Puttiva

Åååh, så fine de er. Så blanke og brune og... De ser så myke ut! Får lyst til å nusse på!

Hun har en sånn herlig "bekymret-rynke" i pannen

Kjære vene, for en søt liten frøken! Helt nydelig!

"oh crap, oh crap, oh crap. Lat som ingenting, så kanskje hun ikke ser hva jeg har gjort"

Hold hunden unna sofa, seng osv, hvertfall. Hunder er ikke i nærheten av like flink som oss til å deale med midd, som det finnes mye av i seng og sofa, enten vi vil eller ei.

Jeg har hørt at hundens faktiske behov for opptak av proteiner ligger på rundt 20% (mener jeg å huske) av dietten hos en normalaktiv hund, mens de fleste fôr inneholder godt over dette. Alt blir ikke tatt opp, og dermed er den reelle andelen proteiner lavere enn hva som står oppgitt. Men likevel, det er fremdeles over de 20 (?) % som hunden trenger, og resten blir overskuddsproteiner som hunden må deale med (omdanne til fett, eller skille ut i urinen). Hvor farlig er dette? Selvsagt bedre med for mye enn for lite, men hvor holdbare er disse argumentene til fôrprodusenter?

Jeg vil jeg vil jeg vil! Men det er midt i eksamensperioden! Jeg burde virkelig sitte å lese, men det kan jo være det er bra med en liten lese-pause? Kanskje. Jeg kan ikke love, men har veldig lyst.

Jeg har akkurat vært på fôrkurs med Appetitt, og må absolutt si at de har vært flinke til å både overbevise meg om at det både er et bra fôr (like bra som konkurrentene), og at ærligheten deres duger (jeg stilte maaaange kritiske spørsmål, hehe). Grunnen til at det er billigere er visstnok fordi de 1) bruker mindre penger på promotering, 2) norske råvarer og 3) norskprodusert. De to siste punktene henger veldig sammen, men grunnen til at det blir billigere er jo fordi de slipper unna importkostnader o.l. Kvalitetsmessig ligger det på samme skala som de andre store fine merkevarene. Labb derimot, som er (mer eller mindre) av de samme folka er et fôr som dårligere råvarer og færre tilsetninger. Altså et litt "fattigere" fôr, og dermed også enda billigere. Kategoriseres som et økonomifôr.

Fantastisk!

Fellene er bedre enn gift for musenes del, da dør de i alle fall med en gang. Giften gir en lang smertefull død har jeg latt meg fortelle. Men det finnes også feller som fanger musene levende, så kan du slippe de løs på en åker eller noe.

Så fin han er

Helt klart. Jeg syns profilen er veldig viktig. Den og boksen er jo noe av det som skiller rasen best fra andre raser. I tillegg til mye annet selvsagt. Men det ødelegger veldig mye av totalintrykket av hodet dersom profilen er for slakk, det skal være litt trappeformet Lilo, en katt jeg hadde før, (hun var forøvrig verdens beste katt. Herregud for en personlighet. Jeg savner henne...) hadde en virkelig elskbar profil. Hun var en spesielt vakker katt syns jeg. Utrolig pent formet hode, men veldig flat i toppen, det er vist vanskelig å kombinere det der. Men helt klart, det er viktigere med en god profil enn en kurvet topp. Men.. Det er sjeldent man kommer over så fine profiler som det Lilo hadde, men hun er en god illustrasjon på hvordan jeg ønsker profilene til denne rasen. Hun døde dessverre 4 år gammel av nyresvikt, og ble aldri brukt i avl.

Han har et utrolig pent hode ja! Den boksen er sjeldent god syns jeg. Mange er så runde i boksene sine, og hakene henger ikke med, men han har både haken som henger med boksen i bredde (og det gjør den hele veien innover kjeven, det er ikke bare foran), og nedover i dybden. Veldig bra! Og profilen hans er suveren. Litt bøyd neserygg har han, og litt flat i topplokket, men der kompenserer Afro heldigvis. Her er profilbilde av han Her er foreldrene til Tango (som han heter) Faren og mor. Veldig fine begge to syns jeg! Hele stamtavlen er fylt med veldig bra katter syns jeg, så det lover godt for hva Tango kan gi videre. (bildene er hentet fra oppdretteren av Tango sin side: http://www.coogans.dk ) Dårlig profil er absolutt en av de gjentagene feilene man ser hos rasen. Rett profil, flat panne, lite firkantet boks, og dårlig hake. Nå ser man etterhvert mer og mer "kaninører" også. Dommere har favorisert ører som er høyt satt og store, og resultatet har blitt mange ører som står rett opp, og er veldig tynne i basen. Gjerne med en kilo med tuster på øretuppen også. Det ser så feildimensjonert ut. Da er det bedre med litt små ører med god form og plassering syns jeg. Maine Coon skal ikke ha ørene midt oppå hodet, de skal peke litt utover, være trekantet, og det skal være en ørebredde mellom.

For noen nydelige bilder! Og penpen hund! Sukk!

Jeg vil ha Ares-oppdatering! Nå! Bilder! Info! Alt! For de som lurer, Ares er den hyperaktive terror-broren til Afro. Han var hvertfall klin gæren, både på utsiden og innsiden, herlighet for en katt! Men begynner han kanskje å bli voksen nå? Men sukk, jeg savner'n! Savner kattunger generelt. Trengte nesten to år før jeg begynte å bli mentalt klar for en ny runde terror - nå har det gått lang nok tid til at jeg har glemt hvor mye jobb det faktisk var med dem, hehe. Så nå blir det stas med kattunger igjen - når enn hannkatten føler seg klar for det da, vel og merke. Og til dere andre - takk for skryt! Dere er herlige

Også dobbeltposter jeg fordi jeg ikke fikk lov å ha tre videoklipp i samme post Her er noen klipp fra da de var kattunger - med disney musikk! Humle - personligheten hans kommer godt fram her føler jeg En selvgod storsjarmør, er han! Afro - hun hadde grå "pinnsvin" pels da hun var liten. Skikkelig rar var hun, men fantastisk herlig. Over alt, hele tiden, og mye rart for seg - det er Afro'n min, det!

Fikk lyst til å dele et videoklipp fra i fjor sommer. Afro og Humle var på den tiden 7-8 mnd gamle, så de er jo bare ungdyrene der, men likevel morsomt å se syns jeg, slow motion er fascinerende!

Så stilig! Så ut som en deilig tur!

(red: la til et bilde)

Ja, ikke sant! Jeg digger'n! Han har så mange flotte kvaliteter, og jeg føler meg så utrolig beæret som får låne han. Både eieren og oppdretteren er oppdrettere jeg har stor respekt for, de er kjempe flinke i sitt avlsarbeid, og er virkelig fornuftige supre mennesker! Han har en stamtavle jeg er veldig glad for å få tak i, masse utrolig flotte katter, som og er jevnt typet, og DET liker vi på en rase som maine coon, hvor det er så lite homogenitet. Særlig også mtp at han skal parres med Afro, som kommer fra et ganske ujevnt kull. Her er noen fler bilder av den deilige unge mannen! (bildene er hentet fra eierens side: http://carrabassetts.com, hun har mange finfine katter ) Det jeg kunne ønsket meg mer på han er større ører, og en bedre kurvet panne, men den perfekte katt er enda ikke født, og ellers er jeg sabla fornøyd med han. Tror det blir et bra kull, jeg! Afro har en bemerkelsesverdig god panne (det er sjeldent man kommer gode panner, så de få som er, er mye verdt), og det samme hadde moren til afro, og forøverig hele kullet til Afro og, så jeg har tro på at hun fint klarer å mache hans svakhet der. Derimot har begge små ører, så kullet blir nok ikke storøret, men det er heldigvis veldig lett å få inn senere, for det finnes mange fine ører "der ute". Derimot har begge veldig fin plassering og form, og det er minst like viktig som størrelsen.

Så vakker liten tass!

Jeg tror ikke så mange maine coon oppdretter avler for pengenes del, men veldig mange for kosens del. De tar det ikke så høytidelig, og tenker ikke så mye over at de faktisk er med på å forme framtidens rase. Kattunger er søte, og ganske greie å ha med å gjøre. Det er liksom ikke så big deal å drive katteoppdrett, hannkatt pluss hunnkatt erlik kattunger. Og når "alle" får kjøpe til avl, bare de sier de har registrert stamnavn, så blir det jo og til at "alle" avler. Kjempeleit, for det blir så alt alt alt for mange folk å forholde seg til, og grunnlaget for samarbeid blir dårligere. Dessuten synker kunnskapsnivået kraftig og, for folk starter å avle før de egentlig har satt seg inn i rasen. Skaffer seg en hunnkatt uten å vite noe, og når hunnkatter en ett år, setter de kull på henne, og "lærer underveis". Klart, mye man må erfare som ikke kan leses til, men det er faktisk enda mer man faktisk KAN lese seg til. Så får da denne helt nye personen kattunger, uten å egentlig sitte på særlig mye kunnskap om rasen, katt generelt, avl generelt, mål for rasens framtid osv. Så selger disse oppdretterne kattunger videre til avl til enda nyere folk, og det blir en snøball av manglende fremtidsutsikter og kunnskaper rundt raseavl, og alt går bare på tryne. Jeg syns det er så uendleig trist, for jeg vil ikke at denne fine fine rasen "min" skal bli ødelagt av andres "nommen, det var en søt kattunge, sånne vil jeg og lage". Grmpf! Jaja, jeg prøver så godt jeg kan å tviholde på de verdiene jeg verdsetter, avle på de kattene jeg mener vil gi framtiden noe bra, og spre det jeg har av kunnskap og erfaring. Jeg tror og håper jeg når fram til noen av og til, selvom andre igjen sikkert ser på meg som den "bedrevitern". Jeg har jo bare hatt to kull selv, og har lite erfaring sammenlignet med de som har gått gjennom hele alfabetet to ganger i antallet kull i løpet av samme tiden som da jeg kom inn i miljøet. Det er ganske skremmende hvaslags produksjon noen driver med. Stakkars fine rasen. Jeg har i steden for brukt tiden på å lese lese lese, jeg. Lærer av andres erfaringer. Føler det gagner rasen bedre enn å skulle måtte gå gjennom alle mulige erfaringer selv. Dessverre tar majoriteten av oppdrettere veien via "learning by doing", og da dukker det mye drit opp som ellers kunne vært unngått. Jaja, denne tråden har vist blitt et lite hjertesukk fra min side. Men jeg gleder meg til fortsettelsen av oppdrettet mitt, jeg føler jeg gjør godt forarbeid for hver parring og håper jeg kan bidra til en enda bedre rase på sikt. Så det så!

oi, stort bilde. Stjålet fra google. Men søt var'n!

Shaping Jeg har ingen video nå, men kan prøve å få laget en. Hun er ikke super-engasjert og løper fra oppgave til oppgave, så det er ikke det engasjementet man ser hos mange hunder, men likevel. Man ser fort at hun skjønner det, to repetisjoner og hun vet hva hun skal. Jeg syns det er imponerende hvor raskt hun tar ting, og hun er veldig "med". Bruker en kombinasjon av godbiter og katteleker. Begge deler funker veldig bra på henne syns jeg. Jeg har ikke gjort noen avanserte ting, det har mest gått i sitt, ligg, og å ta på/sette seg på ting. Men jeg skal prøve å få filmet oss en dag, hadde vært moro å fått det på film og. Men cluet med Afro har jeg merket at er 1) shaping - da får hun brukt hodet sitt mye mer enn på alle mulig andre måter, og hun husker tingene så mye bedre enn om hun blir veiledet, og 2) svært gode forsterkere, 3) ingen korrigering what so ever. Katter er sære og da vil hun bare gå sin egen vei. Det blir som å trene en basenji x10 liskom, og 4) slutte treningen lenge før hun viser tendenser til å bli lei. Mange katter, hvertfall Afro, er veldig mye mer fintfølende på disse punkene enn de fleste hunder nettopp fordi de er så selvstendige, sta og egenrådige. Nå er jo Afro over gjennomsnittlig menneskeorientert, og helt vill etter leker og godbiter, så det gjør jo jobben både morsommere og enklere, men likevel. Viktig å ikke la det bli noe press i situasjonen, bare lek og moro Man kan ikke kreve noe av en katt, det funker ikke, og det er ikke noe som heter "fordi jeg sier det". Selvfølgelig veldig individuelt, men dette er min erfaring med Afro, som helt klart er den som syns mest om slik trening. Humle derimot er en katt som kunne blitt trent med veiledning og korrigering, fordi han er så myk og "dum". Han tenker ikke så mye som Afro, og jeg har prøvd shaping på han og, og han bare sitter der, også prøver han å ta godbiten, også mjauer han, og prøver å ta godbiten. Han legger ikke sammen 1 + 1, og trekker ingen relasjon mellom hva han gjorde, klikket og godbiten. Men i gjengjeld er han veldig var på å få kjeft, og unngår det så langt som mulig. Så ja, jeg kunne nok fått trent Humle til det meste ved hjelp av korrigering + godbiter, men jeg syns poenget da er litt borte. Slik trening av katt skal jo kun være gøy, og det skjønner han ikke bæret av. Han er fornøyd med tilværelsen som dum og deilig, og da skal han få lov å nyte det livet

Maine Coon er en fantastisk rase, og jeg skjønner hvorfor den har blitt så populær som den har. Dessverre gjør jo det at "alle" skal avle på dem, og da går jo ting helt ut av styring. Føler stadig jeg hører om fler og fler historier om individer som helsemessig, gemyttmessig osv er så langt fra der jeg vil ha denne rasen, hva den fortjener og hva den er kjent for (den skal jo liksom være verdens snilleste, tryggeste og mest robuste rase). Kattungekjøpere må virkelig gjøre en større jobb for å få tak i gode individer nå enn hva de måtte for 8 år siden da jeg startet med denne rasen, det sier dessverre litt for mye om utviklingen. Mye har skjedd på disse årene. Jeg vil så gjerne "redde" denne rasen, for den ligger mitt hjerte så utrolig nære. Fine fine dyrene! Men for all det - det finnes mange mange flotte katter og oppdrettere fremdeles, takk og lov for det, men det er også oftere man hører om de triste historiene. Men det er vel kanskje "dømt" for å bli slik når en rase blir så populær?