Når man er oppe halv 3 for å overbevise ei lita frøken at det ikke er morgen, for å så bruke en halvtime for å få på samme tøtte klær slik atman mister både 1 og 2 busser, så blir man sinnsykt grinete av å høre Petter Pilgård jasse om at man må smile til verden...
Dessuten lukter det skikkelig promp i bussen, og jeg mistenker jeg blir forsinka på jobb.. Yay mandag