Puttiva

Jøsses! Så... Blank?

For noen herlige sommerbilder! Vakker vakker hund!

Helt klart, biologien åpner seg mer og mer for at ting er mer komplekst enn bare gener gener gener, og det tror jeg er veldig bra. Ting ER komplekst, det være seg utroskap, vold, relasjoner, glede etc. Det er komplekst, og det henger sammen. At biologi, psykologi og antropologi er så adskilt som det er, ødelegger veldig mye. Hadde man samarbeidet i større grad, hadde man kommet mye lengre, mye fortere. Men jeg tror nok alle retningslinjene er på rett vei, både med åpenhet om at andre kan forklare ting de selv ikke har greid, og med faktisk kunnskap rundt de ulike temaene. Jeg føler fler og fler bruker vitenskap fra andre rettninger for å forklare sine studier. Jeg tror vi har en spennende tid foran oss, og jeg gleder meg til samfunnsviterne kommer seg ut av 70-tallet og sosiobiologi-debatten

Problemet med forskere er at de alle mener at DE har MEST rett Ikke rart samarbeid funker dårlig.

naaw

Alt henger jo selvsagt sammen, og å si at det ene fungerer helt urelatert til det andre er jo helt feil. Evolusjonspsykologien har kommet veldig langt de siste årene, evolusjonsbiologien også. Det er nesten mer som en greie nå, enn to separerte. Antropologene derimot inkluderer ikke evolusjon på samme måte enda. Men jeg tror nok det kommer! Evolusjon har vist seg å være veldig mye mer sentralt enn hva man tidligere trodde.

Altruisme og samarbeid henger sammen med egoistiske gener. Man selv vinner på å ikke være helt egoistisk. "Hvis jeg hjelper deg i dag, hjelper du meg i morgen" er veldig kjent. Hvis gevinsten er større for mottakeren enn kostnaden for giveren, og giveren får tilbake på et senere tidspunkt så VIL altruismen lønne seg for en selv. At det finnes unntak fra denne "reglen" er nok helt troverdig, men det er unntak og ikke normalen. Mye "egoistisk altruisme" er ubevisst, men om man analyserer, så ser man at ting henger sammen.

Jeg ser og for meg at det gjør kjempevondt under armene. Hunden er jo så mye mer følsom der.

Leggene derimot har jeg tatt noen ganger. Lenge siden nå, men etter å ha tatt de 2-3 ganger, tok det mange måneder før de var helt tilbake til normal igjen. Hårene ble mye tynnere, mykere og færre.

Det er likevel en risiko med utroskap, og derfor ikke noe som vanligvis gjøres dersom ting er bra. Risikoen er større enn gevinsten når begge parter er fornøyde i forholdet. Men det er et våpenkappløp mellom partene, den ene forbedres på å skule, mens den andre forbedres på å oppdage.

Ja, det er sant at hos fugl er det ofte motsatt, jeg tok vel egentlig å sammenlignet pattedyr mest. Det skulle jeg vel spesifisert

Men en mann vil og i de fleste tilfleller få "bedre" barn, mer vellykkede, og flere barnebarn dersom han holder seg til en partner og er med å foste opp dem. Her skiller mennesker seg veldig fra andre dyrearter, fordi faren er såpass inkludert i barneoppdragelse og å bruke resursene sine på barna. Det er fremdeles mor som investerer mest, men menneske-hanner investerer en mye større andel enn andre hos andre arter.

Utroskap kommer ofte som et en bieffekt av et annet problem i forholdet. Kvinner er oftest utro fordi de ikke føler de får nok oppmerksomhet/følelser/engasjement fra mannen, mens menn er ofte utro fordi forholdet eller sexlivet ikke er så spennende som kanskje ønsket. Må understreke at dette er gjennomsnitt, og mange unntak finnes. Men i all hovedsak opptrer utroskap hovedsakelig når behov ikke er tilfredsstilt med nåværende partner, og man tyr til "alternative strategier". Man tar derimot ikke å dumper nåværende partner, for det er tross alt bedre med pose og sekk, enn bare pose. Men er et forhold perfekt (i den grad munlig) så vil ikke utroskap forekomme, for da er det mest lønnsomt for begge parter å investere i hverandre og deres felles nåværende barn og evt kommende barn. Det er en stor risiko å være utro, så derfor ligger det ofte en "god grunn" bak.

Fra et biologisk perspektiv kan jeg melde om at mennesker er den eneste dyrearten som liksom skal ha et monogamt forhold (at en hunn og hann holder sammen livet ut). Jeg tror det er helt unaturlig og eneste grunn til at mange aldri er utro, er at vi er oppdratt til å tenke at det er helt feil. Nei, svaner, delfiner o.l. er også utro, men de er utro på samme måte som oss mennesker - de parrer seg med en dritkjekk hann og lever med den litt mindre kjekke, men snille hannen.

Jeg hadde synes det var helt forferdelig om jeg hadde hatt en kjæreste som var utro og hadde hatt vanskelig for å tilgi. Men er det fordi jeg er hjernevasket til å tenke at utroskap er grusomt? Jeg tror aldri jeg kunne vært utro selv altså, men det må være en grunn til at en såpass stor andel er utro. Og jeg tror IKKE grunnen er at de ikke elsker sin kjære over alt på jord. Jeg uenig i dere som ikke ser poenget med å være i et forhold hvis man er utro, da jeg tror de aller fleste elsker sin kjære like høyt som alle andre selv om de skulle være fysisk tiltrukket av en annen person en kveld. Et forhold er mer enn å være være trofast ift kyssing eller sex.

Man kan fint ta et biologisk perspektiv på hvorfor man ikke liker at motparten er utro, og hvorfor man blir sjalu. Det er jo fordi man er redd for å miste partneren sin, og fremtidig reproduktiv suksess.

Menn blir lettest sjalu av seksuell utroskap. For om hans kvinnlige partner blir gravid med en annen man, er han i lang tid framover screwed med tanke på å få egne avkom. Han vil og risikere å bruke mye resurser på et barn som ikke er hans.

En kvinne derimot blir mer sjalu dersom mannen har en emosjonellt forhold på si, fordi det er en risiko på at han vil velge å prioritere henne og bruke sine resurser til å hjelpe henne istedenfor deg og dine barn. Om han han tilfeldig sex med noen, og det tilfeldigvis blir et barn av det, så har ikke det like store konsekvenser for deg og dine som om han skulle elske noen andre høyere enn deg.

Sjalusi er en reaksjon som er der for å forhindre at motparten blir utro. Man blir mer var på potensielle farer, og klarer å holde partneren med "i sjakk". Partneren skjerper seg også i de fleste tilfeller, dersom partneren ikke liker førting med andre etc.

Edit: Jeg tror altså ikke det har med hjernevasking å gjøre, sjalusifølelsen er minst like biologisk nedarvet som "behovet" for utroskap.

Den har også forsynt seg heftig av kaninforet vårt.

Da har du ikke nok Iberia-snegler

Bare ikke drep leopardsneglen! Den dreper nemlig iberiaen

Den ser ganske lik ut som iberiaen, men har mønster. Ganske pen faktisk! (i den grad en snegle kan være pen )

Kilde: http://miilla.blogg.no/1276377379_foto__leopard_snegle.html

Hvis ting klippes slik at ting kommer ut av kontekst, så blir jo ting veldig feil i forhold til hvordan ting faktisk er. Og jeg kan FINT se for meg at filmprodusentene gjerne klipper ting litt slik at underholdningsverdien blir høyere, selvom det går på bekostning av realismen bak.

Det er vel kanskje litt det at de unge, SMARTE og gravide ikke er de som blir trukket ut til programmet. Er mange fornuftige unge mennesker som også blir gravide, planlagt eller ikke, men de er det jo ikke noen underholdningsverdi i å se på

Jeg ville startet hjemme-alene-treningen fra scratch istedenfor å prøve å få hun til å leke med leker alene. Hun er jo tydeligvis ikke trygg på seg selv og det å være alene, og da ville jeg heller brukt energien min på å lære henne at hjemme-alene er ok, og hun kan slappe av istedenfor.

Så ja, jeg ville begynt med hjemme-alene-trening fra 30 sek alene, 1 min alene, 3 min alene osv. Trappe det gradvis oppover og ikke raskere enn hva hun syns er ok.

Så herlig!

Jeg blir så glad hver gang jeg ser små hunder som brukes til "alt"

Jeg blir hissig bare av tanken Sånn skikkelig sinna! Det er lite som er mer respektløst enn utroskap. Skal man ha en partner, så får man holde seg til den. Evt får man gjøre det slutt, og det helst før man gir etter for lystene.

Men en ting skal sies - emosjonell utroskap er uendelig(!) mye verre enn seksuell. Jeg har vært "offer" for begge deler, og da eksen min hadde "et forhold på si" så gjorde det uendelig mye vondere enn da han hadde seg med gud og hvermann... Grmpf!

Jeg er veldig enig i mye av det som skrives her, men er slett ikke enig i at det er rart at de er like og at det er rart at de er genetisk differensiert

At de er så like tyder jo enkelt på at det utseendet der, er gunstig for å leve i det miljøet de gjør. Har man likt levemønster, blir man ofte lik i utseende. Det ser man også på tvers av arter som lever i samme type miljø, men ikke sammen (to arter som har akkurat samme nisje, kan ikke leve sammen, den ene vil utkonkurrere den andre). Men samme miljø kan finnes flere steder, og samme arter kan leve på de ulike plassene, og det ser man jo her med disse hundene. De lever spredt, men miljøene er ganske like, og utseendene er ganske like.

Størrelse, pels, hodefasong, ører... alt det er med på å justere fitnessen til individet (fitness = overlevelse + formering). Som det også nevnes over her er det svært få gener som styrer utseendet sammenlignet med totalen av gener. De aller fleste effektene er dog polygene (mange gener som styrer samme ting) noe som vil gi en normalfordeling av utseende innen populasjonene. Det blir et gjennomsnitt hvor flesteparten ligger, men med noen avvikere. De vil trolig ikke ha like høy fitness, og bli selektert vekk, og populasjonen vil gå mot et mer og mer homogent utseende (så lenge miljøet er stabilt). Og når miljøene er like, vil de samme effektene bli selektert for, og dermed får man like fenotyper i like miljøet, selvom de er geografisk ulikt plassert.

At derimot genotypene deres er så divergerende tyder på at det ikke er noen genflyt mellom populasjonene, altså individer fra ulike populasjoner som påvirker hverandres genpool. Er de skilt lenge nok, vil genmaterialet til slutt bli så ulikt hverandre at de ikke lengre kan krysses, og man har pr definisjon en ny art. Dette tar LANG tid, bare så det er sagt. Men at de allerede er ganske ulike, er et bevis på at man er i den retningen. Og så lenge det fortsetter å ikke være noen genflyt, så VIL DET bli dannet nye arter. Dette kommer av noe som heter genetisk drift, hvor nøytrale gener "driftes" i et tilfeldig rettning og blir til slutt fiksert. Mesteparten av genomet til et pattedyr består av nøytrale gener eller gener med svært liten påvirkningskraft alene. Dermed er det veldig mange gener som kan fikseres ved genetisk drift, og man får store genetiske forskjeller mellom sub-populasjonene.

Jeg forsto det som at fremtidige valper vil kunne være en gave i livet til de kommende eierne.

Flott side!

Savner dog direktelinker til undersidene. Skulle vise den fødte LP-hunden til samboeren min, men fant ingen direktelink. Tenk så grusomt - jeg måtte forklare hvilken link han skulle trykke på Veldig pirk, ellers er siden veldig oversiktlig og fin!

Valp kommer i juli, planen er nei, så får vi se hva som skjer

Fikk lyst til å prøve meg på ørne-bildet jeg og Håper det går bra!

Jeg har gjort fjellet mørkere på de mørke områdene (skrudd ned offset'en), lagt på en skygge nederst for å skape litt mer tyngde i bildet, skrudd ned fargeintensiteten på fjellet (mettning), og opp på himmelen, fjernet litt støy fra himmelen, og det er vel det! Om det er bedre? Jeg vet ikke, annerledes. Men morsomt å leke med i alle fall, og stort potensiale for å gjøre mye, mye mer!

Flott bilde du har tatt, all grunn til å være stolt!

En presentasjons-tråd, ja! Det er vel på sin plass

Jeg heter Sunniva, 23 år, og snaaaart hundeeier! Har vært medlem stund, vært innom nå og da og skrevet et innlegg eller to, men jeg tror ikke jeg har lagt igjen noen presentasjon. Jeg blir nok mer aktiv framover også siden vi nå faktisk blir hundeeiere, ikke bare hunde-drømmer, så da er det i alle fall på plass med en presentasjon!

I alle fall, bor i Asker, Akershus, med 3 katter, og en samojedvalp fra og med midten av juli. Vært på jakt etter "den rette" i noen år nå, og nå passet alt seg slik at "den rette" kommer til oss 14. juli. Vi teller ned!

Ellers studerer jeg biologi på Universitetet i Oslo, driver oppdrett av katt (maine coon), driver mye med webdesign og programering, i tillegg til nå snart hund. Det blir skikkelig stas

Her er et bilde av noen av valpene. Hvem som blir vår er enda usikkert, men de er kliss like hele gjengen syns jeg, og 4 flotte uker gamle!

(har dere sett noen så søte små poter! Jeg er helt forelsket - men i mer enn bare potene )

Bildet er hentet fra oppdrettes side: http://www.polarhaugen.com/71663300

Må legge til enda en ting;

Hunder har en relativt større hjernedel som er dedikert til følelser sammenlignet med mennesker. Mennesket kommer nederst på lista over hvor relativt stor del av hjernen som brukes til følelser. DET syns jeg er en veldig god indikater på at ja - dyr har følelser. Masse!

Ren altruisme er svært uvanlig i naturen. Tilfeller hvor et individ av en dyreart redder en annen av en annen art, uten at den selv har noe å vinne på det, er ikke noe som tilhører normalen. Uansett hvor fascinerende og sjarmerende vi syns det er. Naturen, uavhengig av art, er ganske kyniske greier om man ser på det i dybden. Da er det stort sett gener og individer som "regjerer".

I de aller fleste tilfeller kan altruistiske handlinger, dyr eller menneske, knyttes ned mot en egoistisk baktanke. Bevisst eller ubevisst. Dette er formet gjennom evolusjon, og knyttes ned mot økt overlevelse og økt reproduksjon. De individene som gjorde disse "altruistiske" handlingene i fortiden, fikk noe positivt ut av det, fikk fler avkom, og spredde disse genene over til senere generasjoner. Evt slektningene deres med samme gener fikk økt reproduksjon. De som ikke gjorde denne "altruistiske" handlingen, fikk ikke noe positivt tilbake, og deres gener ble da ikke like mye ført videre til senere generasjoner, og dermed til slutt blitt selektert vekk. Altruisme ser man kun hos sosiale dyr som er avhengige av samarbeid. Stort sett går det innen samme art, særlig innen samme familie, men finnes flere eksempler også på tvers av arter, blant annet hund vs menneske. Men det handler om akkurat det samme der og - de visse adferder gir økt overlevelse og økt reproduksjon, og vil i større grad påvirke framtidens populasjoner.

Og mennesker er ikke noe annerledes enn dyr, vi bare skjønner oss selv veldig mye bedre

Tanken og ideen bak er god, det supert med folk som vil hjelpe de hjelpesløse. Men som de andre sier, man begynner litt i feil ende ved å flytte enkeltindivider til Norge.

Da vil jeg mye heller anbefale at du starter en nettside for å engasjere og samle inn penger til kastrering av hunder der nede. Tenk så mange hunder du kan få kastrert for samme summen det koster å flytte EN hund til Norge. Det er både en mer økonomisk måte å hjelpe tilstandene der nede, og en mer langsiktig måte. Du får kanskje ikke hjulpet så mange individ-skjebner her og nå, men bare tenk på hvor mange kommende skjebner som blir forhindret. Det er altfor mange hunder der nede til at alle kan tas godt vare på, og så fort noen forsvinner, vil hullene fylles raskt opp. Ved å kastrere vil man redusere raten av ny reproduksjon, og på sikt vil bestanden bli lavere, og det vil bli lettere å ta godt vare på alle sammen.

Jeg ønsker deg masse lykke til! Ildsjeler får man ikke nok av, men det er viktig å bruke resursene lurt, slik at gevinsten faktisk blir verdt arbeidet.

Jeg har betalt 2500 for konsultasjon utenom åpningstid i helgen.