Gå til innhold
Hundesonen.no

julnil

Medlemmer
  • Innholdsteller

    1,753
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av julnil

  1. Ingen har vel sagt at mod ikke kan diskutere som vanlig, og bare må overvåke? Da tror jeg noen ønsker å misforstå?

    Men en mod har større ansvar for det den skriver.

    Ble i en eller annen tråd quotet et innlegg der en mod lurte på om kanger likte å kaste hunden i veggen (eller noe slikt). Det er å gå for langt for en moderator (i mine øyne).

    Er det som er ansvaret til en mod, og være rollemodell. For om en mod tar seg frihet til å svare slikt, så vil det gi fripass til andre å svare slikt også

    Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

  2. Nå skvatt jeg litt til å begynne med, men ser at du har tenkt det samme som meg.

    Dette var en poll, for å se hva flertallet faktisk vil. Ikke et sted for å komme med noe annet enn et kryss. Og jeg tenkte som så at dersom det dukker opp noen som vil ha egne moderatorer, så har vi jo noen frivillige der allerede.

    Ser dog nå i etterkant at jeg redigerte feil, så valg to og tre er jo egentlig det samme, men pytt pytt. De fleste her har jo faktisk krysset av for at de trives godt.

    Det er utrolig synd at den benyttes til akkurat det samme som de to andre trådene. Som TS her, så oppfordrer jeg dere til å krysse av for hva dere mener, og skal dere komme med kommentarer så ønsker jeg utelukkende de positive!

    Du kan jo ikke kreve at folk ikke får kommentere det negative?

    Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

  3. Unnskyld? Er vi medlemmer virkelig så langt nede at vi trenger rollemodeller?

    Selvfølgelig kan moderatorer skrive som vanlige medlemmer. Hvem pokker ville ellers giddet å være moderator? Klart det på sett og vis er et privilegie, men det er da også en drittjobb. Vi er heldige som har folk som gidder å gjøre det.

    Nei, det der syntes jeg var skikkelig teit skrevet. Rapportér meg gjerne hvis dette blir oppfattet som et personangrep. Tror jeg snart må melde meg ut av disse trådene før jeg går på en vegg eller får meg selv kastet ut av hele forumet.

    Du trenger slettes ikke hisse deg opp, det holder faktisk om man lager sitt eget innlegg der man kommer med sine innspill. Det kan du starte med "jeg synes ikke at moderatorer er en rollemodell". Det er mye hyggeligere, og så får man akseptere at andre har andre meninger.

    Jeg mener at moderatorer er rollemodeller, for det de gjør må jo bety at andre også kan gjøre det.

    Med andre ord: om de sier noe stygt om noen, i retning av personangrep, så må det jo bety at også andre kan gjøre det.

    Det er mitt poeng.

    Og alle moderatorer skriver som vanlige mennesker på et forum, men en moderator må være mer nøye med hvordan man utrykker seg.

    • Like 4
  4. Oi, da har du ikke fått med deg diskusjoner mellom f.eks BP og 2ne! Der går det så pelsen fyker og der snakker vi skikkelig ufint til tider *ler* De er venninner også i RL. I AN går det for øyeblikket en liten diskusjon nå, hvor to som ellers er enige om det meste, diskuterer litt. Så joda det er fin fin balanse, det kan være rimelig høy temperatur innenfor "klikken" også.

    Ok, da har jeg tatt feil på det punktet :)

    • Like 2
  5. Jeg synes at sonen er grei nok, men det er dessverre slik at det er en håndfull personer som alltid havner i krangel.

    Og så er det slik at det finnes enkelte temaer der man må være enten/eller, og absolutt ikke kan se begge sider.

    Og det med klikker er kanskje naturlig, men det som er galt med dem er at de støtter hverandre no matter what. Hadde de innenfor klikken også kunne vært kritiske til hverandre på samme måte som de er kritiske til sine "motstandere", så hadde det vært en større balanse

  6. Å ha skjulte moderatorer synes jeg blir feil

    Og moderatorer og admins må alltid vite at man har et større ansvar enn den vanlige medlem.

    Det er faktisk en del ting man må holde seg unna fra å like eller kommentere.

    En moderator vil alltid være en moderator i andres øyne, dere opptrer som en "rollemodell" hver gang dere skriver/gjør noe på forumet.

    Når man er blitt en moderator, så kan man ikke lengre si at "nå skriver meg som vanlig medlem". Dette er "bakdelen" ved å få være med å styre hvordan forumet skal være.

    • Like 2
  7. Det ble dyrelege på mandag istedenfor i dag da det var en såpass omfattende undersøkelse med røngten og hele gepakka. Veterinæren syntes det var rart at hun hadde lagt på seg så mye og at hun kun hadde blitt større rundt mage, nakke og bryst, og noen ganger ser det ut som at det er vann og ikke fett der, men hva vet vel jeg... De tenkte hjerte med en gang og jeg tenker at det kan jo stemme. Hun blir fort andpusten, kan til tider få sjelvinger etter mye herjing og blir slapp.

    Det er en vanskelig situasjon det her..

    Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 2

    Håper resultatene ikke viser noe alvolig!

    Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

  8. Vi kan fint legge til alternativet at man kanskje ikke evner å gå dit. Ikke alle klarer å vite hvor hardt, når, hvordan og hva etterpå. Det er ikke noe galt i det. Straff kan være kjempevanskelig, man kan gjøre ting verre. Mulig det er lett som en plett for deg, men da er det nok andre metoder som faller mer krevende for deg hvor du ender med å gjøre ting verre.

    Det forundrer meg når folk framstiller ting som så forbaska enkelt, det er bare å gjøre ditt, eller det er bare å gjøre datt. Ta kontrollen! Sitt betyr sitt! Bare vær bestemt og konsekvent. Og om du ikke får det til så er de fordi du er en bløthjertet hippie. Satt på spissen selvsagt, men sånt skinner gjennom noen ganger. Den andre kampen er ikke noe bedre. Skjerm hunden, ikke ta passeringer før hunden er klar. Som om man får til det i en verden med folk og hunder.

    Generelt ment altså, ikke rettet spesifikt mot deg.

    Det er nok de på middelveien mellom disse to som får det best til. De som bare "er", instinktivt forstår uten å analyserer bildet i biter.

    Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

  9. Ja, hva da? Da må man bare ta det derfra. Som sagt, hver hund har sine terskler. Jeg har bare erfart to hunder som ikke responderte på fysisk korreksjon med en helstrup (og disse hundene ble jobbet myyyee med, både av "snille" og "slemme" trenere). Begge disse ble også avlivet. Nå tviler jeg på at trådstarters hund er så ille at fysiske korreksjoner ikke kan funke, det jeg heller er i tvil om, er om man er villig til å gå dit hen. Jeg tror at om man ikke har tenkt å gå inn hardt nok, så kan man likegodt avstå fra hele korreksen og heller velge en annen metode.

    mange gjør nok ting halvveis, og selv tror de har gjennomført det, og dermed tror at det de har gjort ikke har fungert.

    Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

    • Like 1
  10. Min uthevning: Det kan du jo vel svare på uten at moderator skal ha noe å gjøre med det slik jeg ser det? :)

    På bakgrunn av denne, så tror jeg at det blir definert som en for personlig diskusjon, og ikke generelt om trening.

    Om det er greit for mod at jeg går på spesifikke eksempler, og ikke prøver å snakke generelt, og om min hund, så kan jeg gjerne det

    Har dere "issus" mellom dere så er dette ikke riktig fora å ta det på. Hold diskusjonen rundt trening av utagering, ikke "eiers feil og mangler".

    Moderator Raksha.

  11. Er hunden usikker eller direkte redd trenger den i all hovedsak en trygg og BESTEMT eier som faktisk forteller hunden at utagering ikke er en måte man løser redsler på. Jo mer vaklende en hund er, jo mer er den avhengig av at eier går inn, tar kontrollen og gir hunden RAMMER og regler den kan leve etter. Hvis en hund har solide rammer å støtte seg på, kan selv en rimelig nevrotisk hund fremstå som trygg. At hunden din et miljøsterk er ikke et likhetstegn med at den er god på og løse ting i sosiale settinger. Og slike problemer er veldig ofte genetiske.

    Er akkurat det jeg mener. Det å være bestemt og sette klare rammer er viktig. Dessverre er det mange som tror at dette er det samme som å være urettferdig og slem.

    Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

    • Like 1
  12. Hun mener nok at eiers usikkerhet lett kan påvirke en allerede usikker/utrygg hund i en dårlig retning, ikke at alle hunder nødvendigvis blir utrygge av en usikker eier. CC-er er jo ikke kjent for å være den mest stødige rasen mentalt. Om eier da har vært usikker og utrygg i håndtering av valpen/hunden kan dette lett underbygge usikkerheten til hunden. Jeg vet at jeg selv gjorde mange feil i starten med Odin som gjorde at han ble mye mer redd og utrygg enn det han ellers hadde blitt om jeg hadde kunnet det jeg kan nå om unghunder, pubertet og fryktaggresjon. Han var nok genetisk sett ikke en topp stødig hund, men en erfaren og flink eier kunne gjort dette bedre i stedet for verre.

    Kommentaren angående eier kan muligens grunne i at hun var veldig usikker blant annet på rase da hun skulle ha hund, og (om)bestemte seg ganske mange ganger, og har stilt mye spørsmål om trening og hvordan håndtere hunden. Noe som forsåvidt er en bra ting, men jeg også har litt inntrykk av at hun ber om råd, og så gjør litt som det passer henne uavhengig av hvilke råd hun får (og man skal selvfølgelig ikke heller sluke alle råd fra hundefora rått uten noen form for kritikk). Jeg ville anbefalt å få hjelp av en flink instruktør, men det er dessverre få gode instruktører i nærområdet om man ikke vil dra et stykke.

    Trenger ikke svare noe mer enn det Simira har skrevet her

    Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

    • Like 1
  13. Ok, hvis du sier at det ikke er usikkerhet hos hunden min... Men meg.

    Hvordan har det seg at det tok henne godt over 2-3 dager før hun våget å vandre rundt i huset på egenhånd? Hvordan har det seg at enkelte mennesker, selv med godbiter og mye tålmodighet (overså, presset ikke) måtte bruke godt over en uke på å bli kjent med henne før hun i det hele tatt turte å lukte på dem? Og når folk stod stille, så ned på henne, så utagerte hun og var tydelig REDD? Venner som ønsket å hilse på henne løp hun unna og knurret på, selv når jeg ba dem om å overse henne og gi henne den tiden hun trengte. Hvordan har det seg at hun kunne reagerere på barn på flere timeters avstand, med knurring og utagering?

    Hvordan har det seg at hun kunne stoppe og utagere, løpe vekk fra gjenstander på gata (skilt, statuer, fargerike stolper)?

    Hvordan har det seg at det tok henne mange mnd. før hun turte å leke med en annen VALP? Og den første fremmede hunden hun så, den utagerte hun på først - før hun løp livredd unna og hylte som en stukken gris når hunden ville hilse.

    Og alt dette fra 8 uker. Hvor mye har jeg rukket å ødelegge hunden min til da, smittet jeg valpen med min usikkerhet når vi satt i bilen på vei hjem fra oppdretter kanskje??

    Og hvis jeg er den som er problemet, så burde vel min nå nye valp være usikker på alt også? Siden det er jeg som overfører dette liksom? Men hun er jo ikke det :huh: Hun elsker andre hunder og mennesker. Reagerer aldri på ting på gata. Har vel knapt hørt henne bjeffe enda (annet enn litt frustasjon og overgira i trening), hun er nå over 4 mnd.

    Og puffen min er nå veldig glad i mennesker! Hun liker å hilse på fremmede. Til og med barn kan hun hilse på, og aldri om hun utagerer på dem mer. Reagerer aldri på gjenstander mer heller. Det er KUN andre hunder som er et problem. Så jeg vet ikke hva dette sier deg, det kan godt være at jeg i dag ubevisst får høyere puls når vi skal møte en fremmed hund. Det er godt mulig. Men jeg prøver i hvert fall virkelig hardt å holde roen, later som den ikke er der, later som hunden min aldri har reagert før. Og noen ganger utagerer hun kraftiiiiig, andre ganger ikke en lyd eller bare et knurr. Og hun får søren meg masse ros når hun ikke reagerer, skal jeg love deg.

    Hørt "det skal mye til for å ødelegge en hund med godt gemytt" før? Jeg påstår portisen min er den med godt gemytt her.

    Dette ble jo veldig langt, men siden du allerede har bedt om at jeg skulle sende problembarnet mitt til deg hvis jeg tenkte på sprøyta, så følte jeg at jeg skal nå virkelig forklare til deg at jeg ikke tror du hadde greid å fikse dette heller. Selv med CM-hysj og korrigeringer på følsome organområder :)

    Men for all del, fortell gjerne hva du mener jeg skal gjøre og hva du hadde gjort! Sånn helt praktisk og uten masse preik om "du må utstråle positiv og selvsikker energiii", for det blir for diffust for meg altså. Jeg regner også med at Luigi aldri reagerer på andre hunder? Er snill og trygg med alle? I såfall er jeg veldig glad på dine vegne, for jeg husker svært godt at du selv beskrev han som usikker som valp med andre hunder! Og dere passerer vel flere hunder daglig også?

    Det er ikke sånn at menneskelige svakheter, usikkerheter og brister får samme utslag på forskjellige hunder.

    Og det avhenger helt av at man vet hvordan man skal rettlede de forskjellige personlighetene.

    Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

  14. Siden jeg kjenner denne hunden godt så vil jeg si at det bunner i usikkerhet, og jeg såg tydelig forskjell i forhold til syklusen rundt løpetid der hunden kunne gå fra grei til nesten litt monster på få mnd. Spørsmålet jeg har stilt meg er om noe atferden fra hennes dårlige periode kan ha festet seg samtidig som hun nå ikke bare er dempet og usikker men kanskje fått et lite "angrep er beste forsvar!" tanke pga usikkerheten?

    Mine tanker er at dette er et problem som bunner hovedsaklig i usikkerhet da jeg har kjent hunden fra ung alder og har sett litt av "utviklingen". Og ble ikke sjokkert over at dette også var et hormonproblem. Selvsagt kan hunden bli påvirket at frustrert eier, men frustrasjonen kommer som regel etterhvert og er ikke der i starten. Så om disse problemene kommer av avl? linjer? Eller om eier bare var uheldig med å få et "svakere" individ kan jeg ikke si noe om. Men usikkerhet er ikke noe jeg ser på som uvanlig for rasen...

    I noen tilfeller går det an å skylde på hunden, når det gjelder svake individer, gemytttfeil, dårlig avl o.l. Og av og til kan eier være med på å utløse ting...

    Fra å lese på andre forum, så har eier hørtes stresset og usikker ut fra hunden var valp, på mange områder. Men mulig hun har fremstilt seg selv på en dårlig måte i alle trådene sine?

    Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

  15. Må bare få blåse ut litt her, for i dag skjedde det noe som jeg kjenner at virkelig gikk inn på meg.

    Jeg har da altså en chinese crested powder puff på 2 1/2 år som har vært livredd fremmede hunder (både store og små, voksne og valper) fra jeg fikk henne som 8 uker. Og utagert mot andre hunder på gata.

    Jeg har jobbet målrettet med dette hele tiden, og hovedsakelig brukt kindereggmetoden. Sørga for avstand, gått i bue, gitt henne masse godbiter og ros når hun ser den andre hunden uten å reagere, blokkert utsikten hennes og prøvd selv å holde meg så rolig som mulig.

    Hun har slitt med overproduksjon av hormoner og ble kastrert i fjor høst da veterinæren anbefalte dette sterkt. Noen mnd. før hun ble kastrert la hun seg til en stygg uvane fra å utagere pga. usikkerhet, til en uvane der hun faktisk havnet i en slags transe av stress (vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men det er typen utagering som svært samkjønnsaggressive hunder gjør). Det ble mye bedre etter kastreringen, og jeg synes det gikk VELDIG bra en stund med svært lite utagering, jeg kunne lett avbryte henne og det var bare litt knurring selv på små avstander. Så gikk bare plutselig alt til ******* igjen der hun kunne reagere kraftig på mange mange mange meters avstand...

    Og nå i det siste har det vært skikkelig ille.

    Jeg har akkurat kjøpt meg en ny valp av rasen portugisisk vannhund, hun har godt gemytt og alt er sååå mye enklere med en valp som er som den skal være...

    Jeg er livredd for at min voksne hund skal "smitte" valpen med utageringen sin, og går derfor alltid separate turer der jeg vet vi kan møte fremmede hunder. Som går veldig bra, og det gjør meg ingenting å gå to turer en gang i blant (går som regel på plasser der jeg får ha de løse uten å tenke på andre turgåere, og da har jeg med begge to).

    I dag hadde jeg gått en times tur på fjellet med puffen, satt henne i bilen før jeg gikk en liten tur med valpen. Kom tilbake til bilen og skulle sette puffen i baksetet (hun sitter i sele når vi kjører fordi hun er redd/veldig stressa i bur når vi kjører), og valpen skulle få sitte i buret sitt i bagasjerommet. Så slapp jeg bare puffen min ut uten halsbånd eller kobbel fordi det ikke var noen å se, og det tar meg under ett minutt å få henne i baksetet. Men selvfølgelig måtte det da komme ei jente med en toller gående, som puffen min så før meg - og raser bort til, løper rundt og rundt mens hun virkelig setter inn det enorme volumet som er uvirkelig at en så liten hund kan ha... Og ikke søøøøren om hun skal høre på meg, eller la meg komme i nærheten av henne.

    Heldigvis var jenta utrolig hyggelig og ble ikke sint, og tolleren sto bare i ro og overså den kjempeteite bjeffende rotta mi... Jeg beklaga meg skikkelig og var både sint, flau og utrolig frustrert på en gang. Det tok en god stund før jeg fikk tak i henne og fikk omtrent kasta henne inn i bilen i raseri... Og når jeg satt meg i bilen så gikk det søren meg mange stygge tanker gjennom hodet mitt. Blant annet ordet MØKKAHUND.

    Er det flere som har slitt med dette i så lang tid som meg? Er det noen som har noen mirakelråd for HVA annet jeg kan gjøre, gjerne som faktisk gir en effekt! Jeg innser jo at jeg ikke kan ha henne løs i det hele tatt fremover, for det blir ikke noe bedre av at hun får selvforsterka den type atferd hun gjorde i dag...

    Det skal sies at på hundetrening, treff og utstillinger har hun ingen sånne problemer, og har mange trygge hundevenner hun leker og omgås godt med. Hvis hun får litt tid på seg er det heller ikke noe problem å leke med fremmede hunder. Og jeg trener agility og lydighet med henne der hun er løs rundt mange andre både fremmede og kjente hunder, og holder kontakt med meg hele tiden uten å bry seg om andre hunder...

    Sitter å leser litt i de andre trådene du har om hunden din, både her inne og på andre forum

    Blant annet i denne tråden som omhandlet kastrering av hunden din, så var du sikker på at det var hormonelt at hun oppførte seg "som en hannhund", selv om du ble anbefalt å tenke litt anderledes.

    http://hundesonen.no/forum/topic/65366-tiden-etter-kastrering-av-tispe/#entry1351276

    Ser også av innlegg på andre fora om hunden din, at det som går mye igjen er usikkerhet, og da er jeg ikke så sikker på at det er usikkerhet hos hunden som er hovedårsaken.

    Som eier av kullsøsken av din hund, så legger jeg merke til ting du skriver, og jeg bynner å ane et mønster at det kan være at du som eier er for usikker, og dermed ikke gir hunden din den tryggheten og roen den trenger?

    Som en liten spinnoff til denne tråden: hvor ofte er det eier som er utløsende årsak til utagerende oppførsel hos hund?

    Skylder vi for raskt på hunden?

  16. Nei, det er klart at en død hest ikke lider, men den lider neimen ikke nå heller.

    3000 er veldig lite, men det koster faktisk ikke mer der den er nå.

    Nei, hun har ikke råd til å hoste opp 10-15.000 på noen timer, men hun har null problemer med å holde den i drift. Penger er nok ikke interessant for eier heller, de vil nok bare bli kvitt utgifter og ekstra arbeid for noen de egentlig ikke har interesse for.

    Det her er uansett ikke poenget, vi vil bare finne en mulighet til å beholde hesten sånn at hun kan leve livets glade dager fram til det er på tide å ta henne.

    Koster ikke mer? Om hva om noe endrer seg drastisk?

    Hva om hesten til vinteren ikke tåler det grovforet som er skaffet, og de må kjøpe nytt? Har hun da 15-20.000 stående klart til å betale fórleverandøren?

    Om hesten plutselig får kompliserte tannproblemer, har hun da 6.000 klart til tannbehandling + en evt reise?

    Om hesten blir forfangen, og må ha tilretteletting av så mangt, har hun da midler til dette?

    Min mening er at om du ikke klarer å skaffe deg 20.000 iløpet av kort tid, så har du ikke råd å ha hest.

    Dette er en hobby som er så utrOlig mye dyrere enn et hundehold noen ganger vil bli.

    På et billig år så koster én hest meg ca 60.000 i året, det er ikke en hobby man går inn i med tompengpung (selv om mange dessverre gjør det, og hester får lide for det)

  17. Dette handler jo også i STOR grad om kulturforskjeller. I store deler av USA, i større deler av Europa (utenfor Skandinavia) er pigg helt vanlig til dagligdags bruk. Da jeg var i Tsjekkia for et par år siden, hang det rader med pigghalsbånd på den lokale dyrebutikken. Her i Norge hadde vel dette blitt sammenlignet med et skrekkabinett. Så, skyt da ikke mannen, når det går på kultur og verdier.

    Enig der

    Og en annen ting er at CM som oftest ikke går inn å river av utstyret som kundene bruker på sine hunder. Det er ikke der fokuset hans er.

    Og det er helt vanlig at instruktører ikke går inn i river av feil utstyr i første omgang. Så vil vel noen vite hvordan jeg kan si det, men de som rir hest for instruktør, og er bevandret i hesteverden, vet hva jeg snakker om.

    Man prøver å undervise mennesker med de midler de bruker, om det ikke er HELT uakseptabelt, og så kommer man heller med rettledning og anbefalinger. Ofte når man lettere frem på den måten enn å fordømme, men noen ganger tar det litt tid før den som skal rettledes, til å se det selv

    • Like 1
  18. Her føler jeg at du ikke forteller alt, for det er tydelig en økonomisk belastning for eier selv om den er på for. Hvem betaler hovslager, stalleie, grovfor, tilleggsfor, tannpleie, veterinær etc?

    Jeg har respekt for de eiere som velger å avlive en hest som ikke er interessant for markedet, fremfor å la den bli en kasteball

    Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

    • Like 1
  19. Mtp at vi er kommet frem til at det kan være mer feil med hun vil jeg nevne at hun alltid må dras med på turer. Ikke i begynnelsen men etter en liten stund. Da spes på "langturer" etter skogsveier. Og for en uke siden kunne min mor fortelle at hun begynte å knurre på søstra til mamma og noen i familien der, noe hun aldri bruker å gjøre. Men i dag har hun bjeffa to ganger på meg, i fjæra og i bilen, og da virket det som om hun ikke kjente meg igjen til tross for at hun så meg for 5 min. Men hun skjønte hvem jeg var med en gang hun lukta meg eller jeg prata. Men nå kan det hende jeg legger mer oppi det her mtp at jeg er urolig for Lucy..

    Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 2

    Jeg synes hun burde bestille time hos veterinær i morgen :)

    Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

    • Like 1
×
×
  • Opprett ny...