Siri

Jeg bruker springer, og det er full rulle sånn i starten der jeg har bremsene på og bikkja børner framover. Etterhvert roer det seg litt, men Willy går i trekk omtrent hele tida selv om det er litt mer kontrollert etterhvert da . Jeg har aldri sett noe på mine hunder mht trekk i springeren - de har alle løpt rett fram og ikke trukket skeivt.

Ja, man bør nok sjekke det før man melder på, skjønt jeg bryr meg oftest ikke om hvem som dømmer om det ikke er en dommer som åpenbart ikke liker min hund (som gruppedommeren på lørdag.... jepp - jeg avreagerer litt dårlig *ler*).

Det er alltid himla mye lenger å gå rundt . Jeeeze... Åpenbart storproduksjon av valper der, ja, og hvilke salgsargumenter Det ER kjekt med skauen rundt hushjørnet, men jeg skal vel ikke skryte på meg at jeg har benyttet meg av herlighetene i stor grad... Sporet i forgårs var det første han gikk etter at vi flytta - og det er jo over et halvt år siden, faktisk Selvsagt skal man ikke slite ut dyret - må ligge på lading . Ja, sant det er morsomt? Å se dyret jobbe og løse oppgaver - adrenalitnkick nok for meg, det iallefall . Bare synd jeg er så lat at jeg ikke gidder så ofte som bikkja gjerne vil .

Det er flere og flere klubber som gjør akkurat det nettopp for å slippe styret med tilbakebetaling og sånt styr.

Enkelt, mener Willy (minnes med skrekk da han velta en sau TO ganger på gjeteranleggstesten *host*).

:lol: Jeg tror muligens det er noen like gener der, ja *ler*. Bortsett fra at Willy neppe hadde forholdt seg like rolig med sauer rett foran nesa .

Du er for mye mann, du, Jeanette . Willys halvbror Charlie i Tsjekkia... jeg synes jeg aner visse likhetstrekk . Jeg har bestilt meg gressklipper på nett . Siden jeg har besøksforbud på Plantasjen, Clas Ohlson og Biltema, så... .

Chic Choix kennel? http://www.chicchoix.com/

For Babs var dette noe jeg la merke til etterhvert som hun ble eldre faktisk. Det er mulig hun reagerte tidligere også, men at jeg ikke tenkte over det, men det ble liksom verre med årene, så det var liksom ingen tvil de siste årene om at hun syntes det var ubehagelig (uten at hun ble hysterisk altså, bare urolig og klengete - hun lot seg lett avlede, men om ingenting skjedde så var hun tydelig urolig). Det er ikke uvanlig at hunder reagerer mer på lyder og andre ting jo eldre de blir - dersom de er litt disponert for å reagere, da .

Ikke helt . *ler* Men det er nettopp det jeg ikke GIDDER, vøtt . Skal man gå spor så legger man spor - og venter . Man gjør ikke noe annet med bikkja innimellom . Pfffft... jeg har jo bare jogget - ikke veldig langt engang . På turen kom vi forbi et jorde der det gikk sau på beite. Den ene veien skimtet jeg bare sauene langt unna, jeg merket bare at Willy dro på litt ekstra da vi jogget forbi. På vei tilbake merket jeg tydelig at Willy hadde sau i nesa... han dro på ekstra jo mer vi nærmet oss innhegningen, og ganske riktig: sauene hadde nå flytta seg og gikk langs gjerdet ved veien. Da var det vanskelig å få med seg bikkja videre, altså, og sauene var jo bare såååå nysgjerrige! Ikke redd i det heletatt, så de fulgte oss jo langs gjerdet, da, sammen med hesten som også gikk der. De hadde nok ikke sett sånne svarte, langhåra slamper før . Jeg måtte dra Willy med meg videre - og jeg kjenner jeg "gleder" meg til det kommer flere sauer på beite *not*.

Kan hun reagere på vinden? Gamlemor Babs syntes det var ekkelt med alle lydene i huset når det blåste (utendørs var det liksom ingen big deal, men inne var sånt ekkelt). Hun ble urolig og klengete og generelt litt utilpass når det blåste litt heftig.

Jeg skjønte den, jeg . Tror jeg... . Pannus var jo noe "ingen" hadde hørt om i schäfermiljøet før, selv om det var mange schäfere som faktisk hadde det. Og da tenkte vel du at det kan jo være noe sånt med dette også liksom - en utbredt sykdom som "ingen" har hørt om før... ..

Hæhhh? Hva da? Enig! Det er urkjedelig, og jeg er fryktelig dårlig til å finne på alternative aktiviteter mens vi venter også. Derfor er det så herlig å ha sporskogen rett bak huse, for da kan man jo bare tusle ut, legge spor, tusle inn igjen og gjøre ett eller annet husfornuftig mens man venter. Engasjement og trivsel hører vel tett sammen, det, tror jeg . Willy er ikke mye til vakthund... Det gikk en hest med rytter forbi hagen mens vi var ute. Willy bare stod ved gjerdet og logret og kikket på hesten, han. Kanskje han venter med å ta fram de store bokstavene til det virkelig er alvor? . I kveld skal vi ut og jogge, har jeg tenkt.

Men det gjør det jo om man skal dra til veterinær å få kuren også . Man kan jo fint reise fram og tilbake over grensa uten å bli stoppa liksom, det er jo om man blir stoppa uten stempel det blir litt kinkig .

Tenk om man bare kunne stoppet på grensa, gått inn hos tollvesenet når man kommer til grensa, gitt ormekur - og voila - ferdig .

Jeg synes det er så morsomt at du er så engasjert, jeg . Ble så opptatt med konkurransegrunnlaget jeg holder på med, at jeg helt glemte at det var tid for lunch... men nå er jeg mett i magen igjen .

Hihihihi... Det aner meg ja . Han har bare så vidt dømt briard før, og har fått rasen "gratis" som følge av all-roundstatusen, så jeg aner ikke hva han vil legge vekt på, men uansett blir det nok hyggelig ja .

Oi, hele 2 briarder, faktisk... en av dem er Willy. Jaja... det blir sikkert hyggelig likevel .

Takk, dere . Soniser er gode, de Fornuftig, det, og sikkert vel fortjent . For en deilig helg altså - sånne helger ønsker jeg meg flere av, men når jeg ser i kalenderen framover, ser det stygt ut - utstillinger omtrent hver helg fram til ut i juni, jo... Nesten så man bare skulle klippet ned hele hunden og gitt beng . men det gjør man jo ikke .

Nope... Det er vel ikke verre enn at en person som trener en hund, er en hundetrener. I mine øyne.

Gled deg . Jepp - det er lov *tusle i seng* Det flesket tror jeg nok er bare innbilning. Ta deg en til, du . Uff, det er så trist å prate med pappa nå. Han har blitt betydelig redusert de siste månedene, og nå har han begynt å snakke om mamma og lurer på om hun har kommet fram i god behold - og da er det så vondt å fortelle ham at dessverre, mamma døde for over 5 år siden, hun... Det er ikke trist for meg sånn sett, men det er så trist fordi pappa da selvsagt skjønner at han begynner å miste hukommelsen sin mer og mer. Jeg har heldigvis kommet til det punkt at jeg greier å bare være overbærende med ham når han gjentar seg selv, men det er trist å miste pappa'n sin sånn gradvis. Jeg er ganske sikker på at jeg i fjor hadde min siste julefeiring hos ham.

Som å høre meg for noen år siden, det der... men akk så feil jeg tok - heldigvis .

*Ler*. For meg var det egentlig ikke så følelsesladd heller - jeg var bare vettskremt med tanke på hva jeg hadde påtatt meg, tror jeg. Hva om jeg ikke ville greie å oppdra dyret? Hva om han ble for mye for meg? Og vel - han er vel ikke sånn himla godt oppdratt, og han er til tider mye hund, men det FUNKER for oss, det funker helt utmerket, heldigvis . Jeg skulle jo egentlig ha tispe, jeg, men da jeg besøkte valpene første gang da de var rundt 4 uker, så var det jo ingen av tispene jeg falt for, så jeg konverterte etter 5 min betenkningstid . Jeg hadde uansett førstevalget i kullet da, så det var jo luksus for meg . Hannhunder gjør jo ofte mer av seg i ringen, så om man bare skal gå for utstilling, så er jo hannhund tingen. Dog er det litt krøkkete å drive oppdrett med hannhunder *ler*. Det kan jo være en god idè å teste ut dette, men samditig blir det kanskje litt feil også, for det er liksom ikke DIN hund, og du er ikke knyttet til passehunden på samme måte som du blir til din egen. Samtidig har du ikke hatt innflytelse på oppdragelsen på en passehund slik du vil ha på en egen valp, så det kan jo hende du vil irritere deg over ting om du passer en hund som du IKKE vil irritere deg over med en egen hund (hehehhee.. .som sagt - jeg har tilgitt Willy MYE bare fordi han er Willy og min, liksom *ler*). Jeg må vel innrømme at Willy er langt mindre krigersk mht andre hunder enn det mine tisper har vært .

Går det an?? I know, I know... men har fortsatt traumer av Jeanette og Hilde - godt supplert av Andreas - som satt på trammen på den bittelille hytta og kommentert oss som uskyldig tuslet forbi . Egentlig er det jo trivelig å bo på hytte, enten man kjenner folk eller ikke, men jeg er litt glad jeg kan trekke meg stille og rolig tilbake til ensomheten i campingvogna også. Best for bikkja iallefall .

Akkurat det der var ting jeg var redd for med å dra hannhund inn i hus også - i tillegg til at jeg hadde en dårlig erfaring med hannhund fra før... Jeg hadde faktisk et slags angstanfall, jeg, før jeg henta valpen, jeg var fysisk skikkelig dårlig, kvalm og uvel og var sikker på at jeg var skikkelig syk. Det var bare stress.... Og ja, jeg var kjemperedd for å få et monster i hus, aggressiv og utagerende sak som jeg ikke greide å kontrollere, grisete og illeluktende... Han ble mannen i mitt liv - og selv om han kan lukte vondt, grise litt av og til - så er det nesten bare søtt *host*. Jeg angrer ikke en dag på at jeg valgte hannhund nå sist, han er den beste hunden jeg har hatt, den enkleste men kanskje også den mest utfordrende jeg har hatt - men herregud som jeg elsker den hunden .