Symra&Pippin

Og der stjal jaggu Symra et av rundstykkene mine. Den hunden er frekkere enn flatlusa.

Da får jeg bare bryte sammen og tilstå. Men jeg trodde det var rent mel i den potetmelposen altså, jeg aner ikke hvor alt rusket kom fra! Da håper jeg at dette bare fører til masse gøyal promping og ikke skade eller smerter! Jeg bakte grove rundstykker til frokost siden jeg ikke hadde brød, de ble så gode at jeg tør ikke telle etter hvor mange jeg har spist.

Men når slikt som dette kan gå hen å bli BIS så sier det jo litt om hvor korrupt NKK er! (Jfr blogginnlegg om saken). Akkurat kommet hjem fra Hobbiten i 3D! Det var veldig bra!

OK!!

Symra børstet og kloklipt, tenkte å dusje henne også, men det får bli i morgen. Jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg skal dra og se Hobbiten i 3D! Hvis jeg skal, så må jeg kjøre .... NUH!

Jeg prøver å huske hva jeg skrev om i særemne i norsk på vgs, men det var ikke lett. For å bruke eliminasjonsmetoden: Det kan ikke ha vært om Erlend Loe, han var ikke født ennå. Det kan ha vært Bjørneboe, husker jeg hadde et kick på han på den tiden. Jeg skrev i alle fall et essay om han.

Pippin er det rareste og søteste jeg vet. Han sto nettopp på kjøkkenet og sa VOFF med sånn tynn stemme som betyr frustrasjon. Grunnen var kokte egg som sto i en kasserolle med kaldt vann for å slippe skallet. Han elsker egg, men de skal ikke ligge akkurat utenfor rekkevidde, nedi en kasserolle med vann!

Kanskje hvis du kjøper en sofa til så får du sitte du også SEC! Fin gjeng da! I dag skal jeg følge opp nyttårsforsettet om å holde huset rimelig rent og ryddig og hundene fine i pelsen sånn at jeg slipper skippertak. Har ikke gjort så veldig mye ennå, men vi er da i gang på et vis.

Pippin: Men kan vi ikke gå tur fram til du skal se krim da? Jeg: Ok, det var egentlig en god ide. Symra: Jeg også? Jeg: Ok.

Akkurat nå prøver jeg febrilsk å finne på noe dill jeg kan gjøre fram til krimmen klokka 22, hvis ikke må jeg gjøre noe nyttig. Det er kjedelig det.

Ta vare på sånne! Jeg mente absolutt ikke at du skulle være slem og kald, bare at når noen stikker innom spontant så må de finne seg i at hverdagen går videre i huset. Moren min var sånn som spratt opp av stolen, fant fram finduken og laget kaffeselskap hvis noen stakk innom, mens nabokona (som nå er min nabo) fortsatte med det hun holdt på med, mens hun pratet med besøket og kokte en skvett kaffe. Jeg husker faktisk at jeg la merke til dette da jeg var liten, og tenkte at for moren min måtte det være et strev når folk kom innom, mens for naboen var det bare et pluss. Men når det gjelder sofaen full av samboerkompiser når du kommer fra jobb så blir jeg sliten på dine vegne! Husker en periode da jeg og samboer bodde på studentby, vennene våre bodde stort sett på hybler, derfor ble leiligheten vår fritidsklubb. Det kom til et punkt der jeg måtte si fra! Laks med grønsaker i komfyren!

Vet om følelsen! Knepet er å gjøre akkurat det du ville gjort uten besøk. Bli liggende på sofaen eller fortsett å lage mat. Det må spontangjester finne seg i. Det er vanskelig i starten, men blir fort en vane, og da reagerer ikke besøket heller etter hvert. Vi har gått tur på nesten bare veier. Trengte ikke brodder en gang! Ellers har jeg ordnet masse i dag, blant annet laget avtale om fysioterapioppfølging etter operasjonen og bestilt nye felger til bilen, de blir montert på mandag. Og så fant jeg en bukse som kan brukes etter operasjonen. Ville egentlig ha med glidelås på leggene, men endte opp med joggebukse med knytting nederst i stedet. Nå er det bare slaraffenliv! Jeg elsker fredager!

Ha det fint, og lykke til! Margrete: Så bra! Kos deg og hvil ut nå. Jeg erklærer herved arbeidsdagen for over, nå skal jeg på XXL og se om de har en bukse med glidelås oppover leggen som jeg kan bruke etter kneoperasjon, så skal jeg innom polet, og så er det rett hjem.

Jeg har Ice-bugs, altså sko med pigger under. Jeg kjøpte først et par i min egen størrelse, men de var for trange så jeg leverte dem tilbake. De var lange nok, men fryktelig smale, og det har jeg aldri opplevd før. Til min glede har eksgubben glemt å ta med seg sine, de er alt for lange, men passe brede, helt greie med sokker oppi. De funker flott på enkelte istyper, litt slitsomt at man ikke kan svippe innom kiosken på tur (sikkert egentlig lurt), ikke kan kjøre bil med dem og må ta dem på ute på trappa hvis man ikke vil ha tusen små hull i gulvbelegget. Men de er ikke til å stole på når det er stålis med vann på, fungerer egentlig like godt og like dårlig som yaktrax.

Jeg har bestilt hotellrom på Vertshuset Røros, det er på Røros kneet mitt skal opereres. Ble glad da jeg så på anmeldelsene at de fikk ros for gode frokoster, helt til jeg kom på at jeg skal være fastende den morgenen. Men nå er det jaggu natta!

I sommer maste jeg sånn på snekkerne for å få dem til å lage skikkelig lufting i takkonstruksjonen over peisestua. Det gjorde de til slutt, men trengte de å lage et tak som promper når det blåser? Det promper sånn at jeg kommer til å bli flau når jeg har gjester!

Hundelufting på krykker høres ikke greit ut. Legg til holke, så er marerittet komplett! Jeg håper jeg kan hive krykkene ganske fort, og så håper jeg på barfrost og tidlig vår! Og vet dere hva? Jeg var ute en tur med hundene nå, tenkte å lufte dem bare i hagen, men masse is hadde forsvunnet, vi kom oss ned helvetesbakken og fikk gått oss en liten luftetur!

Jeg har yaktrax, men klarer ikke å stole på dem heller. Det er sikkert litt psykisk det hele, det er så inni gamperæva vondt å gli sånn at knær som ikke kan bøyes blir tvangsbøyd, om du skjønner. Bare et par uker til kneoperasjon nå, Pippin skal til eksgubben og Sara skal passe Symra.

Akkurat sånn er det her også, fortsatt. Jeg kommer meg rett og slett ikke noe sted på beina. Ingen brodder holder i bratte bakker med speilblank, våt is. Vurderer sterkt å kjøre et sted hvor jeg kan lufte hunder, men det er risikosport å kjøre bil også, i morges skled jeg ned hele bakken min, og holdt på å bli stående fast. Jeg har kastet kilovis med sand nedover bakken, men den regner jo bare bort. Håper veldig at den verste isen forsvinner i mildværet. Jeg hater holke så intenst at jeg kunne grine!

Vi trenger vel ikke enda en tråd om dette?

Pippin står og stirrer på gulvet under juletreet, det har han gjort flere ganger i det siste, jeg tipper det spankulerer, labber og spaserer et utvalg insekter omkring der. I morgen skal det ut! Nå er det senga, har jeg jo sagt.

Nei nei, det er jo Fiinbeck det. Han stikker alltid av til Olsens Bar for å spise sprengt oksebryst med spisskål. Nå er det jaggu sengetid igjen. Trøtt som en strømpe.

Hva med et internasjonalt kvalitetssikringssystem for dommere? Jeg føler meg faktisk rimelig trygg på at norske dommere vet hva de driver med, men noen land har vel ikke så lang og grundig dommerutdanning, har jeg hørt. En slags godkjenningsordning med eksamen må vel være mulig?

Jeg har vært på ekspedisjon i egen hage. Den er på litt over et mål, så det ble kanskje en smule begrenset kveldstur. Symra bæsja i alle fall til slutt, akkurat inne i naboens hage, på et bratt og isete sted. Jeg får prøve å komme meg dit for å plukke opp når isen har forsvunnet. Det var i grunnen koselig å labbe litt rundt på sånne steder der jeg aldri er. Sånn ved syrinbusken og nedi der det liksom skal bli rhododendronhage. Gleder meg til å holde på i hagen i sommer jeg. Har store planer! Men jeg håper virkelig at det er mindre holkete i morgen så vi får gått en tur! Stakkars dyrene mine.