Symra&Pippin

Jeg har en sparekonto som jeg setter inn penger på hver måned. Summen som står på kontoen varierer med hvor mye jeg har pusset opp hus for i det siste og hvor mye tannlege og bilverksted har lagt beslag på. Symra er forsikret men ikke Pippin. Skulle det skje noe dyrt med han når sparekontoen er på lavnivå så måtte jeg vel ha tydd til kredittkort, men så uheldig har jeg aldri vært hittil.

Nevøen min fikk en rar liten sak i julegave. Det var liksom en slags eske av papp (!) som han puttet Iphonen sin inn i. Lastet ned noe først tror jeg, og fant fram en 3D-film på mobilen. Så kikket vi inn i esken og det var som å være på kulekino. Filmen var i alle retninger etter som vi beveget på hodet. Noe skjedde bak hvis vi snudde oss, etc (dere forstår). Noen som har en sånn pappeske til mobilen sin? Jeg vil ha.

Men ærlig talt, har alle andre enn meg forstått at spaniel betyr hund fra Spania? På samme måte som pomeranian, dalmatiner og alle andre rasenavn som angir opprinnelsessted?

Gangen i andre etasje er nesten ute, der er det jo ingen som bor. Dessuten vet ikke mor hva jeg gjør når jeg er der oppe, hilsen Pippin. (Her har vi hatt trappegrind i et par år nå). Vi har også vært ute og spasert i hagen et par ganger i natt. Den siste gangen sto Pippin og klynket på soverommet før vi løp ned og ut. Ute sto han og filosoferte og så opp mot himmelen en stund, så tisset han og ville inn. Ellers har jeg takket pent nei til middagsinvitasjon, vil bare sulle omkring hjemme i dag jeg.

Ikke le folkens, men akkurat nå koblet jeg at spaniel har med Spania å gjøre. Ikke le sa jeg!

Håper hånda blir helt fin igjen!

Ai! Ble du bitt da du prøvde å skille slossende hunder?

Hjemme hos hundene igjen etter kjempetrivelig julaften hos søster. Har fått mange fine gaver og spist alt for mye god mat. Nå åpner jeg knappen på skjørtet mitt og tar et glass rødvin i sofakroken. Håper alle har hatt en fin kveld!

Grattis med dagen til @puddellover! Her er årets julewalldorf ferdig. Nå skal jeg ut med hundene, så er det å pynte seg litt, pakke walldorf og gaver i bilen og dra til søster, der også Sara og Stig og noen flere familiemedlemmer er. Gleder meg jeg.

Her er huset faktisk rent og ferdigpyntet. Sara og Stig har vært her og spist lillejulaftenkveldsmat, det er en tradisjon fra min barndom å hente fram smakebiter av all julematen da. Julevin og juleøl har vi også smakt på. Stig hadde med et glass hjemmelaget konfekt, den måtte også smakes litt på. Nå sitter jeg bare her og nyter freden og drikker litt mer vin. Dette er nesten den fineste tiden på jula. Jobben er stort sett unnagjort, og alt det koselige venter.

Så veldig koselig da! Jeg har handla ferdig og har vondt i beina! Pynte ferdig her, og så gå ut med dyrene. Blir heldigvis mye mindre sliten i beina av å gå tur enn å stresse rundt i butikker.

Høres virkelig ille ut! Håper de finner ut av det så du kan få skikkelig hjelp! Jeg fant både juletrefoten og de rødrutete kjøkkenjulegardinene! Her blir det jul, rai rai!

Det lukter grønnsåpe her. Helt stikk i strid med hva det burde lukte ifølge vaskeeksperter. Nå sitter jeg bare og kvinner meg opp til å henge opp julegardiner. Kjøkkengardinene må sikkert strykes, og det er så kjedelig.

Enig. Om det ikke er snø så er det da lys og julekaker og juleøl og juletrær og julepynt og juleklær og julegaver og julehefter og nøtter og snop og rødvin i juleglass og stjerner i vinduene!

Jeg tror kanskje jeg kommer til å ha bare Symra en stund etter at Pippin forlater oss (håper virkelig at det er lenge til ennå! ). Men så lurer jeg litt på hvordan det blir for Symra å være alene på dagene mens jeg er på jobb. Åtte timer helt alene føles mye verre enn når de er to, for meg. Aner ikke om de egentlig har så mye selskap i hverandre da. Hva tenker dere om det, er det bedre å være to enn helt alene hjemme?

For en helv... opplevelse! Det ringte på døra, hundene løp ut i gangen og sa fra hva de synes om sånt. Gjennom vinduet så jeg en jente et stykke borte på gårdsplassen. Jeg åpnet døra og trodde jeg hadde kontroll på hundene, men antakelig trodde de det var Sara for de føyk bjeffende ut. Jenta stivnet og spurte om jeg kunne kalle dem inn, men det syntes ikke hundene var noe gøy, nå som vi hadde besøk og alt mulig. Jeg måtte finne et bånd og hanke dem inn. Jenta skulle spørre om veien til et annet hus, og fikk sagt at hun hatet hunder før hun småløp avgårde.

Nå har jeg gått omkring i byen mye mer enn kneet mitt tåler. Pinex er min beste venn akkurat nå. Men alt er i hus, bortsett fra litt matvarer som jeg fikser i morgen formiddag. Til og med juletre har jeg fått kjøpt og stappa i bilen. Nå skal kneet hviles før jeg må rydde og støvsuge litt. Og så håper jeg kneet blir bra nok til en skikkelig runde med hundene i kveld, hittil i dag har de bare fått lufteturer.

Jeg orker ikke mer enn to. Noen ganger er jeg litt misunnelig på de som bare har en å gå tur med. Å gå med en er bare koselig, å gå med to er jobb.

Apropos det å ha navn på hundene som kan høres litt snodig ut når man står og roper dem: En bekjent sto i tussmørke og regn i morges og ropte på Sol og Summer.

Nemlig. Moren min var ekstremt a-menneske og sa alltid det der. Hvem satt og gjespet klokka åtte om kvelden? Da hadde vi andre mye igjen av dagen ennå. Nå skal jeg til byen. I følge handlelappen min har jeg mye shopping foran meg. Holdt på å glemme ingredienser til walldorfsalaten jeg skal ha med på julaften. Det skulle tatt seg ut.

Det krever stor mental styrke å gjøre sånt som man har utsatt i månedsvis. Skriveren sto på spisebordet fordi det er så mye rot på kontorpulten oppe. Der ligger det for eksempel en dyne. Skapet der dyna skal ligge er nemlig stappfullt av ting som ikke har vært i bruk på flere år. Men nå har jeg pakket inn julegaver, og spisestua ser ut som en spisestue igjen. Snart skal den julepyntes også. Og der hører jeg at Symra har begynt på sin daglige picnic. Hun henter en munnfull tørrfor på kjøkkenet og bærer det med seg til spisestua. Det er jo naturlig at det er der det skal spises. Frem og tilbake, frem og tilbake.

Tell me about it. Her i huset har vi årelang pause. Jeg lider.

Jeg har båret skriveren fra spisebordet og opp på gjesterommet. Ingen kan komme her og si at jeg ikke står på for å lage jul!

Det treffer alltid så voldsomt når alderen stemmer med egne barn. Og det tar aldri slutt. Du trenger visst også en klem: Hold fast på tanken om at Ziva får det kjempebra! Støvsuge litt og så pakke inn julegaver. Og så vet jeg om en del klør som burde vært klippet.

Nå har jeg bestilt den cd'en hos Platekompaniet. Hvor mange promille sjanse for at den kommer før jul tror dere? Sikkert ikke travelt hverken hos dem eller i posten nå?