SandyEyeCandy

Altså, jeg aner ikke åssen de prater i Mjøndalen, poenget mitt var at Josefine snakker det som høres ut som oslo-dialekt fra østkanten når hun spiller Noora, og i alle fall ikke sigdalsdialekt sånn hun prata i går. Ikke noe "ikkje" i stedet for "ikke", ikke noe "um" i stedet for "om" , ikke noe "uss" i stedet for "oss", ikke noe "je" i stedet "jeg" i serien.

Jeg stussa også veldig da hun begynte å prate, for i serien er hun jo fra Mjøndalen, og snakker egentlig sånn som meg. At hun har fått beholde den i serien er vel å ta i litt.

Jeg har aldri engang vurdert å bruke laser på min hund som har vondt, og dette var jo ikke akkurat god reklame heller. Håper det går greit med Caspar, det ser helt forferdelig smertefullt ut.

Jeg synes dette var utrolig morsomt! http://www.tv2.no/v/1043703/

Endelig er Eskild på ballen! Håper han pløyer på og får Noora til å fortelle så hun kan få hjelp til å sortere følelsene sine, vite hva som har skjedd og gå videre. Jeg begynte helt seriøst å grine da han sa at hun ikke trengte å klare alt sjøl. Tenk så ensom hun er! Herregud. Hjertet mitt.

Jeg begynte på master i 2008 og slutta i 2010 etter å ha fullført alt unntatt å skrive ferdig masteroppgaven. Nå leverer jeg 19. mai, og det er jeg SÅ glad for. Men om du aldri egentlig begynte på den skjønner jeg veldig godt at det ikke stikker noe dypere for deg. En annen gang, et annet studie, kanskje?

Jeg forsker på det norske miljøet som oppsto i kjølvannet av The Game, ja. MRA er som nevnt Men's Rights Movement, som tidvis er særdelese misogynistisk. Jeg synes det er skikkelig spennende.

Jeg hadde også problemer med at den eldste tispa mi blei så i hundre på lp-banen at jeg mista henne. En gang blei hun glad fordi en berner kom løpende bak henne inn til fellesdekk (Aiko eeeelsker bernere), at hun måtte feire leeenge mens alle funksjonærene prøvde å fange henne. En annen gang fikk hun 10 på innkalling og blei så lykkelig over all applausen rundt ringen at det igjen blei litt for mange seiersrunder. Hun blei derfor pensjonert i meget ung alder pga liten kontroll fra eier og voldsom entusiasme for alt annet enn hund, og vi vurderer å kanskje begynne med rally til sommeren. Da er hun 7. Poenget med denne anekdota er at jeg lærte inn en nød-dekk for å ha noe å bruke dersom dette skulle skje igjen. Nå bruker jeg nød-dekk dersom hun blir altfor høy og gøyal i lek med andre hunder, dersom hun får tak i båndet sitt og løper avgårde med det i munnen, om jeg mister henne pga lykkehopp rett ved siden av en bilvei, dersom hun stikker avgårde mens vi trener fordi hun er "gøyal" igjen, og ja, du skjønner tegninga. Det kan du jo vurdere å hjernevaske han på, sånn at du slipper den risikoen med at han tar seg en tur, og sånn at du kan slappe av igjen når dere konkurrerer.

Jeg synes Noora og William er så søte sammen nå som i alle fall han har kasta maska, og jeg holdt seriøst på å begynne å grine under dagens episode. Jeg håper at Noora tar kontakt med jenta fra skolen som var til stede på festen for å få rede på hva som egentlig har skjedd. De har neppe introdusert henne som en karakter uten at hun skal ha noen del i videre handling, og hun har vi nå sett ved minst tre ulike anledninger. Håper håper håper at Nico bare er sjuk i huet og at han faktisk ikke har voldtatt henne...

Synes det er skikkelig å morsomt å høre om andre som konkurrerer med utradisjonelle raser, sjøl om det ikke alltid går hele veien. Synes det jevnt over høres ut som dere trener litt mye, altså at han synes det blir litt mas, og da er det lettere å begynne med tull som å stikke av og ikke gjøre ting ordentlig. Så det å roe ned treninga og heller bare satse litt her og der høres ut som en god plan i mine ører, men så har jeg aldri vært noen stor tilhenger av pirking og terping, det skal sies. Veldig søte bilder da han kommer løpende til fotografen!

Jeg kommer nok ikke til å skrive en kronikk basert på masteroppgaven min sånn med det første, men jeg er alltid den journalister ringer til om de trenger en uttalelse i forbindelse med pickupartister eller "videreutviklinga" av feltet, så jeg lurer på om jeg skal jobbe videre med et par artikler hvor korrelasjonen mellom MRA (Men's Rights Movement) og sjekkemiljøet utforskes, for mens jeg var på feltarbeid var ikke det på agendaen til informantene i det hele tatt, mens jeg nå ser at en del av dem som for 10 år siden blei med i miljøet av ikke helt ok årsker, gjerne har trukket mot MRA nå. Woho, ikke så dumt med "sirkumpolaritet" likevel, kanskje?

Har akkurat fått beskjed om at jeg har kommet inn på videreutdanning innefor veiledning og coaching på HiOA! Så de neste to åra er jeg fortsatt student! Paradoksalt nok var det ekstra motivasjon til å ferdigstille masteroppgaven. Nå skriver jeg om hvordan informantene mine behandler damene de treffer og benytter teori fra en antropolog som har gjort mye arbeid blant lærhomser i SanFran.

Herregud, når det først skulle være noe, så var det ikke småtteri heller. Håper hun overlever (tenk å måtte skrive det sånn!) og ikke minst at hun kommer seg raskt etterpå. Fytti katta, altså.

Hun som ser ut som et marsvin når hun fniser (som hun gjør hele tida), vel!

Nå ser det ut til at hun der marsvin-fniseren kommer tilbake igjen (husker ikke hva hun heter, hun som blei så sjokka over å bli sendt hjem, som sto med CA en stund), men kan de ikke snart slutte å ta folk tilbake, da? Det bør jo tynnes litt i rekkene snart?

Så innmari velfortjent! Pow pow!

Så innmari gøy å høre! Jeg skulle forøvrig ønske at jeg fikk levere masteroppgave på 7700 ord i stedet for 35000. Jentene blei henta av hundepasser i går, og jeg savner dem så fælt. Ingen gjør meg så rolig som Aiko, den bikkja er et vandrende yoga-retreat i seg sjøl, og ingen så glad som Imouto, som er Disneyland, Tusenfryd og Valentinesday på en gang. Heldigvis har jeg studieperimisjon i dag og mandag-torsdag til uka. Er så vanvittig sliten nå, høyrearmen driver og dovner bort, og jeg har urolige drømmer om oppgaven om nettene. Om 6 dager leverer jeg. Det er min yellow brick road.

Nå begynner jeg å bli skikkelig kreativ. Mye om nuere og masaier i Øst-Afrika og hagenfolket Papua Ny Guinea og hvordan deres klassifikasjonssystemer er overførbart til hvordan mine informanter internt kategoriserer hverandre i henhold til kunnskap, "metode" og, hold dere fast: Light side og dark side! Woowww wwwoooww. (Ja, det var lyden av lyssabler som slakter oppgaven min).

...Og Arya er også en oathbreaker når hun klarer å overliste både Jaqen og vannet, har spart på Needle og benytter alle muligheter for å tilegne seg den kunnskapen hun trenger for å hevne seg. Hakke tenkt å bli i Braavos hun der, nei.

Jeg er full av tillit.

Det var en spøk. For om du trenger noen detaljer på plass eller lurer på om noe du tenkte på i løpet av sesong to egentlig betyr noe, så kan du stole på at Michellus er der og retter det hele opp. The Tower of Joy? Wtf? Full oversikt. Sånt husker IKKE jeg på.

Har ikke du akkurat begynt på bøkene og nylig sett hele serien? Baserer du hele GoT-opplevelsen din på ville spekulasjoner ute på det der internettet?

Hun har blitt tatt i lære i tempelet til guden med mange ansikter, stedet folk går til for å dø, og stedet hvor en orden med snikmordere trenes opp, "The Faceless Men". Da må de være villige til å gi slipp på sitt tidligere jeg, sin status, sin historie, sitt liv, for å fullt kunne være i stand til å gli inn og ut av samfunn og steder uten å være bemerkelsesverdige på noen måte, slik at ingen noengang kan huske dem. De skal være ingen, og det ryktes at de kan endre utseendet sitt når de måtte ønske. Årsaken til at Arya blir slått er at hun blir tatt i å lyve. Hun må enten fortelle sannheten eller juge så godt at ingen merker det. Alle de gangene Jaqen H'ghar spør henne hvem hun er, er en test for å se om hun faktisk er villig til å gi fullstendig slipp, også som blind, hjemløs og tiggende, lavest på rangstigen.

Hva er det du ikke skjønner?

Jeg hørte babygråt.