Jeg har alltid definert meg som tispemenneske (iallefall siden min første briard kom i hus), men alle mine skrekkscenarier ang hannhunder ble gjort til skamme da jeg fikk Willy i hus. OK - han ER hannhund, han lukter hannhund, han liker damer, han sitter fast i enkelte flekker, han pisser når han kan - men han er så inderlig liksom, han er staselig, han er arbeidsom, han er stolt og sta, han er alltid glad, han er entusiastisk .... han er egentlig alt det mine tidligere tisper ikke har vært - og jeg elsker det .
Nå skal jeg likevel ha tispe igjen når jeg nå får ny valp, men det er faktisk mest pga at jeg er redd for at to hannhunder i hus kan bety trøbbel - sjansen for at det går bedre med en av hvert kjønn er jo mye større, og jeg kan ikke ha et hundehold der hundene ikke går sammen. Jeg har også en hund som er mye hund, jeg tror ikke jeg greier å håndtere to slike, dermed er tispe antakelig et bedre valg på det området også. Litt mindre i størrelse, litt mindre intens - og kanskje med litt større evne til å konsentrere seg... .
.... også skjønner jeg ikke helt denne "angsten" folk har for løpetid? Hva er greia liksom? De blør litt? So what?