Siri

Men ditt utgangspunkt var jo kjønnsbasert - og det kan jeg da avvise.

Nå til dags har man jo heldigvis mobil som regel, og har underholdning. Tenk deg den tida man IKKE hadde sånt som underholdning da

Det har faktisk aldri slått meg heller at noen skal komme og overfalle meg sånn at jeg hadde hatt behov for at hundene skal virke avskrekkende...

Hahhaa, akkurat sånn er jeg også! Når jeg skal til et sted jeg ikke er kjent (på møte, seminar eller sånt), så stresser jeg alltid veldig... også viser det seg alltid at det stresset er helt unødvendig... Jeg jobber hjemmefra i dag, og har tatt første del av lunchen for å kjøre ut bobilen og sette opp markisa sånn at den kan tørke.. også fant jeg masse godteri inni bilen som jeg hadde glemt at jeg hadde *Gumle Dumle...*

Jeg digger dem selvsagt - med alt de innebærer av positive og negative ting . Jeg glemte forresten å si noe om jaktinstinkt ja... Noen kan ha tendenser til å jakte litt (men de kan ikke sammenlignes med utpregede jakthunder selvsagt), og enkelte kan nok ta seg noen gode runder på leit etter elg eller rådyr og sånt (jeg har heldigvis ikke hatt slike hunder - om Willy er på jakt og er borte i mer enn 1 min blir jeg jo bekymra, for det er veldig uvanlig *ler*). Yasmine jakter bare fluer... Jeg merket meg dog at ei tidligere tispe jeg hadde, utviklet mer jaktinstinkt med alderen, spesielt etter at hun hadde hatt et valpekull. Men de er jo helst sånne som holder seg sammen med deg når man går på tur. Sammenlignbare raser ja... Jeg skulle jo egentlig ha riesenschnauzer først, men endte opp med briard. Jeg tror de kan ha litt like egenskaper (men briarden har mer gjeterhundegenskaper enn riesen da). De har kanskje den samme staheten i seg... Briardene kan være ganske sta - spesielt Willy har jeg opplevd som en sta fyr. Han kan godt stå lenge og bare glo på meg om jeg roper på ham, evt skal han bare, først... fordi den tisseflekken der borte MÅ sjekkes ut først *himle*. Yasmine er mye mer lydhør sånn sett - hun gjør som mor sier, hun... men hun er også mer knyttet til meg enn Willy er. Han er en mer selvstendig type, mens hun er mer avhengig av meg. Det har jo også vært utfordringen når vi har trent LP/bruksLP - jeg har vært nødt til å jobbe med samarbeidsviljen til Willy mye mer enn jeg var vant til med de tidligere briardene jeg har trent. Han har litt egne meninger om ting, og fikser ting "sjæl", han Men han er egentlig en veldig typisk briard slik jeg tenker at en briard skal være. Full av energi, full av humør, alltid klar til hva det skulle være, og legger sjela si i det meste. Ellers merket jeg meg i sommer fordelen med å ha hunder som er trygge på folk, men som ikke overfaller dem i pur glede og begeistreing uansett liksom... Vi var på ferietur, og gikk på tur med tre digre, sorte briarder i ei gågate i en liten turistby. Herregud for en oppsikt vi vakte! ALLE skulle ha bilder av hundene, ALLE skulle klappe på dem og alle ville posere sammen med dem! Da var det greit å ha avbalanserte hunder som lot seg klappe og klemme men som ikke tok helt av, som lot seg instruere til å sitte pent i ro og ikke overfalle - eller flykte fra - alle menneskene rundt dem . ... herregud, jeg kunne jo skrevet så mye om disse hundene, og rasen, men det blir jo fort en mastergradsoppgave av det Du får bare spørre og grave mer

Jeg kjenner ikke til schapendoes'en så jeg kan ikke sammenligne de to rasene egentlig, men de er jo vesentlig mindre enn briarden og vil jo være litt enklere bare av den grunn selvsagt . Når det kommer til dette med utagering mot andre hunder, tror jeg faktisk en del av problemet er måten vi holder hunder på her i landet. Jeg tilbragte tre uker utenlands i sommer, både i Tsjekkia og Frankrike, sammen med mange andre briarder. Mange gikk løse hele tida og det var overhodet ikke noe problem med utagering eller aggresjon hundene i mellom der. Eierne var liksom mer avslappet til det hele, og det påvirket nok også hundene, og hundene fikk omgås mer naturlig og lære seg språk og en grei omgangsform . Men som sagt tidligere, jeg har forsøkt å forebygge slik adferd på mine hunder ved å begynne tidlig mens hunden er valp. Da går jeg med godbiter i hånda også pludrer vi oss forbi møtende hunder på tur . Det har på en måte ufarliggjort de andre hundene vi møter, valpen får gode assosiasjoner til møtende hunder - og lærer seg å passere uten å måtte hilse og styre også . Det er også en del forskjell på hannhunder og tisper synes jeg. Hannhundene har litt mer alvor i seg enn det tispene har, og er jo store og sterke - og vil pga at de er hannhunder, lettere utvikle aggresjon mot andre hunder. Jeg lar f eks ikke min hannhund omgås andre hannhunder noe særlig. Han går på tur i bånd sammen med andre hanner uten problem, men jeg slipper ham ikke i "vill lek" med andre (og kanskje nettopp pga det har han ingen problemer med å omgås andre hanner i rolige former, ikke reagerer han om andre bråker i utstillingsringen heller). Når det er sagt, så er de jo artige klovner som har masse humor og humør De er litt klumsete og ganske impulsive, jeg ler flere ganger om dagen pga disse hundene! Det er jo en grunn til at jeg har hatt rasen siden 1991 liksom .

Men din erfaring er også viktig erfaring vet du Jeg har jo også egentlig mest erfaring med mine egne hunder, selv om jeg har sett og opplevd en del ulike briarder opp gjennom årene . Til @Angelina - jeg skrev jo en del i den andre tråden din, men du må gjerne spørre mer om det er noe du lurer på

Briarden er jo en vakt- og gjeterhund, og er således en brukshund som krever både aktivisering og trening fysisk (men absolutt ikke på nivå med maller og denslags). De fleste briarder i Norge i dag lever som familiehunder og turvenner, så sånn sett passer den jo til dine kriterier. Det kan dog være stor forskjell på hvor mye de krever - jeg har pr i dag to stk som ligger på hver sin ende av skalaen. Hannhunden min, Willy, er en aktiv fyr som ga meg grå hår i hodet da han var ung. Han krevde mye aktivisering og trening både i form av fysiske utfordringer (ski, sykling, lange turer etc) OG hjernetrim (gikk mye spor og trente lydighet). Han er alltid klar for litt action og elsker å få utfolde seg (men han er veldig rolig og avslappet inne). Den andre, Yasmine, er latskapen selv, og synes sykling og skigåing er veldig oppskrytt (hun har overhodet ikke noe problem med å holde tempoet til Willy, men hun jobber ikke aktivt selv for å holde tempoet oppe, for å si det sånn - hun bruker bare akkurat nok kalorier til å henge med i hælene på meg). De kan dessverre ha et litt vel utviklet vaktinstinkt, og DET ønsker man ikke å trigge egentlig. Det er en egenskap jeg ville dempet mest mulig, for det gir fort utslag i uønsket og skremmende adferd dersom det kommer fremmede til gards. Mange briarder er reserverte mht fremmede mennesker, men de skal IKKE være engstelige og trekke seg unna. Jeg foretrekker helst dem som er glade i folk, jeg da, for det er sååå mye enklere å håndtere i hverdagen. Det er en hårfin grense mellom det å være reservert og engstelig for folk, og det kan liksom tippe litt feil vei om man ikke håndterer reservertheten riktig. De er dog veldig lojale mot sin familie og er veldig knyttet til heimen (det er sjelden man hører om briarder som stikker av hjemmefra, for å si det sånn). Dessverre har en del samkjønnsagresjon, eller... av og til blir jeg litt usikker på om det er det, eller bare dårlig sosialisering. Det som ofte er problemet er at de kan utagere mot andre hunder man møter på tur. Det er kanskje det folk flest har problemer med når de får en briard i hus. Jeg forebygger sånt allerede fra de er valper, for det er ikke så lett å håndtere når de blir større. Helsa er stort sett veldig bra på dem, men HD er liksom den store stygge ulven. Mellom 20-25% får HD i en eller annen grad. Jeg har hatt 6 briarder, men alle dem har hatt A-hofter. Om jeg har vært heldig, har vært flink til å plukke linjer med lite HD eller er flink til å legge til rette for at hundene mine ikke skal utvikle HD, skal være usagt, men jeg gir alltid mine valper mye mosjon og aktivitet.

Ja, det kan nok være greit å sjekke det ut med kommunen, dette her

Dette høres egentlig ut som slurv av de som har tegnet opp planavgrensningen, for om du eier den biloppstillingsplassen, så skal ikke planavgrensningen inkludere den selv om de kanskje er nødt til å gjøre ting på tomta di. Da skal du kontaktes og de må inngå en avtale med deg om hvordan de skal håndtere tomta og istandsetting etterpå. SÅnn fritt etter hukommelsen... . Planavgrensningen er jo rett og slett de arealene de skal kunne benytte til det som skal gjøres. Men du bør kanskje også lese reguleringsbestemmelsene, for der kan det ligge forutsetninger for hvordan de ulike delene av arealet som inngår i planavgrensningen skal håndteres

Jeg fikk akutt lyst på pekingsuppe - så da laget jeg det Ikke at jeg vet hvordan pekingsuppe skal smake, men suppen jeg laget smakte i hvert fall riktig godt

Hunder har ikke trassalder, men de kan være hormonelle og atale i den alderen. Jeg skjønner heller ikke hva du vil oppnå med å "lure" ham til å komme, også får han ingen belønning for at han var flink og kom til deg. Her må du heller gjøre motsatt - gi ham masse belønning for at han faktisk fant det for godt å komme til deg. Også skal du slutte å la ham løpe løs ute dersom han stikker av. Han skal ALDRI - jeg gjentar ALDRI - få sjansen til å dra til naboen og jokke på den stakkars, gamle og forsvarsløse hunden. Så her må du innskrenke hundens frihet og ha ham i bånd til du har fått trent ham godt nok til at han kommer på innkalling og IKKE stikker avgårde.

... og alle generasjoner har sett på "dagens ungdom" som uoppdragne og ufyselige ut fra DERES referanse og ståsted. Nå møter ikke jeg så himla mange barn og ungdom lenger, men jeg synes de fleste jeg møter virker både høflige og veloppdragne.

Får sikkert kjøpt dem mange steder, men Felleskjøpet er en grei start, evt Google Jahhhh... særlig som søte små lam... er vel mer som de sinte søyene i Vågå, tenker jeg

Ungdommen nå til dags altså Selvsagt skal man tenke mer på helsa enn outfin'en Nå kan jeg jo bare snakke for meg selv, men da jeg begynte å gå tur med muckboots'ene mine, fikk ryggen min en helt annen hverdag ja Jeg skal ikke banne på at det var muckbootsene som fiksa ryggen - men jeg ble i hvert fall merkbart bedre - og har ikke hatt ryggtrøbbel på mange år

Jeg holder en knapp på alternativ 1... *ellers må jeg mumle noe om hester og fandens verk og sånt... * Slagna knekkebrød med sånn porsjonspakning med makrell i tomat er ikke akkurat det jeg drømmer om til lunch... men har man ikke annet, så går det jo ned Veide opp med kaffe og kjeks etterpå da...

Høres ut som meg når jeg har hjemmekontor og sitter i skype-møte... Slår alltid av mikrofonen så folk ikke skal tro jeg bor i et galehus (vel - det gjør jeg jo, men jeg trenger jo ikke å avsløre det for alle mine kolleger liksom ).

Kondolerer Det er umulig å vite hva man skal si i en slik situasjon - å miste mamma'n sin når man er så ung som du er, kan ikke være lett. Håper det går bra med deg og at du har mange å snakke med og som tar godt vare på deg! Da kan du bare ha det så godt... Da jeg sleit veldig med ryggen min i "hine hårde dager", så ble løsningen muck-boots. De var godt dempet og endelig kunne jeg gå langt uten å få ryggproblemer. Så det så...

Jepp, selvfølgelig. Jeg velger plast for brødet siden jeg ikke synes tørt brød er noe særlig... (forsåvidt spiser jeg mest knekkebrød - da slipper jeg problemstillingen ). Det var heller ikke det jeg skrev... En veldig klok mormor, det - og jeg er helt enig. Alt med måte - da går det som regel veldig bra . Man vil alltid kunne finne en eller annen forsker som har kommet fram til en eller annen konklusjon som støtter en eller annen teori. Det er da man må gå tilbake i forskningsmaterialet og se hva som ligger til grunn for konklusjonene. Det er lett å manipulere et resultat slik at det passer med det man enten vil bekrefte eller avkrefte.

Kjøpebrødene jeg har her i huset møgler før jeg får spist dem opp i hvert fall...

Jeg synes det høres ut som om du trenger å lære mer om hva det vil si å ha en siberian husky... Les hva Snusmumrik skriver over minst to ganger til... Særlig de siste setningene.

Høres ut som noe typisk konspiratorisk... og neppe veldig mye sannhetsgehalt annet enn at det er sunt å spise grønt.

Hunder blir ikke automatisk agressive selv om de blir understimulert. Noen blir bare passive, innfinner seg med situasjonen og er bare greie - det betyr ikke dermed at de er fornøyd med tilværelsen. Hunder er tilpasningsdyktige dessverre, og alt for mange får alt for lite fysisk mosjon. En husky er avlet for å trekke lange distanser. Hvor langt går du på en 20 min tur? Jeg går drøyt 2 km. En husky er avlet for å løpe flere mil i løpet av en dag. Jeg synes du kanskje skal forsøke å gi hunden skikkelig mosjon - ikke 20 min turer noen ganger om dagen.