soelvd

Det minner meg om en ting, på en sånn foreldrekonferanse med læreren på ungdomsskolen. Læreren kommenterte at jeg ikke var så veldig mye med de andre elevene på den tiden og jeg hadde svart at "Jeg har hestene, jeg!". Jeg vet mamma hadde vondt av det svaret leeeenge - trodde vel jeg ikke klarte å få venner. Men jeg mente det virkelig, jeg likte hester mye bedre enn mine klassekamerater. Den dag i dag liker jeg fremdeles dyr bedre enn de fleste på min egen alder.

Etter hva jeg har forstått fikk du da lov til å være med på det hele tiden, det var du som misforstod. Menmen, det er en annen sak. Ang å velge selv så synes jeg det er sjokkerende hvis noen faktisk er så avhengige av sonen sin mening som noen nevner her. Men samtidig synes jeg også det blir litt skrullete å være så innmari "hellige" og si med nesa i sky (jada, satt på spissen) at "nehei, jeg bryr meg ikke om hva sonen mener i det hele tatt, jeg bestemmer kun selv!". Jada, du bestemmer selv, men jeg innrømmer i alle fall glatt at jeg ofte bryr meg om sonens meninger. Hvorfor skulle jeg ikke det, så utrolig mange flinke folk som er her og ikke minst så utrolig mange meninger som kommer frem? Flere meninger = lettere å bestemme hvilke meninger jeg synes er best. Jeg synes i alle fall det blir for dumt å være så innmari skinnhellige fordi man ikke bryr seg om hva sonen mener. Jeg innrømmer det glatt: jeg bryr meg om hva sonen mener. Det betyr ikke at jeg ikke trekker egne konklusjoner og sånn. Jeg hadde sikkert hatt en stikkende klump i magen med dårlig samvittighet overfor Fanta hvis ikke det var for Sonen.

Åh, så glad jeg blir om det kommer 10 000 stk og synger! https://www.facebook.com/events/288774767871257/

Til en viss grad stemmer det, ikke alle godtar direkteoppgjøret (det er jo noe du evt kan sjekke med dyrlegen din). Vi måtte feks legge ut for Montis MR fordi de vi tok MR hos hadde så dårlig erfaring med direkteoppgjørssystemet til Agria at de ikke ville være med på det.

Da må du bytte abonnement

Vet ikke om det finnes hos alle, men for oss som har android har 1881 blant annet en fin app som blar opp nr ditt på null komme svisj så du vet hvem som ringer.

Jeg er elendig på å se gjennom sånne tulletilbud. Senest i dag ringte det en fra aftenposten innsikt. Jeg hadde abonnement på det tidligere men droppet det da vi flytta fordi jeg visste jeg ikke kom til å få lest det på en stund. Nå ringte de altså og ville gi et supertilbud på 38 kr per blad i 6 eller 11 uker. Bare ukene der får meg til å lure. Bladet kommer ut en gang i mnd, hva er poenget med det? Dessuten blir jeg grinete når jeg sier at han kan ringe opp igjen senere når vi har fått tenkt på det. Og når han igjen forklarer hvor billig det er og sier at dette er vel en avgjørelse jeg kan ta på egenhånd så sier jeg at "jada, joda, det kan nok hende det, men jeg ser allikevel helst at du ringer igjen" så får jeg bare et kontant spørsmål "hvor mange uker vil du ha? 6 eller 11?" Kjenner jeg blir skikkelig sur av så enormt innpåslitne og frekke selgere. Jada, det er sikkert sånn man må gjøre for å få solgt - men jeg kjenner jeg blir staere og staere. Jeg kjøper bladet for tiden jeg, men da gjør jeg det faktisk heller i butikken - på trass. Så hvilke triks brukes? Retorikken? Luretilbud? Hvordan ser jeg gjennom de?

Men takk for de ordene (selv om de ikke var retta mot meg). Det ga jammen motivasjon Nei, jeg har i alle fall tenkt den tanken. Når vi valgte oss hund nå er det jo ikke helt tilfeldig at det ble en (jakt)golden. Jeg tror faktisk ikke jeg hadde turt en malle jeg, for jeg må være 100% sikker på at den hunden vi har i hus fungerer med unger, klarer seg med rolige dager på travle dager, venner og bekjente som kommer inn og ut dører hele tiden, etc. Joda, selvsagt går det. Aner ikke hvorfor jeg trykka på denne for sitering, men nå får jeg det ikke bort Sikkert ikke. Men det skal jo ikke så mye til før det kan bli ubehagelig. Nå har sikkert maaaange linka til innlegget før (har ikke sett det her i tråden tror jeg, men sikkert i andre tråder), men for min del og mange andre sin del var det veldig oppklarende det Marthe skrev i blogginnlegget sitt. http://brukshunden.wordpress.com/2012/04/23/malinois-en-dans-pa-roser/

Hehe, ja. Den forsvant i går og kom frem igjen med endel "MERK!"-punkter. Det står dog fremdeles masse fint om lettstelte hunder i annonsen. Vet i alle fall at golden-folket sendte flere mailer til finn.no i går og det gjorde sikkert mange med de.

Jeg er midt i den bratte kurven Mari snakker om Eller, ganske langt nede, men det kommer seg. Jeg forandrer mening hver uke, forandrer sikkert radikalt min måte å tenke på hundetrening på hver måned og kan generelt bare bittelitt om noen få temaer. Det ser jeg i alle fall selv. Allikevel kan det sikkert oppleves som at jeg prøver å være verdensmester - det er ikke med vilje Men det du skriver i åpningsinnlegget kjenner jeg meg ikke helt igjen i, jeg har aldri vurdert de "hard core"-rasene (jaktgoldis er aktive hunder, jada, men ikke i nærheten av det der). Kanskje fordi vi uansett hadde så dårlige erfaringer med Fanta at vi måtte "safe" litt? Jeg vet ikke, jeg kjente meg godt igjen i det å være blant de som kan lite og føler seg som verdensmestere (jeg prøøøver å si "det tenker i alle fall jeg, men det er jo mange måter å gjøre det på" når jeg sier hva jeg mener, men.. ) og har myyye igjen å lære.

Hun kunne blitt en helt rå agilithund, uten tvil. Aller mest sannsynlig har hun også fått seg et hjem - et helt riktig hjem. De kommer og hilser på om noen dager, vi gleder oss.

Jepp

Her bestilles det ferie før vi har hundepass. Han er (om noe unghundish) veldig grei å ha i hus og folk står nærmest i kø for å få passe. Men jeg merker det var noe HELT annet når vi hadde Fanta - hun ville jeg helst ikke ha noe sted og da ble det jo vanskeligere. men så var hun også en problemhund. Nei, å bestille ferie før man har hundepass har jeg ikke noe problem med å forstå at folk gjør. De som derimot ikke tar konsekvensen av å ikke få hundepass (og dermed måtte kansellere) har jeg ikke stor forståelse for. Da får de faktisk bli hjemme!

Ooh, da henger jeg med i alle fall! Jeg har en boks den dag i dag ute på gjesterommet. Masse klistremerkebøker. Selvsagt flest dyr og disney-klistremerker. De er sortert etter div ting (som blomster, dyr, løvenes konge), så er de sortert igjen etter feks dyreart, så er hver dyreart sortert etter om de er pusete, har glitter, etc. Nå fikk jeg lyst til å bruke uttrykket (ja, DET er jeg for gammel til): OMG . Hehe, neida. Bare ungfolen enda, jeg!

Haha, må passe deg for de som er fake, ja Og passe på de som glitrer, de er jo ekstra mye verdt. Jeg har en svææææær bunke hjemme enda!

Er du SÅ gammel? Neida... Kanskje jeg var sent utvikla, haha. Jeg er i alle fall 90-modell

Ååååå! Det var tider det. Når vi sprang rundt i skolegården og bytta kort. Jeg husker fremdeles den dagen jeg kjøpte mitt første kort!

Oi. Det må være medfødt. Så lenge jeg kan huske har jeg mast om å få dyr - hva som helst! Jeg maste og maste enda jeg visste mamma og pappa var allergisk. Søsteren min hadde en venninne på nabogården og de fikk kaninunger. Hun kom stolt hjem og sa hun hadde fått en av kaninene - den kunne bo på nabogården. Jeg var så misunnelig, gråt og gråt. De stakkars foreldrene mine kunne jo ikke gjøre stort. Så lenge jeg kan huske hadde jeg en fantasivalp som var med meg overalt. Og hver bidige bursdag håpet jeg intenst på en liten shetland sheepdog-valp i en kurv - resten av året dagdrømte jeg meg bort til den dagen jeg skulle få dyr. Jeg kan rett og slett ikke huske at jeg noen sinne ikke har vært galskapens opptatt av dyr og hatt så sinnsvakt lyst på. Nå er det jo bare 2 år siden vi henta hund første gang, så jeg kjenner enda at jeg faktisk lever i min egen drøm

Å herre så sint jeg hadde blitt. Når jeg er på besøk med hunden gjør jeg mitt ytterste for at hunden bare skal ligge rolig på en plass. Og om han hadde markert inne hadde jeg for det første slått så hardt ned på det at det nok uansett aldri hadde skjedd igjen og for det andre hadde jeg nok uansett ikke tatt han med dit igjen før jeg var 100% sikker. Da kan han faktisk bare vente i bilen eller bli hjemme!

Ah, da forstod jeg bedre hva du tenkte. For ja, sånn velger vi hund. Og vi velger jo bevisst en som vil like mentaltrening (altså, jeg ser venner som står på lydighetsbanen med bichon friseen sin eller ridgen. Det er ikke helt det samme når jeg kommer med Happy go lucky-hunden min som gjør alt for en tennisball ). Men ja, jeg ser hva du mener, absolutt.

Vel, kanskje er jeg bakvendt. Men jeg leter etter hunden først, så tar jeg de sportene hunden liker Jeg velger hund etter størrelse, utseende og attitude. Jeg velger den hunden jeg har lyst på. Jaja, så blir Monti 10 kg tyngre enn jeg håpet og vil bli for tung i kroppen til å hevde seg i agility. Da prøver vi oss på treningene til NRH i stede. For meg er det nesten ett fett hva vi trener, jeg vil ha en hund som passer min livsstil og som fyller mine krav, hva vi gjør sammen er i grunn det samme, men det skal være gøy! Så vi finner altså rasen først - så sporten.

Vel. For helt uvitende folk (been there, done that, ingen tvil) så ser jo dette ut som en veldig seriøs annonse. Det synes jeg faktisk. Og det ser jeg med mange andre "sånne" også. Godt formulerte annonser som, for de uvitende, bygges opp med "gode" argumenter. Jeg skjønner hvorfor folk som ikke kan noe særlig biter på............... i alle fall til de ser prisen. Da bør det ringe noen varselbjeller.

Rundt 15 000. Så den renrasa er faktisk billigere..

Ååh, han er så fin altså, dere! Dere må nok lage en helt egen bildetråd til han, ja