angrep er beste forsvar"-løsning fra hundenes side).

    Det har som nevnt vært mye dårlig mentalitet på rasen, men det har blitt og blir jobbet aktivt med, og rasen er på god vei. Men det er uten tvil en rase jeg ville brukt ekstra tid på å undersøke før valg av oppdretter og individ. Ikke ta det oppdrettere sier for god fisk, men besøk hundene og helst se dem i forskjellige situasjoner. Det skal være morsomme klovnehunder som ikke er redde. Sier en oppdretter at hunden er reservert, så ville jeg styrt unna (da reserverthet lenge har betydd noe annet i dette miljøet). Jeg kan gjerne anbefale en oppdretter jeg vet har kjempe trivlige hunder, og som tar mentalitet på alvor.

    Det er lite sykdom på rasen, men sjekk at oppdretter følger klubbens krav.

    Enig i det som blir skrevet over ang lyd. Får du en dvergpinscher som bjeffer mye, så er det vanskelig/umulig å få den til å være helt stille. Som regel får man en som er midt på treet, og da er det relativt greit å sette restriksjoner på når det er greit å bjeffe. Men ikke forvent en helt stille hund. De skal forøvrig ikke bjeffe for ingenting (gneldre), men de varsler. Forøvrig har jeg selv en dvergpinscher som ikke bjeffer, det er ikke på grunn av meg, hun bare er sånn. Pleier å si at hun er feilvare :P

    Ooog enig.

    Jeg har ikke så mye erfaring med rasen annet enn at jeg har en selv, og at jeg stopper og snakker med nesten alle DPeiere jeg møter på :) veldig enig i det Elisabeth skriver ang miljø. Min tar alt på strak labb, bortsett fra mennesker. Det er forsåvidt noe som faktisk har forverret seg jevnt siden 17 måneders alder, til tross for mye jobbing. Nå har jeg helt sikkert gjort mye feil ift han, men bortsett fra dette med mennesker så er han faktisk en super hund. Han har veldig god lek, noe jeg ikke begynte å jobbe med før han var en 9 mnder. Kan leke over alt og synes det er dødsår gøy. Kjempe lett og belønne. Har jeg ikke godbiter plukker jeg opp en pinne eller en kongle på tur, så kan han gjøre hva som helst bare for å få leke litt :) han er ganske lydig, og hadde gått veldig mye løs hvis det ikke hadde vært for usikkerheten på folk, spesielt barn. Dette er også grunnen til at jeg ikke har turt å starte. Før sommerferien i fjor var han strengt tatt startklare i både LP og AG, AG uten nevneverdig innsats egentlig. Bare naturtalent! Før jul tok vi fly for første gang, i kabinen. I et bittelite wideroe fly som bråker som et reint helve*e. Rotta lå og sov han. Brydde seg plutselig ikke om folk rundt eller noe, han bare fungerte og oppførte seg.. Var flybytte og generelt mye stress og venting. Min er ikke særlig bråkete av seg heller, kun hvis han får stå og passe på i en hage, og når det kommer fremmede inn. Gir seg fort, eller senker volumet ibetraktelig når han får beskjed. På tur hører man ikke et knyst fra han, og i trening er han helt stille bortsett fra litt frustrasjonslyd når han ikke får til noe eller synes det er veldig ekkelt, noe som forøvrig kun gjelder apport :P

    Det er utrolig kule hunder, spesielt når man får de til. Tror egentlig ikke det skal være sånn kjempevanskelig å få til en fin DP om man har litt erfaring og et godt utgangspunkt i valpen. Har en lei mistanke om at min kanskje hadde vært helt stødig om noen andre hadde hatt han, og gjerne at han hadde hatt en god hund å støtte seg til.

    • Like 1
  3. Jeg flytta 160 mil ene dagen, dro 7 timer på jobb andre dagen. Han er også med på kurs, hvor han sitter 7 timer alene på hotellrommet på dagen, og enda noen timer på kvelden :P Har en helt vanlig hund egentlig, om enn litt skrullete. Han er ikke et nervevrak, men heller ikke kjempe stødig i miljø.. Går helt fint det :)
    Forvent at det går bra, så går det sikkert bra. Uansett så tipper jeg hun tåler hun å være litt forfjamset og urolig en dag over å være på et nytt sted uten at det trenger bety noe :)

  4. Jeg har en liten destroyer her i huset. 8 mnd gammel, elsker å leke både slene, sammen med meg, og sammen med andre hunder. Favorittleken er et nylonbein jeg kjøpte på Rema. Men så var det da dette med trygghet. Jeg bekymrer meg for eventuelle giftstoffer i beinet, og siden hun gnager såpas på det så får hun jo etterhvert av bittesmå biter. De regner jeg med kommer ut igjen (de er jo som små sandkorn), men jeg så tenker jeg på disse eventuelle giftstoffene.

    Jeg hadde håpet at noen hadde tanker eller erfaringer rundt dette. Jeg har sluttet å gi spiselige gnageting, for så snart det er tygget ned såpass at det får plass i kjeften, så svelger hun resten (type en halv dentastix, eller en hel hundekjeks).

    Gummileker som kong er hun ikke interessert i med mindre de er fyllt med noe godt, og da gidder hun bare så lenge godisen ikke krever så mye jobb.

    Man får jo kjøpt sånne gummibein som ikke kan ødelegges. Jeg har et fra europris til 99kr, kjempe populært her :) kan være verdt å prøve :)
  5. Vet ikke om det gjelder bare meg eller mange, men; hvorfor lukter man rart dagen derpå? Fra huden liksom. Jeg kan lukte på armen min og kjenne at jeg var på en kraftig snurr liksom. Lukter ikke alkohol på en måte, men lukter ikke meg heller :P synes det er så spes..

  6. Er jeg den eneste som syns det er mye jobb med en valp? Iallfall mange individ av min rase, de sover skjeldent etter boken, de er overaktive og krever øyner i nakken. Det er ikke å sammenligne med feks en Mopsvalp.

    Men at jeg syns det er en jobb betyr jo ikke at misliker det? Syns liksom "jobb" brukes i en negativ betydning.

    Hihi, nei. Jeg synes det var slitsomt, og jeg hadde en rolig, enkel valp som ikke tygde på noe annet enn sin egen seng og sokker, OG hadde valpepassere de første 2 mndene :P Hadde sommerferie og jobbet kanskje 2 ganger i uka, 1,5 time :P Var dødssliten fra juni til august jeg. Valpen skulle ut på natta, skulle stå opp tidlig, skulle løftes ned fra ting, skulle ikke tryne i trappa, skulle ikke under verandaen, skulle ikke sette seg fast noe sted, skulle være med over alt, skulle sove i armene mine og skjønte generelt ingen ting :P

  7. Det er da ikke hunden som er jobben, eller barna. Det er egentlig feil å kalle det jobb, enten det gjelder barn eller hund. Det gjelder mengden oppmerksomhet og tid man har å gi. Er oppmerksomhet og tid en begrenset ressurs, så må barn prioriteres foran hund, og det går utover hunden og derfor bør man i så tilfelle ikke ha hund før man har plass til den i tilværelsen.

    edit:skrivelefi

    Der ja, var det jeg satt å tenkte på :) Ellers er det jo annerledes om man har voksne hunder og får barn. De er gjerne "drilla" på hverdagen og tåler perioder med lite oppmerksomhet ift tur og trening, selvsagt er de vel med på det man gjør, men man kan faktisk sette de litt til side i perioder hvor barna krever fullt fokus til enhver tid :) Det vil de fleste tåle, så lenge de får være med. En valp/unghund skal jo oppdras og krever en del mer sånn sett synes jeg i alle fall. Men det er jo noe folk må kjenne på selv. Er jo ingen fasit her.

  8. Jeg hadde mye mareritt en periode da jeg var 8-9 år. Da hadde jeg flere mareritt som rullerer, til slutt kjente jeg igjen det og visste at jeg drømte, siden da har jeg nesten alltid visst at marerittene mine, selv de nye, er drømmer, slik at jeg kan avslutte de :) Jeg er ikke veldig klar og husker lite i etterkant, men er ofte klar over at jeg drømmer også vanlige drømmer nå i ettertid :) synes det er spennende!

  9. Jeg varierer mellom å gå og kjøre. Bor veldig nært jobben, men har en jobb som gjør at jeg må være klar til å rykke ut dersom det oppstår et eller annet. De dagene jeg går er jeg sikker på at kollegaen min har med bil, og bilen min er så innesnødd at jeg ikke orker begynne å grave den frem etter nattens uvær :P Denne uka har jeg bare gått :) Offkom er ikke et alternativ her... Kjører til alt annet, ikke at jeg er så ofte ut på vift :P

×
×
  • Opprett ny...