Justisia

Nå er noen av de heelerene som er avlivet i Norge pga sykdom importer, men, har nå vært en og annen som er avlivet fra norske oppdrettere også, men arveligheten av årsaken er ikke kartlagt, og det har ikke vært flere tilfeller av det samme. Men, det er riktig som Kanger skriver, at man ikke skal være ukritisk i valg av oppdretter, men dette gjelder ikke bare i Norge, men i andre land hvor rasen avles frem også. Det jeg ser pr i dag, er at genpolen stadig reduseres pga at man ikke tenker lengre enn nesa rekker når man skal avle, og man er for dårlig til å sjekke linjer, hva som ikke bare ligger på ens egne hunder, men også andres. Og, man kan risikere at en og annen oppdretter blir å bite seg litt i halen etter hvert, kanskje spesielt nå når Mattilsynet strammer inn og man fra 2014 ikke lenger får tatt inn valper under 3 mnd. Rasen er pr i dag ikke godkjent av FCI, men søknad ble sendt inn i Mai 2013, og vi venter spent på svar. Rasen kan stilles, men vi får ikke gå i gruppa på NKK utstillinger. Rasen når sjelden frem i grupperinger, men, en engelsk hanne ble for litt siden BIS i Finland. Som Kanger skriver, er det en sosial rase, jeg har enda til gode å ha møtt på en heeler med dårlig gemytt som er aggressiv mot mennesker, men har truffet noen som er reserverte. Så, greit å ta hensyn til linjer der også, i tillegg til enkelte med samkjønnsaggressjon, selv om disse etter min mening, er i fåtall. Når så det er skrevet, så vil jeg nå si at heeleren er en hund som fint vil tåle 7 dager på fjellet om du ønsker det. Den tåler også 7 dager i sofaen. Den er lettlært, har lite jaktinnstinkt, den har noe lyd da, og du kan risikere å få en om veier mer enn 8 kg. Dersom du har tenkt deg på Dogs4All, vil det søndag være 15 stykker som skal stilles, det vil være heelere å hilse på begge dager, da raseklubben skal ha stand. Lørdag kan du også se en heeler i agility. Jeg har aldri sett en heeler som ligner dachs, men, har sett flere som har mer corgiepreg og er, etter min mening, for kortbeinte og tunge i kroppen. Heeleren skal kunne følge kyr i ulendt terreng, og det er vel et par hunder jeg har truffet som nok vil slite med dette. Heelerkull (ikke oppdatert med bilder på en stund, men albumet på facebook er åpent) Denne er fortsatt for salg Spør om du lurer på noe, for jeg vet ikke hva mer jeg skal skrive akkurat nå.

Da tror jeg jammen i meg jeg skal kontakte NAV ang omskolering. Jeg kan vise til den gang jeg satte ut annonse hvor jeg skrev jeg tolket dyrene til folk gratis fordi jeg var under opplæring. Og, den ene jeg valgte tolke dyrene til, kan nok skrive en sabla god referanse for meg, med tanke på min treffsikkerhet og at jeg faktisk var den beste dyretolken vedkommende noen gang hadde vært i kontakt med. Greia er bare at jeg ikke har samvittighet til å ta penger av folk for slikt. Men, kanskje man skulle starte tolke dyrene til folk gratis, man vet jo at det ikke skal all verden til: litt sun fornuft, google og litt sånn, og det er det. Jo fler som tilbyr gratis tolkning, jo færre kunder får Grana og hennes like ...

SIden til Mjuuugly er absolutt verd en titt. På lavkarbo.no finner du også mange oppskrifter på både glutenfritt og lavkarbo, også noe for veganere der om jeg ikke tar helt feil. Kjempe gode knekkebrød Vegetarbloggen har en del snadder også, her er f.eks en del brødoppskrifter Nostalgisk appelsinkake er absolutt verd å ta en titt på også.(er en del andre gode oppskrifter der også, med grei fremgangsmåte - synes jeg i alle fall, og jeg er ingen dyktig baker) Det meste kan gjøres uten sukker, og for de som ikke tåler søtningsmiddel som matlitol ol, så får man kjøpt sjokolade med stevia i helsekost og i velassorterte dagligvarebutikker. Må bare ta med denne, for er du glad i bounty, så er denne absolutt noe å ha i fryseren om man er sugen på noe godt. Har selv laget en lavkarboversjon. Fiberhusk skal brukes med forsiktighet, for mye gir gummi. Det er viktig å bruke litt og la "røra" stå litt slik at fiberhusken får satt seg. Bruker en del til både rundstykker og pizzabunn, og opplever ikke noe gummigaktig konsistens.

Nei takk jeg er ikke interessert, sa jeg for et par år siden, da de delte ut info om senteret på D4A. Jeg tror nemlig ikke på det her jeg. Du skjønner, hunden min har fortalt meg at man ikke kan snakke med dyr. Dama mumlet et par ord til meg som ikke helt egner seg på trykk ...

Verden vil bedras, og det vet Grana å utnytte til fulle.

Det er vel han som har tatt bildet som kunne fortelle at han hadde observert hundene før, i sommer, men da var de tre, nå var det bare to. Han beskriver dem som tillitsfulle. Og da lurer jeg på: Hvorfor i alle dager tok han dem ikke med seg og leverte dem til politiet eller Falck?

Synes dere disser Grana en del nå altså. Dama er flink hun. Jeg mener, hun forteller en hundeeier som går der fast med hunden sin at hunden hun hadde tidligere (og som hun tror er død) ofte er på "besøk" hos henne og vokter over henne. Den venter på henne i himmelen og er skyttsengel for hunden hun har nå. Grana har til og med fått hunden hundeeieren har nå til å si at den sliter med allergi. Det at hunden (blanding av staff og labrador) har slitt med dette hele livet, har selvsagt ikke spilt noen rolle. Grana fortalte også en gang for noen år siden ei venninne av meg at skilpadden hun hadde lengtet tilbake til stranden der den var født. Dette var litt imponerende, siden skilpadden var født hos en oppdretter her i Norge.

Jeg hadde sagt jeg var interessert i buret og gjerne ville kjøpe det dersom det passer i bilen min. Jeg har annonser bilbur flere ganger jeg, og forventer ikke at folk skal kjøpe det om det ikke passer i bilen deres. Så, ikke føl deg ekkel. De som selger bur er vant med at folk vil prøve. Så, vil du dra og prøve bur i bilen din, så gjør du det. Ingen kjøpetvang.

Empati og stRaffen i søkelyset, leste jeg. Og forstod ikke helt hjertene dine før jeg så filmen Fiiiine vovvaen det

Mennesker kan ikke snakke med dyr. Det har hunden min fortalt meg ...

artikkel Mattilsynet er bekymret etter å ha mottatt varsel om to mulige rabies-tilfeller på kort tid. - Det er en skikkelig vekker med to slike saker så tett på hverandre. Heldigvis har vi rutiner for å håndtere slike situasjoner, og vi ser nå at rutinene våre fungerer godt, sier Kristina Landsverk, tilsynsdirektør i Mattilsynet.

Det er vel hva vi kommer til å gjøre ang bilder, trekke, i alle fall på bildene av forfedre. Det var i alle fall det som var planen da, og t de som ville kunne da lage kopi av bildene. Her dreier det seg vel om sølvbestikk til 12, bilder, en telefon og en datamaskin, noe klær og det er vel det tror jeg. Så det burde være enkelt å fordele det hele. Er vilja det står på. Før jeg skulle opereres ordnet jeg dette med hannen med ei venninne, hun fikk klare instrtukser om å snakke med oppdretter dersom han skulle gå i avl og streng beskjed om hvem som ikke fikk bruke han i avl. Snakk om å være ego på hannen sin da Ei anna venninne fikk alt av koder (det fikk mamma og) til det meste. Men, jeg tenkte ikke på dette med at mamma arver da, men ser jo nå at hun ikke gjør det, men, er Damien under 18 så blandes vel overformynderiet inn? Eller kan jeg velge en til å forvalte hans arv? En bekymring mindre Det er rart med det, hvor mye mer man tenker på slikt (i alle fall gjorde jeg det) når man står oppi ting og skal ordne opp etter en som er død. Og hvor mye man da finner ut at man burde fikse til sine etterlatte for å gjøre ting lettere for dem.

Bikkjene er fordelt alt faktisk. Hun ene er jo ikke min, så hun går jo til eieren, og ei venninne får hannen (hun har all info hun trenger for å endre eierskap på hunden). Så, det går til mamma før det går til Damien ja, med mindre han er 18 år. Det har jeg faktisk ikke tenkt over. For, skulle hun da dø, så vil det jo gå til min søster. Jeg vil jo at Damien skal ha alt etter meg, selvsagt. Da må jeg jo skrive ned dette. Men, må jeg til advokat for å få godkjent testamentet? Jeg vet jo at mamma vil gi alt til Damien, men, verre med søstra mi gitt ... Så, hvordan gjør jeg dette? Jeg har jo vært litt barnslig oppi det her jeg og da. Selv om jeg hadde min fulle rett til det. Men, siden mine to søstre ikke betalte sin del av festeavgiften og leie av kirke, og ikke hadde kommet tilbake med forslag til sten, så gikk jeg hen å kjøpte den gravstøtte jeg ville ha. Etter å ha mottatt diverse trusler da de fant ut dette, så fikk de tilbud om å enten kjøpe meg helt ut av gravstedet og at jeg da overførte festet til min storesøster, eller at de var med på å betale hver sin tredjedel av kostnadene og at vi da kunne ta endringer på stenen siden hun ene absolutt ikke var fornøyd i det hele tatt. Men, jeg fikk bare til svar at de skulle anmelde meg og at jeg skulle få all verdens advokater etter meg. Men så fant de vel ut da, at jeg hadde min fulle rett som eier av graven til å kjøpe sten og hele pakka, for jeg hørte ikke noe mer. Og jeg vet at ene søsteren min normalt sett ville syntes den stenen jeg valgte var meget pen. Så, helt snill har vel ikke jeg vært, men, til mitt forsvar, så ble dette gjort etter at de ikke ville betale penger, ikke ville finne tid til å dele og ikke ville finne tid til å titte på sten.

Jeg vet ikke hvor mye penger som vil gå med til bruk av advokat for å få tilbake 2/3 av det jeg har betalt for festeavgift osv jeg. Jeg merker jeg angrer på at jeg kontaktet begravelsesbyrå i det hele tatt, for så mye skit det har ført med seg i ettertid, i tillegg til penger ... På den annen side. Hadde jeg ikke gjort det, vet man ikke om pappa hadde blitt gravlagt i det hele tatt med den farten og handleevnen mine søstre har. Har sagt til mamma, at hun får skrive ned alt i forbindelse med begravelse og arv når den tid kommer. Heldigvis er det kun én søster jeg må forholde meg til når den tiden kommer (måtte det bli mange mange mange år til). Jeg har bare ett barn, så han slipper det styret der og den krangel det fort blir når noen går bort. Testamente er absolutt ikke dumt. Pratet med Jusformidlingen. De kan bistå med å skrive brev ol i saker dersom verdien på arven er over 3000,-, og det tror jeg nå det er; telefon, datamaskin og sølvbestikk. Offentlig skifte krever mer verdier. Takk Sandy

Er ikke offentlig skifte dersom det er eiendom etc inne i bildet? Her dreier det seg om noe sølvbestikk og bilder i hovedsak. Får bare se hva jeg får til svar på mailen, og om jeg får svar. Hører jeg ikke noe innen rimelig tid, så tar jeg kontakt med advokaten, så får det bare koste da. Det har kostet meg over 30000,- allerede fordi mine søstre fant ut at de ikke ville betale sin del av festeavgift, leie av kirke osv. Og jeg betalte det, for, det stod i mitt navn og jeg var ikke interessert i inkassokrav pga de to der.

Vi var ikke spesielt gode venner før pappa døde, og etter at han døde, vel ... Jeg har et par mailer hvor jeg har bedt om liste på hva han hadde, men har kun fått til svar om at det var noe sølv og noen bilder. Det har så langt vært en slitsom prosess, for steike det er mye å ordne opp i etter at noen er døde. Spesielt om de stort sett bare hadde gjeld. Dyrt ble det og, for det koster å gravlegge noen et sted hvor de ikke bodde, og mine kjære søstre, de betalte aldri sin del av den kaka. Men, det er visst veldig vanlig fikk jeg vite av både begravelsesbyråene og de på kirkekontoret. Men, da har jeg sendt mail om at jeg ønsker at vi blir ferdig med dette, og at søstrene mine får komme med forslag til datoer som passer dem. Men, hva gjør jeg om de ikke har noen dager som passer, og at de må ditt og datt osv? Må jeg da kontakte advokat? Det er jo ikke akkurat billig det heller.

Dette var et godt forslag. Takk for svar :-) Blir det ikke noe ordning snart, så blir det nok til at jeg tar med advokat eller en tredjepart.

Pappa døde i Desember i fjor. Han etterlot seg i grunnen bare gjeld, men hadde noen personlige eiendeler. Disse er hos min ene søster. Jeg har flere ganger gjennom året som nå har vært tatt kontakt for å høre når det passer å dele tingene etter han. Men, det har aldri passet for dem, fordi de har "sørget". Men, nå har det gått ett år siden han døde snart, og selv om det ikke er mye, så vil jeg gjerne ha min del. Jeg er redd for at mine søstre enten har delt tingene mellom seg, eller tatt de biler etc som de vil ha, eller at når jeg spør om når vi skal foreta delingen, så passer det aldri da heller, for nå må de "sørge" igjen og det er nesten ett år siden han døde osv. Jeg har i grunnen ikke så greie på dette med deling, men, jeg vet jo at jeg har krav på min 3del av det han hadde. Men, hvordan kan/skal/bør jeg gå frem dersom de nå finner ut at de skal trenere det hele enda mer?

Guttevalpen Jentevalpen

I så fall, hvordan tilbereder man den? Bestemoren min fikk to kanadagjess av onkelen min. Hun vet ikke helt hva hun skal gjøre med dem, og om de kan spises. Har googlet litt, der står det at de smaker tran, noen sier at den må ligge i eddik og eddik og melk, så mener noen at den må henge i flere dager osv. Noen som vet? Har smakt? Har oppskrift?

Tøffingen Søta Maurslukermora De er tre uker til onsdag. Tenkte presentere dem for litt "fast" føde denne uka, og ommøblere valpekassa slik at de får utforsket verden litt mer. Mor er et kapittel for seg selv. Hun klager om hun ikke får være i sofaen, men når hun er i sofaen, så klager hun da og, siden valpene ikke er der. Hennes drøm hadde vært at valpene og hun kunne bodd i dundyna til guttungen. Begge er forresten til salgs. Fórvertavtale er også av interesse.

Mio ble BIR begge dager. Begge dager gikk vi mot to tisper.

Øynene er åpne, de er 17 dager i dag

Jamie Dornan skal spille Christian

Var hva de sa til meg i dag, at sprøyte når 3 mnd gammel og vente 21 dager, og velkommen hjem valp. Spurte også om dette med "andre land", og det kommer til å gjelde alle.