Puttiva

Jeg har drevet med begge deler, både papir og photoshop, og det er uendelig mye større friheter med photoshop framfor et papir. ETT klikk og du har den korrekte fargen, det er kjempe enkelt å legge over slik at proporsjonene blir perfekte osv osv. Skal man "jukse" på samme måte med papir, krever det enormt mye mer arbeid, gjerne så mye at man ikke gidder.

Hvordan man velger å jobbe via tegneprogrammer er helt avgjørende for hvor mye man "får gratis". Man kan gjøre det like basic som om det var på papir.

Men at man kan bli flinkere og bli helt RÅ i photoshop, selv med "juksen", det er det ikke noen tvil om. Det er en egen teknikk som krever trening.

Knallskjønn!

3 1/2 uke igjen til dotten vår kommer hjem!

Da kan jeg gjerne forklare dypere Beklager at jeg ikke forklarte så bra i første innlegg.

De fleste laptoper man får kjøpt har ganske begrenset med lagringsplass, og tar man mye RAW bilder, blir det relativt fort fylt opp. Når det da er fylt opp, har man to valg - slette, eller kjøpe ny pc. Evt kan man kjøpe en ekstern hardisc. Hardisken er den biten av pc'en hvor alt lagres på, så finnes det en hel haug andre ting inni pc'en som brukes til andre ting, men hardisken er til lagring. Man kan få kjøpt hardisker som er utenfor pc'en, eksterne, som man kobler til med en kabel. De finnes i mye større størrelser enn vanlige laptoper, og det blir en del billigere hvis du kjøper en litt dårligere pc + ekstern hardisk istedenfor en helt rå pc med masser av plass inkludert.

Her har du en oversikt over ulike eksterne disker. Jeg ville anbefalt 1 TB eller mer, da har du nok plass i massevis. De koster rundt 1000 og oppover. Dette trenger du vel og merke ikke å kjøpe med en gang, men etterhvert når plassen som er inkludert i pc'en begynner å skrante. Men selv syns jeg det er veldig greit å bruke en ekstern disk til alt av bilder og slikt, da har man det sortert på samme sted.

http://www.komplett.no/k/kl.aspx?bn=10098

Pc'en du trenger er derimot ikke så veldig komplisert dersom du har en ekstern disk, du har jo ikke veldig høye krav. Da er det mer prisen som er avgjørende faktor for hva du ender opp mer. Jo mer du betaler, jo raskere blir pc'en kan man vel si. Så jo mer tålmodighet du har, jo billigere blir det, hehe.

Her har du noen pc'er jeg vil tro holder for ditt bruk

http://www.komplett.no/k/kl.aspx?bn=11156&mfr=&filter=PRICE.2500-5000.A00140.16-17.

evt hakket dyrere prisklasse

http://www.komplett.no/k/kl.aspx?bn=11156&mfr=&filter=PRICE.5000-7500.A00140.16-17.

Nå har jeg lest gjennom hele tråden og er dypt imponert og fascinert! Fantastiske fugler!

(også fant jeg ut at vi har en felles bekjent, hun som eide Alex før. Hun har tidligere vist meg klipp av Polly, jeg syns han så så kjent ut, men tok litt tid før jeg koblet )

Edit: Gleder meg forresten til å følge fortsettelsen på nykommeren. Det er noe spesielt med de som ikke har hatt det så bra. Masse lykke til!

Hva med å kjøpe en bærbar hardisk? Så slipper du å bytte pc hver gang det blir fult, og bare kjøpe ny disk istedenfor. Mye billigere på sikt, og du får mye større plass i slengen.

Enig med Djervekvinnen at det er forstyrrende med ulike bakgrunnsbilder. Ellers savner jeg "noe" på forsiden, jeg åpner siden og venter liksom på at det skal dukke opp noe ved siden av menyen, altså den innholds-plassen der som fylles på de andre undersidene. Det burde være noe der som sier "velkommen" e.l.

Ellers flott, oversiktlig side.

Tusen takk for tips alle!

Nå har jeg bestilt en slik liksom-puppia fra ebay, og krysser fingrene for at den passer og at den kommer fram før valpus har vokst fra den.

Jeg syns bildet skulle vært kappet av litt i bunn, da blir det bedre tyngde i bildet, og mindre forstyrrende forgrunn.

Ellers; Nydelig (!) bilde!

Er det noen som har erfaring med Nordbys hundeskole og valpekursene deres?

Vurderer å melde på oss og valpen vår der til høsten, men greit å høre litt erfaringer først

Er det evt noen andre hundeskoler i Asker som folk har erfaring med?

Blir spennende med valp, du må lage en valpetråd så vi kan se mer av dotten!

Jeg skal høre med oppdretter om det er greit, så skal jeg starte en egen tråd så fort som mulig og spamme dere med alle bilder hun har sendt av den kommende hybelkaninprodusenten min

Takk for hyggelig velkomst, alle sammen!

edit: skriveleif...

Jeg liker nok kjeder og øredobber best.

Kan godt betale en del for det, man da bør det være verdt det. Det bør være litt "wow!" hvis det også var dyrt, hehe, og jo dyrere det er, jo fler antrekk bør det passe til. Liker veldig godt kjeder og øredobber som kan brukes som en del av antrekket, og da plukke opp farger e.l. og forsterke det.

Til vanlig bruker jeg hovedsakelig bare ett fast kjede som jeg fikk av samboeren. Veldig enkelt og stilrent, hvitt gull, med et lite hjerteanheng med en liten diamant. Det er nydelig, ikke så veldig dominerende, og passer til alt. Føler meg naken uten det.

Tilgi FLERE ganger? No way! Jeg ville kanskje gitt det en sjanse, men om han hadde gjort det igjen så har han jo bevist at han ikke fortjente den sjansen.

Ja, på det tidspunktet tilga jeg ham flere ganger. Men det så mye annet som var så mye verre på den tiden, som måtte prioriteres. Og det forholdet var så håpløst som det kunne få blitt på så mange andre måter i tillegg, og hele livssituasjonen min var så komplisert at jeg på flere måter ikke hadde noe valg. Klart, man har alltid et valg, men det var den enkleste utveien da. Stolt av det? Nei. Hadde jeg i forkant trodd jeg kom til å gjøre det? Nei. Tror jeg at jeg vil gjøre det igjen? Nei. Men ting er sjeldent svart-hvitt, og uten å gå i detalj så var det på det tidspunktet det beste å bare gå videre med skylapper på som om ingenting hadde skjedd. Men du verden og vondt det gjorde å måtte forholde seg til vedkommende, og bare tanken på det gjør fremdeles vondt den dag i dag. Det lureste hadde nok vært å gått fra ham med en gang, men på den tiden var det ikke så enkelt, det var ikke "bare å gå". Det var en komplisert og j*vlig situasjon.

JEG ser ikke noe vits i det, men folk kan vel gjøre feil, og kan kanskje trenge en oppvekker? Jeg vet ikke. Jeg har aldri vært utro, men eksen min var, og jeg "tilga" han. Flere ganger. Da det ble slutt med han sa jeg til meg selv at jeg aldri noen sinne vil tilgi noe slikt igjen, for sårene var dype, og de er der fremdeles. Men nå begynner det å bli ganske mange år siden, og jeg har tenkt litt på det der, ville jeg gjort det slutt om min nåværende kjæreste hadde vært utro? Det kommer helt an på hvordan han hadde vært etterpå. Jeg kan virkelig ikke se for meg at det vil skje, han er den mest trofaste personen ever, men HVIS... Jeg hadde nok gitt han en sjanse til om han krabbet og lå på kne for å få tilbake det vi hadde. For vi har så mye som er så fint, og det er dumt å kaste bort alt det pga et uhell. Men det hadde ikke vært reparert over natta, det hadde vært en lang prosess for både han og meg, og tilliten hadde nok blir veldig ødelagt, men jeg ville nok gitt det en sjanse og prøvd å reparere best mulig for å ta vare på alt det andre fine. Særlig dersom det hadde vært barn i bildet.

Men som sagt, det hadde kommet helt an på hvordan han hadde vært. Hvis han ikke hadde vært ydmyk nok, hadde det vært takk og farvel. Han skulle virkelig angret og gått inn med hver eneste celle i kroppen for å gjøre det bra igjen!

Men jeg syns nå man burde ha såpass kontroll på seg selv at slike "uhell" ikke skjer i utgangspunktet da...

edit: skrivefeil

Og det kommer også veldig an på hvordan partneren hadde vært i ettertid syns jeg. Hadde det vært ekstremt tydelig at angeren var så stor, og vedkommende virkelig var ydmyk og ville gjøre alt for å reparere forholdet - ja, kanskje. Hvis det ikke var så big deal for partneren, aldri i verden om jeg hadde gitt vedkommende en ny sjanse da.

Syns dette passer veldig godt inn her nå:

Jeg tenker mest på de som lar hunden konsekvent få sitte på seter, lar den snuse på gud og hver man uten å bry seg osv. Jeg tror ikke det er så mange av dem her på sonen, men det finnes absolutt mange hundeeiere som mener de eier verden og at siden DE ikke er redd sine hunder, så skal ikke andre heller være det.

Men ellers er jeg veldig enig med deg, MonicaT. Med normal folkeskikk kommer man veldig langt, både for de som eier hunden og de som ikke gjør det.

Med tanke på ormen bør man virkelig ikke overmedisinere. Om den blir resistent, så har vi et problem. Og det er jo nettopp derfor ormkur har blitt reseptbelagt, slik at man skal kutte ned på antallet unødvendige behandlinger. Det er jo ikke forebyggende.

Ellers så må orm via mellomvert for å komme til hund/katt/menneske. Det kan altså ikke smitte mellom katt-hund-menneske etc. Så om man finner orm hos en, trenger ikke de andre dyrene i huset medisin de heller. Mellomvert kan være mus/fugl e.l.

Ja, men ikke kom til meg og snakk om allergier når jeg er på FJELLTUR. Det er mye som ikke er en menneskerett, men selv om jeg har hund og har henne med meg rundt om kring (nei, jeg tar henne ikke med meg i butikker, legger henne konsekvent i setene på offentlige transportmidler, drar henne med på spisesteder, handlesentre osv) så har likevel ikke folk rett til å snakke til meg som om jeg ikke var et likeverdig menneske. Og bare så det er sagt, jeg har både angst (nei, ikke hundeangst, men likefullt helt ufrivillig) og allergi (mot dyrehår), og en veldig viktig del for å mestre hverdagen min er hunden.

Jeg skriver ikke direkte til deg om at DU gjør ting feil, for det ligger alltid en historie bak enhver handling, problemet er bare at man ikke vet historien bak nødvendigvis - som deg og den bedøvede hunden i sete. Folk kjenner ikke historien, og dømmer deg da som om alt er normalt. Hva annet kan man gjøre? Og å få beskyldninger på fjellet er DRØYT, det tror jeg alle på dette forumet er enige om. Men trolig er det en historie bak der også, vedkommende har kanskje vært på fjellet før, og noen har hatt en hund helt ute av kontroll som kanskje har fulgt etter dem, gnidd seg inntil ting uten at eieren har brydd seg, og da skjønner jeg at vedkommende reagerer - selv på fjellet. Og kanskje vedkommende hadde dette ferskt i minnet, og da utagerte på deg bare fordi du var i nærheten og fordi du hadde hund.

Slik tror jeg mye er, noen få driter i regler og normer (jeg sier ikke deg nødvendigvis), og det går da utover andre tilfeldige og uskyldige igjen og skaper en ond sirkel mellom hundeeiere og andre. Og det eneste jeg tror da vil funke, er om hundeeiere skjerper seg enda mer, og sørger for at ikke uhell skjer. Etter lang nok tid vil kanskje ikke-hunde-folk bygge opp nok tillit til oss og dermed tolerere mer. Men det forutsetter at det ikke skjer noen unntak og at alle alltid oppfører seg eksemplarisk og ikke til bryderi for andre.

Så det gjelder ikke om man har hund?

Jo selvfølgelig, men ikke nødvendigvis sammen med hunden. Hunden har ikke menneskerettigheter, og dersom man har den med seg, så må man jo tilpasse seg den. Man blir begrenset av å ha hund, og det er jo noe man vet (forhåpentligvis) før man skaffer seg den. Det er fritt valg å ha hund eller ikke, men det er ikke fritt valg å ha angst eller allergier. Og dermed syns jeg at de som har valgt noe selv, er de som må tilpasse seg.

Og dette gjelder ikke bare hund, det er flere ting ved et samfunn som jeg vet at folk gjerne skulle hatt annerledes. Men det er ikke bare-bare å endre et samfunn, jeg tror man sparer mye energi ved å bare la det ligge, og istedenfor være ydmyk og tilpasse seg selv. Lære seg å ignorere spydige kommentarer (i alle fall prøve), følge de regler og normer som er, og om det ikke lar seg gjøre, må man finne alternative strategier slik at hunden (eller hva enn som er problemet) ikke kommer i veien for andre.

Du, dette stemmer ikke helt. Eller, på en måte stemmer det - det å få barn sent (og amme lite) kan øke risikoen for brystkreft - det er sant. Men ikke livmorhalskreft. Livmorhalskreft er noe man får gjennom å bli smittet med et virus som heter HPV. Dette smitter gjennom seksuelt samleie - og har ikke noe med antall barn å gjøre, bare antall sengepartnere En nonne vil for eksempel ikke få livmorhalskreft selv om hun aldri får barn. Man kan jo tenke seg at dersom man får barn sent og lever et veldig utsvevende liv før det, så kan det finnes en sammenheng, men noen direkte sammenheng mellom alder på førstegangsfødende og livmorhalskreft finnes altså ikke såvidt jeg vet. Dette ble OT, men følte jeg måtte moderere bildet litt her allikevel

Men man kan da få andre typer livmorkreft? Eller? Jeg vet ikke, jeg. Det var i alle fall det lærer'n min sa, og henviste til en del forskning på tema, at så mange menstruasjoner som et "moderne menneske" nå har, øker sjansen for livmorskreft. Det ble aldri spesifisert hvaslags. Jeg skal ikke påstå noe, var bare det jeg fikk høre på skolen da vi hadde om "gammel kropp i nytt miljø".

.

Sånn apropos:

Norske kvinner føder ikke mange nok barn

Vil endre egen fødselspolitikk

Hvordan få yngre kvinner til å føde barn

Kunne sikkert sagt litt om generalisering, men jeg tenker at jeg blir sittende på hendene mine litt til..

Sjansen for bryst- og livmorskreft øker kraftig blant folk så får få barn og ammer lite. Vi er biologisk tilpasset flere barn og for KROPPEN kan det bli et problem. For kroppen er det best å starte å få barn tidlig, og slutte sent.

For SAMFUNNET derimot er det jo veldig bra det ikke er så vanlig å få så mange barn. Både fordi de får barna får bedre oppfølging, men ikke minst pga vi er så alt alt ALT for mange mennesker på denne jorda. Norge er ett av de "bedre" landene, vi ligger vel i gjennomsnitt på 2,1 barn pr kvinne. I noen andre tilsvarende lang er det nede i 1,7. Og dersom man greier å være under 2, så vil populasjonen mine, og det er bra!

Verre er det med industrilandene og andre fattige land. Jo kjipere folk har det, jo fler barn får de. Og jo mer utdannelse folk har og jo mer materialistiske de blir, jo færre barn får de. Det jobbes faktisk aktivt med å finne strategier for å få ned fødselstallene i slike land. De inkluderer færre unge mødre, lengre intervaller mellom hvert barn, og alle disse tingene som øker risikoen for bryst- og livmorskreft.

Sier som sagt over - det er ikke en menneskerett å ha hund, men det er en menneskerett å kunne ferdes fritt. Folk som er redd hunder, kraftige allergier... Det må tas hensyn til, og det er det vi hundeeiere som har ansvaret for. De skal ikke måtte holde seg innendørs i frykt om at en hund vil møte på en hund ute av kontroll på veien.

Klarer hundeeiere i lang nok tid, uten tilbakefall, å holde kontroll på hundene sine og ikke la de være til bryderi, så vil også andres holdninger bli bedre, og toleransen vil bli høyere. Men et tilbakefall med en ukontrollert hund, hund i sete, løs hund som vimser mellom beina til fremmede folk, etc etc, en slik hendelse veier ekstremt mye tyngre for medmenneskene enn 100 hunder under full kontroll. Selvom det er et engangstilfelle med akkurat DEN hunden, så generaliseres det for menneske(-t/-ne) som utsettes, og alle hunder og hundeeiere blir dratt under en kam. Og da får man drittslening o.l., gjerne til personer som ikke har fortjent det. Som sagt, det er ikke en menneskerett å ha hund, og da er det VI som må tilpasse oss resten.

Finner flere tråder om hundeseler, men ingen til valp. Så da prøver jeg å starte en ny, så får dere unnskylde om det blir doble tråder.

Jeg ønsker en sele til valpen vår som han kan vimse i, og halsbånd som han kan lære å gå pent i. Senere vil han brukes litt i trekk, men så lenge han bare er liten bebi så skal han kun ha en "vimse-sele".

Hva slags seler vil dere anbefale til valper? Det er en Samojed.

Helst ikke altfor dyr, og gjerne noe han kan vokse med (justeringsmuligheter), ellers ser jeg for meg at det blir VELDIG mange seler i løpet av oppveksten. Et par tre seler underveis er greit nok, men helst ikke ny sele hver uke

Tegner nesten aldri lengre, har rota bort konsentrasjonen min. Men her er noen gamle tegninger