Siri

Hva? Regner det? Her var det jo solskinn da jeg var ute på joggetur... Æsj så kjipt Vi har altså vært ute på joggetur - ikke så lang tur, men en bra tur... og en sølete tur... Visste dere at man blir dekket av søle og sand når man jogger langs slike ikke-tørre grusveier i vårløsningen? Vel - nå vet dere det . Og visste dere at man får søle i øynene når man jogger uten briller? .

Heng lapp på døra: TOO LATE!!!

Jeg er også kroniker, men jeg er frisk. Jeg har MS, men det er ikke noe som begrenser meg verken mht jobb eller med hunder og aktiviteter. Jeg har nok tenkt tanken på at det sikkert kan være lurt å vurdere andre raser etter hvert som jeg blir mer voksen *host*, men jeg aner jo ikke hvordan denne sykdommen vil utvikle seg videre, så det får jeg heller ta om som det kommer. Neste hund blir nok helt sikkert en briard, den også. Jeg har håndtert to hunder helt siden jeg fikk sykdommen for over 15 år siden, vi har vært gjennom perioder der jeg har vært dårlig til beins, der jeg har hatt manglende finmotorikk i fingrene så jeg ikke har greid å holde verken kniv eller gaffel (men å reise til Sverige på spesialutstilling, børste hund og stille hund selv, se gikk faktisk "greit" - noen ganger er man kanskje litt for sta for sitt eget beste ), perioder med større eller mindre lammelser, men jeg har alltid greid å gi hundene det de trengte heldigvis. Et par ganger måtte jeg ha hjelp, men da var jeg innlagt på sykehuset og kunne åpenbart ikke ha med hundene der *ler*. Nå har jeg ikke hatt symptomer på sykdommen på over 3 år - og optimisten i meg sier at sånn skal det være framover også .

OT, men jeg har åpenbart ikke hatt veldig klare meninger om navn fra jeg var lita... mine fineste dukker het bare "Flirdåkka" (den lo når man kastet den i været" og "Negerdåkka" (ja, den gangen het det jo neger, og dokka var mørkhudet med sorte krøller... men jeg var jo litt politisk korrekt ved at jeg HADDE en slik dokke da ).

Det var egentlig det jeg hadde tenkt å skrive først, men så besinnet jeg meg .

Du får kjøre sånn taktikk man gjør på hunder som ikke spiser. Sett fram en tallerken med mat - og spiser'n ikke innen et kvarter, så tar du det bare bort og sier at da får man vente til neste gang det er mat . Kjør en sånn havregrøtkur på ham ei ukes tid, så skal du se pipa får en annen lyd .

Dette er nok et enormt skritt i riktig retning! Det er bare å applaudere, også får man ha i bakhodet at Rom ble ikke bygget på den dag, men jeg har nok størst tro på at innblanding av andre raser vil ha størst og best effekt på å få bedret livskvaliteten på disse hundene. Det stod noe om at de skulle ta bilder av alle hunder på utstilling - i profil. Jeg hadde nok også ønsket at de fokuserte på nesebor og åpningen på disse.

Det fungerer fint nå altså . Glemte å skrive det. Det tok noen ganger, men så gikk det seg til

Forresten - nå kom jeg på en av de morsomste kommentarene jeg har hørt på lenge... Vi gikk tur på Hamar, jeg hadde med Yasmine, også gikk vi sammen med en jack russel og en azawak. Da var det en unge som sa, da vi gikk forbi: Ååå, se mamma, en stor, en liten og en tynn en

Litt enig der egentlig. For meg er det viktigst at navnet er lett å si og rope, og litt at det passer til hunden kanskje. Jeg er egentlig ikke sååå opptatt av navn, kjenner jeg (selv om jeg husker jeg hadde navnekonkurranse da jeg fikk Willy). Familiehunder opp gjennom årene har hett Tarzan (basenji), Leo og Canto (chihuahua) og Carlos (bedlington). Mine briarder har hett: Sara (Torilsin Cara) - fordi det var lett å si. Rudolf (Torilsin Gale Grieg) - han het opprinnelig Guy, men det satt fast i halsen min, så det bare ble Rudolf Lotta (Torilsin Lois Lane) - det var mammas forslag - hun var veldig begeistret for Lotta fra Bråkmakergata Babs (Mezzoforte Surprise) - etter Lill-Babs fordi det var en artikkel om henne i samme Hjemmet som det var artikkel om oss Willy (Li-Brie's Free Wheeler) - han het det i valpekassen hos oppdretter, og jeg greide aldri å bli fortrolig med noen andre navn Yasmine (Yours Truly Yasmine Dalido) - hun som eide pappa'n fant på navnet, jeg forsøkte med et annet kallenavn en stund (Sofi), men falt tilbake på Yasmine bare fordi... jeg hadde ikke fantasi til å finne på noe annet.

Jeg har aldri reflektert over om hundene er slik eller sånn... alle mine har bare fulgt min døgnrytme uansett hvordan den har vært, tror jeg. Om vi står opp kl 4 om morgenen eller kl 9, så spretter de opp og er klare for en ny dag. De er også like ivrige på å ut på kvelden, uansett når, det være seg kl 9 eller kl 3 om natta liksom.

Jeg også! Burde hatt ekstra lønnstillegg tror jeg OMG Det var litt optimistisk å legge ut på tur i joggesko oppover den vegen der i dag... sølete noen steder, is og snø andre... var passe glatt enkelte steder, og det passet jo dårlig i kombinasjon med to hunder på trekker'n. Jaja, jeg berga både ankler og lårhals .

Sitter og leser på NKKs FB-side - og konkluderer med at jeg er himla glad det ikke er JEG som skal svare på alle idiotiske spørsmål som stilles der... *himle*

Ja, jeg også

Ja, jeg har også fôret halvt om halvt med det og V&H, men i helgen hadde jeg bare med tørrfôr til hundene, og da var det betydelig større mengder som kom ut av hundene ja.

Det der er alltid et sånt dilemma altså... Det er jo umulig å beregne tid gjennom Oslo enten det er morgen eller ettermiddag, så enten kommer man aaaalt for tidlig - eller for seint. Det er min erfaring nå også... har brukt opp snart 3 sekker med fôr, og det er enorme mengder drit som kommer ut altså... Når bikkjene driter 4 ganger hver bare i løpet av en halv dag - og da store mengder hver gang - da er det vel greit å konkludere med at nei, dette er ikke optimalt .

Det er ikke så ofte folk forsøker seg på å gjette hvilken rase mine er, men jeg hører ofte kommentarer om "labbetuss" (mer før enn nå, egentlig). Det går mest i "hvilken rase er det der?) - for alle er nok sikre på at det er rasehunder og ikke blandinger... ... også har vi noen soniser som mener de er mer wookier...

Idiotmagnet

Jeg driver et storoppdrett av husfluer, har periodevis oppdrett av gulløye - og et ukjent antall edderkopper... .

Du burde nok få deg en manager - eller sekretær - tror jeg .

Jeg tror "noen" her i huset er veldig mett akkurat nå... og denne "noen" er ikke meg.... En halv kg V&H forsvant fra benken gitt - etter at hundene hadde fått maten sin rett før... den var liksom tenkt å vare til i morgen, den klumpen *sukk*. Jeg TROR muligens synderen ligger ved siden av meg og snorker her nå.

Jeanette har jo allerede satt seg selv i bås, hun . De jobbet forresten hardt med å overbevise meg om at det var greit også for oss UNGE OG SPREKE å drikke litt portvin da jeg var på hytteturen i helgen

Man er bare voksen og fornuftig når man liker appelsinsjokolade Sherry og portvin stiller vel litt i samme klasse

Dette er vel kanskje et av de mest utbredte hundeproblemer folk har: passere andre hunder. Jeg tror også det er en av de vanskeligste tingene å trene bort, så jeg tror det er langt vikigere at du bare aksepterer at sånn er det, men lærer deg hvordan du håndterer dette. Jeg har brukt grime på alle mine utagerende hunder (jada, jeg har hatt min andel av slike idioter ), men med grime på, så har de blitt mye lettere å håndtere BÅDE fordi det er enklere å styre en hund med grime OG fordi i hvert fall mine hunder har blitt litt spakere når de får grima på seg. Så ikke tenk på turen som en treningsøkt - bare at dere går på tur og du må håndtere noen ekle situasjoner av og til. Som Mud også sier: ikke gjør noe mht dette når dere har passert en hund, ikke bruk godbiter eller noe, bare gå . Ang grime, så har jeg aldri brydd meg om å trene inn det at de skal ha den på. Jeg bare trer den på hunden også går vi. Vik bikkja gnu seg, så tauer jeg den bare med meg, men det er selvsagt viktig at du har korrekt størrelse.

Meg? Jeg er da heeeeelt normal? Det er bare alle andre som er uvanlig hysteriske .