bardmand

Ifølge det forrige RAS-dokumentet til den svenske klubben, var gjennomsnittlig levealder for hjortehunder litt over 6 år. Det går ikke særlig godt fram av det reviderte om det har bedret seg. RAS-dokumenter for mynderasene i Norge har jeg ikke sett ennå, og det står absolutt ingenting om helse på hjortehundutvalgets hjemmeside som jeg kan finne. Det er vel hjerteproblemer som er det store problemet, dessuten virker luftveisinfeksjoner å være ganske vanlig. Flotte hunder, men 6 år ...

Selvfølgelig! Falk gjorde forresten et halvhjertet forsøk på å øke bestanden av enten det ene eller det andre sammen med fuglekompisen sin. Heldigvis ga han opp akkurat det krysningsprosjektet veldig fort!

Da har jeg levert sistemann, Falk. Så da er han i Troms, søstera i Trøndelag og broren på Østlandet. Så jeg tror ikke jeg skal ha for store forhåpninger om å organisere noen oppdretter- eller avlsgruppe med det første! Men jeg håper selvsagt at en eller flere av dem skal bidra til videre avl, og da er det veldig bra at de blir spredt. Jeg skulle selvsagt hatt minst en av dem litt nærmere, enn 40 mil, men det viktigste er tross alt at de alle er i gode hjem. Falk var forresten kjempeflink i bilen. Det gikk over all forventning!

Gratulerer med et utmerket rasevalg og en helt fantastisk fin Liam. Jeg har prøvd å venne valpene i mitt lundehundkull til bil, men det er visst bare sistemann jeg nesten har lyktes med - kanskje fordi han fikk litt lengre tid på seg. Ellers har det vært mye protester helt til de har vært utslitt, akkurat som du sier. Og du og du for et flott "rom" han har. Ikke farlig å være valp hos deg!

Det er også planen å krysse med norrbottenspets og islandsk fårehund. Så får framtida vise hvilke(n) krysning(er) man går videre med. Valpene selges av oppdretter i samråd med avlsrådet. Valpekjøpere forplikter seg til å gjennomføre relevante helsetester på hundene, avle på dem og vise dem på mønstringer for evaluering av avlsresultatene. Valpene registreres i et X-register hos NKK som blandingshunder. Valper etter krysninger vil ikke kunne bli registrert som Norsk lundehund før NKK har godkjent dem som rasetypiske og renrasete lundehunder. Hvor mange generasjoner det vil ta, gjenstår å se.

Whippet og lundehund. De er nokså ulike på enkelte områder, blant annet har de nok litt ulike oppfatninger om hvilke leker som gir mest moro. Men det har vært lærerikt og fascinerende å se samspillet mellom dem. Når jeg nå har hatt et kull valper, ser jeg også verdien i at de har lært seg å omgå i hvert fall en hund av annen rase i det daglige. Whippeten har vært "min" rase i nærmere 30 år, men det er ikke sikkert det blir flere etter denne. Men jeg tror nok at det kommer til å være minst en hund av annen rase blant lundehundene framover også.

Da er trekløveret på tur ut i verden. Først ut var Sølvpilen, som blir kalt "Viljar" hjemme hos sin nye familie på Østlandet, der det også bor en gjeng polarhunder: Så var de bare to igjen: I går tok Månestråle farvel med tante Gullet og resten av gjengen. Hun skal til Trondheim. Så er det bare Falk igjen. Verdens godeste og enkleste lille lundegutt, som jeg har prøvd å snike inn hos opptil flere venner og bekjente. Det har også vært noen andre interessenter, som jeg av ulike grunner ikke syntes han passet helt for. I svake øyeblikk har jeg tenkt at han bare skal få bli, men det blir jo for dumt å beholde en sønn av Lina. Nå sitter jeg her og skal ringe til to gode, potensielle hjem og forhåpentligvis glede et av dem. Kan ikke si jeg gleder meg til den andre :-(

Kill Bill Kokken, tyven, hans kone og hennes elsker Chungking Express Wild at Heart og den første Matrix-filmen kunne jeg en gang ikke se meg mett på, men det tror jeg at jeg har gjort nå

Det er slett ikke alle hunder som tåler kylling like godt. Hvis din ikke gjør det, bør du unngå for med kylling. Enklere sagt enn gjort, det vet jeg.

I går var en begivenhetsrik dag for småtassene. Først en tur til elva: Månestråle: Og så fikk de møte cavaliervalpen til en kollega. Da viste de en side jeg har sett lite av hos dem så langt: Så sukkersøt som han var, så syntes flere av dem at han var skikkelig rar, og Månestråle syntes han var litt skummel. Men de tødde ganske bra opp etterhvert:

Så moro med så flotte tilbakemeldinger! Som du sier: Det spiller liten rolle. Men litt interessant er det jo, så jeg er også spent på å få høre resultatet av oppregninga! Det har jo vært født blandinger etter lundehunder før, og ofte har de sporer bak, men ingen ekstra tær foran. Genetikken for ekstratær er nok ikke helt klarlagt, men vi kommer kanskje nærmere noen svar gjennom dette prosjektet. Jeg mistenker at det kan være flere gener involvert. Det er jo heller ikke slik at alle lundehunder har likt antall tær. I mitt kull ble det født en med en dobbel, sammenvokst tå bak, mens en annen fikk en som ekstra"tå" som er så liten at man knapt kan føle den med fingeren. Nei, lundehundtisper vil ikke brukt til første generasjon krysninger, nøyaktig av den grunnen du sier. Nyheten om at valper er født har fått flere til å melde seg på som interessenter! Det er kjempehyggelig. Og så er det jo sånn at noen faller fra av ulike grunner.

Vet at flere her inne er nysgjerrige på dette prosjektet. Nå er første kull født: http://lundehund.no/om-norsk-lundehund-klubb/ras

Valpene er nå 8 uker gamle, og veier mellom 2,24 og 2,45 kilo, visstnok helt normalt for lundehundvalper i leveringsklar alder. Den første blir ikke hentet før på mandag, så vi får jobbe på med litt miljøtrening mens vi venter. I dag har vi derfor vært og lekt på E6. Ja, den gamle E6-en som er omgjort til gang- og sykkelvei, da. Men den nye går ikke så langt unna, så de fikk oppleve både tungtransport og annen motorisert trafikk. Litt ekkelt med en gang: Men halene kom opp igjen. La oss si at det er derfor det er den som er i fokus på dette bildet:

Noen snapshots fra hagen i dag. Sølvpilen har plutselig fått oppoverører, mens Falks har falt ned. Forstå det den som kan. Sølvpilen: Sølvpilen i jungelen: Månestråle/Tjorven og Falk:

I dag fikk hele den lille flokken være med ned på en åker rett neri høgget her. Tok med whippeten også, som virkelig bestemte seg for å vise valpene hva en whippet er laget for. De ble en aning forskrekket med en gang, men det gikk fort over. De prøvde dog ikke å følge etter (men det er det bare andre mynder, settere og terriere som gjør, har jeg funnet ut). Her viser Gullet Månestråle og Sølvpilen hvordan man bruker små, døde dyr på bakken som lukter godt: Gullet er Månestråles store helt. Gullet er bare måtelig interessert i fansen:

I dag har valpene hatt besøk av pappa Gullik. Det er den første voksne hannhunden de møter, så litt rar og skummel var han nok med en gang. Men det gikk ikke lang tid før de skjønte at han var helt OK. Gullik var så flink med dem, atte. Her er han og sønnen Falk:

Sølvpilen. Han har hele tiden vært størst og kraftigst, men skinnet kan bedra. Han er nemlig aningen mer reservert og forsiktig enn sine søsken, og også den roligste av hele hurven, men en ordentlig godgutt. Og kjønnspreget er det ingenting å si på så langt, i hvert fall!

Hva er galt med nåtiden? ;-) Uansett så er jo buhund en av rasene som skal brukes i krysningsprosjektet, så du kan jo vurdere slå to fluer i en smekk ;-)

Jeg synes i grunnen også fingrene er det beste redskapet.

Jeg har forresten hatt et lite håp om at jeg skulle klare å overbevise noen av mine myndevenner om at de også trenger en lundehund, men der har jeg ikke lykkes i særlig grad, gitt!

Takk for hyggelige kommentarer, alle sammen! Litt artig at flere av dere har polarhunder. Også en av disse gutta blir nemlig maskot for en gjeng sånne.

Da har trekløveret fått sine første halsbånd. Fra venstre: Falk i grønt, Månestråle i tigermønster og Sølvpilen i blått.

Mine lundehundvalper på 7 uker har fått en blanding av karbonadedeig, surmelk og eggeplomme. Etterhvert har jeg erstattet eggeplommen med VH, men har vært nødt til å ta det veldig piano med opptrappingen. Det er ikke til å stikke under en stol at lundehundmager kan være enda mer sensitive enn andre valpemager, så jeg ville prøvd meg veldig forsiktig fram. Ikke mer enn en teskje første gang, i hvert fall, som et lite mellommåltid. Og da gjerne blandet med litt surmelk, om han er vant til det. Gjerne biola eller skummet kultur. Det bidrar også til å redusere fettkonsentrasjonen litt, og det gjør ikke noe. Friske lundehunder tåler og behøver en del fett i kosten, men man behøver ikke overdrive.

Sølvpilen viser talent:

Her får jeg litt hjelp av Falk til å lufte "tante" Gullet. Alle gode ting er tre: Falk, Sølvpilen, Månestrålé Månestråle etter en tur i sommerregnet: