Gå til innhold
Hundesonen.no

julnil

Medlemmer
  • Innholdsteller

    1,753
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av julnil

  1. Blant veterinærer så ser det ikke ut til at de er så veldig imot kastreringer, noe majoriteten innenfor det yrket har ymtet fra på i mange år, og tilogmed ønsket en endring av loven her.

    Det er jo ikke selve kastreringen som er omtalt i regelverket, for det er fullt mulig å kastrere med chip.

    Det er det kirurgiske inngrepet som er omtalt, og ikke ønsket.

    Fra forskning.no

    http://forskning.no/husdyr/2011/12/bor-hunden-kastreres


  2. Det å trene dyr, gjøres ofte med et mål for øye, er det som gir motivasjon.
    For noen er målet å få en grei hverdagslydighet med gode passeringer av andre hunder.
    For andre er motivasjonen å bli bedre enn en annen ekvipasje på et kurs.
    Andre igjen har motivasjon i konkurranser.

    Så er det de som bruker konkurranser som et verktøy for å se hvor langt de har kommet seg siden forrige gang. Konkurransene er da check point på veien, delmål.
    Slik er kanskje vanskelig å forstå for de som ikke konkurrerer aktivt selv.

    At NKK opptrer lite inkluderende er ikke overraskende.

    En dag vil nok loven rundt kastrering fjernes, den har allerede myknet opp en del, så trenden vil mest sannsynlig fortsette i den retningen. Norge er ikke et typisk foregangsland, men kommer oftest dinglende etter til slutt.

    • Like 1
  3.  

    At en unghund lar seg påvirke er ikke unormalt, men det må man jobbe med. Man skal kreve oppmerksomhet når man søker den, det er ikke noe som kommer gratis. Jeg har i årevis hatt hunder av en rase som blir ansett for å være høydriftige hva angår kjønnsdrift, og jeg kan love deg at jeg har fått grå hår i unghundperiodene. Men etter 3 års jobbing har man verdens beste hunder som gjør det meste for sine eiere. Jeg hadde ALDRI kastrert en hund på slike grunnlag, jeg finner det forkastelig og jeg er sjeleglad for at de veterinærene som utdannes i dag virker å ha noe mer vettug tankegang enn den eldre garde. 

     

    Jeg gir blanke i hva som gir dere frustrasjoner, klarer dere ikke å ha intakte hanndyr så bør dere enten skaffe dere guppier eller gå over til tisper. 

    Utrolig mange veterinærer synes kastreringsforbudet er feil, nyutdannede veterinærer.

  4.  

    Ja, og hvor naturlig er de settingene hvor man setter hester i slike konkurranseformer? En hest veier et halvt tonn, en hund veier 20 kg. Det er en ørliten forskjell i masse og håndtering også. 

     

    Det unnskylder ikke kastrering likevel, det er et utrop for å få dyr presset inn i kakeformer vi mennesker ønsker å presse dem inn i, og ikke hva som nødvendigvis er best for dyrene. 

    Jeg tror at de som er fortvilet over at sin 20 kg hund går i mental countdown når de ser tisper, er akkurat like frustrert som de som har en hingst som er ufokusert på konkurransebanen og gir fratrekk på scoren der.

    Samme hva for hobby man har, så er frustrasjonen den samme.

  5. Såvidt jeg husker, har vel du kastrert en hannhund selv uten stor suksess? På min litt feige hannhund som ble kastrert grunnet en svulst (som dessverre senere tok livet av ham), hadde inngrepet en ganske negativ effekt. Han fungerte greit i hverdagen, men mangelen på testosteron gjorde ham alt annet enn tøffere og sikrere.

    Jeg hadde en dalmis tidligere hvor vi forsøkte kastrering, men det hadde ikke ønsket effekt på han nei.

    Jeg har nå to kastrerte hannhunder, kjemisk, som jeg rekastrerer kjemisk årlig. Veldig god effekt av kastreringen, og det er aldri tvil om når chip'en er oppbrukt.

  6.  

    Edit: Men de som er kastrert pga hyperseksualitet har ikke nødvendigvis noe å gjøre i konkurranse etterpå da de jo helt klart vil ha prestasjonsfremmende resultater av en kastrering..

    Det er helt vanlig å hesteverden, hvor det konkurreres langt langt mer enn i hundeverden.

    Hingster får en del konsentrasjonsproblemer

    (Ja for der konkurrere hingster og brunstige hopper side om side, og ingen må forlate noen bane). Anyway, hingster som mister mye fokus kan kastreres for å få bedre konsentrasjon, og da fortsette konkurranselivet som valakk, om de ikke skal brukes til avl.

  7. Du definerer det jo faktisk som et problem all den tid du ønsker å kastrere helt normale hannhunder. At en hannhund på 1-3 år er hormonell er faktisk helt normalt, det er mer utfordrende å ha en hannhund og innenfor enkelte raser kan de irritere gråstein og være en komplett hodepine. Men det er noe man bør vite før man går inn i det, i min verden er det komplett utilgivelig å anskaffe seg hannhunder man VET man ikke evner å håndtere og samtidig kastrere dem - egentlig vil man ha en hund mer lik en tispe, men man orker ikke å hanskes med løpetider og annet som følger med. Kastering gjøres i 9/10 tilfeller for å behage en lat og udugelig eier, og det er min mening om den saken.

    Nei, jeg definerer det ikke som et problem "all den tid jeg ønsker å kastrere helt normale hannhunder", jeg definerer det som normalt at man kastrerer hunder som ikke skal gå i avl, om det normale hormonet testosteron kommer i veien for et godt hundeliv.

    I min verden defineres det ikke som latskap eller udugelighet å kastrere, det defineres som anvarlighet.

  8. Når ble det slik at det å være hannhund, drevet av testo, er et "hormonelt problem"?

    Det er snakk om normal kjønnsdrift, der hannhunder reagerer på tisper.

    Dette hadde ikke vært et problem i det fri, men når vi tvinger hunder sammen så blir det et problem for oss mennesker.

    Det er vel ikke et problem at villhunder markerer revirene sine? Nope

    Men synes vi det er et problem når våre egne markerer stuegardinene? Jupp

    Om vi mennesker vil at dyrene skal fungere sammen med oss og med andre fremmede hunder, så må vi faktisk godta at de har kjønnsdrifter uten å definere det som et medisinsk problem, dette er jo ikke hundens eller avlens feil.

    Så om det skaper problemer for en intakt hund å leve i de forhold vi setter dem i, ja da må vi ta ansvar å kastrere.

    Jeg ville heller blitt bekymret den dagen hannhundene IKKE hadde kjønnsdrift om de var intakte..

  9. Hvem er det som har problem med løpetispe? Eier av tispeb eller eier av hannhunden som reagerer?

    Synes det er bakvendt å si at løpetispe er de som skal holde seg hjemme? Har man en hannhund som går koko, må man enten holde hannhunden hjemme, eller kastrere.

    Hvem sitt problem er det når monsene går å pisser rundt husene? Jo det er mons-eier som da må ta affære å enten holde katten inne eller kastrere.

    Hvem sitt problem er det når hingsten oppfører seg idiot når det er hopper på kurs eller på en konkurranse? Jo hingsteeier, som da må vurdere om det er forsvarlig å ha hingsten til stede.

    Men på hund, der er det eier av løpetispen som må fjerne seg? Nei vettu'va :D

    • Like 1
  10. Her kjenner jeg at jeg er veldig CM i tankegangen. Her må dere sette grenser, og bestemme. Er ikke hundene som skal ha kontrollen å bestemme hvem som får gjøre hva og når, det er dere. Og en annen ting jeg virkelig kan anbefale dere å prøve, er å kjemisk kastrere begge, da vil dere etter noen uker kanskje oppleve at problemet er lettere å håndtere. Velger dere 6 mnd-chippen, så vil denne virke i ca 6 mnd. Etter det så kan dere vurdere å kastrere videre med chip, eller kirurgisk, om dere synes effekten var god, og uønsket adferd kommer tilbake når chipen går ut

    • Like 1
  11. Men mener du med dette at det ikke er noe poeng i å røntge avlsdyr? Eller hunder generelt hvis ikke de synlig har vondt?

    I avlsarbeid så er det ikke alle raser som har røntgen som et punkt, da rasen ikke er plaget det hofter og albuer på generell basis.

    Men alle raser har ett eller annet som er et problem i rasen, og må holdes under oppsikt i avlsarbeidet.

    Seff skal man røntge dyr som har smerter/problemer (eller utføre UL etc), ville ikke du gjort det? Men om de IKKE har synlige plager, så ville ikke jeg røntget nei (og nå lever jeg i en verden hvor vi røntger langt oftere enn den menige hundeeier noen gang vil gjøre, så er godt vant til dette verktøyet)

  12. Grønn gugge fra snoppen, drypper gjerne og lager fine hvite/gul/grønne flekker på gulvet og i hundesenga/hvor enn hunden ligger, hunden vasker seg gjerne en god del ekstra på snoppen. :P Gugga ser man gjerne ikke uten å undersøke, og da allerhelst før de rekker å vaske den bort. (Etter de har sovet f.eks)

     

    Ikke nødvendigvis, katarren hos min går ikke over ved bruk av rens dessverre. Aloe Vera Juice i maten i noen måneder derimot gjorde susen, tror jeg, kan hende det bare er en "normal intervall" imellom perioder også. (men dette er jo veldig individuelt, er en tråd her inne om forhudskatarr, så om man søker det opp så finner man nok  tråden, heter noe sånt som, forhudskatarr ender/slutter det aldri?) 

    Ble bra etter noen mnd med aloe vera i maten, eller bare ble bra etter noen mnd?

    • Like 1
  13. Er nok dessverre det mentale du må jobbe med, for merkene er kommet for å bli.

    De vil blekne litt etterhvert, men borte blir de ikke.

    Om du tenker litt videre, hvor mange tror du egentlig vil se på merkene dine? Folk legger ikke merke til slikt, da de aller fleste har en høflighet som gjør at vi faktisk ikke glor på hverandres kropper på den måten.

    Hvor mange har du sett med strekkmerker, som du kan huske?

    • Like 4
  14. Om man leter, så finner man.

    Slik er det for oss mennesker også, og det er slik at ikke alle problemer er av betydning, annet enn at eier innfører restriksjoner som kanskje er unødvendige.

    Om man røntger en gjeng tenåringer, som alle er friske og aktive (snakker mennesker nå), så vil man finne både skiveutglidninger og forkalkninger. Og dette hos aktive mennesker som ikke ante at de hadde et problem, og kanskje aldri kommer til å få et problem heller.

×
×
  • Opprett ny...