SandyEyeCandy

Hva jeg er flink til: Jeg er kjempeflink til å motivere hunden og bruke meg sjøl. Jeg er ekstremt tålmodig. Jeg er flink til å anerkjenne hundens begrensninger og styrker og jobber ut fra dem. Jeg er kreativ under trening. Jeg nærer en uendelig kjærlighet overfor hundene mine og er flink til å vise dem det uansett setting. Hva Aiko er flink til: Å få meg til å le. Å være entusiastisk. Å ta ting raskt. Å tåle miljøbelastninger. Å imponere andre (som ikke veit hvor mye vi har trent for å få det til). Tja... Imouto trener jeg ikke noe annet enn spor med.

Vi skal dit, og rekker å se kelpier etter shibaer. Om ikke Belgerpia kan, er både Marianne og jeg tilgjengelige.

Kan jeg sende med deg en liten, rød frøken?

Haha, DA er jeg enig i at få gidder å ta turen!

Jeg ville fått hjelp av Jeanette til å finne en god aussie. Og så ville jeg, dersom det ikke lot seg gjøre, sjekka ut acd. De er ofte litt "sindigere" enn aussien, og kanskje ikke så egna til å trekke (går bak og driver i stedet), men utrolig artige og skjønne, etter min begrensa erfaring. Men joa, aussie...

Det var synd. Knertis står for championatet lørdag 13. oktober (og jeg leker med tanken på å starte med Aiko i lp1, men ikke si det til noen), og så skal vi på endagskurs med Maren dagen etterpå.

Hvorfor må du kjøres? Går kollektivt hele veien fram.

Jej! Sirkus Samurai stiller igjen, denne gangen under forutsetning av at fnisejenter ikke får lov til å rasle i skogen mens Aiko prøver å være flink. (For hun er mye flinkere til å være flink nå, nemlig!)

Ene championtispa som er påmeldt kommer ikke...

Og han skal SKINNE i ringen! 9 shibaer, det er jo færre påmeldte enn til Nesbyen. Imouto kvesser klørne og gror pels til den store gullmedalje!

Når en dommer står og gnir hendene over hodet på bikkja, så vil det alltid overføres bakterier og materie, uansett om øyekatarren er smittsomt eller ei. Jeg synes det er litt guffent å tenke på fra før, så om ikke av hensyn til egen, pjusk hund, så la i alle fall være å stille bikkja av hensyn til alle andre.

...og shiba!

Lyra ordner opp! Flott å høre at alt gikk så bra.

...og DER var det lagt inn på DogWeb!

Jeg satte buret oppå kofferten som jeg la på bagasjetralla (stedet for å støtte den mot "ryggen" av tralla), og hadde Imouto i bånd ved siden av. Da vi skulle tilbake til Norge ville hun sitte i buret mens vi sto i innsjekkingskø, så da fikk hun det. Det er ikke tillatt med hjul på buret i flyet, så jeg som på forhånd hadde forbanna meg sjøl fordi jeg aldri hadde rota meg til å kjøpe hjul, var brått ganske fornøyd med det. Da slapp jeg nemlig å styre med å ta dem av ved innlevering av hunden, da du har mer lyst til å være oppmuntrende og kjærlig. Imouto var knapt 9 mnd da hun fløy til Frankrike. Turen gikk over all forventning, og jeg har bare gode ting å si om bakkepersonale og øvrige. Knertmonsteret sjøl tok det hele med knusende ro.

Ja, men Marie blir sikkert MINST like glad for å se meg, sant?

Det er på Bogstad!

Jeg gikk inn i tråden igjen for å foreslå denne! Min drømme-kose-selskapshund.

Tja, nå kan ikke Imouto så veldig mye, men hun pleier å kunne "legge seg", spesielt når jeg peker med fingeren ned i matta jeg vil hun skal ligge på for å tørke av seg etter tur mens jeg kler av meg. I går ville hun ikke eller skjønte ikke helt hva jeg mente eller skjønte ikke hvorfor hun skulle, så da sto hun bare og så lei seg ut mens jeg til slutt blei ganske irritert og prøvde å trykke baken hennes ned for deretter å dra ut frambeina (ja, megapedagogisk, jeg veit). Til slutt blei hun så betutta at hun tok to skritt mot meg der jeg satt på huk og pekte sint på matta, og la hodet sitt mot mitt. Så da blei vi sittende der og kose da, i stedet for at hun var lei seg og jeg var sinna. Ganske lurt, sånn egentlig. Aiko lager frustrasjonslyder og prøver mange fine ting med poter som klasker både hit og dit, og så har hun en ganske så karakteristisk "kaste på hodet"-bevegelse når hun prøver å få meg til å avsløre hva jeg vil at hun skal gjøre. Edit: Føler for å legge til at Aiko kun gjør dette når hun er ivrig. Stort sett sitter hun og ser på meg og snur hodet vekk dersom hun finner ut at hun ikke gidder.

Hvor er det treffet hen?

Sjekk gjerne ut shibaen, ja, men ta med i betraktningen at dette er en jakthund, med svært store individuelle forskjeller hva gjelder aktivitetsnivå. Min yngste er en fysisk maskin med en motor få andre shibaer kan matche (bortsett fra nær slekt), mens den eldste er en skikkelig kosegris som "alle" kunne hatt. Men begge jakter på absolutt alt. Jeg bodde de første 3 årene av mitt hundehold i en bygård i Oslo, og det gikk helt fint, men det er først nå hvor vi har kjempestor hage og skogen rett utenfor døra at jeg føler jeg kan gi dem det livet de fortjener. En shiba er ekstremt tilpasningsdyktig, og kan fint leve et godt og tilfredsstillende liv i en leilighet og turer i bebygde strøk, så lenge den innimellom får litt vind under magen og kan kjenne naturkreftene kalle. I tillegg til at de er ekstremt vakre, tåler alt av vær og vind og er skrekkelig underholdende å leve med, er de urhunder med instinktene utenpå kroppen. De er dønn ærlige og kan være ganske territoriale, men også her er det individuelle forskjeller. Har ei venninne med ei shibatispe som uten problemer slipper hvem som helst av andre hunder inn i huset sitt, men så er også den tispa den mest sedate shibaen jeg kjenner. Mine to kan ikke få besøk av fremmede hunder inne, men hannhunder og noen tisper går greit etter at vi har gått tur sammen (nå er dette for det meste et problem med den eldste hunden). Mange shibaer er gode sporhunder og liker å trene triks og lydighet, men bestemmer sjøl når de vil vise fram sine kunster. Les gjerne mer om rasen på hjemmesidene mine og på norsk shibaklubb! Hvis du bor i Oslo-området kan du gjerne komme og hilse på de røde farer også. www.kennelokurimono.com www.trollbolla.com www.norskshibaklubb.net

Har sendt e-post til NKK nå for å spørre om knertis kanskje kan få et reservecert, hehe.

Jeg er fan, ferdig snakka.

Jeg har alltid bytta mye sveiser (pga jobb), både farge, frisyre og lengde, og hver gang jeg får kort hår (korteste jeg har hatt er litt sånn hipp bolleklipp) slår det meg at jeg ALDRI skal ha langt hår igjen. Og så gror det, og blir plutselig langt. Uansett hvor fornøyd eller misfornøyd du blir, så gror det fryktelig raskt ut, for du merker det brått så mye bedre med kort hår. Foreslår at du stoler på frisøren du skal gå til for tips til sveis og hva som passer deg, jeg.

Gud hjelpe meg, for en vanvittig opplevelse sånn utstillingsmessig! Gratulerer så masse! Jeg elsker jo Bali, men skjønner at lillesøster også må følges litt med på, altså!