Ja, det er litt håpløst.. for man har på en måte en hund man ikke kjenner, så man kan liksom ikke tenke at «det går sikkert bra dette».. feks får vi besøk, så må jeg følge nøye på henne i starten, for det er begge deler om hun er den vanlige sosiale eller så blir hun den lumske som knurrer, flekker tenner, buster seg opp, den litt skye småengestelige hunden som traver rundt besøkende og ikke vet helt hva de vil..
Så nå begynner jeg nesten å bli litt oppgitt at jeg nesten bare setter en strek og sier nok er nok. Men så er det jo litt fint hvis dyrlegen hadde sagt at høyst sannsynlig er det hjernesvulst, så kan jeg i det minste si «hva var det jeg sa?» da jeg har sagt det siden september og alle mente at jeg overdrev
Løpetid? Ene mi tisset bestandig i senga mi i starten av hver løpetid. Hun gravde til og med opp dørene hvis hun klarte, for å tisse der..