Siri

Det er det samme i Frankrike også, så Willy har DNA-profil, han Synes du ikke det var et sjarmerende antrekk? Legg til fyrstekake og kaffe på skåla...

Det er jo ikke det at noen ljuger om tester - det er vel mer at man ikke har papirene lengre, man har flytta, hatt datahavari etc... evt daua... Og nå for tida har jo ikke oppdrettere hjemmesider heller, der evt tester kunne ligge. Det er ikke nødvendigvis sånn at alle tar vare på alt som kan være relevant 15-20 år fram i tid. Så det enkleste er jo, som maysofie sier: DNA-teste selv (og ja - jeg tenker jo på hunder i hele Europa - ikke bare norske eller svenske liksom). Jeg var jo bare vant med steik i syltynne skiver, som ikke inneholdt noe fuktighet - tørrstekt tvers gjennom Litt som skosåler egentlig Nå lager jeg steik som smaker himmelsk selvsagt - saftig og god, og rosa inni Ikke så lett å ha oversikt når 50% av alle hannhundene heter Ben heller Man kan jo dessverre ikke stole på det... jeg har jo opplevd tilsynelatende seriøse oppdrettere som har fått kull med to fedre, evt kull med hannhund av feil rase (selv om de hadde paret med samme rase også)... Det skjer ting som ofte holdes skjult... Ja, det er jo den sikreste strategien uansett På Løten Manufakturforretning Sviker Jeg skal innrømme at jeg i morgen får montert sånn ***** DAB+-antenne i bilen når den likevel skal på EU-kontroll... og skal da også montere en slik adapter Je like det itte *hrmpf* URK!!! Fiskekaker var jo skrekkelig! Jeg spiser heller ikke det... fiskekaker i brun saus med kokte poteter var skrekken faktisk. Hvem FANT PÅ noe så tragisk? Ikke misunnelig i det hele tatt Hahhahaa, det var vel omtrent sånn mamma gjorde også Selvsagt måtte det være skikkelig gjennomstekt... man kunne jo bli syk dersom det var antydning til rosa farge Bombe I knoooow... Jeg har ikke fulgt opp mamma's måter å lage mat på, for å si det sånn De har ikke bukser... de har en sånn... med tykke, brune strømpebukser til

Ehhhhh... men hvor langt kan oppdretterne stole på resultatene bakover i linjene? Det hjelper jo ikke å kjøpe fra en oppdretter man stoler på, dersom resultatene lengre bakover ikke kan verifiseres 100% Nå er det ingen reell problemstilling pr nå i min rase - folk tester og har DNA-bevis, så enn så lenge er det jo ikke et problem. Som jeg har skrevet tidligere - jeg VET alt dette. Her er det bare snakk om en recessiv sydom - enkel nedarving. Ikke noe problem. I utgangspunktet. Men når utgangspunktet begynner å bli veldig mange generasjoner siden - og man har 32 hunder på tippoldeforeldregenerasjonen - kan man da fortsatt stole på at alle disse VAR testet fri? Det er det jo ikke nødvendigvis så lett å vite når sånne resultat ikke registreres noe sted (joda, i Norge har noen få hunder registrert sine DNA-resultat, men det er bare et fåtall). Så igjen - det er ikke GENENE som er problemet, men om oppgitte resultat faktisk er korrekte. Jeg er også godt kjent med fargenedarvingen - det er akkurat det samme som på min rase det. Intet nytt under solen...

Nei, og det er jo det jeg sier også: arvgangen er grei den - det er ikke DER problemet ligger. Det finnes ingen komplette system som sørger for at opplysninger om barnebarns barn etc Tørre koteletter ftw Steik var jo sånn fin søndagsmiddag det - eller konfirmasjonsmiddag... herregud som jeg sleit med å få i meg den maten Med fare for å gjenta meg til det kjedsommelige: fordi det ikke finnes systemer som kan garantere at alle hundene i alle disse leddene FAKTISK er frie. Det er altså ikke genene som er problemet, men menneskene som håndterer dem . Et artig eksempel er jo dette med farge og gener. Jeg paret jo min tispe (som hadde to sorte foreldre, sort er dominant, men hunder kan være hetero- eller homozygote mht sort - hun hadde en fawn farfar) med en hannhund som alle var overbevist om at var dominant svart (han hadde svarte foreldre, og begge foreldrene hadde bare sorte søsken, alle besteforeldre og søsken av disse var sorte, og enda lenger bakover var det bare sorte hunder i direkte linje). Like vel kom det EN fawn valp liksom... og alle var i sjokk. Det fawne genet hadde overlevd svært mange generasjoner. Men dette var egentlig OT...

Høres ut som våre middager hjemme også... vi hadde dog en dæsj smelta smør til Jeg likte ikke kokte gulrøtter... men jeg greide å spise litt om jeg fikk mosa poteten, mosa fisken og laget "fiskepakke" med smeltet smør Jeg hadde samme forhold til en del kjøtt... koteletter og steik og sånt. Det skulle jo være så innmari gjennomstekt vøtt, og det var tørt det, VELDIG tørt. Nå som voksen har jeg jo skjønt at det går an å få god steik som ikke er tørr... og saftige koteletter Jeg tar høyde for at jeg er skikkelig dårlig til å forklare, ellers er du kjempekørka akkurat nå Det kan være en kombinasjon. Men altså... se for deg Willy da. Han er DNA-testet fri for dette sykdomsgenet. Så bli han paret med ei tispe som også er testet fri - og avkommene blir da fri gjennom sine foreldre. Så går hans barn i avl. Disse pares også med hunder som er fri gjennom sine foreldre. Så går neste generasjon i avl - og man bruker fortsatt hunder som da er fri gjennom sine foreldre som er fri gjennom sine foreldre som er fri gjennom sine foreldre... you see? Hvor mange generasjoner tør man stole på dette da? At alle er frie liksom? Uten at noen faktisk er testet? OG har folk kontroll når siste DNA-testa hund i stamtavla ligger 5-6 generasjoner bak?

Det heter visst å bli voksen Æsj...

Min tispe var 7,5 kg ved 8 ukers alder - hun er nå ca 62 cm høy og 32 kg tung... Hannhunden min var nesten 9,5 kg ved 8 ukers alder, 63 cm og 40 kg tung i dag.

Stekt torskeloin, stekt bacon, potetmos og råkost (revet gulrot/kålrot m rosiner) Kan hun ha soppangrep på potene?

Ja, det er liksom der jeg er skeptisk. Og når man begynner å komme så langt bak som til olde- og tippoldeforeldregenerasjonen så skal det være veldig mange hunder som faktisk er testet (16 stk i oldeforeldregenerasjonen liksom). Og som nevnt - JEG stoler jo ikke på hundefolk... Ja, jeg tror nok jeg synes det er greit å anbefale å teste avlshunder innimellom. Vi har jo i våre avlsregler at minst en av foreldrene skal være fri (enten ved DNA-test eller via foreldre), men så er det hvor langt vi kan gå tilbake i linjene for å si at den ene hunden er fri via foreldrene da...).

OK. Krysser fingrene for at det går bra selvsagt

Det er strengt tatt ikke det jeg lurer på - jeg vet det. Teoretisk er det selvsagt slik - men i praksis? Kan man stole på at hunder er fri via sine foreldre i mange generasjoner - så lenge resultatene ikke registreres? Da må man ta folks ord for god fisk - og det vet vi jo at man ikke kan innen hundeverdenen. DERFOR mener jeg at man jevnlig bør DNA-teste avlsdyr før de går i avl for å være sikre på at man ikke plutselig står med skjegget i postkassa. Men hvor mange generasjoner trenger man ikke å teste? Nå bare drodler jeg... Se svar over...

Jeg vet det, men kan man STOLE på "fri via foreldre" i mange generasjoner? Det er ikke sånn at slike resultat nødvendigvis registreres. I Sverige registreres første-generasjon etter fritestede foreldre med "fri via foreldre", men hva med neste generasjoner? Man har jo ikke kontroll i så mange generasjoner bakover nødvendigvis.

Jepp - jeg har også tro på den... stort sett Men ikke når det gjelder DAB-radio.. Og jeg konkluderer med at jeg ALDRI kan ha sånne korthåra pingledyr som må ha DYNE over seg for å sove... Jeg hadde gått på veggen. Takke meg til hunder med medfødt teppe Men du har jo fått råd om hva som kan hjelpe da - så i stedet for katastrofetanker bør du heller ta kontakt med Jeløya og den veterinæren der som er god på denne type problemstilling Jeg har også tenkt på det der. Vi har jo også DNA-test for en øyesykdom, og jeg vet jo sånn ca hvilke hunder som er fri gjennom foreldre, men hva når det begynner å bli noen generasjoner siden disse var testet? Og er ALLE hunder så langt bak i stamtavla testet liksom? I rasens hjemland er det et krav at hunder som blir avlsklarert har DNA-test selv om de er fri gjennom sine foreldre. Det vet vi jo, men hva når man ikke har testet avkommene etter DNA_testede foreldre? Disse avkommene er jo fri via foreldrene, men hvor mange generasjoner kan man basere seg på at avkom etter avkom etter avkom etter foreldre som er fri-testa er frie? Det kommer jo etter hvert inn veldig mange hunder i stamtavla (herregud - jeg får ikke til å forklare dette på en lur måte )

Det hjelper å si fra NKK har endret dommer for oss på NKK Oslo etter at jeg gjorde oppmerksom på at dommeren som dømte rasen på Dogs4All i november i fjor nå også var satt opp til å dømme i Oslo . Små gleder og sånt

Helt greit å stille, men som Line sa, stille deg kanskje litt unna selve ringen (altså - du trenger ikke å stå 5 cm fra ringbåndet med rumpa til bikkja liggende halvveis inni ringen )... også sier du ingenting til noen om at hunden din har løpetid. Da er det som regel ingen som merker noe på hundene sine heller... evt er de med hannhunder vant til at hundene værer løpetid på utstilling at de ikke bryr seg (og de som bryr seg skal du ikke bry deg om ).

Kanskje en av gubben din sine gensre brått havner i vaskemaskina på 90 grader?

Det tenker jeg også - det viktigste å vindisolere er vel helst kroppen for å holde varmen - ja, og litt nedover lårene.

Lurt De fleste heldresser er jo litt lite bevegelige når de har lange bein, men det går kanskje an å klippe av en del av beinlengden så blir de litt bedre. Evt kondomdress som Turb nevner, men de er vel ikke helt vindtette da. Og bare for å si det, så er jeg kjempedårlig på merker og typer og sånt...

Kan du herpe et par gamle ullgensre kanskje? Klippe av ermene og lage bein til bakbeina - og frambeina av dem - og bruke bolen ti lå dekke kroppen. Altså å sy på beina til bolen slik at de passer hundekroppen på et vis? Da får du varme på innsiden av lårene også.

Ull, ull og ull! Det er vel det eneste som fungerer vil jeg tro - med noe vindtett utenpå. Kan du strikke, så ville jeg forsøkt å strikke en heldress med lange bein til ham, og kanskje ville strikkede potesokker vært bedre enn fleece også? Evt strikkesokker innerst og fleece utenpå?

Neida, det er det selvsagt ikke

Det du ikke regner inn i regnskapet er jo timeforbruket. Regner man timer man legger ned i valpene, så kommer man fort i minus... altså tapt arbeidsfortjeneste liksom. Om jeg skulle tatt fri for ha valper f eks, så skulle jeg tjent ganske mange tusen i inntekter for å veie opp tapet Hhahhahaa, selvsagt er du det Men ja, han har fengende musikk og masse utstråling og synger veldig bra! Jeg liker ham, jeg... .Finale? Ehhhhh... aner ikke

Willy har nok også bra med konkurranseinstinkt, og jeg ser at han holder høyere tempo når jeg sykler med ham ved siden av sykkelen enn når han løper i front alene. Men han har ikke så veldig jaktinstinkt egentlig... han er antakelig bare litt kørka og synes det er moro å løpe