soelvd

Helt klart! Litt OT nå, men får man støtte for dette? Fra lånekassen feks, er det godkjent?

FINERE, ja. Men passer litt dårlig i agilityen Menmen, det er nå lydighet som står øverst på lista uansett!

Jeg er så fascinert samtidig som jeg synes det er litt rart. At en sang kan få frem AKKURAT sånne følelser. At jeg bare kan hente frem igjen AKKURAT de følelsene jeg hadde som forelska 10endeklassing, feks. Helt rart.

På tide å oppdatere litt her, tenker jeg. Verdens fineste Monti er blitt 6 mnd nå, for noen dager siden. Føles ut som om det bare er et par uker siden vi henta en liten klump på 6 kg - som nå har strukket seg til like over 23 kg. Han er mørkest i kullet og relativt kraftig bygd i forhold til endel av søsknene. Men det gjør ikke noe! Akkurat nå synes jeg ikke han ligner på foreldrene sine i det hele tatt, men han har helt klart endel fra morfar Vassruggens Meglin Gjord: Ellers ser jeg ingen store likheter til verken mamma, pappa, mormor eller farmor. Kanskje noen likheter til farfar? Han er en ENGEL. Se for deg den snilleste valpen du noen sinne har møtt og gang det med 10. Han har hatt perioder hvor han har testa grenser (smakt på maten på bordet, hoppa ned gjester) men er nå en særdeler høflig fyr. Han hopper ikke, han kan fint ligge på plassen sin og vente mens folk kommer på besøk og får satt seg før han hilser (også om de har med hund, faktisk). Han venter høflig før han blir med ut døra, "vent" sitter som et skudd samma søren hva vi gjør og det gjør definitivt hverdagen veldig lettvinn. Skal pus inn feks så får Monti bare et "vent" selv om han står ved døra. Så slipper han katten fint inn når vi åpner døra. Flinkeste vakre Montien! Så vi jobber med å få litt ramp i han, vi. Det er ingen grunn til at han skal være så flink å ha i hus, han blir jo alltid trent positivt og er aldri redd for å gjøre noe galt. Det er jo ingen hemmelighet at han har hatt litt å gå på motivasjonsmessig. Vi har konkludert med at han per dags dato ikke trenger så veldig mye aktivitet for å trives. Avknappen sitter 100%, jeg har ALDRI sett at han ikke finner roa noe sted. Han er med på trening en dag i uka, i tillegg er vi jo som regel på tur med andre hunder i tillegg til tur i skog og mark selv (dog ikke lange turer). I tillegg bruker vi 30 sekunder her og 30 sekunder der når han har mye energi for å få opp intensiteten litt - før vi gir oss i det han synes det er superkult. Vanskelig for meg, men sånn må det nok gjøres. Vi trener litt men leker, herjer og knytter bånd mest. Han er helt fantastisk knyttet til oss, stikker aldri. Frem til nå har det heller ikke vært noe problem for han på treninger og lignende å bare gå løst, men nå har han funnet frem hormonene og prøver seg, så da er det på med langlina for en stund. Mat er fremdeles ikke så kult å jobbe for, men et par leker har slått godt an i tillegg til at han gladelig bruker meg som belønning med litt hopp, sprett og kos. Ellers er han glad i alt og alle, spesielt nevøen vår på 10 år. Han blir helt tussete om han ser han utenfor (han er naboen vår). Han er også den verste kosegrisen jeg har vært borti noen gang, han vil helst alltid ligge på fanget eller ved siden av oss og er så hjerlig av vesen at jeg blir helt varm om hjertet. Nok pjatt, la oss ta en liten bildekavalkade for det siste halvåret for å oppsummere litt: 6 uker: 8 uker: 3 mnd: ca 4 mnd og på togtur: Ca 5 mnd: 6 mnd:

Da er det i alle fall ikke aktuelt for min del, jeg kan ikke sette studiene på vent for det. Har inntrykkat av at nodat ikke er såpass "tungt". Var jo noe pensum, men allikevel ikke like voldsomt.

En siste er på en av våre mange kjøreturer til Italia. Denne sangen hørte jeg på konstant alle milene til og fra Italia. Noen som vil regne ut hvor mange ganger jeg har hørt den? Husker fremdeles følelsen av en deilig og kjørlig bil og den fantastiske følelsen av å åpne vinduene og varm, varm luft blåser mot deg.

Kanskje er jeg rar, men jeg har noen sanger jeg har hatt fullstendig dilla på. Jeg er av den typen som hører på en sang en million ganger i blant fordi den gir meg følelsen av at jeg klarer å flykte fra virkeligheten og dagdrømme om akkurat det jeg vil. Det kan også være sanger som minner meg om en spesiell tid. For eksempel. Jeg hater skjønnlitteratur, men Twilights flere tusen sider ble fast lesestoff når jeg pendla mye. Når jeg hører denne får jeg tilbake den følelsen av å bo i Drammen som tenåring, med masse bagasje men gledet meg til å hjem til mamma og pappa. Samtidig var jeg i en helt egen verden i Twilight-bøkene og den følelsen kommer tilbake med en gang jeg hører denne sangen: To andre jeg hørte på konstant i en periode var disse. Vi var på polentur i tiendeklasse, da tilbrakte vi maaaange timer på buss. Jeg var dødsforelska i en fyr i klassen og dagdrømte konstant om når han trakk meg til side og sa han var forelska i meg (ah, jeg savner barneskolen). Så med en gang jeg hører disse sangene får jeg den følelsen jeg hadde på den tiden:

Vær så hard du vil med bildene du! Jeg setter stoooor pris på tips! Når det er sagt, ang komposisjon så kom ENDELIG sola og da ble batteriet tomt. SÅ jeg tok det ut og inn av kameraet en million ganger (for da får jeg noen sekunder der jeg kan ta bilder) og bare knipsa. Så jeg i alle fall fikk noe MED sol. (Og for å komme med en unnskyldning til så var det her i en superbratt bakke. Jeg holdt kameraet høyt over hodet mitt. Ikke lett å sikte. Men jeg ser definitivt hva du mener og mye kunne jo vært fiksa i ettertid) Blir litt kvalitetsforskjell kontra de der det ikke var sol:

Vel, nå er det helt klart flere sider av samme sak her. Mulig FOD har gjort mye rart før, men her forstår jeg de faktisk om det de sier stemmer, vel og merke. Eieren avtalte tid for å hente hunden (jeg synes 4 dager senere var lenge også jeg, da. Jeg ville hevet meg i bilen samma søren hvor langt det var). Han dukka ikke opp, ga ingen beskjed og har heller ikke gitt seg til å kjenne på enda noen dager. Og når han endelig - ut av det blå - mange dager senere dukker opp har han ikke med penger for å betale for bikkja og oppholdet til bikkja enda han er opplyst om hva det vil koste. I tillegg forstår jeg det sånn at FOD har sett på facebooksiden hans at han har vært på jakt i den aktuelle tiden. Igjen, det er jo ikke sikkert dette stemmer. Men om det stemmer så forstår jeg hvorfor det er blitt krøll. Selv om FOD også har surra i forhold til lovverket.

Hvor tungt veier fagene da? Hvor mange studiepoeng?

Holde i kobbelet høres i alle fall ut som galskap. Vi hadde tolleren i springer, hun veide 14-15 kilo. Hun dro veldig når hun ville hilse - jeg merka ikke det på sykkelen i det hele tatt men så det på klørne etterpå for å si det sånn.

La deg til og tar meg en tur inn til flodhesten nå

Ja, bare å hyle ut! Hva er en behandler, hvilken rolle spiller de? Edit: nå redigerer du så mye at svarene mine aldri blir rett

Har lest det i linkene. Tenkte mer på om normale folk tar terapidelen om de ikke er helsepersonell eller om man nøyer seg med den første modulen. Takk for gode svar!

Eller barn..

Ja, så det, men forstod det sånn at det bare var Oslo/Bærum ut i fra hjemmesiden deres.

Takk for suupert svar! Hva bør vi, da? Synes du? Jeg er jo ikke noe helsepersonell. Utdanner meg i ledelse, tar forhåpentligvis en master i personalledelse. Jeg har bare lyst til å gi tilbake jeg samtidig som jeg synes det er fantastisk å se at hunden kan utgjøre en forskjell sammen med meg. Kan du si litt mer om samarbeidet med helsepersonell? Hva legges det vekt på når man sender en søknad? Er det vanskelig å komme forbi det første stadiet? Vet ikke om du kan svare på det en gang jeg da, men...

Ja, leser de har noe forsøksgreier med Røde Kors. Ang nodat så skriver de på hjemmesiden at man betaler 4000 i depositum som blir tilbakebetalt når man består eksamen. I tillegg er det noen pensumbøker man må kjøpe.

Er ikke det svindyrt?

Takk!

Jeg kunne godt tenke meg å vite mer om det før jeg begir meg ut på det, egentlig. Altså, jeg vil føle meg trygg på at jeg kan lese signalene hans godt nok, det er beroligende å ha noen som kan være enige med meg i at han er en stabil og god fyr som passer, etc.

Takk for svar. Hvilket inntrykk fikk du, da? Hvordan er det i forhold til at vi bor på en gudsforlatt øy på vestlandet, er alle interesserte i å få sånne besøk av terapihunder? Er jo tullete å ta det der om man ikke kan bruke det. Og per i dag er det altså bare i Oslo? Jeg har forsåvidt ingen problemer med å ta de tre turene til Oslo heller.

Hva er forskjellen?

Men disse kursene er bare i Oslo? Eller?

Jøss, du googler for meg og du. Nesten som en personlig tjener Takk, jeg prøver i dette øyeblikk!