julnil

Min første tanke er at det ikke er foret som er årsaken, men bare en tilfeldighet at forbytte skjedde omtrent samtidige med de fysiske symptomene på ett eller annet

Jeg bruker rundsydd halsbånd, vanlig (altså verken helstrup eller halvstrup) til mine ccpp. Floker ikke

Grunnen til at jeg "nekter" for at jeg har en hard hund er de definisjonene du satte opp først, dem trenger ingen usedvanelig sterk leder, de er happy go lucky og de trenger ikke sterkere korreksjon for å kutte ut med ting (såfremt dem ikke sloss da, da er det vanskelig å trenge gjennom nøtta) Thats why. Definisjonene var helt feil for meg.

I min første deff så skrev jeg vel noe om at det finnes forskjellige deff fordi det er forskjellige mennesker, og at jeg ikke fant noen bestemte deff på nettet. Og så inviterte jeg vel til å høre andres deff?

Men det du sier her er at du er enig i at rasen er hard, bare utfra andre definisjoner? Vil gjerne høre

Så jeg gjentar meg til det uendelige, fordi de har vært avlet til kamp så er det en hard rase?

Det er ikke slik at en hund blir hard fordi den kan brukes til kamp, men en hard hund egner seg til kamp, og har derfor blitt populære til dette.

Hvorfor ikke være stolt av at du har en hard rase? Hvorfor må den absolutt være myk?

En hard rase er ikke farlig i seg selv, men den er så langt farligere enn en myk rase, om den "tar over" verden.

En hard rase har like mange elskverdige, koselige, barnevennlige, familievennlige, hundevennlige individer som en myk rase.

Myke raser har sine baksider, og harde raser har sine.

Nå har jeg faktisk aldri hørt den definisjonen på den rasen før, og jeg ble faktisk overrasket over at du hadde den under rase som du definerer som hard. Men det rare er at de som faktisk har erfaring med rasen (og ikke bare fordommer) definerer den som en av de mykeste rasene dem har hatt. Men, vi er nok en gjeng med tullinger alle sammen som ikke aner hva vi har mellom hendene

Den har absolutt ingenting i seg fra det den er avlet til opp gjennom årene?

Bør ikke raseklubben inn her da å få dementert de rasebeskrivelser som gjøres av rasen i det offentlige rom?

Men om du har en annen definisjon på hva en hard hund er, så må du jo bare bruke den,

Men du kommer ikke unna at du har en rase som er i kategorien "hard" definert av brorparten av de som har meninger om hva som er harde og myke hunder, være seg både den enkle lekmann, til profesjonelle hundetrenere, og de som skriver faktabøker om hund

Jeg synes også at hver gang det diskuteres noe som er interessant, og som virkelige burde være av interesse for de som er interessert i hund, ender i pisspreik.

Straks man ikke kan svare fornuftig, ikke har motargumenter, eller ikke vil innse at noen er inne på noe som man selv ikke liker, så må dritten komme, le av andre, være spydig, .

Og slik vil folk ha det her inne?

Og bare for å ha det sagt, så skjønner jeg kjapt at jeg er på rett spor, når det eneste som kommer tilbake fra noen er angrep utenfor diskusjonen, at de på den måten prøver å skifte fokuset, og tror at den egentlige diskusjonen skal forsvinne, siden de kanskje finner den ubehagelig.

Jeg har sagt mitt i denne diskusjonen, og om enkelte ikke se at sin egen rase er sånn eller slik, så får de bare lukke øynene.
Man skal være stolt av rasen sin, på godt og vondt, men det å være stolt av noe, betyr ikke at man skal opphøye det til noe annet enn det faktisk er.

De hundemennesker jeg stoler mest på, og de som jeg vet har kontroll på sine hunder, er de som vet hva de har med å gjøre.

Så fordi de en gang i tiden ble avlet som kamphunder gjør dem til en hard rase? Hvis det er sånn som Gråtass sier at hardheten ligger i avreageringen (mentalitet) så er jeg enig i at Staffen er en hard rase, de jeg har og de fleste jeg kjenner avreagerer fort, men jeg tipper du ikke mener det sånn? Ikke ser jeg noe i Wiki linken din som tilsier at det er en hard rase heller.

Du er vel passe hard i nøtte hvis du som liten Chi løper inn i en flokk med Staffer og gneldrer og glefser? Takke fanden for at mine er såpass oppegående i hodet at de ikke så på den som en trussel.

Hva har en chi som løper inn i en flokk med staffer og gneldrer og bjeffer, å gjøre med om staffer er en hard rase eller ikke? Det er heller ikke der det ligger.

Det var mange som dømte røykeloven nord og ned når den kom..men jammen meg Julnill: Grønt kort har verdi,at rytterne er kjent med KR 1,og reglene på en oppvarmingsbane gjør at mange ulykker unngåes. Bare det at de vet hva et rødt flagg betyr er gull verdt

Den 10-åringen som deltar på GK-kurs i år, husker mest sannsynlig ikke dette 4 år senere den vedkommende plutselig skal ut å starte.

Jeg kan nada om hopping, og reglene der, men jeg har lov å starte siden jeg har GK.

Personlig så vil jeg jo lære meg det, men poenget var at selve kurset gir meg tilgang, men jeg trenger ikke kunne noe

Slik ser jeg for meg det blir med et "hundesertifikat også", man deltar på et helgekurs, hører hva kursholder har å si, svarer på noen enkle spørsmål, og bingballabæm så har man "hundesertifikat"

Hvorfor er Staffen en hard rase da? Hva gjør den til en hard rase? Den korte pelsen? Den store kjeften? Musklene?

Nei, hardheten sitter i mentaliteten.

Og kombinerer du hard mentalitet med kraft i form av muskler, så har man et potensielt farlig utgangspunkt om man ikke vet hva man driver med

Og du, som eier rasen, vet vet rimelig godt hva som ligger i den, men legger ved litt info som beskriver hvorfor rasen havner under betegnelsen hard:

http://no.wikipedia.org/wiki/Staffordshire_bull_terrier

Staffordshire bull terrier er trolig et resultat av krysninger mellom lokale terriere og bulldogger, men forholdet dem i mellom er ukjent. Rasen stammer fra England, der lignende hunder ble brukt til baiting (slåsskamper mellom dyr), som okse- og hundekamper. Slåsskamper mellom dyr var vanlig på de britiske øyer fra midten av 1100-tallet og framover. Kullgraverdistriktet i Staffordshire var neppe noe unntak, der typen hevdes å ha oppstått og har fått sitt navn fra.

Opprinnelig ble denne hunden kalt Stafford working class bull and terrier. I hvilken grad akkurat denne hunderasen var involvert i baiting er både uklart og omdiskutert, siden denne sporten ble forbudt i England og Wales alt i 1835. Det er også et åpent spørsmål om Stafford working class bull and terrier og Staffordshire bull terrier er samme hund eller ei, eller om sistnevnte er en videreføring av den første. Det finnes ingen gode referanser til akkurat dette, men det sies at de var svært like. Det fortelles at mindre hunder ble populære til ulovlige hundekamper etter at forbudet inntrådte, fordi folk kunne gjemme dem under jakken om politiet skulle dukke opp. Dette kan være grunnen til at Staffordshire bull terrier har en forholdsvis beskjeden størrelse og kanskje må betraktes som en videreføring.

The Kennel Club anerkjente rasen den 25. mai i 1935, etter at herrene Joseph Dunn og Joe Mallen gjennom en årrekke hadde nedlagt et stort arbeide for å få den godkjent. Den har endret seg lite siden.

I England fikk rasen tilnavnet «nanny dog» (barnepikehund), fordi den ble regnet som en utmerket hund for barnefamilier.^[1]

Staffordshire bull terrier er en middels stor hunderase med en kompakt og svært muskuløs kropp med forholdsvis korte bein, et stort hode med svært veldefinerte kjevemuskler og en korthåret, glatt pels. Godkjente farger i henhold til rasestandarden er rød, fawn (lysebrun), brindel, sort og blå. Enhver av disse fargene i kombinasjon med hvitt er også godkjent (populært kalt pied.) Black and tan eller leverfarge ansees som grove feil og er meget uønsket.

Sammenlignet med amerikansk staffordshire terrier og pitbullterrier er staffordshire bull terrieren kortere og mer kompakt. Den er også mye mildere i sin væremåte i forhold til de to førstnevnte rasene. Mankehøyde på voksne individer er mellom 35,5 og 40,5 cm i forhold til vekten. Rasestandarden sier at hannhunder skal veie mellom 12,7 og 17 kg, mens tisper skal veie mellom 11,0 og 15,4 kg. Det forekommer hannhunder over 20 kg, men dette er ikke ønskelig.

I dag er Staffordshire bull terrier først og fremst en familiehund, dernest en stadig mer populær utstillingshund. De brukes også stadig mer som agilityhunder, og til lydighetskonkurranser. Weight-pulling er enda en gren rasen egner seg godt til.^{[trenger referanse]}

Staffordshire bull terrier ble avlet for å være en omgjengelig og menneskevennlig hunderase, men med stridslystne egenskaper overfor andre dyr. Blant kjennere regnes den som en lojal, hengiven og omgjengelig familiehund, som også har gode kvaliteter for barnefamilier. Noen mener imidlertid at rasen bør bli forbudt, på linje med pitbullterrier og amstaff, og begrunner dette med at rasen har samme opphav og lignende grunnleggende egenskaper som disse.^[2] Dette er det også delte meninger om i hundemiljøet i øyeblikket, men det er registrert at rasen har fått et oppsving etter at nevnte raser ble forbudt i flere land. Noen frykter derfor at rasen i noen miljøer vil avles for sine stridende egenskaper og kanskje komme på forbudslista om dette medfører et sterkere kamphundpreg i framtiden.

Som rase er den energisk, utholdende og modig. Som andre bullterriere har imidlertid også denne rasen gjerne et noe utydelig kroppsspråk, noe som kan skape problemer i samvær med andre hunder.^{[trenger referanse]} Rasen er dessuten kjent for å opptre dominant overfor fremmede dyr. Dette er noe man kan unngå ved å tidlig sosialisere hunden sammen med andre hunder og dyr.

What? Har du noen gang møtt en Staff? Mine er så førermyke at det er til å le av, de er aldeles happy go lucky det meste av tiden, og jeg vil absolutt ikke definere meg som noen sterk leder (hva er det egentlig?) De tåler utrolige mye fra mennesker/barn, og er veldig familievennlige (utskudd finnes alltid)

Harde raser kan være førermyke og familievennlige, er ikke der definisjonen på hardhet ligger

Det vil ikke være verdt mye. Om man f.eks sammenligner det med Grønt Kort-kurs man må ha innenfor hesteverden for å få lov å starte stevner, så er det helt verdiløst.

Kan ikke du som tydeligvis har veldig mye kunnskap om dette, forklare meg hva du mener da. For jeg har tydeligvis annen lærdom enn deg. Jeg tar gjerne imot noen kilder slik at jeg kan lese meg opp på dette. Hva er din definisjon på en hard hund, hvilke egenskaper i en hund er det som gjør at den defineres som hard og ikke minst hvor stor andel av rasen må inneha disse egenskapene for at man skal definere det som en rasespesifikk egenskap?

Jeg er oppriktig nysgjerrig.

Jeg kan godt skrive mine synspunkter på dette når jeg kommer på pc utover kvelden

En FØRERmyk rase kan fremdeles være en hard rase. Det er to forskjellige ting

Du må vise hvem som bestemmer i heimen. Og det er du, det. Det er ikke lov å stresse seg opp fordi det er løpetid i huset. Det er du nødt for å vise hannen din ved å jobbe konsekvent med dette. Stresser han tar du ham vekk fra situasjonen. I eget rom eller i bilen for den saks skyld. Er han rolig får han "være med", selvsagt under oppsyn. Oppdretterne til begge mine hunder har begge kjønn i hus. Hannene får ikke lov til å prøve seg på husets tisper, og de kan lære det altså.

Det går selvsagt an å plassere vekk enten tispe eller hann for en periode. Men en hormonell hund kan nok styre seg om han virkelig forstår at det er nytteløst å bli oppkavet. Jeg tenker at om du fjerner en av dem, da lærer de egentlig ingen ting? De skånes fra situasjonen, men du vil måtte gjøre det samme også neste løpetid.

Jeg synes forøvrig det er lurt å ikke kastrere! Det er en lettvint løsning som ikke egentlig fjerner noen problemer. Det er selvkontroll og trening jeg tenker at er nøkkelen her.

Mine tanker. Ingen direkte erfaring med dette selv forøvrig. Har to tøsete tisper selv og velger derfor tispe også neste gang fordi jeg er lat. Men heier på deg - tror det kan løses uten kirurgi, om så med litt hjelp, dette

Om en hund stresser pga testosteronet når tisper har løpetid, og man fjerner testosteronet, så fjerner det problemet. Hva er det man skal vise at man bestemmer? "Jeg bestemmer at du ikke skal la deg styre av hormonene dine, selv om jeg putter en løpstispe i ansiktet på deg, du hundedyr som agerer direkte fra hormoner"

Testo og kjønnsdrift er en så sterk funksjon for dyr, at det er ufear og skal gjøre det på den måten når en hund går bananas. Andre hunder igjen er lavere kjønnsdrift, og er ikke like plaget.

Det som er så bra med kjemisk kastrering, er at det ikke er "for alltid", men man får samme effekt som ved kirurgisk

Du kan jo prøve en halvårs-chip med kjemisk kastrering. Går noen uker før den virker max da, men forsetter du med chipen frem mot neste løpetid, vil du se om det har noen effekt

Alt det du påpeker i rasestandarden er genetiske egenskaper som sier hvordan hunden ønskes. Det har ingenting med hardhet å gjøre. Hundens hardhet er evne til å riste av seg et ubehag. Altså hundens avreaksjon, mot og temperament.

Og det mener du ikke er beskrevet her?

Ville du betegnet shæfer som en myk rase?

Nei det vet vi ikke, og for alt vi vet så kan de godt være fra seriøse oppdrettere og ha vært eiet av folk som i utgangspunktet ikke er definert som uskikket. Sånt vet man ikke med mindre eier står frem og lager balluba slik eieren av GD'ene gjorde - da først skjønner man hvor lure eller ulure folk er.

Jeg kjenner at jeg blir litt oppgitt over at folk på død og liv skal fremstille rottweileren og mastiffer generelt som skikkelig badasshunder som kun er avlet for død og fordervelse og egentlig er noen blodtørstige vesner. De er ikke det.

Enhver hund vil bli idiot uten god oppdragelse - javisst blir konsekvensen større med en rottweiler "gone bad" enn med andre, men de aller fleste rottweilere er hyggelig, velbalanserte og trivelige hunder.

Nei de er ikke det, men de er avlet frem med instinkter kombinert med en styrke som er potensielt farlig.

Hadde alle disse hundene kun havnet hos eiere med erfaring og fornuft, som innså hva de hadde mellom henda, så ville det ikke vært slike saker.

julnil, jeg forstår jækla godt hvor du vil og det er synd at ditt ellers gode poeng forsvinner i en slags desperat kamp for å poengtere at hunder små sauer som aldri gjør en flue fortredt med mindre de havner i armene på idiotiske eiere som maner fram the devil himself og bør ta livet av hunder før man så mye som har sett på de.

Ja, føler litt at det prøver å argumenteres på betegnelsesfeil, istedenfor å se helheten som jeg prøver å skissere.

At jeg nevner noen raser under fellesbetegnelsen muskelhunder, og de egentlig er avlet for gjeting, så er det ubetydelig i denne sammenhengen. Isåfall så kan man grave seg dypt ned i materien og dermed unngå den egentlige diskusjonen.

Vel de er ikke kjent for å være voktere heller, "kamphundene". Mulig du roter litt med hva de enkelte rasene blir bruk til historisk sett?

Det tror jeg du har veldig rett i! Selv om jeg tenker at voktere er skumlere enn "kamphundene" rundt folk.

Ja, jeg vet hva mye av disse rasene ble brukt til, historisk sett.

Men det som er problemet i vår verden nå, er ikke at de brukes til sin opprinnelige jobb, men at instinktene brukes til andre ting, og feile ting i manges hender.

Fra rasestandarden til shæferen f.eks

"Nervefast, selvsikker, avbalansert (unntatt når provosert), frimodig, oppmerksom og lærenem. Må være modig, ha kamplyst og hårdhet passende til en selskaps-, vakt-, beskyttelses-, tjeneste- og gjeterhund."

Ingen tvil om at det er en hard rase?

Ja du tar nesten helt feil. "Kamphunder" er som du sier avlet for kamp, MEN de er også avlet frem til å være menneskekjære, fordi de skal kunne håndteres. Så når det kommer til "kamphunder" finnes jeg ikke redd for barna mine, det verste som kan skje er at de får jeg real vask. Det er andre raser jeg er mer redd for ungene mine

Ja, det å være hengivne mot sin eier/familie er også trekk som går igjen. Men nå er det ikke snakk om familiemedlemmer som angripes, men personer utenfor familien, ukjente.

Hva har du røyka?

Du må jo helt seriøst se å få oppdatert deg litt på basiskunnskaper før du uttaler deg. Helt alvorlig.

Du er jo gal

Fint med en seriøs diskusjon rundt temaet.

Hva med å heller vise meg hvor jeg tar feil med det jeg sier her?

Tar jeg så feil, eller har jeg truffet en nerve som får deg til å svare så ufyselig?

Å drive å skrive på den måten du gjør her fører ingen vei, og jeg blir litt overrasket, for jeg har tatt deg for å være en seriøs person her inne.

Ja, jeg liker muskelhunder, men jeg liker de ikke for å heve meg selv over andre eller for å føle meg tøff. Jeg liker også engelsk settere, border collie, corgie og chihuahua.. Alle disse rasene kan være potensielt farlige hunder. Borde collie mixen min kan lettere angripe ett menneske enn staffen min, men heldigvis er ingen av mine hunder i nærheten av slik adferd. For jeg er påpasselig med erfaringene mine hunder får, helse og lynne.

uansett hvilken hund du har, har du ett ansvar for at den hunden fungerer i det samfunnet du bor i. Gjør ikke hunden det, og den blir en fare for spesielt barn, men også andre, må man gjøre det som er rett, nemlig avlive hunden. Min venninne hadde en bc-mix som ikke fungerte. To år av hundens liv gikk hun å passet på at den ikke gjorde slik eller sånn. Den beit til slutt ett menneske og jeg mener at den hunden skulle vært avlivet for lenge siden. Det er der feilen ligger hos folk; de tar ikke ansvar tidlig nok, mener de mestrer situasjonen og slike ting skjer.

det er en dessverre en sammenheng med at muskelhunder og utagerende, ikke så lovlydige eller en del misforståtte mennesker ofte sees i lag. Jeg syns det er synd uansett hvilken hund det er. Jeg har møtt en av byens verste narkomane en gang jeg lufta hunden min. Han gikk med en huskymix. En annen jeg har sett på avstand sto å banka bikkja si, en rottweiler og da et det kanskje ikke så rart at den hunden mister troen på mennesker og kan bli farlig? Når jeg var liten lekte jeg på utsiden av huset til bestemor. Nabogutten satt på trappa å så på meg sammen med schæferbikkha si. Plutselig sa han "ta hun" og før jeg viste ordet av det hang bikkja i armen min. Hvem var farligst der egentlig?

og hvorfor er en muskelhund mer farlig enn andre hunder egentlig?

Siste først: muskelhunder er mer farlige fordi de er avlet for kamp og vakt. De har en større tilbøyelighet til å utføre slike handlinger, og er derfor også hunder som foretrekkes i slik tjeneste. Det har med mentalitet å gjøre. Du vil nok ikke får chihuahua til å bli til gode kamphunder, eller gordensetteren til å nedfelle et forbryter som er truende eller løper avgårde.

Selvfølgelig kan man få alle raser til å utføre de fleste ting med målrettet trening, men det er langt mellom disse individene.

Akkurat som at man har store problemer med å få en elghund til å bli en topp lydelighetshund, eller at en gordon setter blir en god førerhund f.eks. Det går noen ganger, men pokker så vanskelig det er.

Instinktene og mentaliteten hos de raser som man definerer som harde, er en helt annet enn hos raser man ikke definerer som dette.

Og raser med mentalitet for å angripe, nedlegge, vokte er langt mer lettere å få til å utføre disse handlingene.

Det shæferen som angrep deg på kommando, var nok lettere å trene til dette enn en labrador, for det ligger latent i rasen. Er ikke uten grunn at de brukes til dette innenfor politiet. Det at en person lærer hunden sin dette privat, og bruker det mot andre er forkastelig.

Pisspreik!

Omg!

Dere to som reagerer som dette, liker det jeg kaller for muskelhunder, og føler dere sikkert truffet.

Det er ikke meningen at dere skal gjøre det, og jeg trodde at fornuftige mennesker her inne som liker slike raser skulle ha den største forståelse for at slike hunder ikke er for alle.

Rottweilere og andre harde hunderaser Dumme hunde-eiere er farlige, når skal folk begynne å innse det? Eller er det mange som innser det, og kjøper seg disse for å gjøre manndommen større?

Det er ikke en allemanns-hund, det er ikke en hund for uerfarne dumme og ansvarsløse folk, det er ikke en hund ingen hunder er for de som vil ha rasen(e) fordi det er kult.

Det burde vært er, i og med hundeloven strenge krav til hunde-eiere en del raser vi har her til lands, og om ikke disse strenge kravene opprettholdes, så burde rasene bør eierne forbys å ha hund.

Ansvar, for pokker, ansvar. Det er ikke en søt liten kattepus man har mellom henda, det er et potensielt farlig dyr.

Er en grunn til at det som oftes er rottweilere, eller andre "muskelhunder" som man med en gang tenker på når det kommer til hundeangrep, og det er fordi disse rasene står for så mange av de angrep som skjer som media plukker opp og skriver om.

Ingen nasjonale aviser skrev om den gangen jeg ble skambitt av en engelsk setter som angrep meg bakfra.

Det er ikke slik at det enelukket er dumme eiere som er årsaken.

Er det da slik at muskelhunder er de eneste hunder som har dumme eiere?

Ser like mye dumme eiere blant andre raser, og jeg vil si at blant småraser så er det enda fler dumme eiere, fordi de ikke setter grenser for hundene siden de er "så små og søte". Men likevel så er det ikke disse som uprovosert hopper over et hagegjerde og angriper barn.

Du kan være så klok og ansvarlig som du bare vil, men det er ikke alle raser som er for alle personer, og ihvertfall ikke som førstegangshund

Det at enkelte mennesketyper og samfunnsgrupper trekkes mot muskelhundrasene er jo ikke noe som man sitter å finner opp. Hvor ofte ser du slike går rundt i oslo gater med en toypuddel, eller en labrador.

Jeg vil nå si det hele starter hos oppdretter jeg. Det er mange rottweilere rundt om som aldri skulle vært født. En hund som er riktig skrudd sammen mentalt tåler mye før den klikker og biter. En hund som er født med svak mentalitet, da skal det en dyktig eier til for at det ikke skal klikke.

Det finnes gode individer, og det finnes dårlige. Dessverre ser jeg fler og fler dårlige individer hos rottweileren. Men, å trekke det dit at denne rasen og andre harde raser (hvilke er det forresten, kanskje julnil kan sette opp en listeover hvem hun mener?) er farlige. Nja .. Noen er, andre ikke. Slik det er med andre raser, og selvsagt, jo større bikkja er, jo mer skade vil den gjøre om den først klikker.

I steden for forbud mot raser, så vil jeg ha strengere krav for oppdrettere jeg. Men, det kan man se lenge etter, for NKK vil ha pengene sine, og da kan de ikke ekskludere oppdrettere som avler mentalt dårlige bikkjer.

Hunder som er avlet med tanke på å ha stor kamplyst

Hunder som egner seg i vektertjeneste eller polititjeneste der funksjonen er å forsvare tjenestemenn eller uskadeliggjøre forbrytere

Mer spesifikt kan man si at de mest vanlige harde raser det dreier seg om er:

Rottweiler

Doberman

staff-raser

bull-raser

En annen hard raser som ikke er for newbies er shæfer