Malamuten

7 hours ago, Mackenzie said:

Ja, det gjør jeg. Mest fordi jeg er vokst opp på gård med produksjonsdyr og vet at dyra våre har hatt det bra - og det har dyrene på alle andre gårdene jeg kjenner til også. Nå driver vi forøvrig lite, har 15 okser på det minste og 30 på det meste og de går ute mer enn halvparten av året, sålenge været tillater det (dvs de er ute sålenge snøen er borte). 
Når jeg bodde i Norge spiste jeg aller mest vilt (hovedsaklig elg), og skulle ønske jeg kunne gjort det her også. For de dyra har søren meg levd et fullverdig liv helt til siste slutt. Utenom det pleide det å være kylling og laks det gikk mest i, og der derimot kunne jeg kjenne litt på samvittigheten. Skulle gjerne hatt egne høns så jeg visste akkurat hvordan de hadde det, men siden det er uaktuelt i en god stund framover prøver jeg heller å kutte ned på forbruket. Per i dag er jeg vel så og si blitt vegetarianer når jeg spiser hjemme - uten at det har vært en bevisst intensjon. Jeg er bare lat og syns det er stress å lage kjøttmiddager  Pluss at her i England er jeg enda mer skeptisk til dyrevelferden. Har enda ikke kjøpt noe kjøtt fra matbutikk siden jeg flyttet hit i midten av september, foruten en skinkepakke. 

Men er det virkelig god dyrevellferd å være ute(inne) "halve året"? Kjempefint det halvåret de er ute selvsagt, men de er jo også sånn ca et halvår inne i fjøset, og ikke bare 6 mnd tilsammen på et år, men 6 mnd i slengen. Det er noe ganske annet enn om de hadde vært ute annenhver dag gjennom hele året, selv om totalen blir det samme.  Ikke kritikk altså, for det er jo sånn det er for de fleste, men interessant å høre hvorfor det sees på som ok, for i mitt hode så har det vært noe av det mest negative med produksjonsdyr flest.

Nja, jeg spiser kjøtt, men samvittigheten er vell ikke helt på topp. Gjennomsnittet av norsk landbruk, om enn bedre enn mye annet, er ikke helt det jeg ser på som god dyrevellferd. Og noen dyr har det jevnt over verre enn andre da. Kylling feks må jo være noe av de verste. Veldig glad for at det blir mer og mer gårdsutsalg med dyr som får leve fritt ute hele året, har bedre plass og får bedre kost å leve på. Og håper å en dag kunne stå for mye av kjøtt og eggproduksjonen min selv om jeg er så heldig å få mulighet til å bo på et småbruk e.l. 

Gratulerer, kjempesøt er han  Gøy at sonen får følge noen av valpene videre i livet også  

On 31.10.2017 at 3:29 PM, comit said:

Jeg har brukt samme oppskrift på mine riesen og en malle, når valpen biter seg fast bli 100 % passiv , å avbryte biting med mat eller leke forteller hunden at når den biter i buksebenet så reagerer matmor og gir belønning, eller ihvertfall litt action .

la biting bli kjempekjedelig. Det er mitt råd. 

Hvilken malle har du?? biting i tøy blir jo aldri kjedelig?

On 29.10.2017 at 10:53 AM, Dores said:

Nå er det vel på tide med en liten oppdatering, bare sånn i tilfelle andre er i samme situasjon og lurer på hvordan det utviklet seg. Nå er alt utrolig mye bedre. Huskyen blir 11 måneder i morgen, og har blitt 100% roligere den siste måneden. Nå sover han 16-18 timer i døgnet, i motsetning til 7-10 timer som han gjorde før. Bitingen har nesten avtatt helt. Han er glad og fornøyd så lenge han får en joggetur på formiddagen og en joggetur på kvelden før sengetid. Nå er eneste utfordringen å få han til å klare å være alene, og det har vi endelig tid og overskudd til å trene på, nå som han ikke er så vanskelig lenger.

Så fint? de blir som regel voksne selv så håpløst det kan virke i perioder! Håper dere snart har hjenmetreningen under kontroll også?

Gratulerer med en fin gjeng  

Tar den mat? Men altså, dessverre så må du nesten bare regne med sånt med en liten valp. Ha på deg en gammel joggebukse eller noe som du ikke er redd for så får valpen slite ut den også kan du ta frem de vanlige turklærne igjen når valpen har blitt eldre og sluttet med sånn oppførsel. Samme hva du gjør så får du nok ikke has på det sånn med en gang. 

Og siden valpen er 9 uker bare og du allerede har prøvd mye forskjellig så vil jeg råde deg til å velge en du tror kan fungere og holde deg til den metoden. Det tar litt tid før det når inn, men når man prøver alt på en gang så vil det bare forvirre valpen mer. 

2 hours ago, QUEST said:

https://www.nrk.no/rogaland/haugaland-zoo-risikerer-a-bli-tvangsavviklet-1.13750537

Ennå en  dyrepark med ræva dyrehold.. 

Når 'parken' fikk fem dager på seg til å ordne opp måtte det virkelig være ille..Med tanke på hvor mange år MT sånn til vanlig bruker på saker.. 

Det har vært en pågående sak i flere år allerede. Bra det skjer noe. 

Siste tilskudd er vell på en måte det minst planlagte, men det var likevel et valg jeg tok i det å ikke orke å gjøre så mye research selv denne gangen men heller bare stole på oppdretter (som jeg kjenner til og mener er fornuftig). Skulle egentlig ha annen rase og  Jeg kan absolutt være impulsiv, jeg har en flust av raser jeg ønsker meg, noen til tross for at de har ting jeg egentlig ikke ønsker, feks pelsstell. Det er og raser med ganske stort sprik i væremåte og egenskaper. Likevel så vet jeg at jeg tar ansvar for det dyret jeg måtte finne på å skaffe meg og det er gjennomtenkt i den forstand at jeg vet hva det innebærer. Noe annet ligger ikke helt for meg kjenner jeg, selv om det er mye som kan friste. Jeg er for redd for sykdommer osv. De kan jo dukke opp uansett selvsagt, men jeg føler en viss trygghet i å ha kontroll på så mye som mulig av linjer og arv osv.

Jeg kan godt bli påminnet eller opplyst om div saker, men det trenger ikke å være en video  som viser disse idiotene i aksjon. Noen litt dystre bilder og en tekst som beskriver problemet er mer enn nok.

Folk som velger å være med på ting de vet ikke er ok har vell strengt tatt et større problem enn uvilje mot å se slike videoer, selv om de nok hadde hatt godt av å se dem å.

On 18.10.2017 at 7:58 PM, Yellow said:

Litt OT, men samtidig under tema om dette med fargepreferanse. 
Hva mener dere om oppdrettere som utelukkende avler hunder med en bestemt farge, altså en rase som har godkjent en eller flere andre farger og årsaken da kun handler om oppdretterens preferanse? 
Helt normalt og forståelig, eller kan det virke useriøst at det skal bli sett på som så nøye (og ikke bare helse, mentalitet og eksteriøret på rasen generelt)? 

 

Det tenker jeg er helt greit så lenge det er nok avlsdyr å velge i sånn at oppdrettet ikke lider noe under fargevalget. De aller fleste av oss har vell en preferanse på farge eller forsåvidt også andre eksteriøre trekk som vi gjerne tar med i valget om vi kan, dvs så lenge det ikke går på bekostning av noe viktigere. 

Normalt og forståelig, ja, om det som sagt ikke går utover noe annet. Nøye? Vell det kommer jo an på da, viss oppdretter er av typen som villig velger hannhund av annen farge om behovet skulle dukke opp så er jo ikke farge så nøye i bunn uansett. Begynner de derimot å avle middelmådig (ikke nødvendigvis dårlig, men dårligere enn det kunne ha vært) bare pga farge, ja da begynner det å bli useriøst, i mine øyne. 

Det at man ikke vil se det betyr jo ikke at man lukker øynene å later som det ikke skjer. Man kan jo være opptatt av dyrevellferd og engasjere seg i det uten at man ønsker å se sånne videoer av den grunn. Rett og slett fordi det gjør et for stort inntrykk. Jeg sletter ikke folk som deler sånt fra vennelisten min, men jeg har skrudd av sånn autoavspilling av videoer og sjekker hva det er før jeg trykker på fordi jeg har fått nok sånne i fleisen og jeg blir så påvirket av det. Det gjør liksom ikke noe fra eller til hverken for saken eller for meg/min innsats om jeg ser den videoen, det bare føkker opp hodet mitt og gir meg søvnløse netter og stress. Derfor vil jeg ikke se det.

40 minutes ago, Snusmumrikk1 said:

Takk for svar alle sammen Men foreldrenes adferd og personlighet har vel kanskje litt å si?

Veldig krevende ifht aktivitetsnivå osv blir de nok ikke uansett, men foreldrene bør være trygge og trivelige individer ja, en redd hund feks er stort sett et problem uansett rase så man bør jo sjekke at de som avles på ikke har sånne utfordringer, samt god helse. 

Just now, Snusmumrikk1 said:

Hei, jeg og familien min skal skaffe oss en finsk lapphund hannvalp. Vi er veldig spente og jeg har gjort alt mulig research om denne rasen, men d står veldig mye forskjellig om FL...

Nå når vi endelig har fått reservert en valp fra en kennel, så får jeg høre fra bekjente at FL er en meget krevende rase og mener at den er IKKE anbefalt for ferske hundeeiere

Mosjon er i alle fall ikke ett problem siden vi alle er aktive og omgitt av fine naturløyper å vandre i!

Er d noen her som har erfaringer m finsk lapphund? Vil gjerne høre andre sine meninger

 

Ikke det jeg vil kalle en krevende rase nei, tvert imot egentlig. Lite til middels krevende hunder med lite anlegg for problemadferd. Er nok en fin hund til ferske hundeeiere som er glad i å være ute  

Just now, tillien said:

Noe ala denne? https://www.dyresjappa.no/hundeutstyr/hundelys-refleks/led-lysring-med-usblading-sort

Har du prøvd fra en spesifikk selger på ebay?

De har sikkert sånne og, jeg hadde halsbånd med en sånn en led greie fast på. Fra ebay. Noe ala disse https://www.ebay.com/itm/Glow-Luminous-LED-Light-Flashing-Adjustable-Nylon-Pet-Puppy-Dog-Safety-Collar/311497305017?_trkparms=aid%3D555018%26algo%3DPL.SIM%26ao%3D2%26asc%3D41376%26meid%3D4f750a7fad96474e95097edde13df064%26pid%3D100005%26rk%3D4%26rkt%3D6%26mehot%3Dpp%26sd%3D222374163678&_trksid=p2047675.c100005.m1851

Ebay har halsbånd med ledlys som blinker, veldig kjekt. Tror det finnes seler med samme greia og.

Gratulerer med fint resultat på NM  Synd det er en prøve det skal stå på for å ikke få godkjent hunden i NRH, håper dere kommer dere i mål snart !  

11 hours ago, Linni said:

Jeg hadde en tispe som er hennes søster. Hun var fra samme kennel.. Hun fikk en stor skade i foten så vi ikke kunne gjøre noe med. Det var enten og abotere vekk foten eller avlive, så vi måtte avlive i og med de trenger så mye aktivitet og. 

Men jeg ga henne skikkelig oppdragelse når hun levde og fikk lange turer hver dag. Men hun knurra på folk når dem gikk forbi . Viste hun var i buret så knurra hu på folk som gikk forbi. Å hu var agressiv uansett om jeg trente henne godt!

 

Men så har andre samme problemene med de hundene derifra  .. Kanskje det er en dårlig plass og kjøpe fra ? 

Viss hunden selv ikke er begeistret for fremmede mennekser (og hundeaggressiv i tillegg) og man vet at den også hadde en søster som hadde samme problem så er det vell ganske logisk og tenke at dette her ikke er en hund som bør avles på, her er det jo rimelig tydelig at det ligger dårlig gemytt på linjene, ting som er uønsket og arvelig. Å avle på noe sånt er dårlig for rasen og ikke minst er det dårlig for de som ender opp med å kjøpe valp herfra og med stor sannsynlighet får med problemer på kjøpet lik de dere selv har opplevd. Det er ikke gøy å få noe sånt, det er ikke gøy å leve med og det er ikke gøy å evt måtte ta beslutning om avlive e.l. senere. Det er ikke ok å avle på. Å det er heller ikke sånn at det å ha kull endrer en usikker og uoppdragen hund til det bedre.. 

10 hours ago, Linni said:

Ja, men hun vil ikke gå på sånt fordi hun ikke har kontroll på hunden. Hunden blir så sint når den ser andre hunder, at hun ikke greier å holde henne..:/ 

Mange kurs har ute bare en og en hund i gangen så hver enkelt kan få jobbe med sitt i fred. Evt så fikser de jo hunder til passeringstrening osv, men de sørger nok først for at situasjonen og hunden er under kontroll, så lenge søsteren din er ærlig om hva som er problemet. Også finnes det jo hjelpemidler så hunden lettere kan kontrolleres.  

Jeg tipper han vil gjøre fra seg i hagen fordi det er trygt, mange valper vil bare det. Denne er rett nok litt eldre enn mange andre valper som har denne preferansen, men så har han jo nettopp byttet hjem, og kanskje hatt noen utfordringer tidligere i livet? Hagen er hans territorium, det er en kjent og trygg plass med trygge lukter, jeg hadde ikke vært redd for at det blir et vedvarende problem. Når han blir trygg i nærområdet så vil han nok begynne å gjøre fra seg der og.  Enten du er på tur eller i hagen så må du jo plukke opp, bare å ta det med en gang når du først er ute så slipper du å være redd for å trampe i det.  

De jokker ofte fordi de er stresset av noe. Det kan være at hunden generelt er ganske høy i stress(genetisk), det kan være den skulle hatt mer tur, kanskje den trenger litt strengere regler inne for å hjelpe seg å slappe av eller kanskje det bare er en periode hvor homronene herjer litt ekstra (om det er en ung hund), uansett tenker jeg at løsningen er mye av det samme. Stopp hunden fra å jokke, be den heller om å gå å legge seg og gjenta så ofte som nødvendig. Etter hvert vil den nok roe seg. Også kan man jo tenke litt over om man kanskje ser tegn på hvor adferden kommer fra. Når oppstår den? Alle dager? Hele tiden? Bare noen ganger og er det da noe kjennetegn på hva som trigger det? Feks rett etter tur? Eller når det er lenge siden tur? Andre symptomer på stress i hunden?

On 17.10.2017 at 4:06 PM, idalilla said:

Nå er jo dette en relativt gammel tråd, men jeg prøver å dytte i den likevel, da det er et såppass interessant tema. 

Her er det stortsett snakk om en hund som har kommet til byen og reagerer på nye inntrykk og stimuli, og får "vekket" instinkter til å gjete ved å være eksponert for sykler, biler, etc på nært hold. Såvdit jeg fikk inntrykk av hadde ikke gjeting vært noe problem for denne hunden før (ikke nødvendigvis at den ikke viste instinkter, bare ikke befant seg i situasjoner der det var like relevant). Det var dette voldsomme byinntrykket som "trigget" en problematisk interaksjon med miljøet.

Hva da med en hund som er oppvokst i byen og vandt med dette fra den er valp? Kommer den "plutselig" til å våkne en dag og ville jage biler og syklister? Det er vel både individuelt og rasebetinget, men lurer på om det er noe valpen kan lære seg til å ikke bry seg om fra ung alder bare ved å oppleve sånt hver dag.

Hilsen en som ikke har erfaring med gjeterhunder  

Jeg tror man som regel ser sånt relativt tidlig (men da som du sier forutsatt at hunden er i en situasjon som kan trigge den aktuelle adferden). Og jeg tror det er mest avhengig av individet du har fått. Hos noen er dette sterkere enn andre. Trening vil selvsagt hjelpe, men hos hunder som har dette latent så vil antagelig problemet komme før du har fått trent inn en god alternativ adferd så du må nok antagelig regne med å jobbe med selve gjetingen, men trening og eksponering vil selvsagt alltid ha noe for seg. Med litt jobb så blir nok de fleste hunder med litt for overivrig gjeteinnstinkt greie hunder som ikke har behov for å jage alt som ikke skal jages, i voksen alder.

Har ei som var ganske ram på å skulle jage biler tidligere, nå er hun 8 mnd og det er egentlig en god stund siden sist hun brydde seg om hverken bil eller sykkel.   

Gratinert tacoform med salat til??

5 hours ago, Koriander said:

Vi skal kjøpe et kollisjonstestet bilbur nå før vi får vår valp. Disse burene er jo ikke så billige, og derfor er det jo greit å slippe å kjøpe nytt etter at valpen raskt har vokst. Burene burde jo ikke være så store i forhold til hunden i tilfelle en ulykke, men hva tror dere? Vil det gå greit å ha valpen i buret som skal passe den når den er voksen også? Kan vi sette opp en midlertidig skillevegg, er det trygt? 

I tillegg lurer jeg på hvordan jeg best kan velge størrelse på buret. Dette er snakk om en Eurasiertispe, de veier vel mellom 18-26 kg og blir mellom 48-56 cm i skulderhøyde. Vil for eksempel et Hercules bur i str. L være for stort?

Jeg er åpen for ideer(men ønsker ikke bruke et mindre sikkert bur i valpeperioden)! Hvordan løste dere det med deres valp? 

 

Jeg bruker iallefall samme buret til valpen som når den er voksen, litt mindre sikkert når det er veldig romslig, men samtidig så er det sikrere enn et annet bur som kanskje har rett str, men som ikke er laget for bilkjøring og da evt ulykke. De vokser så fort uansett at det nytter ikke å ha et bur som er helt passe hele tiden og de ferreste av oss har vell mulighet til å kjøpe veldig mange bilbur, de koster jo litt. 

Hvor mye er hunden i bilen? For de kan jo godt være litt trange under kjøring, og de har ikke noe problem med å ligge sammenkrøllet litt, men om dere feks vet at det blir en del venting i bil osv så kan det jo være greit å velge et litt større bur uansett. For hunder som må oppholde seg en del i buret så synes jeg det bør være ca like bredt som mankehøyden på hunden ihvertfall, samt like dypt som hunden er lang. Større enn det så blir det mindre behagelig under kjøring igjen. Er det stort sett bare til kjøreturer her og der så kan det godt være litt mindre og. For din hund kanskje rundt 50 cm bredt da feks.

Laks med pasta og grønnsaker(og rømmedressing) her i dag, min go too rett på travle eller late dager, så fort gjort og ganske godt  

I går var det pannekaker med blåbær og bacon  

8 hours ago, 2ne said:

Det er så åpenbart at det burde det ikke være et spørsmål om? Det er ytterst få som setter opp som kriterium når de skal ha seg ny hund at den skal være hundeaggressiv, liksom.

Åpenbart ikke. Dvs, jeg regner jo med at folk forstår at det er en grunn til at folk har de hundene de har, men så er det kanskje ikke så åpenbart alltid hvorfor. Eller kanskje man rett og slett er nysgjerrig på hvordan andre takler visse adferder fordi man selv synes det er så problematisk at man ikke ville hatt sånne hunder på tross av heller, samme hvor mye de passer ellers. Og her var det jo et bonus spm innbakt også, hvorfor man evt ikke vil forsøke å ha samme rase bare uten hundeaggresjon latent.

Just now, Snusmumrikk said:

Grunnen til at jeg trakk fram malamute er at dette er hunder som i utgangspunktet er skapt for å jobbe mange, tett sammen. Både som opprinnelse og for en del sitt tilfelle, noe de fortsatt brukes til. Når man skal ha mange sammen og mange skal jobbe sammen, så er aggresjon et problem. Selvfølgelig finnes det aggresive hunder hos siberian, samojed og alaska husky også, men det er ikke vanlig. Nettopp fordi det er problematisk å trene opptil over 20 hunder samtidig når de har lyst til å sloss med hverandre. Mener du at malamute ikke vil skille seg fra de andre trekkhundene hvis de blir mer omgjengelige med andre hunder? 

Jeg vet ikke med malamute, men grønnlandshunder er vel egentlig kjent for å være kranglete fra opprinnelsen. Om du leser bøker som Helge Ingstad osv, så er det ikke uvanlig at de bikkjene også sloss og bli skada av slosskamper. Det virker nesten som det er underholdning, helt til de barker sammen i krevende situasjoner, da er det forløperen til katastrofe med skadede hunder. Så det er vel ikke umulig at det har vært et rasetrekk hos malamute også fra opprinnelsen. Men det er jo ikke sånn at en kranglete hund trekker bedre enn en hund som ikke bryr seg om hunden som går ved siden av seg. 

Det er mulig at det er noe som har vært med fra starten av, men jeg er ikke helt enig i at den er eller skal være aggressiv. Men at den hardheten og det temperamentet man ønsker også kan føre til litt mer opphetede situasjoner der man har spesifikke triggere. Ikke bare fordi. At det er utelukkende fordelaktig, nei, men jeg antar noen synes at fordelen med de positive egenskapene som følger med denne mentaliteten oppveier for evt klinsjer som kan oppstå.  

Jeg hadde gjerne tatt en malamute som var like omgjengelig som en gjennomsnittlig husky jeg, men jeg er ikke så sikker på at man får det uten å endre på mentaliteten til rasen (og da mener jeg utover bare de sosiale egenskapene). Om det evt er ønskelig får de som driver med rasen nesten avgjøre, men så vidt jeg opplever det fra oppdrettere og hundekjørere som jeg kjenner så opplever de det ikke veldig problematisk. De fleste har tatt ei bikkje eller to som rett og slett er ustabile, men de fleste er stort sett trivelige i flokken.  Og ellers virker det som fokus er på ikke- aggressive, men fortsatt tøffe/harde hunder.